Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[4-string]

Bevares. Men at det skal være langt mer utbredt bslnr kvinner enn menn og i stor grad forsvinne ved utprøving. Eller når dessermenyen kommer, gjør det krevende å ta det spesielt seriøst på generelt grunnlag.

Hehe, joa ser den. Det er nok en del mote i det, og kjønnsfordelingen er unektelig interessant. Som på det meste hva helse angår.

Jeg gikk gjennom et ganske rigid FODMAP regime en periode, kutte ut utrolig mye for så å reintrodusere en ting om gangen. Det var noen aha-øyeblikk
underveis, og livet har vært adskillig bedre siden.

 

[bambi]

Om man er nybegynner innen faget så er første steg på erkjennelsen at lårene er mye bedre, mer tilgivelige og mer anvendelige enn brystene. Man kan også leve godt på at mesteparten av nasjonens befolkning ikke er klar over dette og lang mindre vet hvordan man parterer en kylling. Det er veldig enkelt.

Joda, jeg er klar over det. Jeg bare foretrekker de magrere bryststykkene hvis jeg ikke skal krydre og steke dem i ovnen. Syns det er så mye nasty sener og fett på lårstykkene hvis de skal brukes i f.eks. grønn thai curry eller andre gryteretter selv om det blir godt til slutt. Men å lære meg å partere hel kylling må jeg prøve på, jeg har bare utsatt det av ren latskap. Pluss at jeg ofte vegrer meg for å kjøpe større stykker med kjøtt av frykt for at det ikke skal bli spist siden jeg bor alene.

 

[weld77]

Jeg gikk gjennom et ganske rigid FODMAP regime en periode, kutte ut utrolig mye for så å reintrodusere en ting om gangen. Det var noen aha-øyeblikk
underveis, og livet har vært adskillig bedre siden.

Det er en høyst reell økning i matallergi/intoleranse siden 80-90-tallet. Hva som er grunnene strides vel de lærde om men det blir pekt på ting som dårligere kosthold, mer antibiotikabruk, leve for rent og hygienisk, sen introdusering av "farlig" mat og denslags. Man er (ser det i alle fall ut til) betydelig mindre tilbøyelig til å utvikle allergier om man vokser opp på gård kontra om man vokser opp i en by. Det har også vært en ganske stor endring i etnisk sammensetning av Norges befolkning i dette tidsrommet.

Hos voksne er det også vanligere med til dels obskure kryssreaksjoner - altså at en eller flere andre faktorer som ikke har noe med mat å gjøre (utslitt, stress, sykdom, mensturasjon osv) kan trigge en reaksjon på en matvare, noe som gjør det mye vanskeligere å diagnostisere presist.

Utvalget matvarer i den daglige kost er også mye større nå enn for 30-40 år siden så det er mye mer man kan reagere på.

 

[Mar-a-Lago Club]

Mistet du helt interessen for plantebaserte konserveringsmidler i kjøttproduksjon? Det er jo et slags modus operandi fra din side - altså å mene mye med betydelig patos men når man potensielt tar feil eller standpunktet blir umulig å forsvare så blir det fullstendig tyssnad. Aldri et «oi, der lærte jeg noe nytt» eller «det har jeg ikke tenkt på». Det har over tid blitt noe påfallende at man er kjempeivrig for så å bare forsvinne fra en diskusjon. Det gjelder denne og din forrige bruker her. Du er altfor smart til å be om eksempler på dette fenomenet. Det burde være åpenbart for de fleste.

ikke at det er så forbannet viktig å vinne en Internett-disputt men at du bare slutter å poste er en av de sikreste indikatorer på at så har skjedd.

Du får forklare hva du mangler svar på, så skal du få svar. At det er forskjell på nitrat og nitritt, og at antioksidanter i grønnsaker demper produksjonen av nitrosaminer er velkjent og gjennomforsket. At selv kjøttindustrien har redusert sin bruk av nitritt, på grunn av påviste skadevirkninger er også velkjent, selv om hobbykokker muligens ikke doserer på tilsvarende vis.
Ellers er det også velkjent at man bør unngå nitritt og også være skeptisk til tilsatt nitrat i større omfang, og at spesielt små barn bør slippe å få nitritt i kosten. Det at begge finnes i både kjøtt og grønnsaker betyr ikke at de er ufarlige, når de anvendes som tilsetningsmidler i prosessert mat.

Her får du Svenske Livsmedelsverkets oppsummering, nykokt 10. november i år. Du finner sikkert svarene du etterlyser der. Merk det forholdet til utvikling av nitrosaminer.

Nitrat , nitrit och nitrosaminer

 

[Aurora]

Stort team av internasjonalt anerkjente forskere slår alarm: Ekstremt populære matvarer gjør oss syke

Carlos Monterio er professor i ernæring og folkehelse og en av verdens virkelige pionerer innen matforskning. Nå har han gått sammen med 42 andre forskere for å advare mot en type mat som han mener har endret kostholdsmønstrene over hele verden.

illvit.no

 

[Stein 99]

Per Fugelli var ofte en klok mann og var litt kritisk til helsefanatikere.
Noen år før han døde publiserte han skriverier som omhandlet at nå var folkets fokus på helse gått helt av skaftet.
For alt for mange handlet hverdagen og livet om hva man spiser og drikker og andre gjøremål, og gleder og nytelse kommer i bakgrunnen.
Det var ikke bra mente han men alle står jo fritt til å gjøre egne valg, men ikke svelge alt som blir oss meddelt fra alle hold.
Vi er her kun ei kort stund og noe skal vi daue av.
Han sa mye mer enn dette men det er hva jeg husker fra et intervju for noen år siden. Og jeg var enig.

