Klær, briller og klokker I en tynn tråd.

[Svein Arne]

Det har vært noe krøll i fortsettelsen med finingen.
Seff, det går jo ikke over sånn uten videre, og det er også mye min feil som ikke kan la være å følge med på snapp, og som ser han dukke opp på min insta-konto. Så overspent jeg har vært i de siste 6-8 ukene skal det ikke mye til før jeg overreagerer, og overtolker saker og ting. Lett for, så ute av balanse det meste har vært.

Sånn ble det i dag, også et standard-antrekk som jeg har brukt utallige ganger. Her er det 'full cut-bukser', noe som fungerer langt bedre inne for denne stilkodeksen. Det gir mer harmoni og balanse mellom overdel og underdel i antrekket.

Jakke - MTM - W&S
Skjorte og strømper - CT
PS - Drakes
Bukser - MTM - Manning & Manning










Seler - AT
Sko - R&B

 

[Svein Arne]

Jeg har vært flink gutt og ikke vært bortpå og nappet verken i finingen, eller i kjærlighetssorgen - med to søte unntak.
De voldsomme følelsene slipper greit taket; det er ikke helt over enda. Men klart til å leve med, noe som jeg vil markere.
Hiv-testen og resten av rasket som viste seg negativ i går, er også en grunn til en liten påskjønnelse.

Så da ble det disse to søte. Jeg er jo svak for alt søtt, og Oban 14 er favoritten, og Macallan var jo den sonny og jeg delte sist han var hjemme.

 

[Svein Arne]

Dobbelspente dresser var lenge no-go i motebransjen, mens blant style-folkene har den alltid blitt regnet som tidløs. Den er mer krevende å lage, da de to frontstykkene skal overlappe, og er ikke tilpasningen perfekt vil det ene fronstykket, som på norsk gjerne kalles 'skjørt', på engelsk 'quarter', henge lavere enn det andre.

Dressen i dag ble laget av Tom Mahon da jeg var 25 kg tyngre, og har siden blitt sydd inn. Og de siste månedene har jeg gått ytterlige ned 5-6 kg, og har derfor mindre mage. Antar at det er der for skjørtene ikke er helt beine som et stuegulv.

Dress - MTM - English Cut
Skjorte - bespoke - W6S
Slips - CT
PS - T M Lewin
Seler - AT
Strømper - Falke
Sko - Loake


Her står jeg, og kan ikke annet.

 

[Svein Arne]

DB, (som de forkortes til. Motsatt, SB; single breasted) har visse stiltypiske kjennetegn:
Videre jakkeslag enn SB, det kan være knappehull i begge.
Jakken har alltid to splitter bak.
Og buksene skal ha oppbrett.


Det er en knapp på innsiden til å feste frontstykket med. Ellers vil det sige, og de to stykkene vil ikke ligger helt parallelt.


Det vanligste er 4 + 2 knapper. Flere blir rotete, færre blir litt nakent.
Begge knappene kneppes aldri, det er mest vanlig å la den nederste være åpen, men det hender noen velger å kneppe den.

På dette bildet kommer også et annet typisk trekk ved britisk skredderi; suppressed waist; den typiske engelske innsvingen i livet. Med en helt perfekt plassert knapp, akkurat der jeg er smalest, skaper dette en optisk illusjon av smalere midje og bredere skuldre. Noe som også forsterkes av de vide jakkeslagenes svakt buede linjer.
Totalinntrykket er en V-formet torso - og det vil jo vi menn ha.
Jaffal Svein Arne.

 

[Fenalaar]

Dressen i dag ble laget av Tom Mahon da jeg var 25 kg tyngre, og har siden blitt sydd inn. Og de siste månedene har jeg gått ytterlige ned 5-6 kg

Om den ikke hadde vært sydd inn, så hadde det vært det som vi her nord kaller å gå framst i dressen...

Johan-Kr

 

[Svein Arne]

Hahaha. Aldri hørt før, men veldig visuelt uttrykk.

 

[Svein Arne]

Litt tidlig å samle alle trådene etter vinterens eventyr.
Men at jeg er truffet av er godstog, det er i alle fall sikkert.
For en tur dette har vært.

