Hvordan forholder vi oss til musikk?

[Zomby_Woof]

Det varierer mye, nesten voldsomt (såpass at det er vanskelig å 'huske' hvor mye jeg spiller). Tipper jeg havner på et snitt under 20 timer i uka.

Uansett er det ikke hver dag. Noen ganger har jeg en 'raptus' og spiller fra jeg står opp til jeg legger meg, andre ganger går det kanskje en uke uten at jeg skrur på anlegget. Noen ganger sitter jeg godt tilbakelent i godstolen med hodet tømt for alt annet, andre ganger spiller jeg musikk mens jeg gjør nyttige ting (vasker, pusser opp, osv.).

Stillhet slår det meste på TV.

 

[ottone]

Stillhet slår det meste på TV.

Dagens visdomsord, Zomby.
Amen.

 

[slowmotion]

Må innrømme at jeg har en tildels voldsom motvilje mot 'konsentrert lytting'.

Hobby-pyskologene her kunne kanskje kjøre en utredning eller pyskoanalysere meg? ;D

Ikke det at jeg er så fordømt viktig, jeg er jo ikke audiophil engang!

 

[Roberten]

Må innrømme at jeg har en tildels voldsom motvilje mot 'konsentrert lytting'.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og er egentlig helt enig. Men det er blant annet en del klassisk musikk som det overhodet ikke nytter for meg å ha som bakgrunnsmusikk, da stokker det seg helt for meg og jeg får ikke noe utbytte av det. Ikke kan jeg høre på Furtwängler eller Fricsay sin Beethoven mens jeg kjører bil heller, da er jeg ytterst trafikkfarlig.

 

[baluba]

Må innrømme at jeg har en tildels voldsom motvilje mot 'konsentrert lytting'.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, og er egentlig helt enig. Men det er blant annet en del klassisk musikk som det overhodet ikke nytter for meg å ha som bakgrunnsmusikk, da stokker det seg helt for meg og jeg får ikke noe utbytte av det. Ikke kan jeg høre på Furtwängler eller Fricsay sin Beethoven mens jeg kjører bil heller, da er jeg ytterst trafikkfarlig.

Det er nok mulig at hvilken musikk de forskjellige spiller avgjør om man lytter eller hører på musikk. Det er klart at en plate av Dire Straits som du har hørt 120 ganger ikke lyttes til lenger. Men man hører på den. Akkurat DS lyttes det kanskje mer til enn musikken skulle tilsi, men da er det folk som lytter til lyden det dreier seg om.

Og jeg tror mange forbinder lytting med å lytte til hvor oboen står, og om vokalisten står plassert riktig og har rett høyde. Og det er klart at slikt kan man lytte etter, men det er ikke det samme som å lytte til musikk. Å lytte til Furtwängler er utvilsomt å lytte til musikk, og bare musikk.

 

[slowmotion]

Og jeg tror mange forbinder lytting med å lytte til hvor oboen står, og om vokalisten står plassert riktig og har rett høyde. Og det er klart at slikt kan man lytte etter, men det er ikke det samme som å lytte til musikk. Å lytte til Furtwängler er utvilsomt å lytte til musikk, og bare musikk.

Spikern på hodet?

 

[Zomby_Woof]

Ikke kan jeg høre på Furtwängler eller Fricsay sin Beethoven mens jeg kjører bil heller, da er jeg ytterst trafikkfarlig. 

Jeg kan ikke ha musikk i bilen i det hele tatt. Det sier kanskje mer om mine ferdigheter som sjåfør enn noe annet...

Men det er noe med det. Plutselig tar musikken tak, og krever all oppmerksomhet. Greit at strykejernet er det farligste man tillater seg å håndtere når det skjer.

 

[Karma]

Og jeg tror mange forbinder lytting med å lytte til hvor oboen står, og om vokalisten står plassert riktig og har rett høyde. Og det er klart at slikt kan man lytte etter, men det er ikke det samme som å lytte til musikk. Å lytte til Furtwängler er utvilsomt å lytte til musikk, og bare musikk.