 

[Mar-a-Lago Club]

Per Fugelli var ofte en klok mann og var litt kritisk til helsefanatikere.
Noen år før han døde publiserte han skriverier som omhandlet at nå var folkets fokus på helse gått helt av skaftet.
For alt for mange handlet hverdagen og livet om hva man spiser og drikker og andre gjøremål, og gleder og nytelse kommer i bakgrunnen.
Det var ikke bra mente han men alle står jo fritt til å gjøre egne valg, men ikke svelge alt som blir oss meddelt fra alle hold.
Vi er her kun ei kort stund og noe skal vi daue av.
Han sa mye mer enn dette men det er hva jeg husker fra et intervju for noen år siden. Og jeg var enig.

Det handler ikke om "hvor lenge du lever", men om "hvor godt du lever lenge". Og da er det klokt å skjele til hva man eter og hvilke virkninger dette kan ha på livsløpet og livskvaliteten. Det er fullt mulig å spise veldig god mat, drikke veldig gode drikkevarer og nyte livet, uten at det skal ha unødvendig skadelige virkninger.

Og så er det viktig å ikke være fanatisk.

 

[weld77]

Du får forklare hva du mangler svar på, så skal du få svar. At det er forskjell på nitrat og nitritt, og at antioksidanter i grønnsaker demper produksjonen av nitrosaminer er velkjent og gjennomforsket. At selv kjøttindustrien har redusert sin bruk av nitritt, på grunn av påviste skadevirkninger er også velkjent, selv om hobbykokker muligens ikke doserer på tilsvarende vis.

Jeg har som sagt ikke benektet noe av dette eller vært uenig i noe av det eller hevdet noe i retning av at nitritt i prosessert mat ikke er/kan være helseskadelig, spesielt i de menger av slikt det er vanlig å spise i disse tider. Det er godt dokumentert.

Poenget mitt var kun at når man bruker plantebaserte produkter inneholdende nitrat som konservering så er effekten den samme som om man bruker nitrittsalt. Det plantebaserte nitratet konverteres til nitritt i prosessen og nitrittinnholdet i det ferdige produktet er stort sett det samme som om man hadde brukt E-stoffene direkte. At det går helt fint å spise planteproduktene i sin naturlige form endrer ikke på det. Har vært en del diskusjon om temaet og om forbrukerene villedes til å tro at det er betydelig sunnere fordi det er naturlig/økologisk/organisk/whatever. Eller man kan lage heløkologisk spekemat kun med naturlige ingredienser og uten e-stoffer men som likevel inneholder godt med nitritt, om du vil. Hva (om noe) som skjuler seg bak Kolonihagens formulering "ikke tilsatt nitritt" på deres kokte skinke aner jeg ikke.

Det er fullt mulig å lage spekemat kun ved bruk av salt - jeg gjør det selv innimellom, men det virker ikke være spesielt utbredt i kommersiell skala i alle fall. Tind har kommet med en spekeskinke laget med kun kjøtt og salt og de oppgir at den ikke inneholder nitritt. Om det faktisk er brukt noe annet, men som ikke trengs oppgis aner jeg ikke. Den ser ut som "vanlig" spekeskinke i alle fall.

men det er muligens ikke vits i å piske denne hesten ytterligere.

 

[weld77]

Det handler ikke om "hvor lenge du lever", men om "hvor godt du lever lenge". Og da er det klokt å skjele til hva man eter og hvilke virkninger dette kan ha på livsløpet og livskvaliteten. Det er fullt mulig å spise veldig god mat, drikke veldig gode drikkevarer og nyte livet, uten at det skal ha unødvendig skadelige virkninger.

Og så er det viktig å ikke være fanatisk.

Om man vil se folk som virkelig ser skrale ut så er det bare å gå på en helsekostforretning.

 

[Stein 99]

Ja det er flere synspunkter på dette.
Noe jeg tror er ganske spikret er at det beste et individ kan gjøre for sin egen helse er å røre på seg. Den som oppfinner et medikament med like stor effekt på helsen vil ikke bare få Nobelpris men også bli verdens rikeste på 1-2 år men den pillen er langt unna.
Hva man spiser har jeg mindre tro på mens andre har stor tro på akkurat det og finner hele tiden vitenskapelige studier som støtter deres tro.
Inaktivitet, sofa med pledd og lap top eller bok, og lenestol er farlige greier i store doser.
Det har vært fokusert mye på kosthold i noen år og jeg vet ikke mye om det, jeg er for gammel til å bry meg noe særlig.
Men med det jeg vet er fett- propper i blod-åre- veggen en stor risiko for helsen. Den er spikret. Men der er det også genetiske faktorer og ikke bare hva man inntar.
Når det gjelder sporstoffer og E stoffer i mat så vet jeg ingenting og kan ikke tilføre temaet noe av verdi.

