Klær, briller og klokker I en tynn tråd.

[Svein Arne]

Travelt å være turist.



Westminster Cathedral er en uskjønn kirke både innvendig og utvendig. Eksteriøret er et sammensurium av stilarter som ikke har en overordnet og felles ide. Her er historismen på sitt aller mest uheldige, og viser hvor galt det kan gå når man skal behandle alt likt.
Jeg liker heller ikke skikken med å bruke Vatikan-flagget på katolske kirker.
Jeg skjønner behovet for å tone flagg, men det er ikke Vatikanets kirke; dette er den universelle kirke, innstiftet av Kristus selv i det han gir makten over himmelen til Peter.
Interiøret er først og fremst preget av at kirken ikke er ferdig - jeg antar de gikk tom for penger.
Men jeg så i alle fall to kardinaler der i dag, lyttende til den vakre korsangen. Et slikt syn er ikke hverdagskost for en nordmann.


Dette er en sær-katolsk skikk. Langfredag pakkes alle fremstillinger av Kristus inn i lilla tøy. Alteret avkles, alle kors fjernes og hostien; det vigslede nattverdsbrødet bæres ut av kirken i en høytidelig prosesjon. Gud er død.
Det feires aldri messer på Langfredag, og for i katolsk messeforståelse blir Jesus levende i brødet og vinen, og det går jo ikke når han er død.
Skjærtorsdagsmessen slutter egentlig aldri; som disiplene i Getsemane kan vi våke med Kristus hans siste natt på jorden.
Under midnattsmessen i kveld kles statuer og bilder av igjen, alteret dekkes med duk, nye lys tennes, messen feires, brød forvandles til Jesu legeme. Gud lever igjen.
En sterk og symbolmettet messe, som alle, troende eller ei, bør få med seg i alle fall en gang i løpet av livet.
Lyset feires, verdens lys, kommet til jorden, og til menneskene. Helt konkret lar en kirkerommet fylles av lys. Veldig vakkert, og veldig gripende.







Måtte innom kjære Turnbull & Asser, men det ble ikke noe shoping der i dag. Har det jeg trenger, enn så lenge. En flott butikk, som alle menn bør kjenne til og aller helst ha vært innom.

 

[Svein Arne]

Det var hit jeg skulle i dag, til Bate's. Londons kjente hattemaker.



De hadde inntil i fjor, tilhold litt lenger opp i gata. Men har nå fått en krok hos Hilitch & Key.



Kjekk han der, da.



Har alltid likt Jaguar sine linjer, men har ikke sett den panser pynten i slik farge før.


To gamle kjenninger, Glansa er bedre enn Skiren. Spør du meg. Noe du ikke gjør. Men jeg svarer like vel.


A rainy day in Soho.

 

[Svein Arne]

Slik ser Svein Arne ut i sin nye hatt.


Ozwald Boateng er en av fornyerne av Savile Row. Fikk ikke lov å ta bilder der inne,men han er en som forsøker å bringe det klassiske og det moderne sammen. Jeg har ikke helt sansen, bryter for mye med det jeg setter pris på ved SR.


Mye penger i London. Det er bra; mye penger gir mye handel, som gir ringvirkninger til resten av byen.



Vindusutstilling; alle fargene fungerer sammen med skjorten - selv om ingen ville bli sett død i et slips som har like farge som skjorten. OMG, OMG, OMG.

 

[Svein Arne]

Jobb er jobb, og noe skal jo en ta seg til.
Men jeg vet ikke, jeg. Har alltid syntes det var noe ovenfra og ned ved å få skoene sine pusset.
Alle menn må da vel kunne pusse sine egne sko.
Samtidig ser det veldig greit ut, bare sitter der og la andre gjøre jobben.



Britannia rules, men Germany presser seg på.




Litt monokromatisk i uttrykket, men bremmen er riktig og det hele ser ikke så ille ut. Å være så ubarbert ser derimot krise ut. Rart jeg ikke har draget??!



Sånn ser de ut, det to nye yndlingene mine.

 

[baluba]

Flotte hatter, Svein Arne.

 

[Svein Arne]

Takk baluna.
Ja, de passer bedre en Borsalinoen jeg har fra Roma. Fin den og, men den har litt smalere brem. Da blir proporsjonene litt skrudd.

