Da må du sette deg bedre inn i musikeren Dylan Thomas. Han var i sin tid en sann virtuos på leirdue. Heller ingen hvem som helst på klarofon.
Impulsive (?) oppgraderinger
- Trådstarter impulse
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Det ryktes forøvrig at han var en jævel på kam!
Got it!- og hard på børsten! Get it?
Men for noen konserter det ble når publikum fylte Hall of Bourbon til randen, og litt til.
Han entret scenen til enorme ovasjoner og blåste på sin kakafon, musestille i salen, før jubelen drev til de høyeste tinder et menneskes røst kan oppnå.
Han ble ofte akkompagnert av Ole Bull and the Bullseyes.LLars.N
Gjest
Det var en gang en mann som het Bob. Han var verdens største Bob Dylan-fan. Rett og slett alt han hadde og eide var merket Bob Dylan. Han hadde selvsagt alle CDene til Bob Dylan, alle DVDene av Bob Dylan, kopier av alle gitarene Bob Dylan brukte, også da selvfølgelig alle typene munnspill Bob Dylan hadde spilt på. Han hadde lest alt stoff som gikk an å finne om Bob Dylan og dermed lært seg det på rams både forlengs, baklengs og på skrå. Alle TV-dokumentarer om Bob Dylanvar selvfølgelig tatt opp med Bob Dylan-videospilleren eller kjøpt i butikken. Alle tekstene Bob Dylan hadde skrevet var også pugget og analysert så langt ut i natta at ingen kunne mer om Bob Dylan enn Bob.
Ikke nok med det.. Alle klærne hans var merket Bob Dylan. Han hadde Bob Dylan-boxershortser, Bob Dylan-bukser, Bob Dylan-skjorte, Bob Dylan-sokker, Bob Dylan-treningsdresser, Bob Dylan-gensere, Bob Dylan-jakker, Bob Dylan-luer og Bob Dylan-votter. Når Bob skulle legge seg om kvelden pusset han tennene med Bob Dylan-tannbørsten og Bob Dylan-tannkremen sin. Når han la seg i Bob Dylan-sengetøyet og nynnet på Bob Dylan-sangene som var tapetsert rundt på veggene i soverommet, foldet han hendene og ba til Bob Dylan. Altså er man fan av Bob Dylan så er man fan av Bob Dylan
Bob hadde en kone som het Dylan. Hun var akkurat like mye Bob Dylan-fan som Bob, og som sin ektemann var alt hun eide og hadde i Bob Dylan-kaliber. Hun hadde også sin egen Bob Dylan-samling av Bob Dylan-CD'er, Bob Dylan-DVD'er, Bob Dylan-gitarer og Bob Dylan-munnspill. Hun brukte Bob Dylan-tamponger, Bob Dylan-dildo (til bruk når Bob var på Bob Dylan-konsert), favorittundertøyet var en Bob Dylan-stringtruse og en Bob Dylan-BH. Bob syns nemlig Dylan var helt uimotståelig i Bob Dylan-antrekket. Hun elsket å lage mat med Bob Dylan-kjelene og Bob Dylan-kjøkkenutstyret og maten smakte alltid fortreffelig i Bob Dylan-servise. Altså er man fan av Bob Dylan så er man fan av Bob Dylan
De hadde også en sønn som het Bodillon. Altså med foreldre som Bob og Dylan, så må man bare bli litt fan av Bob Dylan selv. Han ble jo født inn i Bob Dylan-galskapen. Han kalte alle lekene sine for Bob Dylan. Det var Bob Dylan-lekebiler, Bob Dylan-lego, Bob Dylan-Action Man, Bob Dylan-Transformers, Bob Dylan-vannspistoler, Bob Dylan-playmo, Bob Dylan-TV-spill og Bob Dylan-ludo. Han kalte alle vennene sine for Bob Dylan og på skolen så fikk Bodillon kallenavnet: Bob Dylan. Altså er man fan av Bob Dylan så er man fan av Bob Dylan.
Så var det en dag Bob var på jobb. Han var lastebilsjåførog og selvølgelig hadde han Bob Dylan-wonderbaum og Bob Dylan-stickers klistret over alt inne i bilen. Denne dagen fraktet han tomater til en daglivare-kjede. Plutselig kjørte han litt brått på en fartshumpe og to tomater faller ut, den ene knuser. Så sier den andre "Come on, Ketschup"
Rozzy - du er ubetalelig! For et skrønetalent..... reneste von Munchhausen! Det er så godt å se deg i humør igjen!