Det er ulike nivå og sider ved dette.
Første kveld vi lå sammen, var helt uplanlagt for meg.
Jeg trodde vi skulle spille musikk. Han var dypt inne i Pink Floyd og hadde peiling på mer enn rap og VG-listen. det var der vi startet.

Men da vi havnet til sengs, så var det som om han holdt opp et speil for meg som sa:
Dette er du, Svein Arne, se deg selv. Nå er du der du skal være. Dette er hva du har savnet i alle disse årene, dette er hullet i hjertet ditt.
Vil du krype videre med hodet bøyd i skam, eller vil du gå med rak rygg den siste delen av ditt liv?
Synes du at det som her utspiller seg er stygt og ekkelt eller er dette vakkert, sant og godt?

Det speilet satte igang et ras, og ble en voldsom oppvåkning, svaret ga seg selv.
Jeg har kalt han min private Nelson Mandela, frigjøringshelten min, og jeg vet ikke helt hva han synes om det.

Forelskelsen til finingen ble også min comming to terms with myself, det kan jeg aldri slutte å takke han for, han har vært forløseren.
Han har gjort så mye godt for meg, han har stt meg fri, jeg er mer på plass nå, mer åpen, mer ærlig, og snillere (om mulig).

Denne takknemlighetsgjelden er en side ved det som har skjedd meg, og den må veies opp mot den jævla sjauen det også har vært.

 

[baluba]

Det er aldri for sent, men det hadde vært litt tragisk hvis du hadde endt som en mann jeg traff for endel år siden som kom ut av skapet etter at konen hans døde da de var langt opp i syttiårene.

 

[Svein Arne]

I dag var det vårsol og denne komboen

Jakke - MTM - Gieves & Hawkes
Skjorte - MTM - Turnbull & Asser
Slips - Fort & Stone
PS - Kent Wang
Seler - Albert Thurston
Strømper og frakk - Charles Tyrwhitt
Loafers - Loake
Hatt - Borsalino

 

[Svein Arne]

Skopleie er ikke mitt spesiale, men litt har jeg klart å plukke opp.



Ha en god børste, jeg har hatt denne i 30 år, og skokrem der fargen stemmer rimelig bra.
Gjør skoen rein før du tar på skokrem.


Bruk en myk klut; jeg bruker en utslitt t-skjorte. Bruk lite krem. Og gni godt inn.


Puss over med kosten. Puss godt.


Det er lurt å gi skoene en runde med skobalsam, every now and then.

 

[Svein Arne]

Men jeg ønsker jo en spitshine, at det skal bli som glass på tuppen.
Da må jeg har god voks, den også fra Saphir; beste skopleieproduktene som finnes.


Prikkelurandes lite gnikkes på med en rein klut.
Kun på tuppen og på hælen. Ikke bevegelige deler, da vil det sprekke og ikke se fint ut.


Noen dråper med vann - og så er det bare å gnikke. Det tar fra fem til ti timer å få det høypolerte finnishen. 10-15 minutter å freshe opp når den først er på plass.


Sålekanten trenger også en oppfriskning. Dette produktet er fra Allen Edomonds, jeg vet ikke om Saphir selger tilsvarende.


Sånn ble de. Langt fra perfekt, ikke ferdig. Men gode nok til at jeg kan gå med dem i morgen.

 

[Svein Arne]

Endelig helg.


Smaker lite, men betyr så mye.

 

[Svein Arne]

Vil slå et slag for mine favoritt barbersaker. Det finnes en del bra der ute, men dette er high end. Truefitt & Hill, i St James.
Kremene er utrolig bra, for de gir nok fukt til fjeset, uten å etterlate en klissete eller oljete overflate.
De er relativt kostbare i innkjøp, men veldig dryge. Så økonomien er ikke det avgjørende her.

 

[Svein Arne]

It takes a toll.

