Hvorfor er det slik at noen forsterkere ikke spiller godt på lave lyttenivåer?

[Asbjørn]

Sprekere forsterker hjelper, men hele sulamitten kan/må optimaliseres. Euforiaene blir temmelig parkert målt opp mot et hornsystem, de er kun dynamiske høyttalere i navnet.

Ja, "dynamiske" høyttalere er sjelden spesielt dynamiske. Mest feilplasserte betegnelse noen sinne.

I motsetning til de fleste uber-high-end høyttalerbyggere som typisk går for mye areal og masse watt/forsterkeri ga jeg meg sjøl en utfordring ved å forsøke å bygge den minste høyttalern jeg kunne ha forhåpninger om å få live-trøkk ut av. Dermed måtte jeg vri og vende på vær eneste bit i et forsøk på å flytte grenser og pine ut mer trøkk.
Ufyselig mye arbeid ble det før jeg var i boks, men den lærdommen jeg sitter igjen med er uvurderlig.
Mine blir ikke parkert av noe horn

Mvh. RS

Interessant utfordring, og i følge troverdige ører ble resultatet riktig vellykket!

Mye membranareal, høy følsomhet, masse effekt og en ultrastiv kasse som ikke ringer er nok den mest opplagte veien, ja. Skulle vært interessant å høre mer om de høyttalerne dine en gang. Der er det nok litt mer enn det man ser ved første øyekast.

 

[R.S.]

Bare noe så innlysende som å bygge asymetrisk og dermed overflødiggjøre absorbenter gjør noe med lyden


Dermed unngåes for en stor del problematikken rundt kabinettressonanser, og de som evt. måtte fortsatt finnes unngåes relativt enkelt ved å benytte sanwitcher av materialer med ulik egenressonans.


Mvh. RS

 

[Rhesus]

Lave volum gir utfordringer mhp dynamikk. Du kan regne med at bakgrunnstøyen i stua di ligger på en 20-30dBspl. Om du da foretrekker å spille lavt, la oss si med et peak lydtrykk på 70dBspl f.eks, så får du et dynamikkområde på 40-50dB, eller en effektiv ¨oppløsning¨ som tilsvarer ca 7 - 8 bit. Ikke noe poeng med SACD da, for å si det sånn.

Hver gang du øker volumet 6dB får du en bit ekstra oppløsning, for å si det populært. Det vil du sannsynligvis oppleve som mer detaljer.

 

[Music4all]

Hei.
Jeg spiller for tiden vanligvis på en Krell KAV-500i. Den er for tiden hos importøren for en liten reparsjon og i mellomtiden bruker jeg en Primare I30. Forskjellen er dramatisk på lave volum. Med Krellen er det fortsatt mye dynamikk selv om volumet er lavt (alt er relativt) Med Primaren er denne dynamikken på lave volum nærmest fraværende.
Det er store forskjeller på disse forsterkerne og begge er gode på hver sin måte. Men Krellen har en helt enorm strømforsyning på 2000Va, og jeg innbiller meg at det er her årsaken til dette ligger hos meg.

jepp... opplever ofte det samme jeg, også...... selv om jeg "bare" har KAV 300 IL...... ;D krell er jo berømt for et vannvittig bånndrag / dynamikk......... ;D ;D

 

[Asbjørn]

Lave volum gir utfordringer mhp dynamikk. Du kan regne med at bakgrunnstøyen i stua di ligger på en 20-30dBspl. Om du da foretrekker å spille lavt, la oss si med et peak lydtrykk på 70dBspl f.eks, så får du et dynamikkområde på 40-50dB, eller en effektiv ¨oppløsning¨ som tilsvarer ca 7 - 8 bit. Ikke noe poeng med SACD da, for å si det sånn.

Hver gang du øker volumet 6dB får du en bit ekstra oppløsning, for å si det populært. Det vil du sannsynligvis oppleve som mer detaljer.

Ja, det er riktig, men det forklarer ikke de opplevde forskjellene mellom effektforsterkere og denne "nivåterskelen" jeg måtte over med AW180M. Jeg tipper at forsterkeren generelt ikke hadde nok krefter til å håndtere høyttalerne, men at en eller annen psykoakustisk greie slo inn og kompenserte for dette når det begynte å bli "høyt". Med 700+400+180 = 1280 W pr side er det mye mer tilfredsstillende å spille med nabovennlige lydtrykk enn det var med "bare" 180 W.