 

[Stein 99]

Har du sett etter spaser-stokk, passer godt til hatt, ikke ta det ille opp, kun litt morro, kan bruke stokk kun til pynt og litt støtte da....

 

[noruego]

Flotte hatter og som vanlig berikende billedbrev!

 

[Svein Arne]

Joda, det er visst et mønster med finingen at han slipper noen synkebomber sånn en gang i uka. Etter å ha avlevert noe alvorlig problematikk, og sånn skremme meg, så trekker han seg tilbake, fraskriver seg ansvaret og lar meg sitte igjen med bekymringen. Dette er en form kommunikasjon jeg ikke gidder i lengda.
Han begynte for et par uker siden med å si han ikke ville ta antidepressiva. Det må jo han selv bestemme, men han bør jo rådføre seg med den legen som skrev de ut, og trappe langsomt ned. Men neida, bråstopp. Det anbefales ikke.
Så fikk jeg spørsmål om Ritalin, det er basically amfetamin og ikke noe han skal putte i seg. Men da hadde han alt tatt det. Nå i helga mens jeg har vært i London, har han ikke sovet på tre døgn. Det er svært uheldig i seg selv med hans psykiske utrustning - et normalt friskt menneske kan bikke etter tre døgn uten søvn. Dessuten bør han påregne en fæl nedtur på det medikamentet der. Det trenger han ikke.
Og i kveld har det kommet meldinger igjen. Om jeg tror han holder på å gå fra forstanden og sier han er ekstremt redd.
Blæh, unge mann, finn nakken din og ta et godt tak i den. Jeg er veldig glad i han, men selv en selvplager som jeg har sine grenser. Han må vise mer ansvar og bekymre seg mer over livet han fører, og legge stilen om. Jeg er ikke med ned på den skuta han er skipper på. Kan støtte og hjelpe, men da må han vise vilje og evne til å legge om kursen.



Vaktskifte på Buckingham Palace trekker til seg horder. Men jeg er ikke interessert. Jeg vil til Tate Moder og se Rothko.



London ligger en del lenger sør enn vi, og våren har kommet mye lengre. Men kaldt var det. Skulle hatt med hansker.



Ungene viser krefter.



Edwardiansk arkitektur er nyklassisistisk. Her er lite som ikke romerne alt hadde funnet opp.



Men sikringstiltakene er ikke fine, verken her eller i Oslo.



Nå blir det mye homogreier i denne tråden, men jeg må bare få si, som en som vokste opp på 70-tallet, at det er dypt rørende å se sånn som dette. Det gir håp om et åpnere, rausere og varmere samfunn. Det er mye, mye lettere å vokse opp som skeiv i dag en før, og det er bra.
Samtidig som vi ikke skal være naive, alle rettigheter er tilkjempet og kan således mistes.

 

[Svein Arne]

Og sånn at ulikekjønnde par ikke skal føle seg helt tilsidesatt. Det er ved Trafalgar Square dette.


Et ikonisk syn i London. Har vært opp i The Eye, men jeg synes ikke høyder er noe. Ikke sånne fysiske høyder., men kan tåle både rus, psyke og sex som når høyder. Nei, egentlig ikke det heller.



Så sant, så sant. Jeg tenker ofte best når jeg går. Det tror jeg i grunnen mange gjør.



London har mange arkitektoniske stilarter, en som er ganske karakteristisk langs Themsen er brutalismen. Det er bygg i råbetong, med hare linjer og ofte kraftig utkraging av etasjer litt opp i bygningskroppen. Vi har eksempel på denne stilen i Stavanger og; svømmehallen er et typisk eksempel. Den er ikke min favorittstil, men er interessant uttrykk for en kraftfull og ekspresjonistisk byggestil.



Her er et enda kraftigere eksempel på byggestilen, hvor utkragningen er dratt så langt som det er mulig. Det er ikke mye stedtilpasning her, et bygg som arrogant avfeier omgivelsene, og sier Shut up! Her bestemmer jeg.
Ikke slik en tenker om arkitektur i dag, akkurat.

 

[Svein Arne]

Kan være vakkert under en bro, også.
En far og en datter, kanskje? De har vært gjennom strie tørner, eller de har alltid hatt et forhold som en rolig elv. Hvem vet?
Kanskje det er en eldre mann som elsker en yngre kvinne? Kan hende de opplever at det åpner seg rom på rom, svære saler av ulevd liv, som blir tatt i bruk for en av dem for første gang, for den andre, kanskje for siste. Hvem vet?

