Politikk, religion og samfunn Jobbene som forsvinner eller automatiseres.

[Gjestemedlem]

Mange jobber forsvinner. Noen fordi kunden gjør jobben selv, andre fordi det kan automatiseres.

Tidligere var det vanlig med betjente bensinpumper, heisførere og typografer. Noen slike jobber krevde fagkunnskap andre kun manuell arbeidskraft og litt disiplin.

Mange slike jobber kommer til å forsvinne i årene som kommer her i vesten. Spesielt utsatte er jobber som utføres av ufaglært arbeidskraft.

Sjåfører og bud f.eks.

Men noe som vil påvirkes i stor grad er varehandelen. Hvis vi ser bort i fra faghandel, og ser på det som i dag stort sett er selvbetjent handel, så ser vi allerede utviklingen. Handler man på Obs eller Ikea, kan man i dag gå i selvbetjeningskasser, scanne varene og betale. Fremdeles litt tungvindt, og er det ikke kø i kassen vil nok de fleste foretrekke at dette blir utført av en kassadame.

Her er neste steg på veien:

Amazon Go

Amazon Go grocery store of the future: PHOTOS, VIDEO - Business Insider

McDonalds planlegger å erstatter burgerflippere med roboter og automatisere det hele, og vil ende opp som en litt avansert Febo. (Nederlandske varmmatsautomater)


Det vil gjøre noe med arbeidsmarkedet og hele økonomien. Mange folk som mister arbeid, og inntekt, så hvem skal kjøpe varene og tjenestene som må til for å holde økonomien i sving?

Det er ikke noe negativt at folk slipper å gjøre arbeid som kan automatiseres. Å ønske seg tilbake til bomullsplukkere i stedet for innhøstingsmaskiner er ikke noen vei ut, og det å bare sysselsette mennesker er å holde dem nede.

Alternativer til lønnet arbeid kan være borgerlønn. Det er forsøk i gang enkelte steder med slikt, og det har den fordelen at det holder penger i omløp og samtidig forhindrer sosial degradering.

 

[erato]

Alternativer til lønnet arbeid kan være borgerlønn. Det er forsøk i gang enkelte steder med slikt, og det har den fordelen at det holder penger i omløp og samtidig forhindrer sosial degradering.

Enig. Men da må man få kontroll over beskatningen av de som tjener på denne automatiseringen, og det vil kreve mer, ikke mindre, overnasjonalt samarbeid og forpliktelser. Privatisering av profitt, og sosialisering av kostnader, er ingen vei å gå. En av de sterkeste aktørene for å få kontroll over skatteparadiser og samordning av bedriftsbeskatning er EU (selv om det enda er mye ugjort). Det er alltid noen som står klar til å tjene på å senke skattesatsene, og å rope på nasjonal selvråderett i slike sammenhenger er å spille rett i henda på disse.

 

[Audiophile-Arve]

Denne kan ein lese, dersom ein har ambisjonar i denne retninga:
https://bokelskere.no/bok/arbeid-mi...-aa-la-meg-plage-og-begynte-aa-sky-job/99506/

 

[Hardingfele]

Det store unevnelige. Har skrevet/linket litt i tråden om hvordan vi mister kontrollen "med greiene våre".

Politikere tør ikke snakke om dette. Om de tillater automatisering i tenkt omfang, forsvinner hele grunnlaget for pensjoner, velferdsordninger, offentlige oppgaver. Markedsliberalerne hevder at borgerlønn/universal basic income vil kunne kompensere, men hvor skal de midlene komme fra?

Lemen i marsj mot kjøttkvernen, og ingen snakker om det.

Denne fb-gruppen følger godt med: https://www.facebook.com/TheAutomatedEconomy/?ref=ts&fref=ts

 

[erato]

Å gjøre et stykke nødvendig arbeid mer effektivt er utvilsomt samfunnsøkonomisk lønnsomt. Problemene som oppstår er:

1. Fordeling av gevinsten
2. De psykososiale effektene av at folk blir gående uvirksomme, selv om vi lykkes å hanke inn nok av gevinstene til at vi kan lønne de for det.

Brexit/Nei til EØS har noen visjoner om at ting blir bedre av at vi tar kontrollen selv og tror at det vil bevare arbeidsplassene, uten at de tar standpunkt til hvordan vi skal unngå at kapitalen rett og slett flytter seg til et område der den gir bedre avkastning og kapitaleieren ikke beskattes. No go sier jeg.

