Ser ut som man kan få rørlyd med transistor ogsåAudiophile-Arve skrev:
:
|
Hvor går grensen for ytelse for forsterkere?
- Trådstarter Bjørn ("Orso")
- Startdato
:
M
Mr-T
Gjest
Hva mener du skal til for å gjøre forsterkere bedre?Joman skrev:
V
vredensgnag
Gjest
Mr-T skrev:
orso skrev:Ser ut som man kan få rørlyd med transistor ogsåAudiophile-Arve skrev:
Orso, du mener jo mye om mangt. Tror du en transistorforsterker låter som om den har rør ved å sørge for at den ruller av mot toppen? Enhver som kan påstå noe sånt har enten aldri hørt en god rørforsterker, eller går på sentralstimulerende midler. Evt. begge deler.
M
Mr-T
Gjest
^ Hehe. Jeg har gjort den greia der med en jeg rørentusiast jeg kjenner.... han ble lurt ja. Ingen tabletter ble inntatt hverken før, under eller etter seansen.
Som nevnt er innleggene mine offtopic!? Siden jeg nevner andre utfordringer (lytterom og øvrig komponentmatch) som viktigere enn "målemetoder" m.m.Mr-T skrev:
Dette er veldig beklagelig, og skal ikke gjenta seg igjen :'(
Følgelig har jeg ikke noe kontruktivt å bidra m.h.t. "...å gjøre forsterkerne bedre?"
Det går også an å få transistorlyd med ein rørforsterkar...og då kjem spørsmålet: kva er transistorlyd, og kva er rørlyd? Rør er ikkje det same som ein gammal Tandbergradio, og transistorlyd er ikkje japanske 80-tals integrerte forsterkarar i 3kkr-klassen. Det er mange ting som bryt veldig med dette. Eg tykkjer det er ein tendens til at dyrare ting er meir "heilstøypte" i sin "idrett", sitt felt på kva dei gjer bra, men at det absolutt er råd å høyre skilnad på einskildforsterkarar. Nokre liknar på kvarandre, medan andre har sin heilt spesielle karakter (Høyrt ein Krell, McIntosh, ARC, CJ, berre for å ta nokre døme)orso skrev:Ser ut som man kan få rørlyd med transistor ogsåAudiophile-Arve skrev:
Nei. Ikke eneste grunnen. Og det har jeg heller aldri sagt.... Andre årsaker er også nevnt. En rørforsterker kan ha direkte innvirkning på frekvensresponsen og da er det åpenbart at det vil låte forskjellig. Små forskjeller i frekvensresponsen er hørbart. Les sitatene under.impulse skrev:orso skrev:Ser ut som man kan få rørlyd med transistor ogsåAudiophile-Arve skrev:
Orso, du mener jo mye om mangt. Tror du en transistorforsterker låter som om den har rør ved å sørge for at den ruller av mot toppen? Enhver som kan påstå noe sånt har enten aldri hørt en god rørforsterker, eller går på sentralstimulerende midler. Evt. begge deler.
Jeg er ikke sikker på at det er umulig å høre forskjell på effektforsterkere som "ikke presses" og som er eq'et til samme frekvensgang.
Ett opplagt eksempel er crossoverforvrengningen i en klasse B eller AB-forsterker. Den vil være prosentvis størst ved svake signaler og består av forvrengningskomponenter med forholdsvis høye ordener. Øret er vel også mest følsomt for "unaturlig" forvrengning ved moderate lyttevolumer. Den forvrengningen er ikke tilstede med klasse A eller D. Jeg har ikke gjort det lytteforsøket selv, men jeg ville bli litt overrasket hvis det ikke var hørbart selv om forsterkerne omtrent har hvilepuls.
Her er en modell av maskeringen av en tone ved 1 kHz med forskjellige lyttevolumer.
Legg merke til at tonen må over 60 dB før den i det hele tatt begynner å maskere en tredjeordens forvrengningskomponent ved 3 kHz. Da er den forvrengningen hørbar 65 dB under signalet, ca 0,055 %. Med 100 dB ved 1 kHz må samme forvrengningskomponent opp i 65 dB før den er hørbar, bare 35 dB under signalet eller ca 1,7 %. Et lite kappløp mellom maskering og økende forvrengning, det der.