Bare en liten note; jeg tror det var Ole Bull and the Bullshitters, Bullseyes kom vel senere, ToerTore & The Browneyes var mellom disse igjen, mener jeg å huske. But erect me if I'm wrong.
Rolfozzy ; Norges Hunter S. Thompson.Søndagsettermiddag i ettertenksomhetens tegn. I går skulle det vært gode venner innom på middag, men familiegreier gjorde at det måtte avlyses. Så helgen ble ikke helt det den skulle vært.
Husets femtenåring gjør lekser, far hører Julian Bream spille Bach på vinyl etter å ha småjustert litt på spilleren.Nytt lodd til anti-skatingen ankom for litt siden, så nå er alt som det skal igjen. Noen ganger hører du ting som så til de grader tydeliggjør forskjeller at det er til å få gåsehud av. Denne RCA-skiva med Bream har jeg hatt på CD i årevis. Vinylen ankom like før jul, og låter så mye rikere og mer dynamisk at det er til å bli redd av. Her er det så ubegripelig mye mer farger og plutselighet, så mye mer intensitet og rytme at Breams udiskutable geni kommer igjennom så mye bedre enn på de digitale ølbrikkene.
Det er i øyeblikk som dette det er lov å være ekstatisk lykkelig over at jeg aldri solgte vinylsamlingen på nittitallet.På dager som denne har jeg en tendens til å spille Beatles. I dag ble det "Abbey Road" i tre "utgaver". En gang på slutten av nittitallet fikk jeg det røde og blå albumet til jul av broder´n. Han har ikke et like intenst forhold lyd som meg, for å si det forsiktig. Så han gikk til Ringstrøm og kjøpte det som av noen ble ansett som de riktige utgavene å ha dengang, nemlig den digitalt remastrede på rød og blå vinyl. Jeg vet ikke hva masteringfolka gikk på da de gjennomførte denne jobben, men en av de fineste låtene som noen gang er skrevet, "Here comes the sun" låter så flatt, masete, trangt og udynamisk at den ikke er til å spille engang, særlig sammenlignet med samme låt på min britiske 1970-pressing. Den begynner å bli litt sliten, så for noen år siden kjøpte jeg en strøken, franskpresset utgave fra -76. Den låter i og for seg tålelig bra, men mangler orginalens kroppslighet og dybde fullstendig. Sistemann ut var samme låt fra den nylig utgitte komplette og remastrede vinylboksen. Lysere, mer detaljert, litt mer antiseptisk og slankere enn orginalen. Den mangler på et vis sjarmen, men har en litt mer kirurgisk kvalitet.
Tydelig at det er skremmende store forskjeller!Sist redigert:DDilla
Gjest
Takk for nyttige innspill Impulse og Fosse. Jeg lar Haller passere for denne gang og denne bruk og speider i stedet etter bedre egnede alternativer.
Mvh Ti KeiDet har vært mye den siste uka, og på toppen av alt skal det leveres stoff til blekka. Ikke at det er så ille, det er en fornøyelse å ha ting i hus som virkelig imponerer. Det hadde jeg så definitivt denne gangen.
Men til saken.
Det er folk her inne som mener at hifiutstyr ikke behøver innspiling, og at alt som handler om komponentenes arbeidstemperaturer, høyttaler-og stiftopphengs korrekte ettegivenhet og sånne ting bare er placebo og sprøyt.
Jeg skal nøye meg med å si "dem om det." Selv om jeg kunne sagt mer.
Her om dagen rundet min Koetsu Urushi hundre timer. Den har spilt bedre og bedre, men nå er sporing, klang, tredimensjonalitet og ren musikalitet så overjordisk bra at jeg føler meg som en veldig lykkelig og ikke minst priviligert mann som får spille platene mine med en så ubegripelig bra legende av en pickup i riggen.
Jeg har sagt det noen ganger nå. Vinyl er formatet over alle formater. Selv ikke den beste digitalriggen jeg har hørt, og den er avsindig bra, topper dette her.
Digital is for people that can´t handle reality.
Pur analog lykke.
Sist redigert:
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.293
- Antall liker
- 31.806
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Hehe. Ting må settes på spissen noen ganger, Tønnes. Men du vet jo hva jeg mener, Urushi-eier som du er.
Urushi-finishen er ikke akkurat sober, det har du rett i, Sluket. Men den hører i det minste hjemme i samme ende av fargeskalaen som deler av WB´n...