 

[Hardingfele]

Vi gikk fra primærnæringene til fabrikkene.
Deretter fra fabrikkene til kontorene.
Mange har gått fra "fabrikkarbeid" i kontor til tjenestesektoren.

Men hvor skal folk gå nå?

På sikt er vi alle døde, skrev Keynes. Han tok fremsynt for seg denne utfordringen, men han kunne selvsagt ikke se hvor totalt automatisering vil favne, og som erato skriver: det er bare å flytte produksjon til områder uten regulering/beskatning/tariffer. Og om du vil innføre dem, kan du bare glemme å få disse produktene.

Plattformavhengighet og automatisering er en gigantisk utfordring for nasjonal/regional innflytelse og evne til selvoppholdelse.

Og dette er det ingen som tør å snakke om, blant våre politikere.

 

[weld77]

Får bli kapitaleier selv da - kjøp aksjer. Krever dog noe kapital å kjøpe de for.

Oljefondet har forresten ytret en viss bekymring for at en stor del av de virksomhetene som blir morgendagens vinnere velger å ikke børsnotere seg eller at de gjøre det på et svært sent stadium. Så ikke nødvendigvis helt trivielt å delta i denne utviklingen selv om man faktisk har kapital tilgjengelig å putte i noe...

 

[Terje-A]

Kunstig intelligens vil gjøre mange av oss overflødige. Og endringen vil komme langt oppover i systemene. Høy utdannelse vil ikke hjelpe, snarere tvert i mot. Vi kan bare ane hva fremtiden vil bringe......
Men politikerne burde absolutt ta dette på alvor.
Hvordan få et samfunn med en stor andel "overflødige" mennesker til å fungere ?
Det å drifte samfunnsoppgavene bør bli billigere med A-I men vi vil få betydelig lavere inntekter og høyere utgifter til diverse trygdeordninger.

 

[erato]

Kunstig intelligens vil gjøre mange av oss overflødige. Og endringen vil komme langt oppover i systemene. Høy utdannelse vil ikke hjelpe, snarere tvert i mot. Vi kan bare ane hva fremtiden vil bringe......
Men politikerne burde absolutt ta dette på alvor.
Hvordan få et samfunn med en stor andel "overflødige" mennesker til å fungere ?
Det å drifte samfunnsoppgavene bør bli billigere med A-I men vi vil få betydelig lavere inntekter og høyere utgifter til diverse trygdeordninger.

Merverdien ved å utføre en arbeidsoppgave er der uansett om den utføres av mennesker eller automater. Spørsmålet er bare om vi skal fordele denne merverdien som lønn, eller tillate noen kapitaleiere og robotprodusenter å stikke av med alt? Og hvis tidligere arbeidere får mindre av merverdien, hvem skal da kjøpe produktene?

 

[weld77]

Om vi ser stort på det har arbeidere stukket av med en svært stor del av den økte produktiviteten her på berget. Kapitaleiere har blitt rike, det er ikke det, men reallønnsveksten i Norge har vært ganske formidabel sammenlignet med hvilketsomhelst vestlig land. For eksempel på det stikk motsatte - se på USA eller i mindre grad Tyskland.

 

[erato]

Ja, vi har utvilsomt klart det her på berget, velsignet være både Ap og Høyre (som jeg gjerne ser danne regjering sammen)........men den norske modellen er under press.

 

[Terje-A]

Ja, vi har utvilsomt klart det her på berget, velsignet være både Ap og Høyre (som jeg gjerne ser danne regjering sammen)........men den norske modellen er under press.

Og det er derfor vi har det stabilt og godt her i Norge. Det er viktig at de nederst i jobb hierarkiet har en anstendig lønn.
Hvordan vi skal greie å beholde det vi har vi bli tidenes utfordring.

 

[Pink_Panther]

Hovedsaken er vel at forbrukerene får varene billigst mulig? Og alle vet at det er jo arbeiderenes lønn som driver prisene opp.

 

[Terje-A]

Hovedsaken er vel at forbrukerene får varene billigst mulig? Og alle vet at det er jo arbeiderenes lønn som driver prisene opp.

Tror du erter litt nå , blir lønningene for lave så blir det politisk uro, nedgangstider, og det store flertallet føler seg forrådt av politikerne og vi ender opp med en Trump eller det som værre er.

