The main difference is that nitrites from vegetables are less harmful because the vegetables contain antioxidants that prevent them from converting to carcinogenic nitrosamines. Instead, they are converted to beneficial nitric oxide, which improves blood flow and lowers blood pressure. Nitrites from processed meats, which lack these antioxidants, are more likely to form nitrosamines, increasing the risk of cancer.Det har forsåvidt jeg også lest, men poenget mitt er altså at når man bruker dette som konserveringsmiddel, eller substitutt for E-stoffer i kjøttproduksjon så går dette stoffet inn i kjøttet - ellers ville det jo ikke ha noen hensikt. Hva forskjellen da skulle være på om kilden opprinnelig er en grønnsak (f.eks selleripulver eller blader) kontra blandet med salt er ikke helt opplagt for meg.
Det er i hovedsak genetisk.Det som er bra for sjelen er ofte bra for kroppen.
Har alltid brukt smør, kremfløte, seterrømme og aldri lettprodukter.
Røyker og drikker gjør jeg óg.
Skal på ingen måte hevde dette er helsekost eller anbefale dette til andre.
Men;
På en kolesterol test på jobben fikk jeg beskjed om at jeg hadde kolesterol på linje med japanere.
Herom strides fortsatt vitenskapen.Var mye transfett i margarin før, nå har man skjønt at industrien bidro til at en masse gubber stupte over snøskuffene ved å dytte i dem usunt margarin, så man ser etter mono- og polyumettede fettsyrer som erstatning for blodproppene man lagde margarin med før.
Sjekk at det står 0g transfett eller transfettfri margarin på pakken.
Jeg har selv ikke spist margarin på over 32 år (måtte redigere tallet) og syns at smør er et fantastisk produkt som man bør spise mer av. I det hele tatt er det mye som er avlegs når det gjelder skremslene om animalsk fett i kostholdet og det kan man alltids sette seg inn i. Kaldpresset EVO olivenolje og smør er hva det går i hos oss, i mengder.
(Kun margarin og smørforbud var en kampsak mellom min eks-kone og meg og da vi skilte oss sa jeg farvel til margarin for godt, om noen stusser på 32 år margarinstopp.)
Jada, det er greit nok. Men det der svarer altså fortsatt ikke på hva som skjer når man bruker plantebaserte nitrater til å konservere kjøtt. Jeg har også fått med meg at det er forskjell på å spise slikt i form av plantefor kontra å spise det i prosessert kjøtt. Men her er altså temaet at man bruker disse nettopp til å konservere kjøtt.The main difference is that nitrites from vegetables are less harmful because the vegetables contain antioxidants that prevent them from converting to carcinogenic nitrosamines. Instead, they are converted to beneficial nitric oxide, which improves blood flow and lowers blood pressure. Nitrites from processed meats, which lack these antioxidants, are more likely to form nitrosamines, increasing the risk of cancer.
Uten at man skal ta alt som spyttes ut av en LLM for god fisk så er tydeligvis ikke oppfatningen, som jeg har, om at dette i betydelig grad er em markedsføringsjippo og et smutthull for å slipp å føre E-stoffer på varedeklarasjonen noe jeg er alene om.In cured meat, nitrite acts the same whether it comes from celery powder or a synthetic additive.
Prisen på snøkrabbe styres av prisen på verdensmarkedet. Den er skyhøy, snøkrabbe er en luksusvare og den dyreste krabben. Fortjenesten er kjempestor, derfor kan kvoter omsettes til ditto kjempestore summer.En sak i Nrk om snøkrabbe fiske der båter fikk gratis kvoter som senere kan omsettes for 150-200 millioner kroner.
De millionene må selvfølgelig tjenes inn.
Så er spørsmålet for "dummies":
Blir krabber dyrere eller billigere under et slikt forvaltnings regime?
Apropos begrepet: "modern food science, "Google gemini sier for øvrig det samme som ChatGPT, noen utdrag fra svaret (identisk prompt)
This is one of the most common areas of confusion in modern food science, largely due to labeling loopholes and marketing.
The short answer is: You are partially right, but there is a major catch.
While it is true that ecological producers use plant-based nitrates (like celery powder) to cure meat, chemically speaking, the molecule is identical. The health "benefits" you read about generally apply to eating vegetables, not to eating meat cured with vegetable extracts.
...
The Labeling Loophole
You might see packages labeled "Uncured" or "No Nitrates Added"*.
If you look closely, there is usually a tiny asterisk: *Except for those naturally occurring in celery powder.
This is a regulatory quirk. In many jurisdictions, if a producer uses celery powder, they are legally required to call the meat "uncured," even though it is chemically cured, pink, and preserved exactly like the standard version. This often leads consumers to believe the product is nitrite-free, which it is not.