Jada, i dag er det denne blå flanelldressen, laget som et eksperiment.
Jeg liker den godt, og rosa skjorte til er veldig pent. Om jeg må få si det i all beskjedenhet.
Mønsteret kalles 'houndsthoot' fordi en eller annen mente disse rutene liknet på tennene til en hund. Ikke så veldig. Samme mønster i slipset, noe man skal være forsiktig med, men funker her fordi størrelse og kontrast er stor nok.

Jakke - MTM - English Cut
Bukser - MTM - Manning & Manning
Skjorte, frakk og strømper - CT
Slips - Harvie & Hudson
PS - T M Lewin
Seler - AT
Sko - Allen Edmonds
Hatt - Bates

 

[Disqutabel]

Litt tidlig å samle alle trådene etter vinterens eventyr.
Men at jeg er truffet av er godstog, det er i alle fall sikkert.
For en tur dette har vært.

Det er ulike nivå og sider ved dette.
Første kveld vi lå sammen, var helt uplanlagt for meg.
Jeg trodde vi skulle spille musikk. Han var dypt inne i Pink Floyd og hadde peiling på mer enn rap og VG-listen. det var der vi startet.

Men da vi havnet til sengs, så var det som om han holdt opp et speil for meg som sa:
Dette er du, Svein Arne, se deg selv. Nå er du der du skal være. Dette er hva du har savnet i alle disse årene, dette er hullet i hjertet ditt.
Vil du krype videre med hodet bøyd i skam, eller vil du gå med rak rygg den siste delen av ditt liv?
Synes du at det som her utspiller seg er stygt og ekkelt eller er dette vakkert, sant og godt?

Det speilet satte igang et ras, og ble en voldsom oppvåkning, svaret ga seg selv.
Jeg har kalt han min private Nelson Mandela, frigjøringshelten min, og jeg vet ikke helt hva han synes om det.

Forelskelsen til finingen ble også min comming to terms with myself, det kan jeg aldri slutte å takke han for, han har vært forløseren.
Han har gjort så mye godt for meg, han har stt meg fri, jeg er mer på plass nå, mer åpen, mer ærlig, og snillere (om mulig).

Denne takknemlighetsgjelden er en side ved det som har skjedd meg, og den må veies opp mot den jævla sjauen det også har vært.

Kjærlighetssorg er et fokusert helvete, som å rette den fokuserte stråla fra sola, gjennom forstørrelsesglasset, rett inn i sjelas mest såre punkt. Det er dopavhengighet sterk som noen, der "finingen" din er dopet, og din jobb er å holde deg unna.

Når lynet treffer deg, tror du i fullt alvor at dette er laget for deg. Det er ikke sikkert det er korrekt. Du har truffet et eller annet som reflekteres i din sjel, og kanskje er det ikke alltid det beste man gjør å følge det til ende. Det jeg har lest i denne tråden får i hvert fall meg til å lure på om denne finingen egentlig er mer til skade enn til gavn. Som mange typer dop er det. Kanskje er han den sterke part i dette forholdet, selv om det i utgangspunktet ser motsatt ut.

Ellers anbefaler jeg å holde deler av privatlivet noe mer lukket; ok vi er en liten "familie" i dette nettsamfunnet, men dog. Jeg tror det kan være godt for deg å begrense selvutleveringen i plenum, ta det kun som et råd fra en annen voksen, betroelser er kanskje bedre under 4 øyne.

Ja, jeg har ikke noe med det, selvsagt. Men vi som har levd noen år, og møtt samme type vegg som din noen ganger, har vel dratt med oss noe som kanskje er fragmenter av generelle og gode råd. Uansett ønskes all mulig lykke til. Og husk gummi.

Mvh
Disqutabel

 

[Svein Arne]

Takk for fine ord, Disqutabel.
Det har vært en voldsom opplevelse, både forelskelsen, kjærlighetssorgen og å komme helt ut av skapet.
Heldigvis har jeg vært ute 10-12 vinternetter før, og visste at selv om det gjør vondt når det står på, så går kjærlighetssorg over av seg selv. Og den utrolige lettelsen av å endelig falle på plass, veide opp for mye av elendigheten jeg sto i.