 

[Fenalaar]

Hovedsaken er vel at forbrukerene får varene billigst mulig? Og alle vet at det er jo arbeiderenes lønn som driver prisene opp.

Tja - de som eier de store kjedene, f.eks. Walton-familien i USA har vel syntes det - Helt til de oppdager at det hjelper jævlig lite å kunne tilby alt mulig slags billig ræl til forbrukerne (som de egentlig ikke trenger), når reslutatet er at de samme forbrukerne er fri for jobb, og dermed ikke har penger til å handle for.

Å outsource absolutt alt fra landet som kan outsources, er ingen god oppskrift på samfunnets overlevelse. En kan ikke betale borgerlønn, når det ikke er verdiskapning i landet som en kan beskatte for å hente midler til borgerlønna, og vi kan ikke alle leve av å klippe håret til hverandre.

Johan-Kr

 

[weld77]

Hovedsaken er vel at forbrukerene får varene billigst mulig? Og alle vet at det er jo arbeiderenes lønn som driver prisene opp.

Lønninger er en av de størtse kostnadsfaktorene ved enhver produksjon, og spesielt for tjenester. Overskuddene i de fleste virksomheter er ikke spesielt store målt i prosent av omsetningen. Kan dog like fullt bli et temmelig stort tall om det prosentvise overskuddet regnes fra en veldig stor omsetning.

 

[Hardingfele]

Walton-familien er nevnt. De seks arvingene i den har like stor samlet formue som de 150 millioner amerikanere som er på bunnen av formuesstigen.

Walmart kaller sine ansatte "associates" og betaler dem så lite at de ikke er i stand til å overleve på lønnen. Derfor ber Walmart sine kunder om å donere mat til de ansatte. Neida, dette er ikke en overdrivelse. Man kan se på det som en forsmak på hvordan det blir når jobbene er automatisert vekk og folk skal forsøke å klare seg.

Franklin Delano Roosevelt hadde i sin tid en klar melding til amerikansk næringsliv. Denne meldingen er ved å bli forlatt ikke bare i USA, men også her i Europa:

In my Inaugural I laid down the simple proposition that nobody is going to starve in this country. It seems to me to be equally plain that no business which depends for existence on paying less than living wages to its workers has any right to continue in this country. By "business" I mean the whole of commerce as well as the whole of industry; by workers I mean all workers, the white collar class as well as the men in overalls; and by living wages I mean more than a bare subsistence level-I mean the wages of decent living.
​Franklin D. Roosevelt Presidential Library and Museum - Our Documents


https://thinkprogress.org/walmart-a...-feed-their-coworkers-aed439d10c4b#.60kp62n49

 

[Hardingfele]

Kina viser vei:

BERNSTEIN: China's insane spending on robotics is fundamentally changing capitalism - Business Insider Nordic

 

[xerxes]

Om vi ser stort på det har arbeidere stukket av med en svært stor del av den økte produktiviteten her på berget. Kapitaleiere har blitt rike, det er ikke det, men reallønnsveksten i Norge har vært ganske formidabel sammenlignet med hvilketsomhelst vestlig land. For eksempel på det stikk motsatte - se på USA eller i mindre grad Tyskland.

Skulle gjerne sett deg dokumentere denne påstanden.
At vi har det bra her i landet er vel hevet over en hver tvil, men at arbeidere har "stukket av med en svært stor del av den økte produktiviteten" tror jeg er en virkelighet svært mange ikke kjenner seg igjen i.
Ellers blir det vel stort sett hevdet at at de rikere blir stadig enda rikere? Det er den virkeligheten jeg kjenner igjen.

 

[weld77]

Sjekk en graf over reallønnsvekst i Norge og sammenlign med et hvilketsomhelst annet land. Det er ikke uten grunn at det er stor økning i 80%-stillinger osv, folk velger å ta ut mer fritid siden lønnen har økt såpass mye som den har.

Tallene er fra OECD, selve grafen fra LOs sider. Merk at dette er endring pr år, ikke totalt i perioden. Dvs at dersom eksempelvis en nordmann og en danske begge tjente 100 i år 2000 så vil dansken tjene 112,7 i 2012 men nordmannen vil tjene 139. Tallene er inflasjonsjusterte og representerer således endring i kjøpekraft. Skal være rimelig blind for ikke å se den formidable økningen i kjøpekraft i Norge over de siste 10-15-20 årene. Endringen betyr at en nordmann kan ta fri hver fredag og like vel ha ca samme kjøpekraft som en danske som fortsatt sitter i 100% stilling. Eller sammenlign med en tysker som har sett en reduksjon i kjøpekraften i samme periode. Da kan ta fri etter en tidlig lunch torsdag i tillegg.

