samlanes skrev:
Powerpoint skrev:
samlanes skrev:
OMF skrev:
Vel det har jo skjedd en del de siste årene - høyeffektive switchede forsterskere er jo kommet for å bli, høy effekt, tilnærmet upåvirket av last, lave driftstemperaturer og meget gode måledata gjør at dette er transaprente forstekrere med lang forventet levetid, samt lave kostnader. Bedre komponenter har også gjort at man kan presse grensene lengre - siste versjon av DP (som riktignok er noen år gammel) spilte flatt til ca 4 mhz.
Hvis man derimot ønsker "farget" lyd - så har det vel ikke skjedd all verden de siste 10 årene.....
Mvh
OMF
Har absolutt ingen tru på at ein transistorforst klarer jobben bedre enn ein kiss røyrforst,mtp transparent og naturleg lyd.
Feks så kan det vere under 10komponenter i ein triodeforst,som lyden skal gjennom.
I ein forst som dp,så tipper eg det er mange titals komponenter som lyden må gjennom før den når høgt,da hjelper det lite med flotte spec.
Det som er utfordringen med ein fluewatt forst,er såklart det den kobles til,med rette høgt blir det meir transparent og naturleg lyd enn typisk transistorforst med flotte tall.
Det er den første watten som er viktigst
Mvh.
Joda, slettes ikke uenig at det er den første watten som er viktig, dog bommer du litt på planken i mine ører ved å dra frem DP som et slags skjærereir med alt for mange komponenter. Det er vel nettopp åpenhet (oppløsning) luftighet, hurtighet og kontant bass som aldri slipper som kjennetegner DP produktene fra la oss si DPA 6.4 og opp
Det finnes også andre gode transistorforsterkere fra Krell, Plinius, Burmester, BMC (sikkert mange flere) etc som tangerer DP 8)
Så jeg finner deg ørlite unyansert her Samalens
Det blei nevnt Dp,kun pga det blei nevnt i innlegget til Omf,så ingen påstand om at Dp er verre enn andre.
Så eg beklager den simple måte det blei framstillt på.
Mvh.
Alt i orden Samalens.
Jeg ser ingen grunn til heksejakt.
Dog må jeg si meg enig med OMF angående gjengivelse av transparens mtp rør kontra transistor for eget vedkommende.
Siden dette er en subjektiv preferanse ser jeg ingen grunn til og diskutere dette videre i et forsøk på å banke nevnte preferanser inn i hverandres hoder.
Når det er sagt er det flere bekjente lidelsesfeller som har potente røroppsett hvor nytelse for egen del avstedkommer.
Da i særdeleshet Fosse hvis anlegg spiller i en liga for seg når det gjelder glødende flasker 8)
Det gjør jo også selvfølgelig sitt at mannen er temmelig kompromissløs på vinylavspillingsfronten.
Så man er ikke fullstendig transistorfreak her ute på odden, men jeg velger å gå for den løsningen selv.
I den sammenheng kan det nevnes at det bor vidunderlig lydgjengivelse i min 16 år gamle gjennomtweakede DP DAC 8.1.
Det låter forbløffende analogt kontra min grisegode Audionet ART G2 sin integrerte DAC.
Så jeg vet ikke jeg - uvikling - tjaaaaaa....
Den tyske varianten låter tørrere, mer frempå rett i ansiktet aktig med høy detaljeringsgrad, dog ørlite glassklart.
DP DACen tilkjennegir mer varme, er rundere i topp og bunn, graver seg dypere inn i lydlanskapet med masse detaljer, og gir ikke overraskende mer "bang for the bucks" i bassområdet.
Nå er jeg så heldig å ha begge DAC mulighetene, og kan avspille musikk etter vær, form og farge ;D
Jeg blir sjeldent imponert av såkalt fremskritt og ny teknologi.
Som oftest er lanseringen av "
nyvinningen " prematur (som de fleste av oss vet), har en haug barnesykdommer og er egentlig ikke klar for oss konsumentene. Historiens skraphaug er jo full av ræl vi kunne vært spart for, ikke minst sett i et miljøperspektiv.