Det er pussig med kjærligheten; den som kan gi så mye liv og skape så mye godt, kan også føre så mye smerte med seg.
Tenkte på det i dag, denne dagen da vi feirer at Gud gikk fra døden til livet, noe som jo en umulighet.
At kjærligheten sprenger grenser og setter fanger fri, noe som også er en umulighet.
Likevel er det sant.
Det har alle som har elsket dypt og inderlig kjent - kjærligheten gjør alt nytt og setter fri.
Fordi livet egentlig er brutalt og vi alle skal dø, så trenger vi det gode.
Vi må oppfinne en god gud, fordi livet ofte er hardt og vanskelig.
Og alle er vi jo klar over hvor mye dritt og elendighet som religion har ført med seg. Samme dobbelhet; det som kan sette så til de grader fri, kan også knuse mennesker.

Men se på solen, da. Den som alt liv er avhengig av, uten den, intet levende på jorden.
Den som varmer oss og skaper liv, og holder alt i gang; den kan også svi og utslette alt liv.

Sånn er det også med kjærligheten. Samme dobbelheten.
Må du passe deg nå da, fine, unge mann, så du ikke går helt til grunne. Du har mye godt i deg som enda er uforløst, og jeg vil så gjerne at dette skal ende godt. For du er fin, og du er verd å elske - kanskje aller mest nettopp fordi du selv ikke ser det sånn så trenger du at noen holder dette opp for deg.




Den store turbinhallen i Tate, den blanke kulen henger i en vaier fra taket, og svaier (kanskje) pga jordrotasjonen. Litt på svai, og fikk ikke med meg hvem kunstneren er.
Har også fått problem med vedleggene her, og må fortsette i morgen. Seint nå for en gammel mann med et litt for stort hjerte.


Og her er Kristus; såret, sårbar, sammensatt og panseret; evig og uforanderlig, samtidig så pregløs at alle kan se seg selv i han.
Skulpturen er åpen, vennlig og omfavende; akkurat som Guds kjærlighet til det folk han har gjort til sitt, som det så vakkert heter i liturgien.
Kom til meg alle som har tungt å bære, og jeg skal gi dere hvile.
Eller kanskje det bare er mitt strev og mine savn jeg leser inn i dette metallstykket?
Vakkert på en påskemorgen, okkesom, og hva passer vel bedre en å bli møtt av den levende Kristus, når andre som står meg nær strever med å holde seg i live?

Rothko levde kort og hadde det ikke godt, etter det lille jeg vet om han.
Var på spennende foredrag om Gud i kunsten i vinter. Og der ble Rothko trukket frem.
Han skaper bilder av selve tilblivelsen, hans bilder et av der noe går fra å ikke være til å bli noe. Han maler øyeblikket der lys skilles fra mørke og det uformelig tar form. Veldig interessante tanker, både som religiøs og som menneske.

 

[Svein Arne]

Christopher Wrens majestetiske St Paul's katedral er Londons samlingsted i sorg og motgang. Ikke Westminster Abbey som brukes ved bryllup og kroninger. St Paul's er tydelig inspirert av Peterskirken i Vatikanet.

Wren er helt formfullendt i denne kirken, landets eneste renessansekirke. Han har også oppført mange bygg i Oxford, bl a Sheldonian Theatre, og ble selv tatt opp ved det ekstremt prestisjetunge All Souls college.



Fin trapp, men håpløs snublete for selv oss med til tider greit gangsyn. Jaja, ikke i valg av menn, da...



Ett lys for den flinke og fine, men syke skredder Emily.

Hill deg Maria, full av nåde. Herren er med deg. Velsignet er du er du blant kvinnene, og velsignet er frukten av ditt liv: Jesus.
Hellige Maria, Guds Mor, be for oss syndere, nå, og i vår dødstime. Amen.



Her er likheten med Peterskirken slående.
Kirka var dessverre delvis avstengt, så jeg fikk ikke sett igjen de fine altrene til Bill Viola, samtidskunstner som arbeider med video.


Church of England er protestantisk, i og med Henry VIII, men de er ikke lutheranere. Det katolske er langt mer tilstede, også i kulturen. De ærer også helgenene, men det gjør jo mange kirkesamfunn, i alle fall i teorien.
Likevel har de fullt samarbeid med Den Norske kirke, og anerkjenner hverandres sakrament, og de stiller seg derfor i en slags mellomstilling mellom Luther og paven.