 

[Larson]

Når man snakker om andeler så sammenlikner man mot andelene de andre partene sitter igjen med, ikke hva tilsvarende gruppe i et annet land sitter igjen med. Sammenlikn med kapitaleierens andel av produktivitetsøkningen. Resten av kaken.

Hvis en person får 15% av kaken så er det vesentlig større andel enn personen som får 10% av en annen kake. Ingen av disse får svært stor kakeandel.

Vanlig med 80% stillinger sier du. Ja, det kommer av tidsklemma, ikke at lønna har gått opp, selv om det også har en medvirkende årsak til at det er mulig å løse tidsklemma slik.

Hvis lønnsøkningen var årsaken og fritid motivasjonen, vis meg de familiene hvor far tar 80% stilling og mor fortsetter med 100%. Disse kan telles på 1 hånd. Mor tjener mindre, og hun går ned til 80% for å ta seg av barn og hjem. Så hvis fritid er årsaken, hvor er mennene som går ned fra 100% til 80%?

 

[Espen R]

Mange jobber forsvinner. Noen fordi kunden gjør jobben selv, andre fordi det kan automatiseres.

Tidligere var det vanlig med betjente bensinpumper, heisførere og typografer. Noen slike jobber krevde fagkunnskap andre kun manuell arbeidskraft og litt disiplin.

Mange slike jobber kommer til å forsvinne i årene som kommer her i vesten. Spesielt utsatte er jobber som utføres av ufaglært arbeidskraft.

Sjåfører og bud f.eks.

Men noe som vil påvirkes i stor grad er varehandelen. Hvis vi ser bort i fra faghandel, og ser på det som i dag stort sett er selvbetjent handel, så ser vi allerede utviklingen. Handler man på Obs eller Ikea, kan man i dag gå i selvbetjeningskasser, scanne varene og betale. Fremdeles litt tungvindt, og er det ikke kø i kassen vil nok de fleste foretrekke at dette blir utført av en kassadame.

Her er neste steg på veien:

Amazon Go

Amazon Go grocery store of the future: PHOTOS, VIDEO - Business Insider

McDonalds planlegger å erstatter burgerflippere med roboter og automatisere det hele, og vil ende opp som en litt avansert Febo. (Nederlandske varmmatsautomater)


Det vil gjøre noe med arbeidsmarkedet og hele økonomien. Mange folk som mister arbeid, og inntekt, så hvem skal kjøpe varene og tjenestene som må til for å holde økonomien i sving?

Det er ikke noe negativt at folk slipper å gjøre arbeid som kan automatiseres. Å ønske seg tilbake til bomullsplukkere i stedet for innhøstingsmaskiner er ikke noen vei ut, og det å bare sysselsette mennesker er å holde dem nede.

Alternativer til lønnet arbeid kan være borgerlønn. Det er forsøk i gang enkelte steder med slikt, og det har den fordelen at det holder penger i omløp og samtidig forhindrer sosial degradering.

Har ikke Trump skjønt bæra av hva som kommer til å skje i de nærmeste åra da? Halve valgkampen hans har jo dreid seg om å flytte industriproduksjonen tilbake til USA...back to the 80's..

 

[weld77]

Denne særnorske lønnsutviklingen kommer først og fremst fra oljenæringen som har presset lønningene oppover og så følger andre sektorer etter. Det var lenge en stor bekymring for eksportindustrien, men de ble til slutt reddet av en stor svekkelse av den norske krona som utraderte ca 10 års særnorsk lønnsvekst sett fra utlandet. Nå har ikke alle næringer tatt del i denne lønnsfesten i samme grad selvsagt, en del lavtlønnsyrker henger fortsatt etter, spesielt der man baserer seg mye på utenlandsk arbeidskraft (en effektiv måte å holde lønnskostnadene nede forsåvidt). Det gjelder ikke bare privat sektor - det har vært ganske mye i posen for store deler av offentlig sektor også.

Victor Norman sa en gang litt på spøk at arbeidsgivere må betale ansatte så mye at de ikke heller tar seg jobb i Nordsjøen.

