Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Disqutabel]

Kokk på krigsstien! Han her har flere gode poeng. Men han gjentar myten om antibiotikabruk i utenlandsk landbruk. Sannheten er at det er ikke påvist større mengder restantibiotika i utenlands kjøtt enn i norsk. Dette kontrolleres løpende. Men det er mange andre grunner til at stort forbruk av antibiotika i dyreavl ikke er bra.

Her tar du faktisk feil. Nå er jeg rett nok ikke sikker på restverdiene, jeg prater utelukkende om forbruket, som i seg selv er svært problematisk mht. multiresistens.
Det forhindrer dog ikke at det finnes gode, rene kjøttvarer i alle land, det er bare det at den industrielle dyredriften er ganske skruppelløs.

Antibiotic use in livestock in Europe

Antibiotics are used in livestock for animal health and productivity, but also pose a risk for antibiotic resistance in both humans and livestock. Data is measured as the milligrams of total antibiotic use per kilogram of meat production. This is corrected for differences in livestock numbers...

ourworldindata.org

(1. 2016 er noen år siden. Sverige er på vei ned til Norge og Island, det går noe tregere lenger sør)
(2. USA er enda verre; der mates livestock med antibiotika preventivt!!)
(3. De senere år har jeg besøkt et utall dyregårder i Norge, Sverige, Tyskland og Nederland, og sett hvordan dyreholdet utføres i praksis)

 

[Asbjørn]

Du har da vel sett reklamen, hvor alle damene står og rører i hver sin gryte???

Jeg har sett en hermetikkfabrikk hvor en rad solide damer sto og knøvlet grønnsaker ned i hvert enkelt glass for hånd. Den produksjonen gikk først til et sted med lavere lønnsnivå, og deretter ble det automatisert. Feil århundre.

Det er også en stund siden hver ansjos ble sirlig lagt i boksen ved hjelp av to gafler. Prosessen er i prinsippet den samme, men de gaflene er mekanisert for lenge siden.

 

[Elmer]

Her tar du faktisk feil. Nå er jeg rett nok ikke sikker på restverdiene, jeg prater utelukkende om forbruket, som i seg selv er svært problematisk mht. multiresistens.
Det forhindrer dog ikke at det finnes gode, rene kjøttvarer i alle land, det er bare det at den industrielle dyredriften er ganske skruppelløs.

Antibiotic use in livestock in Europe

Antibiotics are used in livestock for animal health and productivity, but also pose a risk for antibiotic resistance in both humans and livestock. Data is measured as the milligrams of total antibiotic use per kilogram of meat production. This is corrected for differences in livestock numbers...

ourworldindata.org

(1. 2016 er noen år siden. Sverige er på vei ned til Norge og Island, det går noe tregere lenger sør)
(2. USA er enda verre; der mates livestock med antibiotika preventivt!!)
(3. De senere år har jeg besøkt et utall dyregårder i Norge, Sverige, Tyskland og Nederland, og sett hvordan dyreholdet utføres i praksis)

Jeg tar ikke feil ang restverdiene og ja, jeg er jo enig i at overdreven antibiotikabruk er en uting. Sparker inn litt åpne dører... ? Den industriell dyredriften er skruppelløs, norsk svineavl som et godt eksempel. Og norsk sauedrift som jeg har påpekt også utallige ganger.

 

[Tweedjakke]

Hvordan nye vikarbyråregler påvirker norske bønder og deres avlinger

Bønder opplever at nye regler gjør det vanskeligere å få tak i sesongarbeidere. Aspargesbonden Eidar Jensen-Eian har måttet kaste halvparten av årets avling.

www.nrk.no

Det same høyrer vi kvart år frå bær- og fruktbønder på Vestlandet: Det er umogleg å få sesongsarbeidarar frå Aust-Europa, og norske ungdomar (typisk elevar og studentar med ferie) meiner det er for hardt arbeid for lite pengar. Kryssklipp til moralsk peikefinger ("då eg var ung, var dei som fekk slik jobb heldige, men dagens ungdom vil berre sitja inne og spela Playstation.")

