Og over til noe ganske annet: som noen av dere kanskje vet, så er jeg ikke bare psykolog og moderator, jeg er også kinomaskinist. I januar hvert år drar jeg 2 uker til Tromsø og jobber på Tromsø Internasjonale Filmfestival hvor jeg fungerer som teknisk ansvarlig på Verdensteatret Kino i tillegg til å være en del av teknisk support for resten av festivalen. I tillegg jobber jeg som maskinist på Stumfilmdagene som avholdes i Tromsø hver september. Poenget? Jeg kom på, når jeg var i Tromsø i forrige uke, at de færreste har sett innsiden av et maskinrom.
Som kanskje flere av dere vet, er film mer eller mindre det samme som vanlig fotofilm: 35mm, bare uhorvelige mengder av det. På maskinrommet på Verdensteatret finnes denne oversikten:
Som sier noe om hvor lang en film er i antall meter og i tid; f.eks. er 2 timer film 3 300 meter med film. Langt, med andre ord. Dette bildet inneholder to remser med 35mm film, den til høyre har fått hard medfart i maskinen (husker ikke helt hva som skjedde, men jeg ville gjette på en perforeringsfeil).
Den listen dere ser i midten der er en liste som vi bruker for å sette korrekt hastighet på filmen. Det meste av film går i 24 bilder i sekundet, men som nevnt over kjører vi også en del stumfilm som langt i fra trenger å gå i 24 bilder i sekundet. Film som er tatt opp for TV vil ofte gå i 25 bilder pr. sekund. Vi bruker en omformer for å regulere hastigheten til maskinene slik at de blir korrekt, derav Hz-betegnelsen som tilsvarende en gitt hastighet.
I hvert fall, film må over på spoler - når vi får de, er det som oftest spolt opp rundt en kjerne og så må vi ta de over på en spole (vanligvis får vi film i akter, der hvor en akt tilsvarer 400-500 meter film). Dette er en ødelagt spole som tar 600 meter film:
Vanligvis blir film spolt opp på 1800 meter spoler hos oss, men det varierer noe. Tok ikke bilder av noen 1800-spoler. Det finnes også spoler som tar 4000 meter med film og det finnes en rekke andre anordninger for avspilling av film fra bl.a. tallerken (Fokus, hovedkinoen i Tromsø, kjører 35mm fra tallerken). Vi har to 35mm maskiner, så i løpet av en visning av en "vanlig" film må vi bytte fra en maskin til en annen underveis - hvis vi gjør jobben vår, går det sømløst. Maskinen er italienske Victoria 5:
Spolene festes i en arm på toppen av en slik maskin og går gjennom hele maskineriet får de mates opp på en annen spole som er festet på foten av maskinen. Bildemagien skjer i en luke som dere kan ane her:
I midten av dette bildet kan dere se en slags skinne av metall med et firkantet hull- filmen går gjennom denne og til den tannhjulsmekanismen dere ser rett under skinnen (nevnte tannhjulsmekanisme er en del av malteserkorsmekanismen som gjør at filmen får en rykkvis bevegelse - film er tross alt 24 stillbilder pr. sekund og det er i den lille luken i skinnen at filmen står helt, helt stille i 1/24 sekund før den blir rykket videre). Hvis dere ser litt etter ser dere at det går en slags plate inn i denne skinnen (den har noe skrift på seg, bl.a.). Dette er maskene, som vi bruker til å maskere filmen slik at den framstår i rett format (aspect).
Her ser dere maskinen med objektrevolveren på plass - som dere kan se har vi mulighet for tre objektiver festet inn i denne revolveren og de varierer vi avhengig av format (aspect). Til vanlig har vi objektiver montert for WideScreen, Cinemascope og Normal-format. I tillegg har vi objektiver for stumfilm. Som dere skjønner, er det mange formater, noe jeg lagde en liste over engang:
Dette er i grove trekk et 35mm apparat, selv om det finnes mange variasjoner. Det blå huset dere ser på "enden" av maskinen er forøvrig lampehuset, hvor vi har en 2000W xenon-lampe som gir lys som fokuserer gjennom det firkantede hullet i den skinnen jeg viste tidligere. Men, som et godt Cinematek, har vi ikke bare 35mm utstyr, vi har også utstyr for å vise 16mm:
Mye den samme grunnteknologien som 35mm, bare mindre, litt mer knotete og noe mer vanskelig å leke med. Lyden, som jeg ikke har sagt så mye om, er lagret optisk på 35mm film (ikke nødvendigvis, det er flere unntak, bl.a. DTS som innebærer at musikken kommer på egen CD/fil, men det lar vi ligge nå). Hvis dere ser på dette bildet:
Så ser dere et rødlig/rosa lys - det er de optiske leserne som leser lydsignalet og sender det videre til lydracket:
Den blå boksen i midten er "hjernen" i hele lyd-racket - den er en slags forforsterker som sender signalet til bl.a. de effektforsterkerne dere ser under den (vi har 5 av dem, hvis jeg husker rett). Effektene er på 1000watt eller så, og HT står bak lerretet i salen og monter på side- og bakvegg i salen. Boksen over den blå er Dolby-prosessoren som er den som "dekoder" lyden fra bl.a. det optiske lydsporet. Over den står en Violet Audio-prosessor som vi bruker for alt annet, d.v.s. kilder som vi kobler på, mikrofoner som er koplet opp i salen o.s.v. Helt øverst i racket står en liten boks som er monitoren vår som vi bruker til å monitorere lyden på ulike måter.
Den store, sorte boksen dere ser fremst her er en Sony CineAlta 4K (digital fimprojektør). Stor, sort, bråker som et helvete og går under navnet "Den store lampa". Brukes til alt mulig rart, vi viser et lite hav av formater under filmfestivalen som går via denne (Beta, DigiBeta, DVD, HDCam, DCP, PC/Mac, DV).