 

[Hønndjevelen]

Som Erik Nord skrev i Nettavisen; er det viktigste flere år i livet, eller mere liv i årene.
Jeg vil leve så lenge jeg lever godt, men å bli utgammal uten liv ønsker jeg meg ikke

 

[Elmer]

Jeg har som sagt ikke benektet noe av dette eller vært uenig i noe av det eller hevdet noe i retning av at nitritt i prosessert mat ikke er/kan være helseskadelig, spesielt i de menger av slikt det er vanlig å spise i disse tider. Det er godt dokumentert.

Poenget mitt var kun at når man bruker plantebaserte produkter inneholdende nitrat som konservering så er effekten den samme som om man bruker nitrittsalt. Det plantebaserte nitratet konverteres til nitritt i prosessen og nitrittinnholdet i det ferdige produktet er stort sett det samme som om man hadde brukt E-stoffene direkte. At det går helt fint å spise planteproduktene i sin naturlige form endrer ikke på det. Har vært en del diskusjon om temaet og om forbrukerene villedes til å tro at det er betydelig sunnere fordi det er naturlig/økologisk/organisk/whatever. Eller man kan lage heløkologisk spekemat kun med naturlige ingredienser og uten e-stoffer men som likevel inneholder godt med nitritt, om du vil. Hva (om noe) som skjuler seg bak Kolonihagens formulering "ikke tilsatt nitritt" på deres kokte skinke aner jeg ikke.

Det er fullt mulig å lage spekemat kun ved bruk av salt - jeg gjør det selv innimellom, men det virker ikke være spesielt utbredt i kommersiell skala i alle fall. Tind har kommet med en spekeskinke laget med kun kjøtt og salt og de oppgir at den ikke inneholder nitritt. Om det faktisk er brukt noe annet, men som ikke trengs oppgis aner jeg ikke. Den ser ut som "vanlig" spekeskinke i alle fall.

men det er muligens ikke vits i å piske denne hesten ytterligere.

Her er det bare å kjøre i seg nitritt. Norsk spekemat på sitt " beste". Fikk smaksprøve på tre av dem, jeg var ærlig med selgeren i boden. Fikk ingen venn for livet, for å si det mildt !

Drar til Italia snart, der venter et besøk hos Ricardo, den lokale slakteren. Han har en bugnende disk med spekemat i et utall av varianter, som ikke ikke inneholder "sprengstoff" ! Og kokt skinke (helmuskel !!!!) som har englevinger.

Jeg har bivånet produksjon av spekepølser og skinker på en gård "oppi lia", sjette generasjonen som driver med det der. Tre av generasjonene var i full sving. Yngste på fjorten, eldste på åttito.

En svær kjeller under driftsbygningen med to meter tykke steinmurer, hvor skinker og pølser hang til modning. En katedral ! Slikt er faktisk helt vanlig - "der nede".

Antitesen:

 

[Elmer]

Det bør vel sige inn hos FHI etc. Men det er sterke krefter der ute som jobber i mot. Det er relevant å trekke paraleller til Tobakksindustrien. Og faktisk også sukkerindustrien.

«Vi står midt i en kommersielt skapt folkehelsekrise, og politikken henger etter.»



Ultraprosessert mat, The Lancet | Ultraprosessert mat: De våger å si det høyt

 

[Mar-a-Lago Club]

Det bør vel sige inn hos FHI etc. Men det er sterke krefter der ute som jobber i mot. Det er relevant å trekke paraleller til Tobakksindustrien. Og faktisk også sukkerindustrien.

«Vi står midt i en kommersielt skapt folkehelsekrise, og politikken henger etter.»

Vis vedlegget 1162969

Ultraprosessert mat, The Lancet | Ultraprosessert mat: De våger å si det høyt

Bra fra Lars Magne Sunnanå om angrepene på dem som varslet om ultraprosessert mat. Han skriver om de mange ufine utspillene fra spesielt Brage Ulvmoen, som er NAV-lege, og som har kjørt flere "korstog" mot farlige Kolby.
Sunnanå syns det er bra å kunne vise til at Kolby, som av Ulvmoen ble avskrevet på kvakksalvernivå, nå faktisk står som medforfatter i studien som kom i verdens mest velansette medisinske tidsskrift og som har skapt oppmerksomhet verden over. Matindustrien tvinges på retrett.

Angrepene på Marit Kolby

NAV-lege Brage Ulvmoen bør skjerpe seg.

lams.substack.com

Ellers, hva man bør kikke etter i ultraprosessert mat som inneholder nitrat og nitritt (til stor irritasjon for meg, den anbefalingen på bunnen, jeg elsker fermentert chark fra Frankrike, Spania og Italia).:


Nitrat og nitritt

Tilsetningsstoffgruppen nitritt og nitrat består av følgende fire tilsetningsstoffer:

• E 249 Kaliumnitritt
• E 250 Natriumnitritt
• E 251 Natriumnitrat
• E 252 Kaliumnitrat

Det er i hovedsak bearbeidet kjøtt, som pølser og bacon, i tillegg til forskjellig spekemat, som er tilsatt disse e-stoffene for å gi matvarene økt holdbarhet.

Både WHO og det franske mattilsynet, Anses, påpeker at det er sammenheng mellom høyt inntak av matvarer tilsatt nitrat og nitritt, og økt kreftfare, spesielt tykktarmkreft. Dette gjør at Anses anbefaler en reduksjon av nitrater og nitritt i kostholdet til franskmenn, som innebærer en anbefaling om å spise maksimalt 150 gram bearbeidede kjøttvarer per uke per person.