 

[weld77]

Når man snakker om andeler så sammenlikner man mot andelene de andre partene sitter igjen med, ikke hva tilsvarende gruppe i et annet land sitter igjen med. Sammenlikn med kapitaleierens andel av produktivitetsøkningen. Resten av kaken.

Hvis en person får 15% av kaken så er det vesentlig større andel enn personen som får 10% av en annen kake. Ingen av disse får svært stor kakeandel.

Vanlig med 80% stillinger sier du. Ja, det kommer av tidsklemma, ikke at lønna har gått opp, selv om det også har en medvirkende årsak til at det er mulig å løse tidsklemma slik.

Hvis lønnsøkningen var årsaken og fritid motivasjonen, vis meg de familiene hvor far tar 80% stilling og mor fortsetter med 100%. Disse kan telles på 1 hånd. Mor tjener mindre, og hun går ned til 80% for å ta seg av barn og hjem. Så hvis fritid er årsaken, hvor er mennene som går ned fra 100% til 80%?

Uansett hvordan du vrir og vender på det så har norske lønnsmottagere hatt en utvikling som mangler sidestykke i den vestlige verden de siste 10-15 årene. Det normale, ref figuren, er at lønningene står stille eller øker mindre - det tilsier at kapitaleiere stikker av med alt (eller mer enn alt i tilfelle med Tyskland). I Norge har lønningene steget betydelig mer enn produktiviten de siste årene, grafene skilte lag rundt 2005 (jeg antar du på ideologisk grunnlag benekter dette også, så du får google frem grafene selv). Eller for å si det på en annen måte: Arbeidsgivere har måttet betale statig mer for arbeidskraft uten at denne arbeidskraften blir tilsvarende mer produktiv.

Statens Vegvesen rapporterte for øvrig for et par år siden at for første gang var trafikken ut av Oslo større på torsdager enn på fredager.

Dersom en familie skal ha en person i 80%-stilling er det mest rasjonelt at den med minst lønn (som regel mor) tar den. Barnepass osv mister uansett relevans når barna blir eldre. Vi har selv tilsvarende deal - samboeren min har 93,7% (sommertid hele året i offentlig sektor) mens jeg jobber 100%. Det gjør livet enklere for vår del, men det har selvsagt en pris i form at lavere lønn for henne i noen få år. Tilsvarer sånn ca en sydentur i året en uke for familien, mao ikke noe som velter familieøkomien. Jo mer reallønn man har, jo enklere blir det å gjøre slike ting.


I den grad man har mulighet til å jobbe redusert (jeg har eksempelvis ikke det i nåværende jobb) så er "tidsklemma" vs jobb stort sett et spørsmål om hvilken materiell levestandard man ønsker å ha. Om man godtar å holde den på nivå med 2000-tallet kan man jobbe 75% og likevel ha tilsvarende kjøpekraft nå som da. Det er selvsagt mye enklere for noen som er godt etablerte og har små eller intet boliglån osv, men reallønningene i Norge har gått opp. Mye. Det er delvis fordi lønningene i seg selv har steget og delvis fordi prisen på en mengde importerte varer har gått rakt sørover i samme tidsrom.

 

[xerxes]

Du hevder at "arbeidere stukket av med en svært stor del av den økte produktiviteten her på berget"
Det er ikke det samme som lønnsvekst.
Hvor stor er den økte produktiviten?

 

[weld77]

Du hevder at "arbeidere stukket av med en svært stor del av den økte produktiviteten her på berget"
Det er ikke det samme som lønnsvekst.
Hvor stor er den økte produktiviten?

Ikke veldig mye de siste årene. I Norge fulgte reallønn og produktivtet hverandre tett frem til ca 2005, deretter dro lønnsveksten kraftig ifra. Merk at dette er fastlandsøkonomien, med høye oljepriser økte selvsagt produktiviteten enormt i oljebransjen, mens de på land måtte henge med på lønnsspiralen oppover uten å se den samme økningen i produktivitet.

 

[weld77]

Som et siste poeng er nok denne utviklingen nå over i Norge. Oljebransjen støvsuger ikke lengre arbeidsmarkedet for folk og lønnspresset har avtatt. Forvent betydelig magrere lønnsoppgjør i årene fremover. Det vi har sett i Norge de siste 10 årene er IKKE normalt. Akkurat det tror jeg ikke har gått opp for så veldig stor del av befolkningen ennå...

Nå faller faktisk reallønningene - lav nominell lønnsvekst kombinert med høy inflasjon, delvis importert som følge av svak kronekrus gjør at prisene stiger mer enn lønningene.