Det som jeg ikke forsto før et stykke ut i kontakten, var at finingen er i deep shit psykisk og langt utpå med stoff.
Spesielt med personer som har visse typer personlighetsforstyrrelse kan det oppstå et kraftfelt rundt, en form for magnetisme som det kan være veldig vanskelig å komme løs av. De som står nær kan bli fanget i et virvar av følelser og gå over sine grenser så det holder.
Disse personene har en egen evne til å deponere sin egne problem hos andre for så å overlate ansvaret for problemene til den de deponerer problemene hos.
Finingens mange hint om både psykose og selvmord og alskens faenskap har selvsagt skaket meg, og satt meg i en håpløs posisjon av frykt, ansvar og samtidig handlingslammelse.
Veldig ubehagelig og utmattende. In deed.
Jeg er jo kjent med disse fenomenene, men da fra personer jeg ikke har tatt av meg buksene med. Det er noe ekstra krevende når det også er en intim relasjon.

Og det har ikke gitt seg før jeg har trukket meg unna.

Dette måtte håndteres opp i selve sorgen over å ikke få han som hadde rammet meg så kraftig i kjærlighetsevnen min.

Et fjerde problemområde, det som jeg tidligere ikke har villet dele her i tråden, men som også ga godt med gass i denne prosessen, er at både finingen og jeg har opplevd seksuelle overgrep. Han i voksen alder, jeg i oppveksten.
Da gikk det i ball for meg, og i den putrende gryta jeg sto i, så sauset jeg sammen hans og min historie.

Jeg ønsket å være for han den stødige voksne som ikke utnyttet han i en sårbar periode, men som han kunne lene seg til og hente kraft fra. Den som ikke var der i min oppvekst. Jeg fikk en voldsom redningstrang og overidentifiserte meg med han.

Men han ønsket jo ikke å bli reddet av meg; han er ikke meg, og jeg kan ikke hjelpe han ved å gi han det som jeg skulle hatt.
Dette er en sånn klassisk hjelper-rollefelle som kan være lett å gå i.

Jeg ser det nå med litt avstand, at hans avvisning av mine utstrakte armer, alle livlinene jeg kastet ut som han ikke ville ta imot, handler like mye om meg som han, og må ha blitt opplevd som påtrengende omsorg. Det er jo enormt irriterende når noen prakker på oss en hjelp vi ikke synes vi skal ha. Ikke minst hvis vi dypt nede og innerst iinne skjønner at hjelperen er inne på noe reellt og vesentlig.

Det har vært en stormende forelskelse i en med ustabil personlighetsforstyrrelse som har litt for like sår som jeg.
Det er oppskriften for å rote det til, og blande sammen likt og ulikt.

Likevel synes jeg at jeg har håndtert dette relativt greit; verken han eller jeg er så langt ytterligere skadet, jeg har omtalt både han og meg med den verdighet og respekt som vi trenger og fortjener. Han har vært sur på meg på grunn av det jeg noen ganger har skrevet her, men jeg har aldri omtalt han uten varme og kjærlighet. Han er fremdeles frigjøringshelten min. Og han kan komme når han måtte trenge meg, og jeg vil stille opp. Men jeg springer ikke lengre etter han for å gi han en hjelp han ikke synes han trenger for en fare han ikke ser.
Og så ber jeg Gud holde begge sine vernende hender over han, han trenger det. Begge Guds hender.

 

[Zomby_Woof]

Om noen skulle slumpe til å være innom Harvie & Hudson, spør om de nye jakkene og snitt i forhold til tidligere. Jeg Gikk greit inn i deres Classic fit Donegal fra sist høst, men er avhengig av at de ikke er trangere enn som så rundt bringa. Har prøvd å sende epost, og kontaktet via fjesboka/messenger (sett av H&H) men ikke fått svar. Det er klare kandidater til sommerlige anledninger der, men orker ikke tanken på å kjøpe noe som ikke passer, med påfølgende pest for retur og tilbakebetaling av mva og klesskatt og i det hele tatt. Sløvt å i det hele tatt levere på nett uten å besvare henvendelser om varene. Sikkert hektiske dager og i det hele tatt, men dette taper de kanskje salg på.

