Tenkte jeg skulle lage en tråd om klesprosjekter, og ikke fortsette i den for såvidt hyggelige skotråden.
Kommentarer settes pris på, men vær saklig og konstruktiv.
I går var jeg på dagstur til London for å prøve to dresser hos to forskjellige skreddere.
Tiden var kommet til å prøve den blårutede fra W Bill sin Phoenix. Den får jeg laget hos Whitcomb & Shaftesbury i 11 St George Street, like off Savile Row.
Sånn ser det ut, i første etasje deler flere skreddere på lokaet. W&H holder til i fjerde etasje... og har ikke heis.
Bildet er fra Insta når tilskjæringen skal til å skje.
Her er John McCabe som er på vei inn i KSF, og den nye master cutter; Sian Watson. Hun har også fartstid fra Kilgour som John, og i tillegg har hun arbeidet for Alexander McQueen. Joda, det finnes kvinnelige skreddere og tilskjærere, men de er klart i mindretall. Dette er tradisjonelt en mannsverden, der kvinnene er redusert til rengjøringspersonale og knappehullssyersker. Bra det er i endring.
Buksene ble slettes ikke verst, og med seler vil de henge ganske så bra.
Den brune jakken som henger til høyre i bildet skulle jeg egentlig hente. Den hadde jeg levert tilbake da ermene var for korte. Men det viste seg at det ene ermet fremdeles var ca 0,5 cm for kort. John sukket, men ville legge det litt ned. Vanskelig kunde... Det heter forresten ikke kunde, i denne bransjen er man klienter. Burde kanskje føle med paternalisert og gjerne også litt patologisert, men kjenner det ikke ett sted.
Går an å sitte også i disse buksene, selv om jeg ikke skjønner hvorfor jeg har havnet sidelengs. Bildet viser for øvrig at jeg gjerne hadde hatt mer igjen for å sette formuen i tupéer.
Litt smalere i leggen enn jeg vanligvis får dem laget. Jaja, overlever vel det og. Ett legg, det har jeg fått en del bukser med de siste årene. Finere enn flat front, og ikke så svære som bukser med to legg.
Sånn ser det ut med jakken på, uten slagene. De og knappene kommer på plass etter denne tilpasningen.
Med seler som løfter buksene opp bak, så kommer dette til å bli fin-fint.
Så må jeg få hjelp av den skjønne Emily Benson Rhodes til å finne en skjorte som kan passe til. Det er klart at et så pass bråkete stoff trenger en rolig skjorte. Siden det er en del struktur i stoffet, er det naturlig å se etter et skjorte stoff som også har en del tekstur. Ikke vanskelig å falle ned på en lys blå Royal Oxford.
Her er hele teamet; bildet er knabbet fra Insta. Sian i midten og Emily på vår høyre. Fine folk og en fin gjeng.
Kommentarer settes pris på, men vær saklig og konstruktiv.
I går var jeg på dagstur til London for å prøve to dresser hos to forskjellige skreddere.
Tiden var kommet til å prøve den blårutede fra W Bill sin Phoenix. Den får jeg laget hos Whitcomb & Shaftesbury i 11 St George Street, like off Savile Row.
Sånn ser det ut, i første etasje deler flere skreddere på lokaet. W&H holder til i fjerde etasje... og har ikke heis.
Bildet er fra Insta når tilskjæringen skal til å skje.
Her er John McCabe som er på vei inn i KSF, og den nye master cutter; Sian Watson. Hun har også fartstid fra Kilgour som John, og i tillegg har hun arbeidet for Alexander McQueen. Joda, det finnes kvinnelige skreddere og tilskjærere, men de er klart i mindretall. Dette er tradisjonelt en mannsverden, der kvinnene er redusert til rengjøringspersonale og knappehullssyersker. Bra det er i endring.
Buksene ble slettes ikke verst, og med seler vil de henge ganske så bra.
Den brune jakken som henger til høyre i bildet skulle jeg egentlig hente. Den hadde jeg levert tilbake da ermene var for korte. Men det viste seg at det ene ermet fremdeles var ca 0,5 cm for kort. John sukket, men ville legge det litt ned. Vanskelig kunde... Det heter forresten ikke kunde, i denne bransjen er man klienter. Burde kanskje føle med paternalisert og gjerne også litt patologisert, men kjenner det ikke ett sted.
Går an å sitte også i disse buksene, selv om jeg ikke skjønner hvorfor jeg har havnet sidelengs. Bildet viser for øvrig at jeg gjerne hadde hatt mer igjen for å sette formuen i tupéer.
Litt smalere i leggen enn jeg vanligvis får dem laget. Jaja, overlever vel det og. Ett legg, det har jeg fått en del bukser med de siste årene. Finere enn flat front, og ikke så svære som bukser med to legg.
Sånn ser det ut med jakken på, uten slagene. De og knappene kommer på plass etter denne tilpasningen.
Med seler som løfter buksene opp bak, så kommer dette til å bli fin-fint.
Så må jeg få hjelp av den skjønne Emily Benson Rhodes til å finne en skjorte som kan passe til. Det er klart at et så pass bråkete stoff trenger en rolig skjorte. Siden det er en del struktur i stoffet, er det naturlig å se etter et skjorte stoff som også har en del tekstur. Ikke vanskelig å falle ned på en lys blå Royal Oxford.
Her er hele teamet; bildet er knabbet fra Insta. Sian i midten og Emily på vår høyre. Fine folk og en fin gjeng.
