Grunnprinsippene i det amerikanske systemet er det bare å applaudere -- implementeringen er det så som så med.
I utgangspunktet er det pengene som rår, i langt større utstrekning enn i det norske. Kandidater med midler står bedre. Mitt Romney har kjøpt seg oppmerksomhet og fått en posisjon blant velgerne som ikke står i forhold til hans politiske gestalt, for eksempel. Og John Edwards måtte akseptere "matching funds" begrensninger en tid tilbake, da han var i ferd med å slippe opp for penger -- dette betyr at myndighetene matcher det han samler inn, men at han får et øvre tak for hvor mye han kan bruke; dette taket sliter ikke Obama Barrack eller Hillary Clinton med, til sammenligning.
Som knutinh påpeker er det litt underlig at noen få, tidlige "primary" stater skal få avgjøre hvem hele USA skal stemme på når det endelig er valg den første tirsdagen i november -- men slik er det nå. I fjor forsøkte flere stater å legge sine primaries før Iowa og New Hamsphire, men da flyttet disse statene sine så de likevel skulle ligge først. Det betyr at en meget liten andel av USAs befolkning (360.000 mennesker til sammen stilte opp den 3. på republikansk og demokratisk side) har stor makt. (Biden, Dodd, Gravel og andre har allerede droppet ut av valget).
Aller verst i USA er manipuleringen av selve valget, der mange nektes stemmerett på feil grunnlag, og der det merkelig nok viser seg at det er folk som ville stemt demokratisk som oftest finner at de ikke får stemt. (Sorte, lavinntektsgrupper, osv.) Det drives aktiv utluking av potensielle velgere, ved skjulte og åpne trusler - har du f.eks. utestående bøter blir du truet med at du kan bli arrestert når du møter for å velge (noe som ikke er tilfelle, men som skremmer mange fra å stemme).
Det er også vanlig at man setter opp stands der folk kan registrere seg for å kunne stemme - merker du av at du ønsker å registrere deg som demokratisk velger så blir din seddel ikke innlevert, mens du lever i den tro at du har registrert deg, og møter til valg kun for å oppleve at du ikke får avgitt stemme.
I tillegg er det blitt fusket utrolig mye med elektroniske stemmeavgivningsmaskiner -- og det er høyst mistenkelig at i Florida i 2000 og i Ohio 2004 var det stor diskrepans mellom hva folk sa de hadde stemt (valgdagsmåling) og det endelige utfallet. Dette var de to avgjørende statene, som var blitt identifisert som slike på forhånd. I andre stater var det ikke slik diskrepans mellom valgdagsmålingene og utfallet. Som kjent kostet det Gore og Kerry presidentskapet.
I Ohio presterte man også det kunststykket å helt åpent sette ut færre valgmaskiner i demokratiske kretser enn i republikanske, i forhold til folketallet. Det medførte enorme køer blant demokrater, og grei og enkel avstemning blant republikanere.
Her har du en enkel fremføring av en test som ble gjennomført av en professor ved Princeton når det gjaldt hvor enkelt det er å hacke de elektroniske stemmeavgivningsmaskinene. Vil du tro at enkelte stater har godtatt at man ikke skal ha papirkvitteringer -- noe som selvsagt gjør det enda enklere å fuske?
http://www.usatoday.com/news/washington/2006-09-13-evoting_x.htm
Og her kan du se en film om hvor lett man hacker avstemningsmaskinene og forandrer resultatet.
I prinsippet er USAs system fortrinnlig, i praksis er det gjennomført korrupt.
Er du interessert kan jeg sende deg en kongressrapport om valgfusk i Ohio i 2004.