Jada, det finnes noen få i tofarge-utgave.
Men disse mansjettknutene er gått av moten, og det minker på utvalget i butikkene. Skulle gjerne supplert, for de detter av og forsvinner fra tid til annen.
Takk, tkr.
Har blitt muntlig advart av ledelsen, men jeg har ikke endret praksis. Og har heller ikke planlagt å endre den.
Når det finnes et behov for helsehjelp, og behandling som kan hjelpe er tilgjengelig, så er det riktig å tilby denne behandlingen. Eller sagt på en annen måte, det er feil å ikke hjelpe der hjelp finnes.
Reglene nå er at det kun er Rikshospitalet som har mandat til å behandle transpersoner, men ca 70% av de henviste pasientene får avslag der. Det er alt for mange.
Det er i denne gruppen jeg tilbyr hjelp, fordi for mange av disse menneskene sliter med vanskelige liv når de går ubehandlet. I alvorligste tilfeller kan det være livstruende å ikke gå ubehandlet.
Selv om Rikshospitalet har monopol på behandling, så har de ikke monopol på vettet. Og er loven feil, er det noen ganger riktig å bryte den.
Men nå skal jeg ikke skjørte meg opp unødig, men holde roen inntil jeg ser hva som faktisk venter på meg på posten.
Kan jo være noe jeg har glemt at jeg har bestilt. Hehehe.
De kan jo kansje begynne med å rydde opp i sine interne forhold, og få orden på ventetidene først, før de klager på at noen bryter monopolet...
Det var en lignende situasjon her i byen for noen år siden - da var det oppstandelse på Nordlandssykehuset, fordi en øyenlege i Narvik var alt for kjapp og tok unna for mye av ventelistene...
Mye barnslig sjalusi, kjekling og intriger innenfor de medisinske profesjoner.
Tidligere sønn, nå datter, av en kompis kom så langt at han fikk time hos "Riksen", ble utredet og konklusjonen var at jo her skulle det opereres. Så ut av det blå dukket det opp en ny "sakkyndig" utreder som konkluderte med at dette bare var tøys, tull og innbilling. Ikke pokker om gutten skulle få bli jente nei! Ikke bare var vedkommende uenig i alle tidligere runders konklusjoner, han var også massivt arrogant og ubehagelig! Pasienten hadde i henhold til eget utsagn aldri følt seg så totalt ubrukelig og ididot som etter denne sesjonen.
Heldigvis finnes det muligheter utenom "Riksen" så sparekonten ble tømt og nesen vendt mot Thailand. Som 100% legmann som ikke forstår et minste lille plukk av hvordan noen kan føle seg født i feil kropp så ser jo også jeg helt tydelig et menneske som nå som hunnkjønn er mye mer harmonisk og "i takt med seg selv" og som også har en selvtillit som var totalt fraværende tidligere. Så at dette var riktig for henne? Jo ganske sikker.
Men uansett, det kan da ikke være meningen at en behandler ( psykolog/psykiater ) på noen som helst måte skal rakke ned på pasienter og behandle dem som dritt? Som vår venn(inde) sa: Aldri mer Rikshospitalet! ALDRI!
Det jeg bedriver overfor Rikshospitalet er sivil ulydighet, og jeg kommer til å forsvare praksisen med å hjelpe mennesker til mindre plager og mer verdige liv, så sant det ikke er helsemessige grunner til å la være. En dusteregel er en dusteregel, og den står i venen for å gi en hjelp som finnes.
Rikshospitalet har vært under massiv kritikk i flere år, og de har nå sparket lederen og delt avdelingen i to; en for barn og en for voksne.
Jeg har vært der mange ganger i følge med henviste pasienter, og har nesten bare gode erfaringer.
Men mange pasienter er misfornøyd. Også av de som går til meg.
Jeg bruker alltid Rikshospitalet først, det er når pasientene blir avslått, ikke orker å vente de årene det tar eller det åpenbart vil bli avslag, at jeg bruker andre til å skrive ut hormoner; det er den behandlingen vi snakker om her.
Kirurgi trenger man ikke dra til Thailand for, så fremt vi ikke snakker genitalkirurgi. Det er etter det jeg vet kun en privat som gjør dette i Norge.
Brystkirurgi gjøres jo på samlebånd på private klinikker over det ganske land, og er i seg selv en enkel operasjon. Jeg har skrevet flere anbefalinger til brystkirurgi, men har også frarådet det i noen tilfeller.