...
Ecological producers use plant-based nitrates primarily to maintain a "clean label" (avoiding E-numbers), not because the chemical outcome is significantly safer.
Uansett, så er snøkrabber en del av våre felles ressurser som nærmest gis bort til noen få som tjener enormt på vårt felles ressursgrunnlag.Prisen på snøkrabbe styres av prisen på verdensmarkedet. Den er skyhøy, snøkrabbe er en luksusvare og den dyreste krabben. Fortjenesten er kjempestor, derfor kan kvoter omsettes til ditto kjempestore summer.
Litt på siden av trådtittel.... .
Ja... det ligger i sakens natur at det er et sted mellom vanskelig og umulig å gjøre ordentlige kontrollerte stuider over tid siden feilkildene og variablene er så mange. Utover store mengder alkohol, tobakk og sukker så kan man, om man leter mest sannsynelig finne en eller annen noenlunde kvalifisert person som mener at det meste er gunstig (eller ugunstig) på en eller annen måte. Om man skal diversifisere risikoen sin så er kanskje det beste man kan gjøre å spise noenlunde variert og basert på faktiske råvarer så får det gå som det går.Apropos begrepet: "modern food science, "
Usedvanlig vanskelig forskningstema. Det kryr av variable faktorer i menneskers matinntak / levesett, samtidig med genetiske forhold.
Forskere har ofte en overdreven entusiasme for egne funn som om 10 år ikke er riktig lenger. Det har vært noen eksempler på det.
Jeg synes ikke det er latt å ta alle kostholdsråd på alvor. Det florerer også med populærvitenskap på dette område.
Dersom man skal drive med kylling så er det essensielt å lære seg å partere en hel en - både av økonomiske og kulinariske årsaker. En voksen person bør få 5-6 middager/måltider ut av en hel kylling. Et bryst pr måltid (mer om kyllingen er stor) og et lår pr måltid. Mens man uansett er i gang så steker man restene, altså skroget, litt i stekeovnen, putter i en gryte og tilsetter litt løk, purre, gulrot, evt sellerirot og litt salt. La putre en time eller to og vipps så har man minst en liter kyllingkraft. Utmerket base til suppe/saus/risotto/osv eller i sin naturlige form for en eller annen variant av pho - vietnamesisk nudelsuppe. Da er det bare å tilsette litt kanelstang, stjernanis, korianderfrø, chili, hvitløk, korianderblader, sesamolje, fishsauce, limesaft og soyasaus og så har man en bolle velsmak. Serveres med nudler og hva man nå har av grønnsaksrester kun varmet opp i kraften.Vurderer å bli flexitarianer og bare spise kylling til vanlig, og ribbe på julaften.
Ikke prøvd, men kan aldri tenke meg det fungerer. Får ikke særlig trykk av å vakumere kontra hva press gir.Jeg skal prøve meg på å lage sylte av buklist i år. Kan man vakumere sylten i stede for å legge den i press i en form? Må selvfølgelig ut av posen etter et døgn (?) for så å legges i saltlake.
Veldig anekdotisk, men eg opplevde ei stund at eg reagerte veldig negativt på mjølk. Eller, eg var dårleg, og kutta ut mjølk fordi eg hadde høyrd om laktoseintoleranse. Det hjelpte, men var jo gudsjammerleg trist, så eg prøvde ei sakte tilvenning, og det gjekk heilt supert. Har ikkje hatt symptom sidan.så det er ikke det at jeg ikke tror folk ikke tåler enkelte ting, men jeg kjøper ikke den enorme utbredelsen all mulig "allergi" og intoleranse som plutselig har poppet opp.
Det er jo fint, men det er ikke en snøballs sjanse i helvete for at norske barn av norske foreldre i løpet av en periode på ikke særlig mer enn 10 år plutselig ikke tåler alt mulig av ellers normal mat.Veldig anekdotisk, men eg opplevde ei stund at eg reagerte veldig negativt på mjølk. Eller, eg var dårleg, og kutta ut mjølk fordi eg hadde høyrd om laktoseintoleranse. Det hjelpte, men var jo gudsjammerleg trist, så eg prøvde ei sakte tilvenning, og det gjekk heilt supert. Har ikkje hatt symptom sidan.
Jeg tipper det er mer politisk korrekt å si at man ikke tåler gluten enn hva det er å si at man synes man er litt tjukk og prøver lavkarbo eller fedon eller atkins eller noe annet i en lang liste på let etter mirakelkuren.Jeg tror endel påberoper seg allverdens intoleranser for å virke litt mer...interessante.