 

[Hønndjevelen]

Hvordan nye vikarbyråregler påvirker norske bønder og deres avlinger

Bønder opplever at nye regler gjør det vanskeligere å få tak i sesongarbeidere. Aspargesbonden Eidar Jensen-Eian har måttet kaste halvparten av årets avling.

www.nrk.no

Det same høyrer vi kvart år frå bær- og fruktbønder på Vestlandet: Det er umogleg å få sesongsarbeidarar frå Aust-Europa, og norske ungdomar (typisk elevar og studentar med ferie) meiner det er for hardt arbeid for lite pengar. Kryssklipp til moralsk peikefinger ("då eg var ung, var dei som fekk slik jobb heldige, men dagens ungdom vil berre sitja inne og spela Playstation.")

Dette kommer typisk opp hver eneste sesong.
For noen år siden husker jeg en bonde klage over at ungdom ikke ville jobbe i åkeren for 120 kroner timen.
Dengang var typisk lønn i dagligvarehandelen og på bensinstasjoner ca 160 kroner timen.
Som Biden hvisket i mikrofonen da spørsmålet om problemer med å få ansatte kom opp:
"Pay them more"

 

[weld77]

Dette kommer typisk opp hver eneste sesong.
For noen år siden husker jeg en bonde klage over at ungdom ikke ville jobbe i åkeren for 120 kroner timen.
Dengang var typisk lønn i dagligvarehandelen og på bensinstasjoner ca 160 kroner timen.
Som Biden hvisket i mikrofonen da spørsmålet om problemer med å få ansatte kom opp:
"Pay them more"

Ca 120 kroner mer i timen enn jeg stort sett fikk for min ungdoms innsats i norsk landbruk. Eller "landbruk" kanskje mer presist siden det var pappas småbruk på si. Men det er vel en egen tariff / avtale for arbeid innen landbruk som ligger godt under det meste annet om jeg har forstått det korrekt. Det er sikkert en fin lønn for utenlandske sesongarbeidere, for norske nordmenn med andre alternativer? not so much. Slitsomt er det også.

Da covid holdt på så kom det vel frem at det var bedre betalt å være permittert på NAV-satser enn å jobbe innen landbruket også om jeg ikke husker helt feil.

 

[Hønndjevelen]

Da covid holdt på så kom det vel frem at det var bedre betalt å være permittert på NAV-satser enn å jobbe innen landbruket også om jeg ikke husker helt feil.

Permittering er en prosentsats av tidligere lønn.
Siden landbruk betaler såpass dårlig så er jo ikke det så rart for mange yrkesgrupper

 

[weld77]

Permittering er en prosentsats av tidligere lønn.
Siden landbruk betaler såpass dårlig så er jo ikke det så rart for mange yrkesgrupper

Ja men det er, om jeg har forstått riktig en lønn som ligger langt under hva enhver jobb i Norge betaler, da presumtivt siden det uansett er antatt at ingen norske nordmenn skal ha disse jobbene uansett. 120 kroner tilmen tilsvarer ca 210k i årslønn, så lite er det vel ingen noenlunde normal jobb som gir i kassa?

 

[KJ]

https://www.nhomd.no/contentassets/ede3cf575acc41a1b3d26b52e779aacc/230502-525-minstelonnstabell-jordbruk-og-gartneri-2023.pdf

mvh
KJ

 

[Roberten]

Nå skal det forhandles i midten av juni, men minstelønn er ihht tariffen 154,- for fast ansatt i gårdsarbeid over 18. For innhøstings og feriehjelp er det 134,40.
For renholder er det 216 kroner timen for de over 18.
Så at ingen dytter dette i trynet på landbruksministere og andre skjønner jeg lite av.

EDIT:
tariffavtalen for jordbruk og gartnerinæringene

https://tariffavtaler.nho.no/getfile-english.php?TA%20Radnr=14520

minstelønn for renholdere

Lønn - Renhold

arbinn.nho.no

 

[weld77]

Som sensongarbeider i innhøstingen har man vel rimelig uforutsigbar arbeidstid også. Ting skal høstes når det er modent / klart for høsting og ikke nødvendigvis mellom 8-16 mandag-fredag og fri i helgen. Det er flere grunner til at landbruket i hele Europa i betydelig grad baserer seg på utenlandsk arbeidskraft. Det er praktisk med folk som kun skal jobbe og ikke har et sosialt liv i landet der det skal jobbes. Var en del skriverier om dette i corona-tiden. Det er ikke noe nytt, bare at de fleste ikke var klar over / ikke tenker over det / ikke bryr seg.