Jeg er avhengig av et ryddig forhold til Riksen, men jeg bukker ikke dypere enn at jeg ser brystvorten, derfor har jeg spilt med åpne kort hele tiden.
Og det var under en middag med bare meg og den nye lederen her i forrige måned at advarselen ble fremsatt.
Den trusselen er ikke over enda.
Og selv om jeg ville stå med rak rygg overfor Helsetilsynet i en eventuell sak, så er det jo ikke noe kjekt å bli utsatt for en slik prosess.
Mener likevel mine argumenter er gode nok; pasienter som ellers er friske, skal ikke nektes tilgjengelig behandling som kan gi dem bedre liv. Det er ganske sadistisk å ikke hjelpe et menneske i nød, og som helsearbeider er det malpraksis og uetisk.
Det gir jeg meg ikke på.
Men det var ikke Helsetilsynet som hadde sendt meg pakke, det var nytt transeflagg. Hadde glemt at jeg hadde bestilt det. Phju.
Sier jo noe om hvor paranoid jeg er for tida. Huff.
Var et øyeblikk innom tanken på at det også kunne være fra lokal tilsynsmyndighet; Fylkeslegen.
At finingen som var så sint på meg hadde stelt i stand problem og meldt meg for ett eller annet uforsvarlig han måtte mene jeg har gjort.
Han er neppe i stand til å ødelegge meg på den måten, men kan gi meg store utfordringer og mye pes om han vil vise seg fra sin vrangeste side.
Men det var det ikke. Han leser tråden og jeg bør vel ikke gi han for mange tips... hehehe.
Neida, han er en grei kar og vi har skværet opp. Jeg er fortsatt veldig glad for det han har gjort, og jeg glemmer han aldri.
Drittlys i dag, og fargenne er helt forvrengt, som resten av meg.
Okkesom, slik ble det. Veldig glad i alle nyanser av brunt, which is the new blue, they say.
For en periode dette er i livet mitt.
Livet er rikt, og jeg er full av takknemlighet. Jeg kjenner at jeg har fått tilbake meg selv; nå er jeg der jeg skal være.
Jada, det kommer med en pris, men det gjør faen meg å skulle gå med hodet bøyd i skam, og.
Vil leve så godt jeg kan de årene jeg har igjen, så fremt det ikke går ut over andre, og spesielt mine nærmeste.
Selv om å leve betyr at en del av det jeg driver med kan forkorte livet mitt.
Om jeg brenner mitt lys i begge ender så blir det i alle fall veldig lyst så lenge det varer.
Deff kommer til å få apoplektisk anfall av dagens antrekk; har alt han hater.
Men jeg liker denne dressen og synes jeg har fått det bra til. Skulle tatt mørkebrune sko til, hadde vært enda bedre enn disse burgunder.
Dress oog skjorte - bespoke - W&S
Slips - Fort & Stone
PS -KW
Seler - AT
Strømper - Paul Smith
Sko - Church's
Dylan er ujevn, men selv på sitt svakeste så har han nydelige låter.
Må kanskje være Beatles, men selv de er jo mer kjent fordi de er så berømte, ikke for at de holdt koken og leverte i år etter år.
Og veldig rørende at han stiller opp i denne saken, og. Han hadde jo ikke trengt; han har alt den berømmelsen han trenger. Dette kommer fra hjertet til Dylan, og ikke fra lommeboka.
Dylan er ujevn, men selv på sitt svakeste så har han nydelige låter.
Må kanskje være Beatles, men selv de er jo mer kjent fordi de er så berømte, ikke for at de holdt koken og leverte i år etter år.
Og veldig rørende at han stiller opp i denne saken, og. Han hadde jo ikke trengt; han har alt den berømmelsen han trenger. Dette kommer fra hjertet til Dylan, og ikke fra lommeboka.
Våger påstanden om at dersom Dylan hadde kjørt seg ihjel på Triumphen sin i 1967, så hadde han vært et større ikon i dag for det han hadde gjort til da. Takk gud for alt han i stedet har beriket oss i mer enn femti år og fortsatt gjør.
Selv om dette i det siste har blitt en "Svein Arne tråd" ( Skal ikke klage på noen måte! ) så er det jo i utgangspunktet et tråd om klær for dannede mennesker! Og jeg har derfor tenkt å låne den litt for å komme med et hjertesukk.