Og så er det en svakhet i KPI (inflasjonstallene i Norge) - den tar ikke tilstrekkelig hensyn til hvor kostbart det har blitt å drive med den norske folkesporten "kjøpe egen bolig" så hvor god råd man opplever å ha henger også i stor grad sammenheng med situasjonen på boligmarkedet. Fint om man eier en nedbetalt enebolig, ikke så fint om man kommer fra skolebenken og skal ut i budrunder i Oslo (selv om andel inntekt brukt på bolig ikke er spesielt høy historisk sett gitt de høye lønningene og lave rentene om dagen).

 

[weld77]

For et eksempel på det motsatte: USA Her med en tilleggsopplysning om hvor annerledes det ser ut for top 1% vs resten, samt minimumslønnen. Forskjellen ift Norge burde være temmelig åpenbar.

 

[Larson]

Grafen om reallønn og produktivitet forteller ingenting om fordelingen så lå der i bånn. Hvordan var fordelingen anno 1970? Grafen ender også før oljekrisen smalt. Så de to grafene går trolig i retning konvergens nå.

Ellers er andel inntekt brukt på bolig (rente + nedbetaling) nå på nivåene rett før det smalt i boligmarkedet etter jappetiden.

 

[weld77]

Grafen om reallønn og produktivitet forteller ingenting om fordelingen så lå der i bånn. Hvordan var fordelingen anno 1970? Grafen ender også før oljekrisen smalt. Så de to grafene går trolig i retning konvergens nå.

Ellers er andel inntekt brukt på bolig (rente + nedbetaling) nå på nivåene rett før det smalt i boligmarkedet etter jappetiden.

Nå nylig (forrige kvartal?) var første gang reallønningene falt i Norge, det er som nevnt kombinasjonen av høy inflasjon og lav nominell lønnsvekst. Det første er muligens forbigående, men neppe det andre.

Jeg har aldri benektet at kapitaleiere også har kunnet blitt rike i Norge, poenget mitt er at arbeidstakere har stukket av med en stor del og de siste 10 årene langt mer enn produktivitetsveksten. Altså har man fått stadig bedre betalt uten at den som betaler lønnA får særlig mer produktivitet utav den. Verdien av ens arbeidskraft har steget betydelig, om du vil.

En annen sak er at det internasjonale lavverdiregimet de siste årene massivt har favorisert kapitaleiere ved at verdien av aktiva som aksjer,eiendom og gjeldspapirer har steget svært mye. Så selv med uendrede inntekter har kontantstrømmen blitt betydelig mer verdifull for den som eier den siden den risikofrie renten har gått til sånn ca 0 over store deler av verden.

 

[Larson]

Reallønnen trenger ikke å være negativ for at grafene konvergerer. Det hjelper selvsagt på, slik vi ser 1975-1980.

"poenget mitt er at arbeidstakere har stukket av med en stor del og de siste 10 årene [til 2013] langt mer enn produktivitetsveksten". Og jeg ser ikke problemet her. kaken vokser og blir større. Det er vel rett og rimelig at de som faktisk gjør jobben får en mer vesentlig andel av økningen og økningene ikke bare tilfaller de som eier selskapet? Alternativet som er voksende ulikhet er ikke gunstig.

"Altså har man fått stadig bedre betalt uten at den som betaler lønnA får særlig mer produktivitet utav den."

Jeg synes denne påstanden er drøy. Lønnsmottakerne stikker ikke av med all produktivitetøkningen.

 

[weld77]

Mer enn all de siste årene, det har jo vært problemet til eksportindustrien. Det er nok i ferd med å korrigere seg nå samt at kronekursen har gjort jobben.

Jeg er lønnsmottager selv så for meg har dette vært gunstig sånn sett, men det er ikke en utvikling som kan fortsette i all øve. Over tid bør produktivitet og lønn henge sånn noenlunde sammen - noe de også gjorde i Norge frem til ca 2005. I USA har det vært feil med motsatt fortegn - der har produktiviteten økt og reallønningene gått ned.

Baksiden av dette i Norge er stor andel på uføretrygd og stor vilje til å automatisere, effektivisere og rasjonalisere industri og service. Der har Norge kommet temmelig langt - det er en direkte konsekvens av et høyt lønnsnivå.

 

[Voff]

Kunne godt tenkt meg å ikke gjøre en dritt for ca. 400 000kr i året...