 

[Gjestemedlem]

jepp... opplever ofte det samme jeg, også...... selv om jeg "bare" har KAV 300 IL...... ;D krell er jo berømt for et vannvittig bånndrag / dynamikk......... ;D ;D

Jeg opplevde det motsatte med min gamle KAV 300i. En sprudlende og gøyal forsterker som krevde volum for å våkne. Som en partyløve med tilhørende gretne morgenstunder. At det hørtes for sammelukket ut på lave volumer var årsaken til at jeg byttet den med en annen integrert. Og det hjalp godt i mine ører.

 

[Rhesus]

Lave volum gir utfordringer mhp dynamikk. Du kan regne med at bakgrunnstøyen i stua di ligger på en 20-30dBspl. Om du da foretrekker å spille lavt, la oss si med et peak lydtrykk på 70dBspl f.eks, så får du et dynamikkområde på 40-50dB, eller en effektiv ¨oppløsning¨ som tilsvarer ca 7 - 8 bit. Ikke noe poeng med SACD da, for å si det sånn.

Hver gang du øker volumet 6dB får du en bit ekstra oppløsning, for å si det populært. Det vil du sannsynligvis oppleve som mer detaljer.

Ja, det er riktig, men det forklarer ikke de opplevde forskjellene mellom effektforsterkere og denne "nivåterskelen" jeg måtte over med AW180M. Jeg tipper at forsterkeren generelt ikke hadde nok krefter til å håndtere høyttalerne, men at en eller annen psykoakustisk greie slo inn og kompenserte for dette når det begynte å bli "høyt". Med 700+400+180 = 1280 W pr side er det mye mer tilfredsstillende å spille med nabovennlige lydtrykk enn det var med "bare" 180 W.

Effektforsterkere har vanligvis en ganske jevnt THD+N forløp i forhold til nivå.

Til venstre på kurven dominerer støy, og harmonisk forvrengning på høyre side.

Jeg har sett forsterkere som har mindre jevnt forløp, med en pukkel eller fler på THD+N litt til venstre på grafen. Det betyr at det sannsynligvis er en eller annen oscillasjon eller lignende som opptrer ved bestemte nivåer. Et slikt forløp vil kunne forklare disse lytteintrykkene.

 

[R.S.]

Lave volum gir utfordringer mhp dynamikk. Du kan regne med at bakgrunnstøyen i stua di ligger på en 20-30dBspl. Om du da foretrekker å spille lavt, la oss si med et peak lydtrykk på 70dBspl f.eks, så får du et dynamikkområde på 40-50dB, eller en effektiv ¨oppløsning¨ som tilsvarer ca 7 - 8 bit. Ikke noe poeng med SACD da, for å si det sånn.

Hver gang du øker volumet 6dB får du en bit ekstra oppløsning, for å si det populært. Det vil du sannsynligvis oppleve som mer detaljer.

Ja, det er riktig, men det forklarer ikke de opplevde forskjellene mellom effektforsterkere og denne "nivåterskelen" jeg måtte over med AW180M. Jeg tipper at forsterkeren generelt ikke hadde nok krefter til å håndtere høyttalerne, men at en eller annen psykoakustisk greie slo inn og kompenserte for dette når det begynte å bli "høyt". Med 700+400+180 = 1280 W pr side er det mye mer tilfredsstillende å spille med nabovennlige lydtrykk enn det var med "bare" 180 W.

De fleste tror dette handler om watt eller hvor mye effekt man besitter, men som jeg nylig nevnte; det er ikke tilfelle. Det er kvalitet på wattene som betyr noe, derunder inkludert evnen til å levere strøm.



Mvh. RS

 

[Asbjørn]

De fleste tror dette handler om watt eller hvor mye effekt man besitter, men som jeg nylig nevnte; det er ikke tilfelle. Det er kvalitet på wattene som betyr noe, derunder inkludert evnen til å levere strøm.

Jeg er enig i det, og har bygd Hypexene med nokså overdimensjonerte strømforsyninger av den grunn. Tilsammen er det 1260 VA trafokapasitet pr side (har tatt ned 700-watterne fra 1200 VA trafoer til pottede og skjermede 600 VA trafoer for å bli kvitt trafobrumming).