 

[Disqutabel]

Her er det bare å kjøre i seg nitritt. Norsk spekemat på sitt " beste". Fikk smaksprøve på tre av dem, jeg var ærlig med selgeren i boden. Fikk ingen venn for livet, for å si det mildt !

Drar til Italia snart, der venter et besøk hos Ricardo, den lokale slakteren. Han har en bugnende disk med spekemat i et utall av varianter, som ikke ikke inneholder "sprengstoff" ! Og kokt skinke (helmuskel !!!!) som har englevinger.

Jeg har bivånet produksjon av spekepølser og skinker på en gård "oppi lia", sjette generasjonen som driver med det der. Tre av generasjonene var i full sving. Yngste på fjorten, eldste på åttito.

En svær kjeller under driftsbygningen med to meter tykke steinmurer, hvor skinker og pølser hang til modning. En katedral ! Slikt er faktisk helt vanlig - "der nede".

Tind leverer også spekemat uten nitritt.

 

[bambi]

Litt mer om ultraprosessert mat fra UK.

 

[Mar-a-Lago Club]

Jeg vil anbefale Zoes kanal på YouTube omkring ultraprosessert. Spesielt samtalene med Chris van Tulleken, her en fra 2023.
Kostholdsdiskusjonene på Zoe er grundige og bygger på forskning, og en uredd holdning til matindustriens lobbyister.

ZOE Podcast: Are Ultra-Processed Foods in Your Fridge?

In today’s episode, Dr. Chris van Tulleken joins Jonathan and Tim to explore how ultra-processed foods may impact our health.

zoe.com

Ellers - selvmål fra "ernæringseliten" da den skulle kritisere Haalands matvalg.

Ernæringseliten scorer selvmål

Reaksjonene på Erling Braut Haalands grill-middag avdekker en gryende offentlig spiseforstyrrelse.

lams.substack.com

 

[Elmer]

Overskriften i stil grusomme EU igjen.

Men saken er ganske så interessant. Det viser seg at EU skal senke grensen for tillatt kadmiuminnhold (tungmetall) i løk. Bra ikke sant, helt til noen finner ut at det vil kanskje ramme løkprodusenter på Innlandet. Jordsmonnet der er av en sort med relativt høyt innhold av Kadmium.

Da er det EU truer..... . At vår løk muligens er litt mindre sunn. Pytt, pytt.

Morsomt dette, vi slår oss jo blåmerker på brøstet når vi hevder på repeat (nynorsk) at vi har verdens sunneste og tryggeste mat. Mens de "der nere" i Europa omtrent er selvlysende av all uhumskhetene maten de spiser inneholder.

Norsk løk trues av EU

 

[Hønndjevelen]

Overskriften i stil grusomme EU igjen.

Men saken er ganske så interessant. Det viser seg at EU skal senke grensen for tillatt kadmiuminnhold (tungmetall) i løk. Bra ikke sant, helt til noen finner ut at det vil kanskje ramme løkprodusenter på Innlandet. Jordsmonnet der er av en sort med relativt høyt innhold av Kadmium.

Da er det EU truer..... . At vår løk muligens er litt mindre sunn. Pytt, pytt.

Morsomt dette, vi slår oss jo blåmerker på brøstet når vi hevder på repeat (nynorsk) at vi har verdens sunneste og tryggeste mat. Mens de "der nere" i Europa omtrent er selvlysende av all uhumskhetene maten de spiser inneholder.

Norsk løk trues av EU

Vis vedlegget 1163091

Husker tilbake da de i lilla skjerf og fotform sko først fikk økomat på hjernen. Trenden begynte i sentral Europa med Steinerskolefolk o l.
Mye ble dyrka i sentrale deler av Tyskland, og surprise surprise inneholdt mye mere tungmetaller enn mat dyrka konvensjonelt i andre områder

 

[Elmer]

Så var det Laksen i gjen. En mann som kjemper mot Norges største private maktkonstellasjon bortsett fra Oljebransjen da. David mot Goliat nok en gang, men utfallet tror jeg er gitt. Dessverre. Naturen taper hver gang, er regelen her i Norge.

Men det er lov å håpe. Noen er rettere i ryggen og tøffere enn andre. Stå på !



Kjemper mot lakseoppdretternes giftutslipp – E24

 

[Mar-a-Lago Club]

Husker tilbake da de i lilla skjerf og fotform sko først fikk økomat på hjernen. Trenden begynte i sentral Europa med Steinerskolefolk o l.
Mye ble dyrka i sentrale deler av Tyskland, og surprise surprise inneholdt mye mere tungmetaller enn mat dyrka konvensjonelt i andre områder

Nja, det er vel ikke lilla skjerf og fotformsko som avgjør om man er opptatt av hvorvidt maten er stinn av DDT og tunge sprøytemidler, samt mineralgjødselsammensetninger som tar livet av mikrolivet i jordsmonnet.

Litt fakta, så kan du komme med linker som bekrefter påstanden din i ovenforstående. At det er mye tungmetaller i mat dyrket konvensjonelt er det ingen tvil om, dersom du er opptatt av slikt.