Det var vel det jeg tenkte å ta i denne omgangen. Hvis dere noensinne er i Tromsø under filmfestivalen går det an å forsøke å ta kontakt hvis dere vil se nærmere på utstyret.
Som kanskje flere av dere vet, er film mer eller mindre det samme som vanlig fotofilm: 35mm, bare uhorvelige mengder av det. På maskinrommet på Verdensteatret finnes denne oversikten:
Som sier noe om hvor lang en film er i antall meter og i tid; f.eks. er 2 timer film 3 300 meter med film. Langt, med andre ord. Dette bildet inneholder to remser med 35mm film, den til høyre har fått hard medfart i maskinen (husker ikke helt hva som skjedde, men jeg ville gjette på en perforeringsfeil).
Den listen dere ser i midten der er en liste som vi bruker for å sette korrekt hastighet på filmen. Det meste av film går i 24 bilder i sekundet, men som nevnt over kjører vi også en del stumfilm som langt i fra trenger å gå i 24 bilder i sekundet. Film som er tatt opp for TV vil ofte gå i 25 bilder pr. sekund. Vi bruker en omformer for å regulere hastigheten til maskinene slik at de blir korrekt, derav Hz-betegnelsen som tilsvarende en gitt hastighet.
I hvert fall, film må over på spoler - når vi får de, er det som oftest spolt opp rundt en kjerne og så må vi ta de over på en spole (vanligvis får vi film i akter, der hvor en akt tilsvarer 400-500 meter film). Dette er en ødelagt spole som tar 600 meter film:
Vanligvis blir film spolt opp på 1800 meter spoler hos oss, men det varierer noe. Tok ikke bilder av noen 1800-spoler. Det finnes også spoler som tar 4000 meter med film og det finnes en rekke andre anordninger for avspilling av film fra bl.a. tallerken (Fokus, hovedkinoen i Tromsø, kjører 35mm fra tallerken). Vi har to 35mm maskiner, så i løpet av en visning av en "vanlig" film må vi bytte fra en maskin til en annen underveis - hvis vi gjør jobben vår, går det sømløst. Maskinen er italienske Victoria 5:
Spolene festes i en arm på toppen av en slik maskin og går gjennom hele maskineriet får de mates opp på en annen spole som er festet på foten av maskinen. Bildemagien skjer i en luke som dere kan ane her:
I midten av dette bildet kan dere se en slags skinne av metall med et firkantet hull- filmen går gjennom denne og til den tannhjulsmekanismen dere ser rett under skinnen (nevnte tannhjulsmekanisme er en del av malteserkorsmekanismen som gjør at filmen får en rykkvis bevegelse - film er tross alt 24 stillbilder pr. sekund og det er i den lille luken i skinnen at filmen står helt, helt stille i 1/24 sekund før den blir rykket videre). Hvis dere ser litt etter ser dere at det går en slags plate inn i denne skinnen (den har noe skrift på seg, bl.a.). Dette er maskene, som vi bruker til å maskere filmen slik at den framstår i rett format (aspect).
Her ser dere maskinen med objektrevolveren på plass - som dere kan se har vi mulighet for tre objektiver festet inn i denne revolveren og de varierer vi avhengig av format (aspect). Til vanlig har vi objektiver montert for WideScreen, Cinemascope og Normal-format. I tillegg har vi objektiver for stumfilm. Som dere skjønner, er det mange formater, noe jeg lagde en liste over engang:
Dette er i grove trekk et 35mm apparat, selv om det finnes mange variasjoner. Det blå huset dere ser på "enden" av maskinen er forøvrig lampehuset, hvor vi har en 2000W xenon-lampe som gir lys som fokuserer gjennom det firkantede hullet i den skinnen jeg viste tidligere. Men, som et godt Cinematek, har vi ikke bare 35mm utstyr, vi har også utstyr for å vise 16mm:
Mye den samme grunnteknologien som 35mm, bare mindre, litt mer knotete og noe mer vanskelig å leke med. Lyden, som jeg ikke har sagt så mye om, er lagret optisk på 35mm film (ikke nødvendigvis, det er flere unntak, bl.a. DTS som innebærer at musikken kommer på egen CD/fil, men det lar vi ligge nå). Hvis dere ser på dette bildet:
Så ser dere et rødlig/rosa lys - det er de optiske leserne som leser lydsignalet og sender det videre til lydracket:
Den blå boksen i midten er "hjernen" i hele lyd-racket - den er en slags forforsterker som sender signalet til bl.a. de effektforsterkerne dere ser under den (vi har 5 av dem, hvis jeg husker rett). Effektene er på 1000watt eller så, og HT står bak lerretet i salen og monter på side- og bakvegg i salen. Boksen over den blå er Dolby-prosessoren som er den som "dekoder" lyden fra bl.a. det optiske lydsporet. Over den står en Violet Audio-prosessor som vi bruker for alt annet, d.v.s. kilder som vi kobler på, mikrofoner som er koplet opp i salen o.s.v. Helt øverst i racket står en liten boks som er monitoren vår som vi bruker til å monitorere lyden på ulike måter.
Den store, sorte boksen dere ser fremst her er en Sony CineAlta 4K (digital fimprojektør). Stor, sort, bråker som et helvete og går under navnet "Den store lampa". Brukes til alt mulig rart, vi viser et lite hav av formater under filmfestivalen som går via denne (Beta, DigiBeta, DVD, HDCam, DCP, PC/Mac, DV).
Det var vel det jeg tenkte å ta i denne omgangen. Hvis dere noensinne er i Tromsø under filmfestivalen går det an å forsøke å ta kontakt hvis dere vil se nærmere på utstyret.