Et lite regnestykke: Høyttalerne er 8 ohm, sånn at den samlede forsterkereffekten er nærmere 640 W pr side enn de oppgitte 1280 W i 4 ohm. Forsterkerne er klasse-D med bedre enn 90 % effektivitet. Det kan sammenlignes med ca 50 % i typiske klasse AB-forsterkere og < 25 % i klasse A. Det betyr at mine trafoer er dimensjonert omtrent like robust som en 1500 VA strømforsyning i en 400-watts klasse AB forsterker eller 3200 VA i en tilsvarende klasse-A-sak. Til sammenligning har EC AW400 640 VA FTT trafo (klasse A/B monoblokk), Krell Evo 402 (400 W klasse A) 2500 VA pr kanal, og Krell Evo 1 (450 W klasse A monoblokk) tilsammen 5165 VA. Godt selskap.

 

[AAaF]

P=UIcos?.

Dette betyr at Watt er watt, men forsterkarar oppfører seg forskjellig ved reaktive laster, endring i cos?. Dersom du har ein viss effekt frå forsterkaren, så har du det, men LYDEN kan gjerne ha endra seg, forvregning osv. Det som endrer seg her er jo som dykk er inne på, strømmen og omsatt effekt i utgangstransistorane, og kva det no måtte føre med seg.

Altså meiner eg det er feil å snakke om "kvaliteten" på Watt.

 

[Asbjørn]

Altså meiner eg det er feil å snakke om "kvaliteten" på Watt.

Teknisk sett er det selvsagt slik, men med en reaktiv last med alt annet enn flat impedans kan det likevel være "forskjell på watt" - i betydningen forskjell i dynamisk gjengivelse av musikksignaler mellom forsterkere med lik nominell effekt i 8 ohms resistiv last. Derfor er det ikke alltid man får det man forventer hvis man bytter fra en robust 60-watter til en pinglete 180-watter med klein strømforsyning og høy utgangsimpedans, selv innenfor en gitt forsterkerteknologi. Single Ended Triode er noe annet igjen.

 

[R.S.]

De fleste tror dette handler om watt eller hvor mye effekt man besitter, men som jeg nylig nevnte; det er ikke tilfelle. Det er kvalitet på wattene som betyr noe, derunder inkludert evnen til å levere strøm.

Jeg er enig i det, og har bygd Hypexene med nokså overdimensjonerte strømforsyninger av den grunn. Tilsammen er det 1260 VA trafokapasitet pr side (har tatt ned 700-watterne fra 1200 VA trafoer til pottede og skjermede 600 VA trafoer for å bli kvitt trafobrumming).

Et lite regnestykke: Høyttalerne er 8 ohm, sånn at den samlede forsterkereffekten er nærmere 640 W pr side enn de oppgitte 1280 W i 4 ohm. Forsterkerne er klasse-D med bedre enn 90 % effektivitet. Det kan sammenlignes med ca 50 % i typiske klasse AB-forsterkere og < 25 % i klasse A. Det betyr at mine trafoer er dimensjonert omtrent like robust som en 1500 VA strømforsyning i en 400-watts klasse AB forsterker eller 3200 VA i en tilsvarende klasse-A-sak. Til sammenligning har EC AW400 640 VA FTT trafo (klasse A/B monoblokk), Krell Evo 402 (400 W klasse A) 2500 VA pr kanal, og Krell Evo 1 (450 W klasse A monoblokk) tilsammen 5165 VA. Godt selskap.

Noen ekstra VA er ikke dumt, men igjen; det er ikke effekten som teller. Hverken VA/Watt eller en masse ladelytter gir forsterkern riktige muskler. Det hjelper null med tusenvis av VA om trafoene er vikla med tynn tråd.



Mvh. RS

 

[Rhesus]

Noen ekstra VA er ikke dumt, men igjen; det er ikke effekten som teller. Hverken VA/Watt eller en masse ladelytter gir forsterkern riktige muskler. Det hjelper null med tusenvis av VA om trafoene er vikla med tynn tråd.

Til opplysning, en transformators VA rating kommer direkte av dimmensjonen på tråden som er brukt til å vikle den. Mer VA trenger tykker tråd, som igjen trenger større viklevindu, ergo større kjerne.

Repeter etter meg: Fler VA er det samme som tykkere tråd, og tykkere tråd er det samme som fler VA.

 

[R.S.]

Noen ekstra VA er ikke dumt, men igjen; det er ikke effekten som teller. Hverken VA/Watt eller en masse ladelytter gir forsterkern riktige muskler. Det hjelper null med tusenvis av VA om trafoene er vikla med tynn tråd.

Til opplysning, en transformators VA rating kommer direkte av dimmensjonen på tråden som er brukt til å vikle den. Mer VA trenger tykker tråd, som igjen trenger større viklevindu, ergo større kjerne.

Repeter etter meg: Fler VA er det samme som tykkere tråd, og tykkere tråd er det samme som fler VA.