Spikern på hodet?

Jeg forbinder i alle fall normalt ikke konsentrert lytting med det å studere selve lydbildet. Det er jo noe man gjør på lyttebesøk det..
For meg betyr konsentrert lytting at jeg lever meg totalt inn i musikken. Noen ganger nesten som en rusaktig opplevelse.
En perfekt aften kan gjerne være totalt alene i sweet-spot, med en god rødvin i glasset. Da kan jeg få store musikalske opplevelser, som om jeg var på konsert.
Har jeg ikke anledning til en slik lyttestund, kan det like gjerne være stille. Jeg forbruker ikke musikk, men derimot nyter jeg musikk med passende mellomrom.

 

[emotikon]

Er det lov å spørre om hva du utøver i relasjon til musikk?

Han bruker vel stokken, såvidt jeg vet. Og det er mulig han har bakgrunn fra trekkbasun?

;D
Dårlig med blåsing i basun her gett....

Joa, jeg bruker halve min arbeidstid på å forme musikk. Når det gjelder instrumentet jeg utøver, avslører vel avataren min det.

 

[Cyber]

Lytter til musikk hver dag, men blir for få timer i sweetspot. Rekker 1-2 timer tre-fire ganger i uka - på ei god uke - håper å få en krok for meg selv når et hus dukker opp slik at kona kan se TV og jeg kan nyte musikk.

TV-titting blir det lite av, synes det er så kjedelig. Da jeg studerte og bodde alene bar jeg inn TV-et i august, og stappet i kontakten for første gang sent i oktober da jeg skulle få besøk og vi skulle se noe greier sammen. Skrur omtrent aldri på TVen selv.

 

[Othmas]

Ser meg ut som obo til høyre og venstre her. Musikk er individuelt ,noen liker mora og noen liker dattera osv..... gjerne la det være slik ! Musikk hører man på stort sett hele tiden,eller? har en voldsom/plutselig trang til en røyk & en ronk ;D


mvh

 

[-HP-]

Konsentrert lytting i sweet spot kan gjøres på en god måte og dårlig måte; den gode er når man tilfeldigvis setter seg ned, drar fram ei skive, og "finner summetonen". Så blir man sittende der og kose seg, og plutselig har det gått fire timer.

Den dårlige måten er når man blir sittende og analysere krampeaktig, noe som fort fører til at man begynner å vri og flytte på høyttalerne, prøve forskjellige lydkort etc. Denslags syntes jeg var morsomt før, men nå synes jeg bare det er slitsomt.

 

[Karma]

Jeg synes det er underlig at så mange audiofile kun forbinder sweet-spot med analysering av lydbilde.

For meg betyr sweet-spot først og fremst å hengi seg til musikken.

 

[rolfozzy]

Jeg synes det er underlig at så mange audiofile kun forbinder sweet-spot med analysering av lydbilde.

For meg betyr sweet-spot først og fremst å hengi seg til musikken.

Du kan så si, Karma. Kanskje det er nettopp det mange audiofile gjør, analyserer istedet for og høre på musikken.

Men vi er ikke sånn.

 

[baluba]

Jeg må innrømme at jeg ikke oppfatter min lytting til rock og beslektede genre som konsentrert lytting. For meg er det mer følelse enn intellekt forbundet med dette. Jeg kan godt lese eller skrive her på HFS mens jeg hører på rock. Sweetspot foretrekker jeg hvis jeg bare skal høre på musikk, men har jeg besøk så sitter vi gjerne og lytter med gjesten i sweetspot i flere timer. Nå sitter jeg aldri direkte langt fra sweetspot, slik er stuen min lagt opp.

Men jeg forholder meg annerledes til klassisk og rytmiske musikktyper. Jazz kan nytes på begge måter. Og Mischa Maisky passer like godt med en bok i hånden som uten. Faktisk litt bedre, vil jeg påstå. Jeg tror at få av oss sitter og lytter konsentrert til rock. Musikken er vel heller ikke ment å brukes på den måten.