 

[Svein Arne]

Storbyarkitektur kan også være vakkert - når det tar hensyn, uten å gjøre knefall.


Her dukker denne kjenningen opp. Bre seg utover. Noe som selvsagt er bra for menn, men også reduserer eksklusiviteten...



Et underlig sted å legge en telefonkiosk. Antar at den ikke rennes ned av ringelystne, akkurat.



RAF feirer at det er hundre år siden ett eller annet.

 

[Svein Arne]

Men nå kaller fjellet.
Naturen er en god terapeut, og den anbefales varmt til alle som sliter eller har en nær som strever.
Den er en nesten gratis gave som bare ligger der for å bli tatt i bruk.

 

[Antonsen]

Flotte bilder som vanlig, artig å følge med på reisebrevene dine. London er en fantastisk by jeg aldri blir lei, er så heldig at jeg har en kompis som bor der så blir fort noen netter på sovesofaen der i løpet av ett år

 

[Svein Arne]

Takk for det, Antonsen. Heldig du da som får bo hos venn. Heldig som har en venn. Det har ikke alle, noe å tenke på.
Er du lei av London, er du lei av livet. Det sier nå bare jeg.
Det ble 2:35 i litt variert skare i dag til Bynuten, Rogalands høyeste fjell. Fantastisk utsikt, hjelper til god innsikt.
Tenkt gode tanker; jobber med meg selv og mine grenser. De skal ikke bare etableres overfor den vakre tullingen, de skal også vedlikeholdes.


Det var få steder som var åpen i London i går.
On the Row var vel alle stengt.



Måtte tilbake til The Windmill for lunsj - gikk for pai. Angrer litt.



Som sagt, mye penger hos enkelte. Men hav har skjedd her? En Mercedes som vil være Porsche?



Tilbake til Trafagar Square, et vrimlested for londonere og tilreisende og farende fant. Her ligger også National Galllery, dit skal jeg og se en av mine favoritter. Gratis inngang som mange, om ikke alle, gallerier i London.

 

[Svein Arne]

Hvem passer vel bedre å se på påskemorgen enn han som malte lyset så fantastisk?


William Turner. Uendelig vakkert.







Der Rothko maler tingenes tilblivelse, skapelsen; akkurat det øyeblikk når noe går fra å ikke være, til å være, så maler Turner der tingene opphører å være. Det er øyeblikket før oppløsningen. Intenst luftig lys.


Selv om mange er rike i London så er det også mye fattigdom, og mennesker som lever i største armod rett på gaten. Det er alltid fortvilende å se at rikdommen er så ulikt fordelt. Det skulle ikke vært slik for det er nok til alle. Utfordringen er å finne en god, rimelig og rettferdig måte å fordele godene på.

 

[tkr]

Takk for fint reisebrev!

For egen del avskyr jeg brutalismen, elsker Turner og synes at Rothko er skikkelig kjedelig humbug.

Mvh

 

[baluba]

Ikke verst, du klarte å fange en Sopwith Camel fra første verdenskrig i luften. Den flytypen fikk luft under vingene i 1917. Riktignok sluttet ikke første verdenskrig før i november 1918, men det må da ha en sammenheng med det. Takk for en finfin tur til London, Svein Arne.

Mercedes Benz har forresten en lang tradisjon med å lage like rå sportsbiler som Porsche, men tok en pause fra sekstitallet til nærmere vår tid på grunn av en grusom racingulykke som skadet imaget til Mercedes.

 

[Zomby_Woof]

RAF fylte 100. https://www.raf.mod.uk/raf100/

Forgjengerne frem til 01.04.1918: https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Flying_Corps og https://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Naval_Air_Service

 

[Svein Arne]

Leichester Squre er mindre busy enn Piccadilly og Trafalgar Square, her ligger blant annet flere kinoer.



Her var jeg i går, men ikke mitt sted, award winning eller ei. For høy og for dårlig musikk. Og jeg har ikke sansen for servitører i bar overkropp heller.



Ikoniske rød er på utfasing. Synd, liker så godt de klassiske kioskene. Men alt har sin tid.




Ble ikke noe smaking, da. Skulle kjøre om kvelden.