Jo dette hadde du greie på

Du får ta deg en telefon til Noratel og sjekke ut den teorien der :



Mvh. RS

 

[Rhesus]

Jo dette hadde du greie på

Du får ta deg en telefon til Noratel og sjekke ut den teorien der :

Det trenger jeg ikke. Jeg kan i motsetning til de fleste her inne designe trafoer. Noratel vikler også trafoer etter mine spesifikasjoner. Har ikke hørt noe fra dem om at jeg er på jordet.

 

[Anonym]

En transformator er ganske grei.
N1/N2=E1/E2=U1/U2=I2/I1

Rhesus har et poeng.

 

[HåkonN]

Noen ekstra VA er ikke dumt, men igjen; det er ikke effekten som teller. Hverken VA/Watt eller en masse ladelytter gir forsterkern riktige muskler. Det hjelper null med tusenvis av VA om trafoene er vikla med tynn tråd.

Til opplysning, en transformators VA rating kommer direkte av dimmensjonen på tråden som er brukt til å vikle den. Mer VA trenger tykker tråd, som igjen trenger større viklevindu, ergo større kjerne.

Repeter etter meg: Fler VA er det samme som tykkere tråd, og tykkere tråd er det samme som fler VA.

Jo dette hadde du greie på

Du får ta deg en telefon til Noratel og sjekke ut den teorien der

Kan ikke du gi en kort teknisk forklaring, så slipper noen å ringe. Jeg er nysjerrig. Noratel åpner ikke før Mandag.

 

[SAL]

Trenger du ikke, bare å kikke inne i mine Krell Evo One`s, 2x 5000VA(2x 2500VA pr. block)......................

 

[Anonym]

Tråd er bare noe som brukes for å holde kostnadene nede på trafoene.

 

[AAaF]

Jo dette hadde du greie på

Du får ta deg en telefon til Noratel og sjekke ut den teorien der :

Det trenger jeg ikke. Jeg kan i motsetning til de fleste her inne designe trafoer. Noratel vikler også trafoer etter mine spesifikasjoner. Har ikke hørt noe fram dem om at jeg er på jordert.

Godt du får sagt det, Rhesus. Er nok ikkje like greit å avvise dine tørre fakta med at du ikkje har greie på det 8)

Større strøm betyr større vikletråd. Eg repeterer: P = U x I x cos?. Altså ved samme spenning og fasevinkel må strømmen auke dersom ein auker effekten. Strømmen igjen fører til tverrsnittet på vikletråden. Det kan eg skrive under på, har 4 stk 990VA, 32V, Ulveco trafoar med tykke trådar, uhyre mykje tykkare enn 2x25V 160VA. Var ikkje alle loddeboltane som greidde den biffen, nei....

 

[peltzman]

Jeg synes en god løsning på dette problemet for min del har vært å kjøpe så strømsterke forsterkere som mulig. Tidligere har jeg måtte skru opp volumet og dermed risikere å forstyrre naboer. Nå kjøper jeg strømsterke forsterkere for å kunne spille med bra lyd også på lavt volum, og har lykkes med det.
Evt kan en prøve en høyttaler med skikkelig høy følsomhet om en har en mindre strømsterk forsterker.

Om en har en svak forsterker parret med veldig tungdrevne høyttalere må en garantert skru opp volumet for å få åpnet opp lydbildet og få bass.

 

[Valentino]

.

 

[Asbjørn]

Større strøm betyr større vikletråd. Eg repeterer: P = U x I x cos?. Altså ved samme spenning og fasevinkel må strømmen auke dersom ein auker effekten. Strømmen igjen fører til tverrsnittet på vikletråden. Det kan eg skrive under på, har 4 stk 990VA, 32V, Ulveco trafoar med tykke trådar, uhyre mykje tykkare enn 2x25V 160VA. Var ikkje alle loddeboltane som greidde den biffen, nei....

Hvis ting er riktig dimensjonert, betyr mer strøm større tverrsnitt, ja. Men det er sikkert mulig å underdimensjonere litt her også, for å spare litt penger eller plass. Jeg er ikke noen ekspert på dette, men det ser ut til å være en avveining mellom effektivitet/spenningsregulering/varmeutvikling på den ene siden og kostnad/vekt/størrelse på den andre. Med litt underdimensjonert tråd for en gitt VA-rating blir seriemotstanden høyere, spenningsfallet større og varmeutviklingen øker, noe som igjen øker seriemotstanden ytterligere med økende last. Resultatet blir at utspenningen faller noe med økende belastning - altså en dynamikkdreper. Med litt overdimensjonert tråd blir seriemotstanden lavere, spenningsfallet mindre og varmeutviklingen mindre, slik at utspenningen ikke faller så mye med økende belastning - altså mindre dynamisk kompresjon. For våre formål vil vi nok foretrekke en trafo som har tilnærmet samme utspenning ved full last som på tomgang.