Jeg hater å kjøpe klær her hjemme! Mye overpriset dill og tragisk utvalg. IMHO. Så når behovet "oppstår" så oppstår det veldig akutt, håper alltid at "denne holder da til jeg kommer utaskjærs"! Men selvsagt er man den evige overopptimist. Så nødhjepen for min del er Dressmann, konfeksjonens svar på Kirkens Nørhjelp så å si. Der vet jeg hva som passer og det hele er et commandoraid, "inn, plukk og ut" med et minimum av casualties. Har "funket fjell" i årevis, MEN hva skjer når jeg i dag skulle innom i behov av en ny bukse? De har byttet merke! Den de har passer meg ikke!!! SKUMPF!! Snittet blir helt feil for min aerodynamiske kroppsfasong! Hadde "Lyset i mitt liv" vært med vet jeg jo at det ville betydd timer med prøving og feiling til vi eventuellt fant noe som passet. Takk Gud for at hun ikke var med!
Nå står valget mellom å reise fra et vinterlig Finnmark ( det snør as we speak!! ) iført en ganske lys beige vår/sommerbukse evt en "dogeribukse" (Rød Chinos ) der det er slitemerker på baklomma! Kam i baklomma sliter på buksene, dessverre. Iført dress er ikke dette noe problem for da ligger kammen i jakken.
Nå skal jeg til Andorra, som etter sigende er Europas største Tax Free butikk så det er sikkert mulig å finne noe der, men jeg misliker å reise kledd som en "radd". Det finurlige med "Lyset i mitt liv" er at hun ikke har noen problemer med å bruke timer i klesbutikker her, men med en gang vi kommer utaskjærs er hun mye mer tilkneppet. Sist vi var i Brighton fant jeg en fantastisk grønnmønstrete dress, den var "outrageous" i følge den unge meget charmerende damen i butikken. Og hun hadde helt rett, den var det! Krever en smule selvtillit å gå med noe slikt mente hun og det stemmer nok og jeg har den selvtilliten! Men mor?? Nope!! VETO!! Avkommet syntes den var vanvittig! ( Tøff, håper jeg hun mente! )
Så spinnesiden har en hang til det trauste og snusfornuftige. Jeg har ikke noe problem med å gå i tweed, dongeri eller silkedress. Tipasser antrekket til anledningen og til en viss grad til "publikum". Det blir selvsagt et problem i et sosialdemokratisk samfunn, der det ikke er helt "comme il faut" å pynte seg. Men der trekker jeg streken for egen del. Runde dager som skal feiers, julemiddager eller Nytt År skal feires da stiller jeg i dress. 17 mai er det bunad. Selv om jeg vet flertallet kommer i dogeri og genser.
Men tilbake til utgangspunktet, hvorfor i all verden gjør en kjede som Dresmann noe så dumt som å endre på standardmodeler. Det store flertallet av kundene er vel kun sånn passe interessert i mote, de vil vel helst ha dette overstått så raskt som mulig? En butikk som er et klesbutikkenes svar på Coop Marked bør kanskje ikke forsøke å lage Delikatesseavdelingen til Jacobs? I alle fall for meg er Dressmann plassen jeg drar til når jeg MÅ! Skal jeg kose meg og lete etter noe spesiellt og bruke tid på å finne DET spesielle, drar jeg faktisk ikke dit!
Ferdigsøm kan være temmelig frustrerende greier når man ikke er standardstørrelse.
Jeg er 187 høy, har greit med ape-faktor (lang armer) og er høvelig kraftig (str 42 bukse).
Jeg hadde fått en allværsjakke hos en kunde, og jakka selvfølgelig var for liten, så jeg dro til sportsbutikken for å få bytte.
Det virket som at svært mange av fabrikantene rett og slett skalerte opp alle mål med samme faktor, så når jeg hadde fått en jakke som passa rundt bryst og mage, så var jakka nesten nedpå knærne og armene var altfor lange. Tilnærmelsen blir nokså rar, siden jeg da hadde en jakke til en slank mann på 220-230cm høyde...
Når en ser hva fabrikantene gjør med klesstørrelsene for kvinner, så er det jaggu ikke rart at spiseforstyrrelsene florerer.
Heldigvis flere fisk i havet... nye lodd, nye gevinster.
Og nye nederlag.