Dette bilde fra Ann Summers sin ekspeditør i møte med de muslimske kvinnene får stå som avslutning på turen.
Et paradoksalt møte der muslimene ville få ta bilde av datteren sammen med ekspeditøren. Verden slutter ikke å overraske meg.

 

[Svein Arne]

Takk for fint reisebrev!

For egen del avskyr jeg brutalismen, elsker Turner og synes at Rothko er skikkelig kjedelig humbug.

Mvh

Du asså. Skal komme å røske deg i skjegget, skal jeg. Hahaha

 

[Svein Arne]

Og, alle sammen. Takk for hyggelige kommentarer og betraktninger underveis.
Det beriker turen, og det beriker livet. Enkel mann sånn sett.

 

[baluba]

Rosa prinsesse er nok rosa prinsesse, uansett hvor du er i verden.

En fin reise nærmer seg sin ende. Takk til Zomby for litt voksenopplæring. Hurra for RAF, som har gitt oss noen av de raffeste ikonene.

 

[Svein Arne]

Vrak. Velkommen til galehuset. Har ikke vært så sliten siden jeg var småbarns-alenepappa.

I dag var det jakka som ble til dress som fikk prøve seg.

Dress - W&H
Skjorte, slips og frakk - CT
PS - T M Lewin
Seler - AT
Strømper - Falke
Boots - R&B

 

[palmaris]

Vrak. Velkommen til galehuset. Har ikke vært så sliten siden jeg var småbarns-alenepappa.

I dag var det jakka som ble til dress som fikk prøve seg.

Dress - W&H
Skjorte, slips og frakk - CT
PS - T M Lewin
Seler - AT
Strømper - Falke
Boots - R&B

Vis vedlegget 488750

Vis vedlegget 488751

Vis vedlegget 488752

Vis vedlegget 488753

Vis vedlegget 488754

Vis vedlegget 488755

Dette er noko eg kunne tenkt meg å gå med om eg hadde gått ned 20 kg. Freistande å kjøpa hatt

 

[Svein Arne]

Fikk svar fra den søteste Emily i dag, hun er ikke utskrevet, men i god bedring. Hun er ung og sterk, og jeg håper og ber at hun raskt er tilbake i full vigør.


Preoperativt; skjønn skredder med hjernetumor.



Postoperativt; skjønn skredder uten hjernetumor.

Hun er en utrolig søt jente, og sendte også bilde av sitt vakre ansikt, som er like fint som før.
Det er ikke riktig å legge det ut her når hun er sårbar og nede for telling. Men takk og lov at når så galt først skulle skje, så er svulsten i bakhodet og ikke midt i ansiktet.
But trust me, she is hugable. Oh yes, them there cheeks. Mmmm.
God almighty keep her close and watch over her, she is dear to me. She is. And this girl is a survivor. She is. She is.

Apropos søte. Den mannlige varianten, denne gang.
Han holder på med sitt.
Jeg har skrevet til han at han styrer sin Titanic rett mot isfjellet, og jeg akter ikke å ta følge ned med en som har bitt seg fast i bunnen.
Jeg kan dykke til tusen favners dyp for redde en som ikke vil drukne, springe over fjell, gå mil på mil, men jeg har ikke kapasitet til å slite opp en som har bestemt seg for å gå til grunne.

Samtidig oppleves det som å svikte en jeg har lovt å stille opp for. Og det gjør meg trist.

Siden har jeg sittet på begge mine hender for at de ikke skal løpe av med seg og begynne å kontakte han.
Nå må det faen meg være nok sado-masoschisme her.
Nå gjelder det, igjen, å holde fast ved dette.

 

[Daniel62]

Takk for fint reisebrev og for den positive nyheten om skredderinnen.

Du har vært mye i London, og muligens besøkt dette stedet som jeg vil anbefale alle å bruke noen timer i, og gjerne avslutte med en "afternoon tea" i museets egen restaurant:

https://www.wallacecollection.org/

 

[Svein Arne]

Takk for tipset, Daniel 62.
Har ikke vært der, men det byr seg gjerne et høve. Jeg er jo interessert i historie, kunst og interiør.

 

[Svein Arne]

En kommentar til palmaris, takk for fin tilbakemelding - en god skredder kan få deg til å se betydelig slankere ut. De vil fremheve det som er mest flatterende hos deg, og kamuflere det som ikke er like bra.