 

[Hønndjevelen]

Som sensongarbeider i innhøstingen har man vel rimelig uforutsigbar arbeidstid også. Ting skal høstes når det er modent / klart for høsting og ikke nødvendigvis mellom 8-16 mandag-fredag og fri i helgen. Det er flere grunner til at landbruket i hele Europa i betydelig grad baserer seg på utenlandsk arbeidskraft. Det er praktisk med folk som kun skal jobbe og ikke har et sosialt liv i landet der det skal jobbes. Var en del skriverier om dette i corona-tiden. Det er ikke noe nytt, bare at de fleste ikke var klar over / ikke tenker over det / ikke bryr seg.

Italia er et av flere land som sliter med ulovlig innvandring.
Bøndene i det rike Nord Italia derimot, er storveis fornøyd med arbeidskraft som krever lite både i lønn og i forhold til arbeidsmiljø

 

[Roberten]

Må innrømme at jeg ikke har tenkt så mye på dette, men som representant for en bransje som har ble pålagt forbud mot bruk av innleie synes jeg det er litt snedig at en fast ansatt med fagbrev i landbruket aldri vil kunne matche minstelønna til en ufaglært i byggebransjen, og at dette skjer uten at Peggy binder seg fast til alle skålharvene i landet.

Jordbruks og gartnernæringene 2022 - 2024

https://tariffavtaler.nho.no/getfile-english.php?TA%20Radnr=14520

FOB 2022 - 2024

https://www.fellesforbundet.no/globalassets/lonn-og-tariffsaker/tariffavtaler/overenskomster-2022-2024/overenskomst-fob-30-august-web-ny.pdf?_gl=1*uvmbtd*_up*MQ..*_ga*MTM5ODc4NjU3NS4xNzE3MTYwMzY2*_ga_Z0NNEK1TKS*MTcxNzE2MDM2NS4xLjAuMTcxNzE2MDM2NS4wLjAuMA

..

 

[Hønndjevelen]

Peggy er vel glad i billige jordbær hun også?

 

[Roberten]

Peggy er vel glad i billige jordbær hun også?

Mer glad i det enn ei lønn å leve av, i hvert fall.

 

[weld77]

Peggy er vel glad i billige jordbær hun også?

Tviler på at de vietnamereserne og andre som kommer er, eller har tenkt å bli, medlem i LO eller kunne stemme på AP så da gir hun vel egentlig faen.

 

[Hønndjevelen]

Italia er et av flere land som sliter med ulovlig innvandring.
Bøndene i det rike Nord Italia derimot, er storveis fornøyd med arbeidskraft som krever lite både i lønn og i forhold til arbeidsmiljø

Bare å google ordet blodtomater, så får du noen "hyggelige" historier om tilblivelsen av våre tomat bokser til fredags tacoen

 

[Tweedjakke]

dette skjer uten at Peggy binder seg fast til alle skålharvene i landet.

Ja. Globalhistorisk kan vi kanskje seia at sesongarbeidarar i landbruket alltid har vore blant dei aller, aller lengst nede på rangsstigen.

I norsk perspektiv anar eg ikkje ein gong om kvar slike er (hypotetisk) organisert. Arbeidsmannsforbundet? Fellesforbundet, tydelegvis.

Eg meiner iallfall det er rart at bønder, som sjølv krev ei lønsutvikling som skal vera samanliknbar med andre yrke (rimeleg krav), og ønskjer garantert kapitalavkastning etter modell frå "barnehageforliket" (meir skeptisk), så ope, kvart år, går ut i media og klagar over at dei ikkje får kjempebillig sesongarbeidskraft. Som om det er mindre ærleg arbeid å plukka aspargesen enn å eiga jordet og så han.

(OK, kanskje eg berre er sur fordi vi aldri har greidd å få sving på asparges i kjøkenhagen vår, same kor mykje skjelsand vi har i jorda).

Eg skjønar også at store delar av jordbruket i Europa er avhengig av (delvis ulovleg innvandra) landarbeidarar, akkurat slik mexicanar driv jordbruket i USA.

 

[Roberten]

Eg meiner iallfall det er rart at bønder, som sjølv krev ei lønsutvikling som skal vera samanliknbar med andre yrke (rimeleg krav), og ønskjer garantert kapitalavkastning etter modell frå "barnehageforliket" (meir skeptisk), så ope, kvart år, går ut i media og klagar over at dei ikkje får kjempebillig sesongarbeidskraft. Som om det er mindre ærleg arbeid å plukka aspargesen enn å eiga jordet og så han.

