Det samme gjelder når andre vet best hva man hører og ikke er i stand til å høre. Slikt bør man også holde seg for god til.
Dette er en kilde til MYE krangel. ...Eller, jeg vil omformulere littegrann. At noen spekulerer rundt hva et stereoanlegg er i stand til å levere og hva menneskets hørsel er i stand til å oppfatte, som av andre oppfattes som at de blir fortalt at de ikke hører det de mener å høre, og at de blir beskyldt for å innbille seg ting, (og følgelig må være dummere enn førstnevnte, som i noen tilfeller også er frekke nok til å foreslå at det er ens psyke som LURER en til å tro at man hører noe) gjør at det stadig vekk blir ganske opphetet krangling.
Ofte er dette en variant av denne:
Slik jeg ser det kommer mye av den åpenlyse kranglingen av at enkelte ikke tolererer at andre har meninger som avviker fra sine egne, og når disse meningene ytres, oppfattes de av uforståelige grunner som personlige fornærmelser og idioterklæringer. Da eskalerer fort de indignerte motargumentene til kjefting, navnekalling og regelrette personangrep.
Det må være rom for alle meninger og oppfatninger, og respekten må gå BEGGE veier uten at man blir forulempet av andres betraktniger. Erfaring viser at innen disse temaene bør man strebe etter å uttrykke seg svært diplomatisk.
Hvis man vender den gode siden til, finner man helt sikkert fellesnevnere blant de som ønsker å bruke vitenskaplige metoder for å videreutvikle anlegget sitt og som søker dokumenterbare årsaker til og bevis for alle oppklevde fenomener, og de som bare bruker sanseinntrykk. F.eks. deler de jo interessen for hifi og musikk, og alle er sannsynligvis enige om at til syvende og sist er opplevelsen det viktigste, uansett hvordan man kommer dit eller hvorfor den er slik den er. Uansett er det ingen grunn til at de ikke skal kunne diskutere sammen uten å fly i strupen på hverandre.
...I alle fall synes jeg det burde være slik.