Men om jeg ikke åpner meg for livet, og det som livet har å tilby - med alt det livet fører med seg, så skjer der aldeles intet.
Stadig noe på gang, håper på bedre lykke denne gang. Og om ikke annet, mindre ulykke.
Selv om dette i det siste har blitt en "Svein Arne tråd" ( Skal ikke klage på noen måte! ) så er det jo i utgangspunktet et tråd om klær for dannede mennesker! Og jeg har derfor tenkt å låne den litt for å komme med et hjertesukk.
Jeg hater å kjøpe klær her hjemme! Mye overpriset dill og tragisk utvalg. IMHO. Så når behovet "oppstår" så oppstår det veldig akutt, håper alltid at "denne holder da til jeg kommer utaskjærs"! Men selvsagt er man den evige overopptimist. Så nødhjepen for min del er Dressmann, konfeksjonens svar på Kirkens Nørhjelp så å si. Der vet jeg hva som passer og det hele er et commandoraid, "inn, plukk og ut" med et minimum av casualties. Har "funket fjell" i årevis, MEN hva skjer når jeg i dag skulle innom i behov av en ny bukse? De har byttet merke! Den de har passer meg ikke!!! SKUMPF!! Snittet blir helt feil for min aerodynamiske kroppsfasong! Hadde "Lyset i mitt liv" vært med vet jeg jo at det ville betydd timer med prøving og feiling til vi eventuellt fant noe som passet. Takk Gud for at hun ikke var med!
Nå står valget mellom å reise fra et vinterlig Finnmark ( det snør as we speak!! ) iført en ganske lys beige vår/sommerbukse evt en "dogeribukse" (Rød Chinos ) der det er slitemerker på baklomma! Kam i baklomma sliter på buksene, dessverre. Iført dress er ikke dette noe problem for da ligger kammen i jakken.
Nå skal jeg til Andorra, som etter sigende er Europas største Tax Free butikk så det er sikkert mulig å finne noe der, men jeg misliker å reise kledd som en "radd". Det finurlige med "Lyset i mitt liv" er at hun ikke har noen problemer med å bruke timer i klesbutikker her, men med en gang vi kommer utaskjærs er hun mye mer tilkneppet. Sist vi var i Brighton fant jeg en fantastisk grønnmønstrete dress, den var "outrageous" i følge den unge meget charmerende damen i butikken. Og hun hadde helt rett, den var det! Krever en smule selvtillit å gå med noe slikt mente hun og det stemmer nok og jeg har den selvtilliten! Men mor?? Nope!! VETO!! Avkommet syntes den var vanvittig! ( Tøff, håper jeg hun mente! )
Så spinnesiden har en hang til det trauste og snusfornuftige. Jeg har ikke noe problem med å gå i tweed, dongeri eller silkedress. Tipasser antrekket til anledningen og til en viss grad til "publikum". Det blir selvsagt et problem i et sosialdemokratisk samfunn, der det ikke er helt "comme il faut" å pynte seg. Men der trekker jeg streken for egen del. Runde dager som skal feiers, julemiddager eller Nytt År skal feires da stiller jeg i dress. 17 mai er det bunad. Selv om jeg vet flertallet kommer i dogeri og genser.
Men tilbake til utgangspunktet, hvorfor i all verden gjør en kjede som Dresmann noe så dumt som å endre på standardmodeler. Det store flertallet av kundene er vel kun sånn passe interessert i mote, de vil vel helst ha dette overstått så raskt som mulig? En butikk som er et klesbutikkenes svar på Coop Marked bør kanskje ikke forsøke å lage Delikatesseavdelingen til Jacobs? I alle fall for meg er Dressmann plassen jeg drar til når jeg MÅ! Skal jeg kose meg og lete etter noe spesiellt og bruke tid på å finne DET spesielle, drar jeg faktisk ikke dit!
Har vært innom Dressmann noen ganger men fant aldri noe som passet, ja bortsett fra sokker og slikt. Litt sånn "one size fits none" og en undring over hvorfor når man først skal kopiere og gjøre alt billigere, hvorfor ikke kopiere bedre slik at ikke bare prisen men også design fremstår som billig?
Forøvrig helt på linje med at jeg også foretrekker å handle klær på egenhendig kamikaze-vis, enten spontant eller gjennomførte angrep uten konemor på slep, eller snarere i ledelse.