Spenningsfallet fra en klein trafo kan nok motvirkes med bedre regulering og større ladelytter i strømforsyningen, men det enkleste - svær trafo med grov kobbertråd - er gjerne det beste. Det kan også være verdt å filosofere over hvor mange meter tråd det er i trafoen, sammenlignet med lengden på strømkabler og høyttalerkabler som mange av oss har sterke synspunkter på. Seriemotstand er seriemotstand, enten den er inni eller utenfor boksen.

Sjekk denne, 1500 VA, AWG 12 (3,3 mm2) på sekundærsiden, AWG 14 (2,1 mm2) primær, 22 x 15 cm, 25 kg. Da snakker vi "tung hifi": http://www.plitron.com/shopping/specs/739600.pdf

http://www.plitron.com/technotes.asp
http://www.plitron.com/ssa.asp

 

[R.S.]

Jo dette hadde du greie på

Du får ta deg en telefon til Noratel og sjekke ut den teorien der :

Det trenger jeg ikke. Jeg kan i motsetning til de fleste her inne designe trafoer. Noratel vikler også trafoer etter mine spesifikasjoner. Har ikke hørt noe fram dem om at jeg er på jordert.

Godt du får sagt det, Rhesus. Er nok ikkje like greit å avvise dine tørre fakta med at du ikkje har greie på det 8)

Større strøm betyr større vikletråd. Eg repeterer: P = U x I x cos?. Altså ved samme spenning og fasevinkel må strømmen auke dersom ein auker effekten. Strømmen igjen fører til tverrsnittet på vikletråden. Det kan eg skrive under på, har 4 stk 990VA, 32V, Ulveco trafoar med tykke trådar, uhyre mykje tykkare enn 2x25V 160VA. Var ikkje alle loddeboltane som greidde den biffen, nei....

Hvor henter dere slike eventyr fra? Trafoer kan vikles med ulik trådtykkelse etter ønske/behov, og det gjøres også desverre. Man ser typisk trafoer i 1KW-klassen leveres med ca.1,5kv tråd på sekundærviklinger i rimelig utstyr der man har fokusert på å holde komponentkostnadene nede. I dyrere og mer eksklusivt utstyr kan man finne tilsvarende trafo med en helt annen tråddiameter.


Når jeg har bestilt trafoer med spesifisert trådtykkelse har jeg på responsen forstått at dette er noe trafo-gutta har stor forståelse for. Fikk applauderende bifall dengang jeg spesifiserte trafoene jeg har putta i den gamle EC`en. Hadde jeg gått opp i kjernestørrelse kunne jeg fått vikla med enda tykkere tråd, men jeg syntes 2x6,5kv til hver kanal fikk holde. Og det gjør det



Mvh. RS

 

[Asbjørn]

...men jeg syntes 2x6,5kv til hver kanal fikk holde. Og det gjør det

 

[Rhesus]

Litt trafo-basics.
En trafos VA rating er satt utifra tillatt temperaturøkning. Det er direkte relatert til effekttapet i trafoen, som kjent er det RxI2. En mindre trafo har større overflate i forhold til volum, så den vil ha bedre kjøling pr volumenhet. Det betyr at små trafoer har høyere VA rating i forhold til volum enn store.
Avsatt effekt (ikke overført effekt) for lavfrekvens transformatorer er så og si alltid kobbertap. Kjernetapet ved 50Hz er ubetydelig.
Antall viklinger er styrt av ønsket delta fluks og maks primærspenning og større kjerner trenger færre viklinger enn mindre for å oppnå ønsket primærinduktans.

En liten transformatorkjerne kan i prinsippet overføre som mye effekt som helst, den har ingen direkte kobling til VA ratingen. Det er viklearealet og resistansen til materialet som brukes til vikling som begrenser VA.

Derfor er det slik, at om man øker diameteren på tråden det vikles med, så må man også velge en større kjerne for å få plass til det nødvendige antall viklinger. I sin tur gir dette mindre varmgang, og man man har i praksis en transformator med høyere VA rating.

 

[R.S.]