Vår mann Henrik visste svar; Troll, vær deg selv nok!

 

[Elmer]

Italia er et av flere land som sliter med ulovlig innvandring.
Bøndene i det rike Nord Italia derimot, er storveis fornøyd med arbeidskraft som krever lite både i lønn og i forhold til arbeidsmiljø

Det er i sør-Italia at utbyttingen av ulovlige innvandrere er satt i system av mafiastyrte "vikarbyrå". Bonden selv betaler til vikarbyrået som gir smuler til arbeiderne. Legg merke til at ordet blodappelsiner er helt forsvunnet i butikkene, dette etter en kjempeopprulling av arbeidsforholdene til innhøsterne for en del år siden.

Det var bokstavelig talt blodappelsiner. De dyrkes på Sicilia for det meste.

 

[Pink_Panther]

Rart at det reageres på at lønnen til sommerjobber er lav, men den gjenspeiler vel lønnen i landbruket generelt? Påstandene ellers er jo at bonden tjener godt.....

 

[Roberten]

Rart at det reageres på at lønnen til sommerjobber er lav, men den gjenspeiler vel lønnen i landbruket generelt? Påstandene ellers er jo at bonden tjener godt.....

Bare så det ikke er noen misforståelser her, det jeg reagerer på er lønnen til fast ansatte i landbruket. Selv med fagbrev og 8 års ansiennitet er minstelønn under 200,- timen.

EDIT: og da at LO ikke har kjørt frem dette som en fanesak, renholdere som gjerne trekkes frem som lavtlønte tjener jo vesentlig bedre.

 

[Pink_Panther]

EDIT: og da at LO ikke har kjørt frem dette som en fanesak, renholdere som gjerne trekkes frem som lavtlønte tjener jo vesentlig bedre.

Bondeorganisasjonene ligger vel ikke under LO?

 

[Roberten]

Bondeorganisasjonene ligger vel ikke under LO?

Ikke?

https://tariffavtaler.nho.no/getfile-english.php?TA%20Radnr=14520

 

[Hønndjevelen]

Det er i sør-Italia at utbyttingen av ulovlige innvandrere er satt i system av mafiastyrte "vikarbyrå". Bonden selv betaler til vikarbyrået som gir smuler til arbeiderne. Legg merke til at ordet blodappelsiner er helt forsvunnet i butikkene, dette etter en kjempeopprulling av arbeidsforholdene til innhøsterne for en del år siden.

Det var bokstavelig talt blodappelsiner. De dyrkes på Sicilia for det meste.

Vet at problemet er størst i Sør Italia, der ulovlige immigranter presser italienske landarbeidere ut av jobbene, med medfølgende rasisme.
I nord med mye mindre arbeidsløshet sees de ikke som en trussel mot innbyggerne men utnyttes allikevel.
Bodde en periode i Piemonte og fulgte både lokal presse og hva folk generelt sa.

Republikanske Florida prøvde seg på en "round up" av illegale immigranter, bla ved å sjekke papirer på typiske arbeidsplasser
Så en dokumentar der en bonde sa: Her skulle 30 deltatt i innhøstingen, 25 møtte ikke opp av frykt for immigrasjons myndighetene
Deler av jordbruket gikk i stå, og press fra landeiere, de fleste republikanske, fikk satt en stopper for den praksisen

 

[Pink_Panther]

Ikke?

https://tariffavtaler.nho.no/getfile-english.php?TA%20Radnr=14520

Jeg mente bøndene, ikke de ansatte innen jordbruksnæringen. Bøndene er vel mer å anse som arbeidsgivere.

 

[Tweedjakke]

Ikke?

https://tariffavtaler.nho.no/getfile-english.php?TA%20Radnr=14520

Rett skal vera rett. Dette er ein bransje der tariff er alminneleggjort, og så løna til desse vietnamesarane er nok styrt av det. Kor mykje dei sit att med til slutt, er eg derimot usikker på.

 

[Roberten]

Jeg mente bøndene, ikke de ansatte innen jordbruksnæringen. Bøndene er vel mer å anse som arbeidsgivere.

Ja, i dette tilfellet er de det. Og det er lønna til de ansatte som vi har trukket opp i de siste postene her.