 

[slowmotion]

'Konsentrert lytting' har jeg sluttet med.
Musikk går rett i sjela, jeg trenger ikke sitte og 'konsentrere' ...

 

[ErosLoveking]

I spørsmålet burde det kanskje ligge et "Hva er det vi hører etter i musikken". Tror fokuset til hver enkelt kan være temmelig forskjellig, og også vanskelig å sette ord på.......

forøvrig havner jeg glatt i en av de to første svaralternativene.

 

[baluba]

'Konsentrert lytting' har jeg sluttet med.
Musikk går rett i sjela, jeg trenger ikke sitte og 'konsentrere' ...

Du er inne på noe der. Samme holdning har jeg til det meste av min favorittmusikk, sett bort fra storparten av det jeg hører på av såkalt klassisk musikk. Jazz kan havne et sted midt imellom noen ganger. Enkelte jazzutgivelser/artister krever konsentrert lytting. Mye av den typen musikk er havnet i bakleksen for meg nå, og derfor går det mest i cool for min del.

Men jeg liker å lytte konsentrert også, noe som forklarer min stadig voksende interesse for forskjellige tolkninger av samme klassiske verk.

@ Eros: Nei, jeg synes spørsmålet/problemstillingen faktisk er interessant og presis nok. Det har fått noen og enhver til å tenke litt over hvordan de forholder seg til musikk, noe som er aktuelt å ta opp fra tid til annen. Litt ærlighet er på sin plass her. Det fascinerer at noen opplever kraftig rus av musikk. I mitt tilfelle så handler det enten om en form for kåthet eller stimulering av intellekt. Og i noen tilfeller ren massering av øregangene, eller ambient sveving i tid og rom.

 

[Karma]

Jeg må innrømme at jeg ikke oppfatter min lytting til rock og beslektede genre som konsentrert lytting. For meg er det mer følelse enn intellekt forbundet med dette.

Jeg forbinder konsentrert lytting ofte som mer relatert til følelser, enn til intellekt.
Men jeg er dog enig i at den enkleste form for rock, krever noe mindre grad av konsentrasjon. Kanskje derfor jeg i den sjangeren liker bedre King Crimson, enn Status Quo?
Føler m.a.o. at musikk som krever mer konsentrasjon, gir større opplevelsesmessig belønning.

 

[slowmotion]

Jo, men jeg behøver ikke 'konsentrere' for å høre på King Crimson heller.
Går rett i fletta.

 

[Kaare G. Opsahl]

Musikk er for meg stemninger og føleleser. Foretrekker foreksempel energisk musikk i bilen på vei til jobben. Det er oppkvikkende og jeg sparer noen kopper kaffe for å våkne.

 

[Karma]

Jo, men jeg behøver ikke 'konsentrere' for å høre på King Crimson heller.
Går rett i fletta.

Du kan gjerne oversette min bruk av begrepet å konsentrere i denne sammenheng, med å nyte.
At Crimson er noe mer kompleks og gir litt mer motstand enn Status Quo, er du kanskje enig i?

 

[Kaare G. Opsahl]

Jo, men jeg behøver ikke 'konsentrere' for å høre på King Crimson heller.
Går rett i fletta.

Du kan gjerne oversette min bruk av begrepet å konsentrere i denne sammenheng, med å nyte.
At Crimson er noe mer kompleks og gir litt mer motstand enn Status Quo, er du kanskje enig i?