Jeg ble litt muggen engang min fru hadde "kvinneforening/pizzakveld" her i huset og den ene av dem høyt og tydelig proklamerte at hun måtte ha glutenfri pizza da hun "helt sikkert ikke tålte gluten" og den glutenfrie var like god. Pizza ble innkjøpt, to vanlige til damene og en glutenfri til allergikeren. Den glutenfrie var dobbelt så dyr som de andre og var så god at kun ett lite stykke ble spist.
Ser topp ut.
Mistet du helt interessen for plantebaserte konserveringsmidler i kjøttproduksjon? Det er jo et slags modus operandi fra din side - altså å mene mye med betydelig patos men når man potensielt tar feil eller standpunktet blir umulig å forsvare så blir det fullstendig tyssnad. Aldri et «oi, der lærte jeg noe nytt» eller «det har jeg ikke tenkt på». Det har over tid blitt noe påfallende at man er kjempeivrig for så å bare forsvinne fra en diskusjon. Det gjelder denne og din forrige bruker her. Du er altfor smart til å be om eksempler på dette fenomenet. Det burde være åpenbart for de fleste.
En god del klassifiserte E stoffer er naturlige og plantebaserte, men de samme E stoffene kan også være kjemisk produserte.Mistet du helt interessen for plantebaserte konserveringsmidler i kjøttproduksjon? Det er jo et slags modus operandi fra din side - altså å mene mye med betydelig patos men når man potensielt tar feil eller standpunktet blir umulig å forsvare så blir det fullstendig tyssnad. Aldri et «oi, der lærte jeg noe nytt» eller «det har jeg ikke tenkt på». Det har over tid blitt noe påfallende at man er kjempeivrig for så å bare forsvinne fra en diskusjon. Det gjelder denne og din forrige bruker her. Du er altfor smart til å be om eksempler på dette fenomenet. Det burde være åpenbart for de fleste.
ikke at det er så forbannet viktig å vinne en Internett-disputt men at du bare slutter å poste er en av de sikreste indikatorer på at så har skjedd.
Har du lest den aktuelle diskusjonen? Det er mangt og meget som kan være det ene eller det andre. Å ivrig diskutere noe og mene mye for så å bare forsvinne fra debatten er sjeldent til aldri hva man gjør for å øke den kollektive kunnskapsmengden.En god del klassifiserte E stoffer er naturlige og plantebaserte, men de samme E stoffene kan også være kjemisk produserte.
Og det er en disputt om hvorvidt de naturlige og de kjemiske har samme påvirkning i kroppen.
Askorbinsyre naturlig i frukt er ikke nødvendigvis det samme som askorbinsyre kjemisk fremstilt
Det er noe jeg har tenkt litt på allerede, og definitivt burde utforske. Har tenkt mest på å helsteke kylling til å begynne med, for jeg er vant til å kjøpe enten bryst eller vinger og lår alt ettersom hva jeg skal lage. Bruker mye kylling til indiske gryteretter, og da foretrekker jeg de magre bryst stykkene selv om lår blir bedre av å putre en stund på lav varme. Men å renskjære lårstykker har jeg funnet ut bare er å glemme, så jeg syns de egner seg best til steking.Dersom man skal drive med kylling så er det essensielt å lære seg å partere en hel en - både av økonomiske og kulinariske årsaker. En voksen person bør få 5-6 middager/måltider ut av en hel kylling. Et bryst pr måltid (mer om kyllingen er stor) og et lår pr måltid. Mens man uansett er i gang så steker man restene, altså skroget, litt i stekeovnen, putter i en gryte og tilsetter litt løk, purre, gulrot, evt sellerirot og litt salt. La putre en time eller to og vipps så har man minst en liter kyllingkraft. Utmerket base til suppe/saus/risotto/osv eller i sin naturlige form for en eller annen variant av pho - vietnamesisk nudelsuppe. Da er det bare å tilsette litt kanelstang, stjernanis, korianderfrø, chili, hvitløk, korianderblader, sesamolje, fishsauce, limesaft og soyasaus og så har man en bolle velsmak. Serveres med nudler og hva man nå har av grønnsaksrester kun varmet opp i kraften.
Stekte stykningsdeler holder noen dager i kjøleskapet, eneste aberet er at skinnet blir bløtt så det kan man nesten like gjerne maule mens det er nystekt og sprøtt.
Ribbe spises også for øvrig året rundt. Veldig mye morro man kan gjøre med den og tradisjonell norsk juleribbe er godt det, men det er omtrent også det dølleste det er mulig å bruke den stykningsdelen til.
Hei Hei dette er en åpen diskusjon om mat, og noen vrir den inn på tilsetninger, har ikke jeg lov å ytre meg om det?Har du lest den aktuelle diskusjonen? Det er mangt og meget som kan være det ene eller det andre. Å ivrig diskutere noe og mene mye for så å bare forsvinne fra debatten er sjeldent til aldri hva man gjør for å øke den kollektive kunnskapsmengden.
det er også, i den aktuelle konteksten, et sted mellom svært vanskelig og fullstendig umulig å se hva ditt bidrag har med saken å gjøre.