 

[Hardingfele]

Landbruket har skapt umulige forutsetninger for videre drift. Det er avhengig av godt vær, lave priser på innsatsmidler og muligheter for å kunne fly inn (få inn) ultrabillig arbeidskraft til avløser-/innsatsarbeid, gjerne sesongbasert. Det er minimal buffer for variasjoner, avlinger blir liggende dersom små uforutsette hendelser inntreffer. Å underbetale er premisset for 90% av alt landbruk, fra hva bonden betaler for arbeidskraft og innsatsmidler, til hva bonden selv får betalt for det ferdige resultatet. De lave tariffene det vises til fungerer kun dersom man har tilgang til arbeidskraft fra områder der 120NOK/time er forlokkende bra betalt.
Etterhvert som EU ekspanderer, lykkes med å gjøre lutfattige litt rikere, forsvinner denne arbeidskraften.

Storbritannia får nå inn flere migranter (de fleste ulovlige) enn før Brexit, fordi jordbruket skriker etter arbeidskraft som er villig til å akseptere utbyttervilkår, og i Norge flys arbeidskraft inn med charterfly fra lavlønnsland, til kummerlige opphold på gårder der de arbeider som piska skinn et antall timer som intet arbeidstilsyn ville akseptert.
I UK var håpet at man skulle kompensere med innenlandsk arbeidskraft, men denne har forblitt "på stedet hvil" etter Brexit. Vilkårene er for dårlige og betingelsene for harde.

A survey of farmers and farm managers in the UK (N=53) evaluating labour shortages in 2021 found that in the fruit and vegetable sector, 46% of UK farmers had a shortfall above 10% (Barbulescu, Vargas-Silva and Robertson, 2021). Compared with pre-pandemic and pre-UK exit from the EU, 76% of farmers said it was ‘more difficult’ to recruit seasonal workers to staff picking and packing teams in 2021 than in 2019. To adapt to these changes, farmers increased their efforts to recruit British workers and UK domiciled migrant workers. However, 79% of farmers said the number of domestic workers in 2021 was ‘about the same’ as or ‘less’ than in 2019 (Barbulescu, Vargas-Silva and Robertson, 2021).

Impact of labour shortages: Labour shortages in UK food systems

The analysis we have carried out looking at the evolution of key occupations in the food supply chain in the UK has shown that labour shortages are now a main feature for some occupations.

www.food.gov.uk

.

Spennende tider.

 

[Asbjørn]

Jeg mente bøndene, ikke de ansatte innen jordbruksnæringen. Bøndene er vel mer å anse som arbeidsgivere.

Eksakt. De er selvstendige næringsdrivende innen landbruk. Bondeorganisasjonene representerer dem. Dette er lønningene til deres ansatte. Det er noe annet. Ikke forvent at SP går i bresjen for å komme opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn for ansatte i landbruket.

 

[Pink_Panther]

Eksakt. De er selvstendige næringsdrivende innen landbruk. Bondeorganisasjonene representerer dem. Dette er lønningene til deres ansatte. Det er noe annet. Ikke forvent at SP går i bresjen for å komme opp til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn for ansatte i landbruket.

Skal de ansatte gå så mye opp i lønn må bonden få bedre betalt for produktene sine. Det forstår vel selv SP.

 

[morbid]

Skal de ansatte gå så mye opp i lønn må bonden få bedre betalt for produktene sine. Det forstår vel selv SP.

Jordbær er vel ikke regulert i noe avtale, så her kan de jo ta kost(inkl plukking) pluss et påslag

 

[Asbjørn]

Skal de ansatte gå så mye opp i lønn må bonden få bedre betalt for produktene sine. Det forstår vel selv SP.

Det normale i resten av verdikjeden er at årlige lønnsøkninger minst oppveies av produktivitetsøkninger. Det kan være mulig å få gjennomslag i kundeforhandlinger for prisøkning pga økte råvarekostnader, men vanskeligere å få til det samme pga at man selv har innvilget sine ansatte høyere lønn. Det blir fort et «det er ditt eget problem».

Jeg tror ikke det blir så mye enklere å nå frem med prisøkning om man begrunner lønnsøkningene med at man har betalt luselønn i mange år og nå ensidig har bestemt at det skal betales industriarbeiderlønn i stedet. Man får gjerne forsøke og se hva som skjer.