Finnes det noen som er uenig i det på denne planeten 8)

 

[Steinar_Lund]

Fin tråd, men jeg forholder meg heller til tittelen på tråden, enn til antall timer som tilbringes foran anlegget. Jeg setter meg ikke ned fordi jeg skal høre musikk, men fordi jeg vil høre musikk. Da har jeg gjerne fått lyst til å lytte til den-og-den musikken. At andre ønsker dukker opp under lytteseansen, er ikke uvanlig.
Jeg har gjerne pleid å si at jeg er opptatt av mikrodetaljer i musikken, men etter at jeg fikk lyden på plass slik jeg ønsker det, sitter jeg ikke lenger og lytter etter disse detaljene. De kommer av seg selv; de bare "er der", liksom.
Så nå lytter jeg til musikken, ikke lyden. Men jeg er ikke bedre enn at jeg har skaffet meg innspillinger med god lyd, men det har vært av musikk som jeg har andre innspillinger av fra før, og som jeg er spesielt glad i, nærmest for sammenligningens skyld. Jeg tror jeg har kjøpt en cd kun for lydens skyld bare én gang; det var en innspilling av Liszts orgelmusikk, fremført av Nicolas Kynaston. Denne hadde rykte for å ha fenomenal lyd. Og så jeg da, som ikke liker orgelmusikk der det høres ut som organisten nærmest legger hele underarmen på manualen! Dette var mange år siden, og jeg har fremdeles til gode å høre hele cd'en.

 

[baluba]

Jo, men jeg behøver ikke 'konsentrere' for å høre på King Crimson heller.
Går rett i fletta.

Enig, sett bort fra at jeg ikke helt treffes hundre prosent i fletta. Selv ville jeg nevnt Tuxedomoon istedenfor Crimson, men også her blir konklusjonen den samme. Begge deler er litt mer å tygge på, men for meg mer pretensiøst enn dypt. Passer når jeg selv er i det pretensiøse hjørnet, men i tillegg har jeg et nesten seriøst hjørne som jeg mener er fritt for pretensjoner.

 

[emotikon]

Jeg må faktisk høre en del musikker jeg IKKE vil høre- det hører med til jobben. Liksom musikerne ikke liker alle musikkene de spiller.
Det positive med dette er at den musikalske horisonten vokser.
Det hender oftere og oftere at jeg også kjøper musikk som jeg ikke umiddelbart liker, men det "er noe der som jeg vet vil vokse"- intuisjon. Skjelden det slår feil, på klassiske musikker.

 

[Zomby_Woof]

Emitikon har noe jeg savner.

Det hadde vært, tror jeg (nesten 100% sikker), en berikelse å kunne forholde seg til musikalske virkemidler med forståelse av hvordan og hvorfor.

Når jeg først betaler lånekassa for noen vekttall jeg ikke kan bruke i lønnsforhandlinger.... Kunne det ikke vært musikk i stedet?

 

[emotikon]

Emitikon har noe jeg savner.

Det hadde vært, tror jeg (nesten 100% sikker), en berikelse å kunne forholde seg til musikalske virkemidler med forståelse av hvordan og hvorfor.

Når jeg først betaler lånekassa for noen vekttall jeg ikke kan bruke i lønnsforhandlinger.... Kunne det ikke vært musikk i stedet?

Nåja, ikke rosenrødt alt i jobben her da- det har skjedd at jeg skulle ønske musikk var en hobby....
Men det er en berikelse å forme musikkene, lage nye fargenyanser - tenker ofte farger for å balansere klanger i akkordene.
Utrolig hvilken forskjell det kan gjøre om man foreks. beveger seg mellom blått og grønt. Har en et bra ensemble å jobbe med, skjer det ofte at gåsehuden får gode vilkår.
Jeg bruker litt av samme teknikken når jeg skal sette sammen oppsett også. Inkluderer tempo i det hele.


Men du, hiv deg på og bruk litt tid på den delen av musikkene også Zomby. Er vel ikke for sent for slikt.

 

[Zomby_Woof]

Men du, hiv deg på og bruk litt tid på den delen av musikkene også Zomby. Er vel ikke for sent for slikt.

Sant nok. Jeg blir ikke dummere med åra, det har stått like dårlig til bestandig...

Har du noen tips til noen gode bøker/DVD/whatever som kan gi en start på det teoretiske?