I dag er det vanskelig å kle seg etter været, alt kan skje både nedbørsmessig og temperaturen svinger i løpet av dagen.
Nesten like ustabilt som min unge, vakre-ikke-helt-så-nære-venn-mer.
Nei, mer forutsigbart med meteorologi enn psykiatri. Må si det.

Dress og skjorte - bespoke - W&S
Slips - Turnbull & Asser
PS - T M Lewin
Seler - AT
Strømper - Paul Smith
Sko -Crockett & Jones
Frakk - Tyrwhitt
Hatt - Bate's
Kalosjer - Swimms












Dette siste bildet er tatt med for å vise balanseproblemene som oppstår når buksene er for smale. Selv om jakka nå er åpen, og dermed videre enn den skal være, så blir overdelen av antrekket for dominerende i forhold til underdelen. Men videre bukser, så kalt full cut, ville antrekket virket mer harmonisk.

 

[Svein Arne]

Å se en passasjer falle over bord, og så ikke snu for å hjelpe personen om bord igjen. Bare se personen kave i kjølvannet, og forsvinne lengre og lengre vekk.
Den følelsen har grunnstemningen vært i dag.
Judas og sviker, har dukket opp.
Men hva skal jeg gjøre da når han stevner mot bunnen og ikke vil opp?

Men det er ganske tungt å forlate et menneske i nød.

Titanic is going down; sitt rolig i livbåtene, det har vært holdningen.

Men det dukket opp en Snap; han hadde lagt ut et bilde av en veivals som kjører over et menneske.
Over personen hadde han skrevet 'me' og over veivalsen sto det 'men'.

Nå trenger dette ikke være et bilde om han og meg, han har ikke sittet særlig stille i sadelen og kan godt henvise til andre enn meg.
Men okkesom, om vi antar at veivalsen er meg, så er det ganske interessant at vi begge sitter og føler oss misbrukt og overkjørt av den andre, hver på vår kant.

I morgen kl 08:00 har jeg legetime for testing.
Håper han ikke bare ga meg et knust hjerte, det går som kjent over av seg selv.
Andre saker menn gir menn, gå ikke over.

 

[tkr]

mvh

 

[Svein Arne]

Fin den min venn, tkr.

 

[baluba]

Du må beskytte dine egne følelser og ikke ta på deg et ansvar du ikke bør ha, det blir fort en svingdør der du møter samme situasjon om og om igjen.

 

[Svein Arne]

Ja, det var en veldig vakker, men også veldig sint mann som som tok kontakt da han følte seg utlevert og respektløst behandlet etter å ha vært og lest i tråden igår.
Jeg kan bare beklage overfor han at jeg kom til å trakke over hans grenser, det var aldri min intensjon.
Jeg håper han vil akseptere min unnskyldning, det var aldri meningen å skade.

 

[Svein Arne]

Har kommet til, etter samråd med mine to huskonsulenter, å roe kraftig ned alle viderverdigheter med den unge, vakre mannen. Det som nå utspiller seg får jeg ta med han på kammerset, og det omhandler også prosesser og mekanismer knyttet til forhold jeg har holdt tilbake fra å dele i tråden.

Hastet av gårde til full SOS-test på kvisten. Har sikkert ingenting, men vil få avklart dette og ryddet den delen ut av livet.
Så kan jeg oppgradere statusen på Grindr, og hjelpe dem til å bli rike ved å selge disse opplysningene på svartebørsen.

Jakke og skjorte - CT
Slips - English Cut
PS T M Levin
Seler - AT
Strømper - Pantherella
Boots - Clarc's
Svein Arne - på lasarettet

 

[erib]

Hei, Svein Arne.

Jeg har fulgt tråden din siden du begynte (egentlig helt siden du begynte i sko-tråden), med stor interesse. Jeg har plukket mange gode tips om påkledning for herrer, og det har blitt en av mine favorittråder på HFS. Du skriver godt, deler raust bilder, og har flotte reiseskildringer. I det siste har jo tråden tatt en litt annen retning. Jeg aner et behov for å lette på trykket ved å dele her, og det har jeg stor forståelse for. Jeg kjenner deg jo ikke, men du virker som en snill fyr. Når du nå sier at han du skriver om føler seg utlevert, har jeg også forståelse for det.
Forelskelse, og særlig kjærlighetssorg, med sin bunnløse fortvilelse, skaper dette desperate behovet for å drøfte, dele, og få tilbakemeldinger. Når fornuften kommer sigende igjen, vil man kanskje lese tilbake med litt anger og undring; "hvorfor skrev jeg nå akkurat det der, jeg burde nok holdt det for meg selv".
Det er ikke tatt helt ut av luften, uttrykket: Det hjertet er fullt av, renner munnen over med".
Jeg ville nok ikke utlevert meg selv, eller motparten, fullt så mye på et offentlig forum, men så er jeg da heller ikke i din tilstand.
Jeg ønsker deg "god bedring", og håper alt ender godt. Ser virkelig frem til flere reiseskildringer, og flotte klær og sko! (Jeg er også litt betatt av den britiske stilen).