En liten sammenfatning. Demeter er den strengeste sertifiseringen i Tyskland og er innført av nettopp folkene bak biodynamisk landbruk, som ble initiert av Steiner-skolene.

 

[Tweedjakke]

Husker tilbake da de i lilla skjerf og fotform sko først fikk økomat på hjernen. Trenden begynte i sentral Europa med Steinerskolefolk o l.
Mye ble dyrka i sentrale deler av Tyskland, og surprise surprise inneholdt mye mere tungmetaller enn mat dyrka konvensjonelt i andre områder

Eg minnest å ha lese André Bjerke avslutta ein avispolemikk (sannsynlegvis om antroposofi, Darwin eller tilstundande) på 1950-talet med «Har professoren noensinne smakt en økologisk potet? Det burde han. Den smaker himmelsk!»

No finn eg ikkje att sitatet, så det er sikkert litt omtrentleg, men eg slo opp i Terje Christensen: En kulturimpuls slår rot. Fra antroposofiens første tid i Norge, som stod i hylla her. Det syner seg at biodynamisk jordbruk her i landet var ganske omfattande på 1930-talet (i kapitlet «Rudolf Steiners landbruksimpuls»).

Edit: Sitatet var litt etter minnet, altså upresist. Det skulle vera:

Smaken av en enkelt antroposofisk dyrket potet er efter mitt skjønn det avgjørende argument for at plantefysiologien bør få et «intimt forhold til mystisisme».

(Brev frå Bjerke til Georg Hygen, professor i botanikk, 1955. Sitert i Waage: André Bjerke. I kampens hete, s. 274).

 

[Mar-a-Lago Club]

Vi solgte fjellgården etter lang jakt etter en ny gård "i lavlandet". Vi ville ha flere vekstdøgn. Det viste seg å være en utfordrende øvelse, på grunn av utstrakt bruk av sprøytemidler, før og nå, rundt omkring. Ett sted fikk vi beskjed om at det måtte gjennomføres utskifting av matjorden, på grunn av DDT i nåværende. Det valgte vi å stå over, selvsagt. Avrenning fra mineralgjødsel er problematisk nok, om man ikke også skal gjøre bot for tidligere synder.

Eksempelvis er det helsikes store mengder DDT i jordsmonnet rundt våre fruktfjorder, noe som er problematisk for dem som ønsker å bruke fjordene til annet: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-29
Blåskjell med høye forekomster av DDT vil man jo gjerne unngå. Så det å kjøpe i fruktlandet stod vi også over.

DDT er "persistent", altså noe som ikke blir borte så lett. Da jeg noen år tilbake holdt et foredrag om problemene vi sliter med, når det gjelder matjord, åpnet jeg med å vise til dette. Det snakkes mye om behovet for vern av matjord, men da fokuserer partiene på areal, og ikke på hva matjorden eventuelt inneholder. Det burde man være mer opptatt av, syns jeg.



Det var altså mulig å bedrive dyrking av frukt og grønt i matjorden, men da det skulle bygges boliger ved denne, måtte man kjøre bort 400 kubikkmeter på grunn av høyte konsentrasjoner av DDT og andre sprøytemidler.

Derfor lønner det seg å være på vakt og på jakt etter opplysninger, om man håper man er kommet til en grønn og frodig plett som skal være oppholdssted livet ut. Det er fullt mulig å ha de beste målsetninger om driften, men altså bli lurt av hva som er gjort før, og som ender opp i maten man dyrker. Derfor er det også godt mulig at noen entusiaster "med lilla skjerf og fotformsko", kan ha endt opp med tungmetaller i det de dyrket, selv om det ikke var målet.

Nå kan vi foreta vann- og jordprøver, eller be om seneste, når man skal kjøpe. Vår jakt tok oss altså til mange ulike gårder, og en del ble valgt vekk fordi nabogårder bedrev aktiv sprøyting, eller fordi jordprøver viste til gamle dagers ytterst syndefulle omgang med sprøytemidler.

Vi endte opp i et område med strenge regler fordi det leverer drikkevann til noen tettsteder et stykke unna. Dermed har man tatt omfattende prøver av grunnvann og jordsmonn, samt kartlagt om det skulle være noen uregistrerte deponier som kan medføre problemer. Slikt har man ikke her og forholdene er veldig gunstige og sunne, det setter vi pris på. Så sunne at landbruksdirektoratet her ga oss retroaktiv godkjennelse for økologisk drift fra første år og dermed slapp vi karanteneperioden på tre år som ellers pålegges når et område skal sertifiseres for økologisk produksjon av matvarer.

Hvorfor være opptatt av slikt? Tja, det er helt utrolig hva som er sprøytet ut på våre jorder siden landbrukskjemien tok av etter Andre verdenskrig, og vi står overfor en skikkelig ryddejobb, den kan godt begynne ved at vi er mer bevisste hva som har skjedd i opprinnelsesstedet for maten vi velger å tygge i oss. Det kommer vi langt med.

Sånn så det ut da vi tok jordprøver der vi nå bor, innen vi signerte kjøpekontrakten. Vannprøvene var veldig gode.

 

[Hønndjevelen]

Eg minnest å ha lese André Bjerke avslutta ein avispolemikk (sannsynlegvis om antroposofi, Darwin eller tilstundande) på 1950-talet med «Har professoren noensinne smakt en økologisk potet? Det burde han. Den smaker himmelsk!»

