Zed
Overivrig entusiast
- Ble medlem
- 28.11.2002
- Innlegg
- 642
- Antall liker
- 3
...det er fordi hifi bransje klarte ikke å mobilisere store masser men bare en liten gruppe eksentriker som er villig betale 200 000 nok for en "krell sveisaparat".
Dette er kankje realiteten for grundere og små bedrifter i vesten.Hm.
Synes det er mange her som har litt spesielle ønsker; Fagpressen skal ikke favorisere ett eneste merke, da dette kan føre til at gjeldende merke får fordeler i markedet. Resultat; Ingen merker klarer å selge mer enn 100 produkter på ett år.
Ingen produsenter har mindre enn fire- fem personer i utvikling, og enda mange, mange flere i produksjon. Man må ha la oss si kr250000 pr pers i utvikling (Latterlig lav lønn for innsatsen!!!) det er lik kr1,250000 i en bedrift med fem personer. I tillegg skal man ha tid på en eller flere produksjonslinjer, noe som koster masse penger. en fabrikk som Glamox As i Molde kan produsere mange tusen lysarmaturer på en uke. Skal de til med noe småjål som hifi, må de stille om alle maskiner, og det tar dritmye tid. Går i masse tap. Og må ta blodpris for å trykke opp firehundre små deler til hifiproduktet. Kanskje de må ta 1.000.000 ellerno´.
Oppe i to millioner tohundre og femtitusen kroner nå.Uten arb. giveravgift, seff. Og ennå går ingen i overskudd. Man får altså ikkeno´ igjen for risikoen man tar, for de hundrevis av timene pr år man jobber over det som er tillatt for arbeidstakere, og så videre.
Per Abrahamsen sier at det koster en mill å markedsføre et produkt som koster en mill i utvikling. Det vil si at vi omtrent dobler prisen, til fem kalde millioner. Hvis det tar ETT år å utvikle. I tillegg kommer prøving og feiling med ørten forskjellige komponenter i signalveien. Koster masse penger det også.
Dette er selvsagt bare for det tekniske arbeidet. Administrasjon kommer i tillegg. Og dessuten kommer markedsføring om man er et nytt merke, og DET er dyrt, det! Man får omtrent ingenting igjen for hver krone, men man MÅ allikevel gjøre det, ellers får man ingen penger inn i det hele tatt, og får derfor ikke lån til å drive videre. Skal man ha lån, må man seff betale renter på lånet, og disse løper i hele perioden. Halvveis i utviklingen går antakelig alt til helvete, og man må begynne mer eller mindre på nytt.
Går det to år før man har noe som helst på markedet, koster det ti tusen pr enhet, uten at en kjeft har tatt avanse på noe som helst. Så skal man transportere, og logistikk er både dyrt og vanskelig, særlig med rør og sånt dritt. Og så skal man forhandle seg til en pris hos en kjede, og så skal kjeden ha lagerplass, og det får de ikke, for etablerte agenturer skal ha prioritet, og så må man finne et mellomlager. Når butikken endelig tar tingen din inn, dobler de prisen før de selger den, ETTER at logistikken er regnet inn. Nå koster produktet tredve tusen kroner.
Trollspeilet
Brukar du t.d. tre årsverk på å utvikle eit produkt, vil du som produsent gjerne tene inn att denne løna og andre utviklingskostnadar (deler m.m.)hvor kommer denne utviklingskostnaden fra??
i en pc betaler man nesten ikke for annet enn delene, se bare på et hovedkort til 6-700kr som er stappet med komponenter, f.eks 3-4ganger en krell 400.
de lager ikke delene i en audioforsterker, de gir et forslag til krets, putter dataene inn i en computer og fix ferdig.
de prøver selvsagt å la det virke som en evig prosess av umuligheter, men er utrolig logisk og enkelt for de som selger det.
Salget gikk tregt, så de dobblet prisene og med økt markesdsføring fikk de fart på salget.
Nå var Lamm preampen i trådstarten bare et tilfeldig eksempel fra min side, men det hadde vert interessant å se om den ble regnet som en av de beste pre-ampene på markedet hvis prisen var f.eks 1/3 eller 1/4 av utsalgsprisen.
Virker som om ting blir priset etter ytelse, og at de må koste et visst antall kroner for å bli tatt på alvor.
Lurer på om de fikk markedsføringen gratis?