 

[Terje-A]

Kunne godt tenkt meg å ikke gjøre en dritt for ca. 400 000kr i året...

Hva med ca.200.000 kroner ?
Tror ikke vi skal drømme om noe mer, kanskje bare 100.000 ?

 

[Hardingfele]

UBI - Universal Basic Income - ble i sin tid foreslått av bl.a. Friedman. For at hans forslag til økonomisk teori skulle "fungere", måtte man akseptere at store deler av den arbeidsføre befolkningen kunne bli stående uten arbeid. Han var motstander av regulering og mente at arbeidsgivere måtte stå fritt til å flytte arbeidsplasser.
For å dempe eventuell sosial uro som måtte oppstå, begynte man å vurdere "borgerlønn". Videre mente man at dette kunne være en måte å senke skattene på, dersom man kunne argumentere for at folk som mottok borgerlønn ikke skulle ha rett til sosiale ytelser o.a. fra staten, som mottakere av borgerlønn måtte de akseptere at staten ikke så seg råd til "tilleggstjenester", dette må man ordne selv. Så det er argument nummer to for slik ytelse.

Problemet er selvsagt hvor pengene skal komme fra? Produsenter som har lagt sine robotfabrikker i land som ikke innfører skatter eller tariffer kan bare la være å selge i land som må innføre UBI om disse ønsker å skattlegge varene; og dersom man "trykker" penger for å utbetale borgerlønn er man i gang med Zimbabwe i andre potens.

Bare tøys med hele forslaget om borgerlønn.

 

[Spiralis]

Det har i mange år blitt påstått med styrke at mennesket ikke blir lykkelig hvis de ikke "har noe meningsfylt" å drive med!

Har ikke fasitsvar jeg..................

 

[erato]

Tja. For noen oppleves det som meningsfylt å poste her inne, så ..............

 

[BT]

Det er ikke noe problem vettu. Før gikk folk i skogen med øksa og felte trær og dro med seg med gampen, og lagde vei med spade og spett. I dag gjør maskinene det meste av dette, så nå er de tilsvarende karene hverandres personlige trenere på det lokale trenigsstudioet i stedet, så de holder seg i omtrendt like god form, og begge jobber er omtrendt like meningsfulle, men nå tjener de mye bedre.

 

[Terje-A]

Mange tror at det er de ufaglærte som mister jobben først når kunstig intelligens kommer for alvor......


Fem bransjer på vei ut - Uber - Jobb - E24


[h=4]Finansrådgiving[/h]Den menneskelige finansrådgiveren kan være utdøende. Høye kostnader og økt regulering har satt fart på «robotrådgivere» - eller algoritmebasert plasseringer.
Ifølge Citigroup kan robotrådgivere forvalte rundt 5.000 milliarder dollar(!) i 2020.


[h=4]Bilforsikringer[/h]I en fremtid med selvkjørende biler ventes det færre biler på veiene og dermed færre ulykker. Morgan Stanley og Boston Consulting Group tror at 80 prosent av bilforsikringsmarkedet er borte i 2040.


[h=4]Bilverksteder[/h]Reparasjoner og service står for en stor del av jobbene i bilindustrien. Men hvis elbilene tar over bør det ringe en alarmbjelle. En vanlig motor har flere tusen deler som blir slitt og blir ødelagt. En Tesla-motor har bare 18 bevegelige deler, ifølge Credit Suisse - og elmotorene trenger i prinsippet ingen service i det hele tatt.


[h=4]Reise- og charterbyråer[/h]Å gå til et reisebyrå og bestille fly og hotell har allerede avgått med døden. De fleste av oss bestiller nå reisene på nett. Charterselskapenes forretningsmodell er også under press. TUI, et av verdens største charterselskaper, dreier om virksomheten til å eie fler hoteller og cruiseskip.


[h=4]Reservedeler og småkomponenter[/h]Markedet for reservedeler er i kraftig endring etter 3D-printernes inntog. Istedenfor å bestille reservedeler og komponenter vil det være raskere og billigere å printe delene «på plass». Verktøykjempen Bosch regner med å kunne printe opp mot 40 prosent av produksjonsutstyret på plass istedenfor å kjøpe inn.

 

[erato]

Neida, det vil alltid være behov for noe serveringspersonale og noen som triller søppelspann (i hvert fall i rurale strøk).

Men legg til kundeservice der chatterobotene er på vei inn i stor fart.