No finn eg ikkje att sitatet, så det er sikkert litt omtrentleg, men eg slo opp i Terje Christensen: En kulturimpuls slår rot. Fra antroposofiens første tid i Norge, som stod i hylla her. Det syner seg at biodynamisk jordbruk her i landet var ganske omfattande på 1930-talet (i kapitlet «Rudolf Steiners landbruksimpuls»).

Har selv sansen for naturlig mat, en venn av meg med høner som tippa rundt og spiste frø og mark og hva de ellers spiser, ga meg noen egg og de smakte slik jeg minnes egg smakte dengang i min ungdom da vi kjøpte egg fra en lokal bonde, og ikke i nærheten av egg fra supern.
Men "økologisk" har etterhvert blitt big business og jeg er ikke alltid villig til å betale premium pris om ikke opplevd kvalitet er bedre.
Stange kylling fx synes jeg ikke, nå etter at REMA har overtatt, er som det var.

 

[Mar-a-Lago Club]

Men "økologisk" har etterhvert blitt big business og jeg er ikke alltid villig til å betale premium pris om ikke opplevd kvalitet er bedre.
Stange kylling fx synes jeg ikke, nå etter at REMA har overtatt, er som det var.

Det krever faktisk en innsats å følge med på hva som skjer. Selv syns jeg REMA har gjort en god jobb når det gjelder fokus på sunnere mat, men det har de også tapt penger på, så det spørs hvor lenge det varer. Butikkene er sure på Kolonihagen-satsingen til REMAs ledelse.

Her i Sverige kom det som et sjokk for økologiske eggprodusenter da de fikk beskjed om at deres soyafrie økologiske egg inneholdt dioksiner. Man hadde erstattet soyaprotein med fiskemel fra fisk fanget i Østersjøen. Det måtte da være et høyst akseptabelt og nærreist substitutt, sammenlignet med soya fra Brasil?
"Svenska ekologiska ägg innehåller låga halter av dioxin. Halterna är under gränsvärdena men de är betydligt högre än i konventionella ägg. Orsaken är det fiskmjöl som finns i ekologisk foder till höns."

Dette har nå ført til at sertifiseringsorganet KRAV har igangsatt utvikling av fiskemelfritt fôr:

KRAV förbjuder snabbväxande kycklingar och börjar fasa ut fiskmjöl - KRAV

KRAV uppdaterar sina regler för att göra dem tydligare, enklare och mer lättanvända, med målet att driva utvecklingen mot en ännu mer hållbar livsmedelskedja. De nya reglerna innebär bland annat att snabbväxande kycklingraser förbjuds, att fiskmjöl börjar fasas ut ur fodret till flera djurslag...

www.krav.se

Så selv om man har de beste intensjoner kan det gå galt og kreve omlegging.

 

[Hønndjevelen]

Det krever faktisk en innsats å følge med på hva som skjer. Selv syns jeg REMA har gjort en god jobb når det gjelder fokus på sunnere mat, men det har de også tapt penger på, så det spørs hvor lenge det varer. Butikkene er sure på Kolonihagen-satsingen til REMAs ledelse.

Her i Sverige kom det som et sjokk for økologiske eggprodusenter da de fikk beskjed om at deres soyafrie økologiske egg inneholdt dioksiner. Man hadde erstattet soyaprotein med fiskemel fra fisk fanget i Østersjøen. Det måtte da være et høyst akseptabelt og nærreist substitutt, sammenlignet med soya fra Brasil?
"Svenska ekologiska ägg innehåller låga halter av dioxin. Halterna är under gränsvärdena men de är betydligt högre än i konventionella ägg. Orsaken är det fiskmjöl som finns i ekologisk foder till höns."

Dette har nå ført til at sertifiseringsorganet KRAV har igangsatt utvikling av fiskemelfritt fôr:

KRAV förbjuder snabbväxande kycklingar och börjar fasa ut fiskmjöl - KRAV

KRAV uppdaterar sina regler för att göra dem tydligare, enklare och mer lättanvända, med målet att driva utvecklingen mot en ännu mer hållbar livsmedelskedja. De nya reglerna innebär bland annat att snabbväxande kycklingraser förbjuds, att fiskmjöl börjar fasas ut ur fodret till flera djurslag...

www.krav.se

Så selv om man har de beste intensjoner kan det gå galt og kreve omlegging.

Soya, fiskemel og sikkert mye annet gis i fór til dyr og laks.
Dette er jo ikke fór som de dyrene/fiskene naturlig ville ha spist. Og for meg endrer det kvaliteten/smaken.
Har kjøpt oppdretts Scampi som har en tydelig bismak av tran. Antagelig for mye fiskemel og fiskefett i fóret.
Nei gi meg lam som jages opp på snaufjellet om våren, gasser seg i fjellurter og hentes ned for å slaktes om høsten.
Du blir hva du spiser, gelder både for dyr og mennesker.

 

[Mar-a-Lago Club]

Nei gi meg lam som jages opp på snaufjellet om våren, gasser seg i fjellurter og hentes ned for å slaktes om høsten.