Spiller Hendrix, Traffic, Crimson, Genesis, Blind Faith, Beatles Mozart, Django, Parker eller hva det skal være bedre enn alt annet jeg har hørt.Sist redigert:Digital kan være veldig bra, det. Særlig med en APL i hylla, faktisk. Det er bare så jævlig trist med nydelige skiver som er så ødelagt av kompresjon og annen dritt at de er på det nærmeste uspillelige. Og dermed usannsynlig fantastisk å oppleve akkurat hvor ubegripelig mye bedre de svarte vinylskivene fra ens egen musikalske barndom egentlig låter.Men når sant skal sies og analogretorikken får hvile litt, jeg lever veldig godt med begge deler. Heldigvis.
Uansett, et musikkanlegg er verdens fineste tidsmaskin, og enslags elektrisk drevet og uuttømmelig industripakning med antidepressiva.
- Ble medlem
- 27.03.2007
- Innlegg
- 21.293
- Antall liker
- 31.806
- Sted
- Nede i fjæresteinene
- Torget vurderinger
- 2
Tiltredes.
mvhMusikken og opplevelsen av den er antidepressiva. Utstyret er dypest sett bare et verktøy for å nå fram til opplevelsen.
Nå snakker jeg for meg selv, naturligvis. Det er sikkert et lass med folk som tenker i andre baner.
Som vanlig.
Sikkert bare effekten av 300 kilo mannfolk som prater knallhardt om hieff og river kjeft til ender, ikke rart man blir redd og går i forsvar da!
Phøi! To sider av samme hobby. Hadde det bare vært musikk så hadde vi ikke vært her inne. VI synes det er viktig med gode anlegg for å "høre musikken orntli", de som er kun musikkinteresserte gir javnt faen. IMO det også, naturligvis.
Leve hifi-komponentene og leve mangfoldet. Om det er enhåndsfansen til Lagga eller trøgdrevetgjengen med Roysen i spissen. Vinnerne er sluket og LMC, men det er gøy å delta også.
Ønsker god helg med mitt lille kvad fra 2005 eller deromkring
En skjeggete kar han funderte,
og ørets krumelurer studerte.
Så fant han svaret.
Ja linolje var'e
Du kan tro det var no'n som reagerte
Nei nå har jeg brukt 200 tusen.
ikke faen om en DVD fra Cambridge gjør susen!
Man fjerner all plast,
og bassen blir fast?
Ha! Jeg tror det er linolje-rusen!
Men mange lot tankene trille,
og fra gartnern de måtte bestille.
Og testen fra Løkken,
gjor'at mange fikk støkken:
Du, dette er sletts ikke ille!
Nå sist kom en "mark" i fra Dike:
Han tenkte: Jeg lager no'n slike
Litt plast og no skrot
Han loddet "på rot"
Ja dette kan ørene like!!
Men nå må vi komme til saken:
HVA er det her som er haken?
Ta det du vil ha,
Det DU syns er bra,
For smaken den er og blir som BAKEN.
Det blir vel en veeeldig organisk lyd av å spille planter?
...og lite knitring grunnet luftfuktighet!
Det blir vel en veeeldig organisk lyd av å spille planter?
Sånn er´e med dyslektisk tastatur!
Det blir vel en veeeldig organisk lyd av å spille planter?
Nå er det retta opp. Stjerne i boka til deg for dagens råeste korrektruttleserblikk..Meget bra RoDa, dette minner meg om gode gamle dager....
Løkken...
Grace som kalte Vadseth for en oppblåst sperreballong...
Ja,det har vært mye rart opp gjennom årene.... Linolje, grøftekabler, i en periode ble alle diskusjoner vridd innpå at Tandberg fra 70-tallet var det beste, og stort sett hele tiden er det ingen som hører forskjell på kabler. Og det som ikke kan måles kan heller ikke høres...
Mvh
FinnM
Sist redigert:
Dyslektisk tastatur har sin sjarm i motsettning til tastatourette syndrom som jeg har sett visse tilfeller av her ( på forumet )
Kjennetegnes ofte av mangel på selvsensur og ROPING med tastatouret.
Ps ikke i denne tråden altså som er blandt topp 5
Tastatourettes er en kjent sak her inne, Griff. Det har spredd seg gjennom flere år, faktisk. Enslags kritikkløs stuntdysleksi på fri eksos.
Hygggelig at du liker tråden og ikke finner mye av overnevnte tendenser her.
Rolf, det der er så "spot on" som det kan bli. Urushien er nå døpt "Tarzan". -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…