|
Enig!Ditto!
Jeg syntes den første var kul. Eller rettere, - jeg ville veldig gjerne at den skulle være det. Men, etter hvert måtte jeg innse at den egentlig aldri grep meg. Den ble litt grøt og var mest av alt lovende. Kanskje ikke så rart når vi senere leser at de knapt hadde spilt med hverandre. Og dessuten, de som påpekte en heller ullen og udefinert bassgjengivelse hadde seff helt rett.
Nå har de spilt mye med hverandre. Nå har de noe å melde. Nå har de det gøy. Nå minnes man på hvor bra E.S.T. var og man hører hvordan Bugge utfordrer svenskene med sin enormt brede erfaring og arsenal av verktøy. Noen ganger små flashbacks til lekenheten i NCJ. Og det låter fett. Tight, men fett!
Vis vedlegget 663879 Forøvrig første gang jeg har sett pianostemmeren ble kredittert på coveret.
« Pål Thowsen, «..den musikeren i Norge som spiller som Tony Williams», som Rypdal selv sier.»Radka blir aldri galt. Tross sitt korte liv og lille produksjon rakk hun å sette dype fotavtrykk i norsk jazz.
De årvåkne som har lest biografien av Marta Breen minnes kanskje et gammelt foto fra en sommerfest hos Radka og Arild (Andersen) en gang på 70tallet da de bodde i et hus på Lørenskog, noen kraftige steinkast fra casa Trane. Vel, ved siden av Radka, ved et sommerbord i de lyse morgentimer satt en gjenganger i omgangskretsen. Sambygdingen Pål Thowsen er altså linken til dagens nyervervelse hvor han noe overraskende har fått plassen Jon Christensen en gang hadde. Og det funker som pokker det! Sammen med Storløkken og en basskar jeg aldri har hørt om før.
Virkelig godt å høre nytt fra Terje Rypdal igjen, selvom opptakene rett nok er halvannet år gamle. Helsen er visst sviktende, men det høres ikke her.
Vis vedlegget 664830
Som Trane skrev i innlegget sitt så var det etter en konsert ja.Enig Trane. Den nye plata står som nok en påle i hans produksjon på linje med de beste fra før. Hammerø beskrev dette etter en konsert, ikke denne nye plata etter hva jeg husker.