 

[Zomby_Woof]

Ellers tror jeg du er i ferd med å finne ut av dette, Svein Arne.

 

[Svein Arne]

Har ikke kjennskap til det du spør om Zomby_Woof. Kun kjøpt skjorter og slips fra dem. Og noen strømper.

Ellers takker jeg for tilliten, er nesten helt ferdig med den unge, vakre mannen. Nesten. Helt ferdig vet jeg ikke om jeg ønsker å bli.

Det jeg jaffa ikke er helt ferdig med, er en halv flaske single malt i natt.
Ikke ofte jeg våkner og fremdeles er full og tenker på sushi. Hvitvin og sushi.
Dette blir en artig dag, antar jeg.

 

[Zomby_Woof]

Hjertesukket/irritasjonen ligger i at jeg gikk ganske greit inn i en av jakkene deres sist høst, og kun trenger en bekreftelse på at hvilke av sesongens som har noenlunde samme passform før jeg er klar til å ta sjansen. Med en så åpenbar felles referanse burde de kunne svare på stående fot, eller i det minste etter en kjapp titt i sine papirer.

Så tungvint det er med retur og momsing, så frister det ikke å ta sjansen uten relativt greie odds.

 

[Svein Arne]

Ja, det er tungvint å sende i retur. Eller å få momsen tilbake er litt plunder.

Jeg finner ikke noe på hjemmesiden deres som kan løse problemet heller.

 

[Svein Arne]

Ut og lufte seg i Stavanger våren. Ikke ofte jeg går til byen en lørdag, heller til fjells eller en sykkeltur nedover Jæren, rundt Hafrsfjord elns. Men nå er sykkelen sykemeldt, og jeg var langt fra edru da jeg våknet.

 

[Gjestemedlem]

Bestemorsduker og rainbowflagg .. meh. Hold helder standarden oppe og ikke bland sammen ting.

På pluss siden, stilige sko så det rekker. Og så lenge det er hatt og eller frakk så har jeg ingen vesentlige innsigelser.

 

[Svein Arne]

Deff, du mangler kunnskap om den stil jeg befinner meg i, derfor er det heller ikke mulig å forholde seg til din kritikk.




Sånn er jeg i kveld.

 

[baluba]

Tøff i pyjamas i kveld?

 

[Svein Arne]

Sånn går jeg ofte kledd hjemme. I senga er jeg derimot alltid naken. Alltid.

 

[lars_erik]

Vær så snill å ikke legge ut bilde av det. Noen av oss er sarte sjeler òg kan ta varig skade av slikt

 

[Svein Arne]

Vær så snill å ikke legge ut bilde av det. Noen av oss er sarte sjeler òg kan ta varig skade av slikt

Du har jo fått snap av yndige meg. Hahaha.
Du ble aldri den samme etter det der.

 

[Svein Arne]

En vennlig sjel tipset meg om jeg nok er litt drøy på alkoholen for tida. Det stemmer; føler meg i grunnen marinert i single malt og G&T. Skal roe kraftig ned på drikkinga. Hvis det går. Det som i alle fall går, er en tur med kollega og venn Liv.


Glad i grått, sinnstilstanden avspeiles i fargevalget. Not. Faktisk har veggfargene sitt utgangspunkt i Rogalandsskyene.

Polo, jeans, cardigan - Tyrwhitt
Jakke - Vikafjell
Strømper - bambus Shockshop
Sko - Ecco
Caps - XXL

 

[Svein Arne]

Merkelig hvor fort ting kan gå over; så dypt som jeg var viklet inn i den vakre, unge mannen antok jeg det skulle ta lang tid å slippe løs. Men de siste dagenes ryddejobb har fått han helt der han skal være. Jeg er fri fra det kraftfeltet han skapte rundt seg, og kjenner at han må ta ansvar for livet sitt selv. Han, sånn som oss alle. Lettelse å være ute av den bobla jeg har vært i.