Til opplysning, en transformators VA rating kommer direkte av dimmensjonen på tråden som er brukt til å vikle den. Mer VA trenger tykker tråd, som igjen trenger større viklevindu, ergo større kjerne.

Repeter etter meg: Fler VA er det samme som tykkere tråd, og tykkere tråd er det samme som fler VA.

Er du ikke voksen nok til å vedgå at dette er galt?


Mvh. RS

 

[Lydarne]

RS hvad er årsagen til at du ikke satse på elektrolytter når de imodsætning til spoler er i stand til at levere strøm hurtigt og holde spændingen konstant det er jo trods alt det det drejer sig om, som sagt spoler "holder" bare på strømmen.
Efter min kogebog drejer det sig bare om at for strømmen så roligt som muligt frem til et kæmpe elektrolytlager(det må for min skyld meget gerne være uden trafo og dioder et batteri er eks.v godt efter min mening), strømmen skal så trækkes fra elektrolytlageret og rigtigt her skal være areal nok på ledninger osv så her bruger jeg litze tråd, kæmpe trafoer og enormt tykke ledninger giver bare en masse støj i strømforsygningen.
Jeg bruger altid for tyk netledning fordi jeg ønsker en filtrering her.
Men der er naturligvis en "ulempe" ved denne fremgangsmåde, musikken svinger svinger kun når musikkerene svinger, og det er ikke altid det er tilfældet.

 

[Rhesus]

Til opplysning, en transformators VA rating kommer direkte av dimmensjonen på tråden som er brukt til å vikle den. Mer VA trenger tykker tråd, som igjen trenger større viklevindu, ergo større kjerne.

Repeter etter meg: Fler VA er det samme som tykkere tråd, og tykkere tråd er det samme som fler VA.

Er du ikke voksen nok til å vedgå at dette er galt?


Mvh. RS

Om du tar en 1000VA trafo og skriver 500VA på den med fettstift, blir den da en 500VA trafo?

 

[AAaF]

Til opplysning, en transformators VA rating kommer direkte av dimmensjonen på tråden som er brukt til å vikle den. Mer VA trenger tykker tråd, som igjen trenger større viklevindu, ergo større kjerne.

Repeter etter meg: Fler VA er det samme som tykkere tråd, og tykkere tråd er det samme som fler VA.

Er du ikke voksen nok til å vedgå at dette er galt?


Mvh. RS

Kven er det som skal innrømme å ta feil? Her forklarer Rhesus kvifor du tar feil, dersom du ikkje fikk det med deg:

Litt trafo-basics.
En trafos VA rating er satt utifra tillatt temperaturøkning. Det er direkte relatert til effekttapet i trafoen, som kjent er det RxI2. En mindre trafo har større overflate i forhold til volum, så den vil ha bedre kjøling pr volumenhet. Det betyr at små trafoer har høyere VA rating i forhold til volum enn store.
Avsatt effekt (ikke overført effekt) for lavfrekvens transformatorer er så og si alltid kobbertap. Kjernetapet ved 50Hz er ubetydelig.
Antall viklinger er styrt av ønsket delta fluks og maks primærspenning og større kjerner trenger færre viklinger enn mindre for å oppnå ønsket primærinduktans.

En liten transformatorkjerne kan i prinsippet overføre som mye effekt som helst, den har ingen direkte kobling til VA ratingen. Det er viklearealet og resistansen til materialet som brukes til vikling som begrenser VA.

Derfor er det slik, at om man øker diameteren på tråden det vikles med, så må man også velge en større kjerne for å få plass til det nødvendige antall viklinger. I sin tur gir dette mindre varmgang, og man man har i praksis en transformator med høyere VA rating.

Når jeg har bestilt trafoer med spesifisert trådtykkelse har jeg på responsen forstått at dette er noe trafo-gutta har stor forståelse for. Fikk applauderende bifall dengang jeg spesifiserte trafoene jeg har putta i den gamle EC`en. Hadde jeg gått opp i kjernestørrelse kunne jeg fått vikla med enda tykkere tråd, men jeg syntes 2x6,5kv til hver kanal fikk holde. Og det gjør det

Eg har også spesialbestilt trafoar frå Noratel, men det gjer meg ikkje til noko spesialist på området.

 

[R.S.]

Eg har også spesialbestilt trafoar frå Noratel, men det gjer meg ikkje til noko spesialist på området.

Tydeligvis ikke. Prøv å spørre litt om dette neste gang


Mvh. RS

 

[Asbjørn]

En trafos VA rating er satt utifra tillatt temperaturøkning.