Skrevet i beste mening, jeg håper du ikke tar det ille opp.

Mvh.
Erik.

 

[Svein Arne]

Takk Erik, for både kloke og vennlige ord og ønsker for min bedring. De varmer.

Ja, tråden har virkelig tatt vendinger jeg ikke forutså; jeg ante ikke at det skulle bli en komme-ut-av-skapet-tråd.
Et skap jeg strengt tatt kom ut av for 35 år siden, så lusket jeg tilbake da jeg ble far for 24 år siden.
Nå har sønnen flyttet ut, fått seg samboer, og jeg er ikke lengre hans nærmeste - selv om han og jeg i denne perioden har funnet en enda tettere relasjon og fortrolighet. Livet er mangfoldig og rikt, og uforutsigbart noen ganger.

Jeg kunne ikke leve med meg selv om jeg ikke svarte ærlig på hvordan denne daten hadde vært, og så tok det av, og tråden ble til denne prosessen der jeg har tatt tilbake livet mitt. Kjærligheten sprenger grenser og setter fanger fri - men den har også mange ganger en pris. Jeg er veldig glad for det som har skjedd, for det er verd prisen. Det har vært veldig vitaliserende.

Og det har vært disse to prosessene jeg har ønsket å dele: kjærlighetsmøtet og å finne meg selv igjen. Så er det et tredje tema, som jeg ikke har delt, men som er viklet inn i og har problematisert de to andre temaene.
Og jeg lever helt åpent nå, har ingen ting å skamme meg over. Verken det jeg har skrevet her, på forelskelsens tinder, eller i fortvilelsens avgrunn. Ikke for mennesker og ikke for Gud, jeg er langt fra perfekt, men jeg prøver å gjøre så godt jeg kan og være grei. Den karma-greia, du vet.

Det har også vært en bevisst handling å legge ut så mye om det jeg har stått i; en politisk beslutning om å synliggjøre at hengivenhet mellom menn er like intens og altoppslukende som for enhver.
At mange av innleggene har vært så emosjonelle er en bevisst handling, ikke alltid like edru, naturligvis, men det har også vært for å vise styrken i hengivenheten, fortvilelsen, frustrasjonen, osv. Det er jo sånn det er å være forelsket og ikke få den en vil ha - være seg mann eller kvinne, homo eller hetero - for pokker.

Kan hende det er å storme inn åpne dører i 2018, men for meg har det i alle fall vært en viktig del av skrivemotivasjonen. I andre perioder har skrivingen hatt mer karakter av å bearbeide påkjenningen, lette ut steam. Klart det.

Og det er ikke vanskelig å avsløre hvem som skjuler seg bak identiteten 'Svein Arne'. Det er meg jeg outer, ikke finingen.
Han kom btw ut av skapet, tro det eller ei, som 14 åring. Kidsa, altså. Kudos.
Lille Norge, lille Stavanger, google og den som gidder finner meg. Sånn sett kunne jeg lagt ute med fult navn og usladdede bilder. Hadde sikkert fått færre likes da, men gjerne fremstått ærligere.

Og jeg skjønner at den unge, vakre mannen føler seg krenket, for jeg skriver ikke bare om hans sterke sider. Jeg ser på mange av hans utfordringer og måten han forholder seg til dem og ikke minst måten han ivaretar helsen sin på. Det er ikke bare hyggelig lesning, men jeg mener at det faglig holder helt adekvat nivå. Jeg har gjort det jeg har maktet for å hjelpe han, men ingen blir prøvd lengre enn kreftene strekker til. Ingen. Er det tomt så er det tomt.

