G
Gjestemedlem
Gjest
Æ har seilt på alle hav, ja æ har vore på seilas,
æ har seilt så alle seil har gått i fille,
har forlist i sydatlanten, blitt slått ned i Caraças,
å ei gang blei æ nerpå eden a de ville.
På ei palmeøy i stillehavet rodde mi i land,
æ å Reinert å en kokk fra Renneville,
å mi rosla rondt på øya å beså oss liddegrann,
å plutsli blei mi anfalt a en bande ville.
I å med at denne Reinert hinka rondt på konstig bein,
va det ikkje rå å løbe fra de ville,
snart så sadsd mi der fortøya sånn til hver vår palmegrein,
å mi forsto at mi va faren rekti ille.
å kannibalane de diska opp me gryder å me kar,
me gullerøddå, kålerabi å persille,
å kokken hakka tenne, tenk han blei så bleig å rar,
å tenk teslutt begynte tårane å trille.
Du måkje sidde dær å tude, seie æ så blidt e kan,
denslags gjør nåk ikkje inntrykk på de ville,
å de ville hakje ennå lagt potetane i vann,
så du får ta ein røy å sitte ganske stille.
Ein a de svarte kunne engelsk så æ brukte han som tolk,
å så sa æ du må seie te de ville,
at som kjøtt betrakta e mi ikkje slig som andre folk,
mi e ei blanding uda hai å krokodille.
å så seie e te Reinert du må skrue beine a,
å så slenge du det ove te de ville,
å den ville skaren hylte som et opprørt tropehav,
å tenk te slutt blei skaren ganske, ganske stille.
Ja no sånt no vakje edanes, det skjønte de så klart,
som kunne dele se i bede som de ville,
å det ruktes rondt på øyane det va jo ikkje rart,
at folk fra Sørlande de smage rekti ille.
æ har seilt så alle seil har gått i fille,
har forlist i sydatlanten, blitt slått ned i Caraças,
å ei gang blei æ nerpå eden a de ville.
På ei palmeøy i stillehavet rodde mi i land,
æ å Reinert å en kokk fra Renneville,
å mi rosla rondt på øya å beså oss liddegrann,
å plutsli blei mi anfalt a en bande ville.
I å med at denne Reinert hinka rondt på konstig bein,
va det ikkje rå å løbe fra de ville,
snart så sadsd mi der fortøya sånn til hver vår palmegrein,
å mi forsto at mi va faren rekti ille.
å kannibalane de diska opp me gryder å me kar,
me gullerøddå, kålerabi å persille,
å kokken hakka tenne, tenk han blei så bleig å rar,
å tenk teslutt begynte tårane å trille.
Du måkje sidde dær å tude, seie æ så blidt e kan,
denslags gjør nåk ikkje inntrykk på de ville,
å de ville hakje ennå lagt potetane i vann,
så du får ta ein røy å sitte ganske stille.
Ein a de svarte kunne engelsk så æ brukte han som tolk,
å så sa æ du må seie te de ville,
at som kjøtt betrakta e mi ikkje slig som andre folk,
mi e ei blanding uda hai å krokodille.
å så seie e te Reinert du må skrue beine a,
å så slenge du det ove te de ville,
å den ville skaren hylte som et opprørt tropehav,
å tenk te slutt blei skaren ganske, ganske stille.
Ja no sånt no vakje edanes, det skjønte de så klart,
som kunne dele se i bede som de ville,
å det ruktes rondt på øyane det va jo ikkje rart,
at folk fra Sørlande de smage rekti ille.