Surely, Sir. Men det vel ikke hugd i sten hvor mye temperaturøkning som kan tillates? En ting er hvor mye isolasjonen tåler før den smelter, og det skulle tilsi at forskjellig isolasjon tillater forskjellig temperaturøkning (klasse A - 105 grader, klasse B - 130 grader, ...)

En annen ting er hvor stor endring i resistans som tillates som følge av temperaturstigning ("regulation"). Man kan jo spesifisere at temperaturøkningen skal være minimal, sånn at spenningsfallet er lite. Jeg ser fra Plitrons datablader at høyere VA stort sett betyr mindre spenningsfall, men jeg ser også at trafoer med samme VA-rating kan ha ulikt spenningsfall. For eksempel # 087017201 og [iurl=#httpwwwplitroncomshoppingshopexdaspid333]# 7391-B2-00[/iurl]. Begge er ratet som 500 VA og 30 V, men den ene har 4 % regulation og den andre 6 %, og de har oppgitt ulik temperaturstigning. (Og det er mye annet som er forskjellig også.)

Som sagt, jeg kan ikke dette, men jeg det virker litt snodig på meg om det bare er en eneste mulig kombinasjon av VA-rating og effektivitet/tråddimensjon/temperaturstigning. Da er trafoer enklere enn jeg trodde.

 

[Rhesus]

En trafos VA rating er satt utifra tillatt temperaturøkning.

Surely, Sir. Men det vel ikke hugd i sten hvor mye temperaturøkning som kan tillates? En ting er hvor mye isolasjonen tåler før den smelter, og det skulle tilsi at forskjellig isolasjon tillater forskjellig temperaturøkning (klasse A - 105 grader, klasse B - 130 grader, ...)

En annen ting er hvor stor endring i resistans som tillates som følge av temperaturstigning ("regulation"). Man kan jo spesifisere at temperaturøkningen skal være minimal, sånn at spenningsfallet er lite. Jeg ser fra Plitrons datablader at høyere VA stort sett betyr mindre spenningsfall, men jeg ser også at trafoer med samme VA-rating kan ha ulikt spenningsfall. For eksempel # 087017201 og [iurl=#httpwwwplitroncomshoppingshopexdaspid333]# 7391-B2-00[/iurl]. Begge er ratet som 500 VA og 30 V, men den ene har 4 % regulation og den andre 6 %, og de har oppgitt ulik temperaturstigning. (Og det er mye annet som er forskjellig også.)

Som sagt, jeg kan ikke dette, men jeg det virker litt snodig på meg om det bare er en eneste mulig kombinasjon av VA-rating og effektivitet/tråddimensjon/temperaturstigning. Da er trafoer enklere enn jeg trodde.

Regulering er forholdet mellom utspenning ved ingen last og full last. Den har i utgangspunktet ikke med temperatur å gjøre. Regulering påvirkes av resistans i viklingene og lekkinduktans. Litt usikker på hvor mye lekkinduktansen har å si i praksis ved 50hz. Magefølelsen sier lite, men er ikke sikker. Den påvirkes av hvordan viklingene er organisert i forhold til hverandre.

Temperaturstigningen ved en gitt effekt er avhengig av kjølingen. Det kan benyttes viftekjøling, og utformingen kan gjøres slik at man får stort areale mot sjassis,(flate ringkjerner f.eks.) og dermed øke kjølingen, og derved også kunne trekke mer effekt gjennom trafoen.

Hot-spot temperatur er jo et design valg, så det finnes parametre å sjonglere litt med.

Trafoer er enkle dyr, men design er ikke fullt så enkelt. Særlig valg av kjerne kan være litt tricky. Det kreves gjerne noen runder før man finner optimal kjerne til en gitt applikasjon. Her ligger også kimen til variasjonene i rating man finner.

Viktigst er å være klar over at VA ratingen går rett på temperaturøkning. Kjerna går f.eks. ikke i metning, uansett hvor mye strøm du kjører gjennom trafoen.

 

[Lydarne]

@Rhesus Et lille spørgsmål hvad sker når mængden af jern øges i kernen. Induktionen i viklingerne må vil blive større. og frekvens området mindre måske.

 

[Asbjørn]

Viktigst er å være klar over at VA ratingen går rett på temperaturøkning. Kjerna går f.eks. ikke i metning, uansett hvor mye strøm du kjører gjennom trafoen.