Og jeg synes jeg hele tiden har beskrevet han med varme, omsorg og respekt i denne perioden.
Selvfølgelig alltid sett fra mitt perspektiv, og med mitt fargede blikk, likevel tror jeg at jeg har tatt han ganske godt på kornet.
Og uansett så har kjærligheten for han alltid vært filteret jeg har sett han gjennom. Jeg ønsker han vel, han er dyktig på sine saker, men sløser vekk talentet sitt. Det har vært frustrerende.

Det jeg har passet nøye på, er å ikke gi informasjon som kunne avsløre hans identitet.
Jeg kan aldri forestille meg at noen kan klare å finne ut hvem denne personen er ut fra det jeg har skrevet.
Det synes jeg tar en del av luven av at han har blitt utlevert, så lenge ingen vet hvem han er så har jo hans gode navn og rykte ikke lidd noe tap.
Hans person er ikke krenket, men han har fått ganske klare meninger om hvilke liv han lever og hvor det leder om han ikke finner nakken sin og tar tak i den. Det har han nok ikke likt alltid, men utlevert? Nei, det er meg, det. Jeg er utlevert. Og det er med viten og vilje.
Det er trangt i det skapet, selv om jeg har lært mye om klær, da.

Han har hele tiden fått kopier av alt vesentlig jeg har postet, men har aldri hatt noen synspunkt på det jeg har sendt over, noe jeg har tolket som at han ikke følte seg spesielt krenket.
Men for alt i verden, jeg kan ha misforstått - og det kan hende jeg taler vel mye for min syke mor nå.
Han, og andre, kan jo selvsagt oppleve dette annerledes. Det er jo naturlig, egentlig.

Håper jeg får tråden inn i mer vanlig leie fremover, og kommer ut av dette ustabile samleiet den har blitt. Men helt som før kan den vel aldri bli.

 

[Dr Dong]

Du er min mann, Svein Arne. Privat i en del postinger, men alltid med et øye til det allmennmenneskelige i det hele. Vågalt, men ikke feil! Vanskelig vei, men du har ikke gått deg bort. Og så har du fått gode tilbakemeldinger av vettuge folk.

Og hva du enn ellers gjør; vi er alle reisende; til steder og sjelsstemninger. Rett fortalt har vi alle godt utbytte av det. Takker for det!

Ps. Jeg forstår veldig godt hva erib sier.

 

[erib]

Det har også vært en bevisst handling å legge ut så mye om det jeg har stått i; en politisk beslutning om å synliggjøre at hengivenhet mellom menn er like intens og altoppslukende som for enhver.
At mange av innleggene har vært så emosjonelle er en bevisst handling, ikke alltid like edru, naturligvis, men det har også vært for å vise styrken i hengivenheten, fortvilelsen, frustrasjonen, osv. Det er jo sånn det er å være forelsket og ikke få den en vil ha - være seg mann eller kvinne, homo eller hetero - for pokker.

Kan hende det er å storme inn åpne dører i 2018, men for meg har det i alle fall vært en viktig del av skrivemotivasjonen. I andre perioder har skrivingen hatt mer karakter av å bearbeide påkjenningen, lette ut steam. Klart det.


Og det er ikke vanskelig å avsløre hvem som skjuler seg bak identiteten 'Svein Arne'. Det er meg jeg outer, ikke finingen.

Det jeg har passet nøye på, er å ikke gi informasjon som kunne avsløre hans identitet.
Jeg kan aldri forestille meg at noen kan klare å finne ut hvem denne personen er ut fra det jeg har skrevet.

For all del, det er ingen som har vondt av å lese om andres opplevelser på den måten du har delt dem her. Det kan, tvert i mot, være sunt! Så lenge du er sikker på at det er bevisst, og ikke et utslag av sinnstilstand, er det jo bare å beundre den åpenheten du viser. Det er ikke hverdagskost i dag.

Når det gjelder outing, nei, du har ikke outet ham på den måten. Ingen vet hvem han er. Men, i hans tilstand, kanskje det er nok at han vet det?
Kanskje det virker sterkere på ham å se din beskrivelse av ham på trykk, og vite at dette har du delt med alle oss?
Jeg skal ikke leke hobbypsykolog, for dette kan du sikkert mye mer om enn meg, men det var tanken som slo meg.

Men nå skal jeg gi meg, og bare ønske deg lykke til videre i prosessen din. Det vil helst gå godt. Karma og sånt, vet du...