Enig - og foreslår et tilleggsspørsmål til den du kjøper fra: Er lammene etterfôret etter at de kom ned fra fjellet? Det er en del som feter dem opp på pelletfôr, for å få bedre slaktevekt. Det vil du helst unngå, slik at de smaker det de spiste på fjellet.

Advarer mot «griselam»

Norske drøvtyggere spiste over én million tonn kraftfôr i 2015. – Jeg kaller det for «griselam». Når du fôrer opp lammet på kraftfôr vil smaken og kjøttet tilnærme seg gris, sier sauebonde Kjell Jarle Bruheim.

www.nrk.no

 

[Elmer]

Enig - og foreslår et tilleggsspørsmål til den du kjøper fra: Er lammene etterfôret etter at de kom ned fra fjellet? Det er en del som feter dem opp på pelletfôr, for å få bedre slaktevekt. Det vil du helst unngå, slik at de smaker det de spiste på fjellet.

Advarer mot «griselam»

Norske drøvtyggere spiste over én million tonn kraftfôr i 2015. – Jeg kaller det for «griselam». Når du fôrer opp lammet på kraftfôr vil smaken og kjøttet tilnærme seg gris, sier sauebonde Kjell Jarle Bruheim.

www.nrk.no

Norsk sauedrift er jo som sagt til kjedsomhet institusjonalisert vanskjøtsel. Først saueraser som er helt blottet for flokkinstinkt. De er kun avlet fram for slaktevekt - punktum. Dette gjør dem ekstra utsatt for rovdyr, og de er mindre egnet for beite i bratt terreng. Villsau derimot, men de er jo for lette.

Og ikke minst, de går på fjellet uten tilsyn i månedsvis. Ramler utfor, brekker bein - går en langsom død i møte. Eller går "bare" skårfast, sulter ihjel eller ramler ned.

Fluer legger egg i pelsen, larvene spiser på sauen. Går en langsom og pinsam vei mot døden.

Joda, svært vanlig med "griselam". Slaktevekt !

I verdens største land - utlandet er gjetere (med hund(er) !) hovedregelen ! "Man må jo passe på dyrene" som en Italiensk gjeter sa. Han trodde meg ikke når jeg fortalte hvordan vi dreiv.

 

[Hønndjevelen]

Norsk sauedrift er jo som sagt til kjedsomhet institusjonalisert vanskjøtsel. Først saueraser som er helt blottet for flokkinstinkt. De er kun avlet fram for slaktevekt - punktum. Dette gjør dem ekstra utsatt for rovdyr, og de er mindre egnet for beite i bratt terreng. Villsau derimot, men de er jo for lette.

Og ikke minst, de går på fjellet uten tilsyn i månedsvis. Ramler utfor, brekker bein - går en langsom død i møte. Eller går "bare" skårfast, sulter ihjel eller ramler ned.

Fluer legger egg i pelsen, larvene spiser på sauen. Går en langsom og pinsam vei mot døden.

Joda, svært vanlig med "griselam". Slaktevekt !

I verdens største land - utlandet er gjetere (med hund(er) !) hovedregelen ! "Man må jo passe på dyrene" som en Italiensk gjeter sa. Han trodde meg ikke når jeg fortalte hvordan vi dreiv.

Kunne du tenke deg å jobbe 16 timer i døgnet for den lønna en siciliansk eller rumensk gjeter tjener?
Alternativet er astronomisk subsidiering eller å legge ned.
Leste om gjetere på setre i Norge på 1800tallet, betalingen var fri kost og losji og en bukse en skjorte og et par sko når sesongen var over.
Som trådtittelen spør, skal de som produserer mat i Norge ha en anstendig inntekt, ja da blir maten dyr

 

[4-string]

Kunne du tenke deg å jobbe 16 timer i døgnet for den lønna en siciliansk eller rumensk gjeter tjener?
Alternativet er astronomisk subsidiering eller å legge ned.
Leste om gjetere på setre i Norge på 1800tallet, betalingen var fri kost og losji og en bukse en skjorte og et par sko når sesongen var over.
Som trådtittelen spør, skal de som produserer mat i Norge ha en anstendig inntekt, ja da blir maten dyr

Er det norske priser på lammekjøtt i Romania eller på Sicilia? Dersom ikke er det vel ingen gode argumenter for at norske gjetere skulle få rumensk eller siciliansk
lønn.

Aner ikke hvor stort marked det finnes for dyrt lamme- og sauekjøtt, eller hvor dyrt det ville blitt med en annen måte å produsere det på. Det er uansett noe
underlig over å slippe dyra løs (tilsynelatende) helt uten tilsyn, inklusive det å skjerme dem fra rovdyr. Mye bedre å bare skyte alle rovdyra, problem løst.

Litt karikert kanskje, men det er litt underlig. Eller for å si det på en annen måte, det er trist dersom den eneste måten man kan livnære seg av sauehold på
er å slippe dyra løs på egenhånd og så ha full jobb ved siden av. I så fall er det noe fundamentalt galt et eller annet sted. Jeg fikk nettopp mailtilbud med pinnekjøtt fra Idsøe til drøye 900kr kiloen, så alt er jo ikke så fryktelig billig heller, selv om det formodentlig er sjelden kost akkurat det der.