OK; for meg er det gode nyheter. Jeg har dimensjonert trafoene ganske ettertrykkelig i VA, men har ikke tenkt så mye på tråddimensjoner og sånt. Det du sier er at da følger de andre ønskelige egenskapene med på kjøpet, om jeg nå forstår dette riktig. Eller motsatt, at om man spesifiserer XXL tråddimensjon og en gitt utspenning, så vil det nødvendigvis også bli en XXL VA-rating.

Da kan jeg slå meg til ro med de trafoene jeg har, antar jeg, tilsammen 1260 VA pr side for ca 720 W forsterkereffekt (beregnet inn i de aktuelle høyttalerimpedansene), og det i klasse D med >90 % effektivitet sånn at det aller meste finner veien fra trafo til høyttalerterminaler. Da er flaskehalsen for dynamikk et annet sted, og jeg tipper at den befinner seg i høyttalerne.

Regulering er forholdet mellom utspenning ved ingen last og full last. Den har i utgangspunktet ikke med temperatur å gjøre. Regulering påvirkes av resistans i viklingene og lekkinduktans. Litt usikker på hvor mye lekkinduktansen har å si i praksis ved 50hz. Magefølelsen sier lite, men er ikke sikker. Den påvirkes av hvordan viklingene er organisert i forhold til hverandre.

Resistiviteten for kobber øker jo litt med temperaturen, ca 2% pr 10 grader hvis jeg husker riktig, men det må vel anses som en andreordens effekt.

 

[Rhesus]

@Rhesus Et lille spørgsmål hvad sker når mængden af jern øges i kernen. Induktionen i viklingerne må vil blive større. og frekvens området mindre måske.

Når kjernens magnetiske areale økes (tversnitt), blir det nødvendige antall primærviklinger mindre. Om antall turn beholdes vil induktansen øke. I så fall vil nedre grensefrekvens senkes, alternativt vil maksimal innspenning før metning økes. Når den magnetiske lengden økes vil den komme over og under brøkstreken mhp antall primærviklinger, så den vil ikke påvirke antall viklinger, men det vil gi mulighet for større viklevindu, og derved tykker tråd.

Økt volum vil også føre til større effekttap i kjernen, da tapet ved en viss delta flux og frekvens er proporsjonalt med volumet av kjernen.

Primærinduktansen er den induktans som nettspenningen ser når trafoen tilsluttes uten last. Det vil gå en liten strøm her, som ikke reflekteres til sekundærviklingene. Det er denne stømmen som kan få kjernen til å gå i metning, og derfor må denne induktansen være stor, slik at strømmen forblir liten. Ved å beregne en minimum primærinduktans sikrer man at kjernen opererer godt innenfor metning, selv med høyeste tillatte nettspenning.

 

[Lydarne]

Mange tak! for svaret.

 

[BanjoArrne]

God respons på dette spørsmålet ser jeg,med visse avgreninger til diskusjon om konstruksjoner av trafoer.Her er det jo en hel del å lære ser jeg.Men det hadde vært mye lettere å forstå om bare de som er kyndige innenfor dette felt kunne være enige.
Da ville jeg i allefall vite hvilke konstruksjoner jeg burde søke.Trodde man i sene 2009 hadde kommet fram til hvilke trafoer som er best for forsterkere jeg,men det ser tydeligvis ikke slik ut.
Dette synes jeg faktisk er veldig interessant,men litt utenfor min evne til å forstå for å være ærlig.

Er det mulig å forklare på en enklere måte hva trafoer har med forsterkeres evne til å spille godt ved lavt volum?

 

[Delle]

Men det hadde vært mye lettere å forstå om bare de som er kyndige innenfor dette felt kunne være enige.

De som er kyndige er enige.

Mvh

 

[Asbjørn]

Er det mulig å forklare på en enklere måte hva trafoer har med forsterkeres evne til å spille godt ved lavt volum?

Strøm. Og hvorvidt forsterkeren greier å gjengi troverdig dynamikk på en tungdrevet høyttaler, eller om det hele blir innelukket og flatt. Husk at en effektforsterker bare tar strøm fra nettet, justerer spenningen, glatter den til likestrøm, og modulerer den igjen med musikksignalet. Trafoen er det første leddet i denne kjeden.

Hvis man skrur opp volumet blir psykoakustikken annerledes, bl.a. fordi øret også komprimerer signalet for å beskytte seg selv. Derfor kan det være slik at evnen til å spille godt på lavt-til-moderat volum, dvs på lyttenivåer tilsvarende virkelige akustiske instrumenter, er en strengere kvalitetstest enn at det låter bra på fullt party-øs.