Utfordringen er oftere å kunne beholde litt av marginen selv når man gjør effektiviseringer, heller enn å la hele besparingen slippe gjennom som prisreduksjoner til kunde og lønnsøkninger til ansatte.

 

[Pink_Panther]

Jordbær er vel ikke regulert i noe avtale, så her kan de jo ta kost(inkl plukking) pluss et påslag

Skulle bonden ha tatt mer betalt for jordbærene så hadde butikkprisen, etter at omsetningsleddene hadde lagt inn sine mikroskopiske marginer, blitt så høy at de hadde vært uselgelige.

 

[Hardingfele]

Skulle bonden ha tatt mer betalt for jordbærene så hadde butikkprisen, etter at omsetningsleddene hadde lagt inn sine mikroskopiske marginer, blitt så høy at de hadde vært uselgelige.

Jordbærene er så fulle av reststoffer etter den intense sprøytingen de utsettes for at de egentlig er uselgelige. I to år fikk vi jordbær fra Lier, samarbeidet med Myhrene som dyrket økologisk og teknologisk meget smart (robot). Stor etterspørsel, lett å selge, fråtset selv. Bonden sluttet etter en sesong der han fikk insektangrep på de økologiske. Men for en fryd mens det stod på.

Konvensjonelt dyrkede jordbær sprøytes, sprøytes igjen, og igjen, og igjen og igjen -- gjerne tretten ganger i løpet av sesongen, frem til tre dager før de er i butikken.



Norske jordbær du spiser i dag kan være sprøytet for tre dager siden. I 2019 fant Mattilsynet giftrester i 94 prosent av prøvene av norske jordbær. Giften er inni bærene.

Norske jordbær, unntatt de som dyrkes økologisk, kan sprøytes kun tre dager før bærene høstes. Det betyr at bærene du nettopp kjøpte, nyhøstet fra jordet, også kan være nysprøytet. Og sprøytemidlene lar seg ikke vaske bort.
Sprøytes mye
Mattilsynet har funnet rester etter plantevernmidler i 19 av 21 prøver de har tatt av norske, ikke-økologiske jordbær. I tillegg ble det funnet rester etter fire til fem ulike plantevernmidler i nesten alle prøvene. To prøver av jordbær viste rester etter hele syv ulike stoffer i samme prøve. Dette melder de i den årlige rapporten «Overvåkingsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2019».
– Restene fra plantevernmidlene lar seg ikke vaske bort, fordi den allerede er inne i bærene. Kjøp heller økologisk, så unngår du å få i deg plantevermiddelrester, sier Børre Solberg, daglig leder i Økologisk Norge.

Kan ikke vaskes rene

okologisknorge.no

.

 

[Tweedjakke]

Utfordringen er oftere å kunne beholde litt av marginen selv når man gjør effektiviseringer, heller enn å la hele besparingen slippe gjennom som prisreduksjoner til kunde og lønnsøkninger til ansatte.

Kor mykje kan eigentleg ting som jordbær og asparges effektiviserast, dersom det kviler på intensiv bruk av importert arbeidskraft som tener 150 kr/timen?

Eg har sett at du fleire gonger har samanlikna jordbruk med industrien, altså med bonden som sjølvstendig næringsdrivande matprodusent. Heilt fair i ein del samanhengar, særleg når han er arbeidsgjevar eller grunneigar. I den grad eg irriterer meg over bønder, så er det når dei vekslar retorisk lett og ledig mellom å vera sjølvstendig næringsdrivande og tilsette på tariff.

Men er det mogleg å tenkja seg at ein del jordbruk her i landet faktisk ikkje kan effektiviserast meir, at vi når eit punkt der same korleis ein prøver å robotisera, slå saman, minska kasserte produkt osb så vil ikkje gevinsten av denne effektiviseringa tilsvara kostnaden, iallfall ikkje om ein skal halda seg innanfor lovgjeving? Vil ikkje det vera eit argument for å diskutera jordbrukssektoren på ein annan måte?

 

[Deng1]

Se på Norges kartet, og så finn ut av hvor stort dyrkbart areal det er...
Ca 3 % er det
30% av det er igjen "mulig" og få matkorn ut av, kommer jo selvfølgelig an på været..
0,7 % er til grønnsaker

Uansett hvor mye enn effektiviserer så har det ingen praktisk betydning.

 

[Asbjørn]

Kor mykje kan eigentleg ting som jordbær og asparges effektiviserast, dersom det kviler på intensiv bruk av importert arbeidskraft som tener 150 kr/timen?