Jeg synes bare det er rart at man er veldig ivrig. For så å bare late som diskusjonen aldri fant sted når det kommer innvendinger, spesielt når man går veldig høyt ut på banen i utgangspunktet.
Om man er nybegynner innen faget så er første steg på erkjennelsen at lårene er mye bedre, mer tilgivelige og mer anvendelige enn brystene. Man kan også leve godt på at mesteparten av nasjonens befolkning ikke er klar over dette og lang mindre vet hvordan man parterer en kylling. Det er veldig enkelt.Det er noe jeg har tenkt litt på allerede, og definitivt burde utforske. Har tenkt mest på å helsteke kylling til å begynne med, for jeg er vant til å kjøpe enten bryst eller vinger og lår alt ettersom hva jeg skal lage. Bruker mye kylling til indiske gryteretter, og da foretrekker jeg de magre bryst stykkene selv om lår blir bedre av å putre en stund på lav varme. Men å renskjære lårstykker har jeg funnet ut bare er å glemme, så jeg syns de egner seg best til steking.
Nei det er det ikke. Det var en kommentar til at en gitt forumbruker er veldig iverig for så å bare forsvinne fra diskusjonen når det kommer tilstrekkelig med innvendinger. Og at det er et mønster i det hele.Hei Hei dette er en åpen diskusjon om mat, og noen vrir den inn på tilsetninger, har ikke jeg lov å ytre meg om det?
Å fortelle en med debattant at ditt innlegg ikke har noe med saken å gjøre er utilbørlig hersketeknikk
Vel, jeg kan også være innom og uttrykke min mening, og så logge av for en stund.Nei det er det ikke. Det var en kommentar til at en gitt forumbruker er veldig iverig for så å bare forsvinne fra diskusjonen når det kommer tilstrekkelig med innvendinger. Og at det er et mønster i det hele.
Nei det er et ikke. Først og fremst er kompetansenivået her langt høyere om man velger sine kilder med omhu. Den kollektive kompetansen her - som er svært høy - kan man forholde seg til som man vil. Om man vil ri sine kjepphester er det en mulighet, om man ønsker et korrektiv er også det en mulighet.Vel, jeg kan også være innom og uttrykke min mening, og så logge av for en stund.
Dette er ikke akkurat som å debattere i Studentersamfundet
Akkurat den kommentaren hører kanskje ikke hjemme i denne tråden,du kan jo selv vurdere hvor dine stadige «kanskje de må flytte til Sveits» faller på den skalaen.
No offense men basert på dine skriblerier på dette forum så bryr jeg meg ikke påfallende mye om hva du mener om noesomhelst, og spesielt ikke dette tema.Kanskje du kan spørre de som har"flyttet" men allikevel ikke klarer å holde seg unna fedrelandet.
Hvor mener du de faller på skalaen?
Thank you, and I respect your disrespectNo offense men basert på dine skriblerier på dette forum så bryr jeg meg ikke påfallende mye om hva du mener om noesomhelst, og spesielt ikke dette tema.
om dere (du vet hvem dere er) får stor glede av å stryke hverandre på snabben og like i vei så må dere gjerne gjøre det for min del.
Det har ikke så mye med respect eller disrespect å gjøre men mer med hva som fremstår som ren ideologi kontra hvem som faktisk kan noe om hva man mener mye om. Det er vel litt som politikken her i landet - man bestemmer seg først for hva man mener og deretter finner man en halvveis plausibel begrunnelse for standpunktet. For øvrig er fenomen som er svært utbredt også utenfor politikken.Thank you, and I respect your disrespect
Det kan det nok være mye i, men som en som har blitt probet både foran og bak kan jeg skrive under på at for noen er det reelt nok, og definitivt noe man veldig gjerne ville vært foruten.Jeg tipper det er mer politisk korrekt å si at man ikke tåler gluten enn hva det er å si at man synes man er litt tjukk og prøver lavkarbo eller fedon eller atkins eller noe annet i en lang liste på let etter mirakelkuren.
Bevares. Men at det skal være langt mer utbredt blant kvinner enn menn og i stor grad forsvinne ved utprøving og har tatt helt av i nyere tid eller forsvinner når dessermenyen kommer, gjør det krevende å ta det spesielt seriøst på generelt grunnlag.Det kan det nok være mye i, men som en som har blitt probet både foran og bak kan jeg skrive under på at for noen er det reelt nok, og definitivt noe man veldig gjerne ville vært foruten.