Tenkte jeg skulle vise hvordan vi best stryker en skjorte.
Den vaskes først på 40 grader. Bomull kan vaskes på 60, og. Men det gjør jeg aldri. Heng den til tørk, og vent til å stryke den når den er neste tørr.
Ha et godt jern med dampmulighet. Det trenger du om skjorten har blitt tørr og er fremdeles krøllet. Ha et godt strykebrett som står støtt og er passe bredt.


Start med å stryke kragens bakside.


Snu den, og stryk kragens fremside og nakkebåndet.
På dyre skjorter som de jeg har fra T&A, så stryk fra tuppene og inn mot midten av kragen, samme med mansjettene. På billigskjorter som denne fra Tyrwhitt er det vilkårlig hvilken vei du drar strykejernet.


Stryk så hvert av skulderstykkene.


Så strykes ryggen.


Så ene ermet, først den siden som vender inn mot kroppen, så den andre. Snu ermet og gjør det samme på andre siden. Også mansjettene strykes på begge sider.


Så venstre bryststykke.


Så høyre bryststykke, og avslutt med å gi knappestolpen en skikkelig krisp press.


Heng skjorten opp og la eventuell restfukt forsvinne før den brukes.
Du bør ikke bruke mer enn 8-10 minutt på ei skjorte nå du har teknikken inne.

 

[ottone]

Skjortestryk er bra, det har jeg ventet på.
Faktisk vurderte jeg å lage en egen tråd på det, men ikke funnet tid til å gjøre det skikkelig.
Kan tilstå at jeg er en liten stryke-nerd, uten at jeg bruker så mye tid på det til daglig.
De fleste av mine skjorter koster en brøkdel av dine, så kvalitetskravene blir ikke helt det samme på skjorter.
Men jeg er i mitt ess når det er snakk om uniform og bunad. Ingen av mine nære slektninger behøver å røre strykejernet når det er sceneopptreden eller høytid. Bunadene er det bare jeg som stryker, damene slipper faktisk ikke til, og setter pris på det nå de vet at jeg er dyktigere. Jeg går ikke av veien for å bruke stivelse, strykeduk, og minibrett (ermebrett) til ermer og detaljer.
8-10 minutter på en skjorte er mye, jeg holder meg greit under 5. Bunad er unntak, selvfølgelig. 16.mai og lillejulaften kan det fort gå et par timer på to-tre av disse.

Jeg trives ved strykebrettet, prosessen er avstressende, og perfeksjonen det innebærer tiltaler meg.
I det siste har jeg eksperimentert med nye typer jern, med blandet suksess.
Lot meg overtale av en selger til å prøve et jern uten temperatur-regulering, det baserer seg på at så lenge man bruker damp kan man holde temperaturen så moderat at de fleste tekstiler tåler det. Dermed kuttet de ut hele temperaturknotten, som ofte har skapt irritasjon hos meg.
Siste tilvekst er trådløst strykejern, det var forbausende lett og behagelig å bli kvitt kabelen. Oppvarmingstiden er akseptabel, og passer til min rytme og tempo. Høres rart ut, men det funker.
8 minutter på en skjorte er mye, jeg holder meg under 5. Bunad er unntak, selvfølgelig. 16 mai og lillejulaften kan det fort gå et par timer.

Hva slags jern bruker du , Svein Arne?
Og er det et bevisst valg?

 

[Svein Arne]

Stryking er meditasjon. Det er presisjonsarbeid som du kan legge så mye energi i som du vil.

Jeg bruker et OBH Nordic, som jeg prøvde på hotell i Oslo en gang. Og da det forrige gikk i gulvet og ga opp livet, ble det til at jeg kjøpte dette. Ledingen er en utfording, og trådløs skal jammen sjekkes ut. Vil gjerne også ha et ermebrett, men de for jakker, ikke for skjorter.

Tenker jeg med tiden også skal legge ut anvisning på hvordan presse en dress, men at det får bli når det blir. Har et liv, sort of, jaffal, uten om denne tråden også.

 

[Svein Arne]

Enda en mandag, ukas tyngste arbeidsdag.