Eg har sett at du fleire gonger har samanlikna jordbruk med industrien, altså med bonden som sjølvstendig næringsdrivande matprodusent. Heilt fair i ein del samanhengar, særleg når han er arbeidsgjevar eller grunneigar. I den grad eg irriterer meg over bønder, så er det når dei vekslar retorisk lett og ledig mellom å vera sjølvstendig næringsdrivande og tilsette på tariff.

Men er det mogleg å tenkja seg at ein del jordbruk her i landet faktisk ikkje kan effektiviserast meir, at vi når eit punkt der same korleis ein prøver å robotisera, slå saman, minska kasserte produkt osb så vil ikkje gevinsten av denne effektiviseringa tilsvara kostnaden, iallfall ikkje om ein skal halda seg innanfor lovgjeving? Vil ikkje det vera eit argument for å diskutera jordbrukssektoren på ein annan måte?

Jo, du har nok rett i det. Selv innså jeg nokså fort at et melkebruk med 10-11 kyr og 80 dekar bratt leirjord aldri ville bli noe spesielt lukrativt, så denne odelsgutten stakk.

Et grunnleggende problem er at landbruket pålegges uforenlige oppgaver. Det skal opprettholde bosettingen på bygda, holde kulturlandskapet i hevd, gi verdens beste dyrevelferd, billig og trygg mat til forbrukerne, og levelige inntekter til bøndene. Det går ikke i hop, og så ender man opp med å mislykkes litt på alle punktene i stedet. Konsument og kunde er ikke villig til å betale så mye (direkte eller over skatteseddelen) for produktene som leveres, og de andre kravene gjør det umulig å møte forventningene ved enten å redusere prisen eller å øke kvaliteten.

Enig i at det er lite sympatisk å veksle mellom å fremstille seg som statsansatt på tarifflønn og som selvstendig næringdrivende alt ettersom det passer. Man er selvstendig næringsdrivende i en konkurranseutsatt sektor, med mindre man er ansatt som dreng eller taus.

Svenske lammekoteletter til middag i dag, forresten, stekt i svensk smør, med selvdyrket rosmarin, svenske nypoteter, salat, og en kortreist Grebbestads lager. Jeg kan ikke se at man lider så ille nød på EU-siden av grensen selv om man spiser sånne forferdelige EU-produkter.

 

[Hardingfele]

Ingen fare, landbruket er i ferd med å bli «bortrasjonalisert» og snart slipper forbrukerne/skattebetalerne ergre seg over bortskjemte bønder.
Vi har overført penger som før gikk til mat (40% av inntekten) til andre sysler (mye reising og oppussing som krever sitt). Bøndene har vært uhyre effektive og produktive, men dro på seg gjeldsbelastninger og produksjonsbetingelser de ikke klarer å gjøre lønnsomme. Prispresset er for stort, mens kostnadene eksploderer. Landbruk blir for spesielt interesserte eller gjeldsslaver som ikke kan bytte beite.

Vi får satse på en fredelig verden med mye fredelig samhandel.

 

[Hønndjevelen]

Jo, du har nok rett i det. Selv innså jeg nokså fort at et melkebruk med 10-11 kyr og 80 dekar jord aldri ville bli noe spesielt lukrativt, så denne odelsgutten stakk.

Et grunnleggende problem er at landbruket pålegges uforenlige oppgaver. Det skal opprettholde bosettingen på bygda, holde kulturlandskapet i hevd, gi verdens beste dyrevelferd, billig og trygg mat til forbrukerne, og levelige inntekter til bøndene. Det går ikke i hop, og så ender man opp med å mislykkes litt på alle punktene i stedet. Konsument og kunde er ikke villig til å betale så mye (direkte eller over skatteseddelen) for produktene som leveres.

Hvorfor har velstand/velferd økt?
Pga rasjonalisering, automatisering og mekanisering bla.
80 dekar, 10-12 kyr et par griser og noen høner kan man sikkert leve av.
Men da på standard fra før første verdenskrig.
Drømmen om ei lita rød stuge på landet med katt og kaniner forsvant ganske fort.
Anbefaler sang gruppa Ballades sang som nettopp heter Katt og Kaniner.
( forøvrig en gjendiktning av Macca, han prøvde også landlivet en periode, ga opp ganske kjapt)