 

[Elmer]

Kunne du tenke deg å jobbe 16 timer i døgnet for den lønna en siciliansk eller rumensk gjeter tjener?
Alternativet er astronomisk subsidiering eller å legge ned.
Leste om gjetere på setre i Norge på 1800tallet, betalingen var fri kost og losji og en bukse en skjorte og et par sko når sesongen var over.
Som trådtittelen spør, skal de som produserer mat i Norge ha en anstendig inntekt, ja da blir maten dyr

På 1800 tallet så var man heldig den som hadde en stor gråstein å gnage på i flg Henry Notakers bok om norsk matkultur "Ganens makt". Anbefales.

De gjeterne jeg har truffet i Italia (4 stk) på forskjellige gårder er i familien som driver gården. Og et meget viktig poeng er at sauedrift er ikke bare kjøttproduksjon, de driver sauene til melking hver dag. Melken går til osteproduksjon ofte på gården, eller på et samysteri (2-3 gårder) - lokalt - kortreist ! KVALITET og særegenhet - kultur.

Det samme gjelder selvfølgelig geiter, som i Norge - melk, men i motsetning til her så blir ikke geitekillinger av hannkjønn drept ved fødsel og videre - avfall. De ser jeg i kjøledisken hos vår slakter Ricardo i Italia (og i Frankrike, Hellas og Spania), etter at de har fått noen mnd på seg. Nydelig kjøtt !

Mener du at grov vanskjøtsel av dyr i stor skala er nødvendig for at vi skal ha et akseptabelt prisnivå på fårekjøtt (og svin !!) ? Subsidiene for sauekjøtt var 180kr/kg for noen år siden.

Tror man burde snu noen store steiner som det heter. Norsk landbrukspolitikk - dyrevelferd....

Sogaen om at vi har verdens beste lammekjøtt går på repeat (nynorsk). Vi er faktisk ikke selvforsynte med lammekjøtt, husker du det forferdelige Newzealandske du spiste i fjor...... . Ikke det nei ?

Er det et unisont rop der ute i verden etter norsk lammekjøtt, hmmmm ikke det nei ?

 

[Hønndjevelen]

På 1800 tallet så var man heldig den som hadde en stor gråstein å gnage på i flg Henry Notakers bok om norsk matkultur "Ganens makt". Anbefales.

De gjeterne jeg har truffet i Italia (4 stk) på forskjellige gårder er i familien som driver gården. Og et meget viktig poeng er at sauedrift er ikke bare kjøttproduksjon, de driver sauene til melking hver dag. Melken går til osteproduksjon ofte på gården, eller på et samysteri (2-3 gårder) - lokalt - kortreist ! KVALITET og særegenhet - kultur.

Det samme gjelder selvfølgelig geiter, som i Norge - melk, men i motsetning til her så blir ikke geitekillinger av hannkjønn drept ved fødsel og videre - avfall. De ser jeg i kjøledisken hos vår slakter Ricardo i Italia (og i Frankrike, Hellas og Spania), etter at de har fått noen mnd på seg. Nydelig kjøtt !

Mener du at grov vanskjøtsel av dyr i stor skala er nødvendig for at vi skal ha et akseptabelt prisnivå på fårekjøtt (og svin !!) ? Subsidiene for sauekjøtt var 180kr/kg for noen år siden.

Tror man burde snu noen store steiner som det heter. Norsk landbrukspolitikk - dyrevelferd....

Sogaen om at vi har verdens beste lammekjøtt går på repeat (nynorsk). Vi er faktisk ikke selvforsynte med lammekjøtt, husker du det forferdelige Newzealandske du spiste i fjor...... . Ikke det nei ?

Er det et unisont rop der ute i verden etter norsk lammekjøtt, hmmmm ikke det nei ?

Newzealandsk lammekjøtt har jeg kjøpt én gang på harrytur, never again.
Og du har rett, våre saueraser er for kjøtt og ull, i Spania er sauene dritmagre omtrent uten ull og med svære jur for melkeproduksjon.
Men dielam du får kjøpt her, og en lammekølle er omtrent en porsjon, er vannvittig mørt og deilig. Det er de av hankjønn som ikke kan brukes til osteproduksjon.
Iallefall når det gjelder sauer har hunkjønn en høyere status.

 

[Elmer]

Newzealandsk lammekjøtt har jeg kjøpt én gang på harrytur, never again.
Og du har rett, våre saueraser er for kjøtt og ull, i Spania er sauene dritmagre omtrent uten ull og med svære jur for melkeproduksjon.
Men dielam du får kjøpt her, og en lammekølle er omtrent en porsjon, er vannvittig mørt og deilig. Det er de av hankjønn som ikke kan brukes til osteproduksjon.
Iallefall når det gjelder sauer har hunkjønn en høyere status.

Sauene er ikke for ull i Norge ! Norsk saueull er mesteparten av laber kvalitet, den er ikke egnet som klesplagg - svært grov, du klør deg ihjel ! Den blir eksportert til England, med kraftige subsidier (!!!), og benyttes til gulvtepper. Dette var situasjonen for noen år siden. Men tror ikke det har endret seg.

Sauene i Norge blir klippet av engelske klippere !!!!

De klipper sauene oftere i sør (Europa.... ) det gir mye bedre ullkvalitet og når varmebølgene kommer. Pecora Felice - lykkelige sauer.

EDIT: Mener å huske (!!!...?) at subsidiene for eksport av sauaull var 45,- /kg for noen år siden.