Trollspeilet
Akkurat som en NAD 208... ;DSååå billig, kan umulig duge til noe :-/
Å lese Parelius filosofiske hverdagsbetraktninger føles mykt og varmt, ..ja nesten som en lodden kosebamse.I dag har jeg bestemt meg for å være glad: Jeg skal kose meg med musikk, og glemme ut hva dubbetittene, gjennom min selvpålagte idioti, har kostet meg. For det lyder deilig! Det er kanskje den beste terapie for denne sykdommen/hobbyen, og gjør den levbar.
Hvor mange ganger må hjulet rekonstrueres? Transistorforsterkerne har vel på grunnplanet vitterlig ikke gjennomgått store forandringer de siste 20-30 år, og det samme med rørforsterkere. Hvorfor skal det bli så dyrt hver gang en ny modell lanserers?Vel vel, kostnadar på skikkeleg produktutvikling er ikkje småtteriar.
Prøvde meg ein gong på å designe effektforsterkarar, men kom (heldigvis) ikkje i mål. Rakk likevel å bruke mange hundre timar til inga nytte (bortsett frå erfaringane, då)
I dag har jeg bestemt meg for å være glad: Jeg skal kose meg med musikk, og glemme ut hva dubbetittene, gjennom min selvpålagte idioti, har kostet meg. For det lyder deilig! Det er kanskje den beste terapie for denne sykdommen/hobbyen, og gjør den levbar.
Absolutt eit poeng...vi enda etter ein del roting, opp med ein ytterst tradisjonell KT88 ultralineær konstruksjon lansert 1955...men vi brukte masse tid på å finne gode utgangstrafoar.Hvor mange ganger må hjulet rekonstrues? Transistorforsterkerne har vel på grunnplanet vitterlig ikke gjennomgått store forandringer de siste 20-30 år, og det samme med rørforsterkere. Hvorfor skal det bli så dyrt hver gang en ny modell lanserers?
Ja,det er jo slike stunder som gjør at vi glemmer hva vi har betalt for "terapien".I dag har jeg bestemt meg for å være glad: Jeg skal kose meg med musikk, og glemme ut hva dubbetittene, gjennom min selvpålagte idioti, har kostet meg. For det lyder deilig! Det er kanskje den beste terapie for denne sykdommen/hobbyen, og gjør den levbar.
At eierne av Krell (og andre større hifi produsenter) ler hele veien til banken, er jeg rimelig sikker på. Jeg tror derimot ikke at eierne av mindre produsenter (Lamm feks.?) gjør det samme....Ja, vi betaler alt for mye for mange hifi produkter. Leste for en stund siden en test av et par Krell produkter i "entry level" sjiktet i danske HF. Blant annet en CD spiller. Når man så bilder av innmaten i apparatene + leste omtalen av lydkvaliteten som etter min oppfatning ikke ble beskrevet til å være noe noe spesielt, tenkte jeg: hvem er de kundene som kjøper dette?
( Her betaler man nok mye for navnet )
EDIT: Altså, poenget med innlegget er at prisen på Krell produktene var temmelig høy til å være produkter av egentlig helt ordinær kvalitet. Men dette skjønte dere vel?
Vet ikke helt om det var meg du henvendte deg til her, men jeg tar en råsjanse...Tja - er det mange ganger Mark Levinsons (the man) high-end-firmaer har gått konkurs, da ?
Bare gode og mange råvarer er ingen garanti for at middagen blir bra - man trenger en god kokk også. En god hifikokk (konstruktør) blir man ikke over natta.
Hvis du er så missfornøyd med de mange små high-endprodusentene som må ha betalt for å overleve, så foreslår jeg at du går til en av masseprodusentene som selger sine varer på elkjip. De kan sikkert tilby deg noe nett, lite og rimelig til kr. 7995,-
(Evnt. så kan du jo gå på bruktbørsen. Da har du straks halv pris eller så på produktene...)
Det er med hifi som med alt annet. Du får mindre og mindre igjen for hver ekstra krone du legger i. At du får vesentlig mere for 4000 kr enn for 2000 kr er klart. Den samme prosentvise økningen har du fra 100 000 til 200 000...
Johan-Kr
Hvem skal man forsvare et kjøp overfor? Kona?Kan priser på Hi-End produkter forsvares når man ser litt nøyere på hva man betaler for.
Hvem skal man forsvare et kjøp overfor? Kona?
Handler Hi-fi om moral?
Er det ens egne penger, trenger man ikke forsvare noe som helst. Enhver er fri til å gjøre gode eller dårlige kjøp.
Hvis nå en likevel er så opptatt av dette. Hvorfor ikke heller kjøpe diamanter og gi blaffen i Hi-fi?