Dress - Ede & Ravenscroft
Skjorte - bespoke - W&S
Slips, strømper og frakk - CT
Seler - AT
Støvler - R&B
Hatt - Bares

 

[Gjestemedlem]

Konge! men hva er den frakken/lange jakken, den var kul så det rekker. Får nesten lyst til å børste støv av min gamle Melka. (en gammeldags grå Derrick-frakk som jeg fremdeles liker.). Og CT kan slips så det rekker. Vet ikke om det gir mye mening men CT sine beste slips minner meg om fine klokker.

Hva er dine tanker om klokker og ur forøvrig? Du har ikke snakket så mye om dem.

Og det der stjernehimmelmønstert i dressen er jo ikke helt ulikt de beste slipsene fra CT heller. Minner meg i alle fall.

 

[Svein Arne]

Frakken er en regnfrakk fra CT. Den kalles også Rainmac eller Mackintosh. De har den i standardfargene lys sand som her, blå og tidvis grå. Har også sett den i grønn, og sort, mener jeg.
En grei vårfrakk.
Dressen er i klassisk irsk tweed, også kalt Donegal, etter byen den først ble vevd i. Karakteristisk er det spettete mønsteret, og stoffene kommer i en rekke farger, der ulike brun/rust er vanligst.

Har ingen dyre klokker, men unntak av en fra HAG Teuer, en Carrerra, som lå vel på sånn 16.000.
Den og to, tre andre er mekaniske. Ellers ser jeg på fargen, at den skal stemme rimelig med resten av antrekket.

Ur er jo en av de få smykkene ordinære menn kan bruke uten å bli oppfattet som jålete, femi eller homo, men siden jeg ikke er redd for å pynte meg, vil jeg heller bruke pengene på en fin dress eller gode sko enn en dyr klokke. Liker enkle, reine urskiver og det blir fort for mye bling. Der som ellers foretrekker jeg heller less than more.

 

[Gjestemedlem]

Frakken er en regnfrakk fra CT. Den kalles også Rainmac eller Mackintosh. De har den i standardfargene lys sand som her, blå og tidvis grå. Har også sett den i grønn, og sort, mener jeg.
En grei vårfrakk.
Dressen er i klassisk irsk tweed, også kalt Donegal, etter byen den først ble vevd i. Karakteristisk er det spettete mønsteret, og stoffene kommer i en rekke farger, der ulike brun/rust er vanligst.

Har ingen dyre klokker, men unntak av en fra HAG Teuer, en Carrerra, som lå vel på sånn 16.000.
Den og to, tre andre er mekaniske. Ellers ser jeg på fargen, at den skal stemme rimelig med resten av antrekket.

Ur er jo en av de få smykkene ordinære menn kan bruke uten å bli oppfattet som jålete, femi eller homo, men siden jeg ikke er redd for å pynte meg, vil jeg heller bruke pengene på en fin dress eller gode sko enn en dyr klokke. Liker enkle, reine urskiver og det blir fort for mye bling. Der som ellers foretrekker jeg heller less than more.

Fuck dyre klokker, man kan finne ikoner til en hvilken som helst pris. Handler ikke om det men jeg lurer på om du ser på det som en det av antrekket. ... Om en tyggis kan være viktig så hvorfor ikke et ur? Jeg er nybegynner på ur og det er ikke det. Jeg går med med en 80-talls Casio, en fin Seiko, eller noen på siden av som Christopher Ward om jeg skal være "moderne". Ingenting i min boks som koster mer enn 5K. Så fuck dyre klokker om du ikke er oppslukt i mekanismene.

 

[Svein Arne]

Selvsagt er de en del av antrekket, og fargene jeg velger skal stemme med antrekket.


Her er de jeg har, og de dekker det jeg trenger.
Flere fra Skagen, Seiko, Orient, og sånn ymse småtjafs.

 

[Gjestemedlem]

Fin roteskuff. Like denne litt jeg.



Minner litt om en Tank eller en snurundt som jeg liker.

 

[Svein Arne]

Skagen, det der.

 

[Gjestemedlem]

Skagen, det der.

Fint ur!