Ett opplagt eksempel er crossoverforvrengningen i en klasse B eller AB-forsterker. Den vil være prosentvis størst ved svake signaler og består av forvrengningskomponenter med forholdsvis høye ordener. Øret er vel også mest følsomt for "unaturlig" forvrengning ved moderate lyttevolumer. Den forvrengningen er ikke tilstede med klasse A eller D. Jeg har ikke gjort det lytteforsøket selv, men jeg ville bli litt overrasket hvis det ikke var hørbart selv om forsterkerne omtrent har hvilepuls.
Her er en modell av maskeringen av en tone ved 1 kHz med forskjellige lyttevolumer.
Legg merke til at tonen må over 60 dB før den i det hele tatt begynner å maskere en tredjeordens forvrengningskomponent ved 3 kHz. Da er den forvrengningen hørbar 65 dB under signalet, ca 0,055 %. Med 100 dB ved 1 kHz må samme forvrengningskomponent opp i 65 dB før den er hørbar, bare 35 dB under signalet eller ca 1,7 %. Et lite kappløp mellom maskering og økende forvrengning, det der.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Tror hverken rør, transistor eller switchmode er den optimale teknologien for å forsterke signaler.
Mitt inntrykk er at utviklingen har stagnert litt når det gjelder utviklig av rør og transistorer som komponenter. :
Det er vel ting som tyder på at single ended klasse A forsterkere leder fortsatt, men også at forbedringspotensialet videre for denne teknoligien er marginal.
Lurer på når den første klasse A forsterkeren ble laget?
På tide å finne på noe nytt!?
Har troen på at om en 100 års tid vil forsterkere med minimalt med støy og forvrengning være allemanseie.
Hvor nøytrale forsterkerene kan og bør være avhenger vel mest av høyttalerene. Ikke all verdens av ny tegnologi som skjer der heller (som jeg vet om).
Mitt inntrykk er at utviklingen har stagnert litt når det gjelder utviklig av rør og transistorer som komponenter. :
Det er vel ting som tyder på at single ended klasse A forsterkere leder fortsatt, men også at forbedringspotensialet videre for denne teknoligien er marginal.
Lurer på når den første klasse A forsterkeren ble laget?
På tide å finne på noe nytt!?
Har troen på at om en 100 års tid vil forsterkere med minimalt med støy og forvrengning være allemanseie.
Hvor nøytrale forsterkerene kan og bør være avhenger vel mest av høyttalerene. Ikke all verdens av ny tegnologi som skjer der heller (som jeg vet om).
Et eksempel er inngangstrinnet i en MC-forforsterker.orso skrev:
Inngangssignalet er så svakt, at den termiske støyen fra impedansen i kretsen setter en absolutt grense for hvor lavt støynivået kan bli, uansett hvor bra forsterkeren ellers er oppbygd.
Denne termiske støyen er et fysisk fenomen, som er tilstede i alle elektriske kretser, den beregnes gjerne som et spenningssving over en gitt impedans, over en gitt båndbredde.
Jo lavere impedans, desto lavere ekvivalent støy.
En god forforsterker tangerer dette teoretiske maksimale ytelsesnivået, og da får man et støynivå som typisk ligger en del lavere enn støyen fra vinylplaten.
Jeg kan ikke komme på noe annet fysisk fenomen som begrenser muligheten til å lage en ideell forsterker.
Mange vil nok hevde det, ja.orso skrev:
At grensen er nådd.
Tåpelige kabeldiskusjoner får ta en stor del av skylden for at det har grodd frem en misoppfatning om at det ikke er forskjell på noe som helst.
Det er jo et interessant spørsmål.orso skrev:
En skulle kanskje tro det er enkelt - at det skal ikke legges til eller trekkes fra noe som helst utenom ren forsterkning.
Men enkelte liker jo rørforsterkere - og grunnen til det, må nødvendigvis finnes i det enkle faktum at disse forsterkerene faktisk legger til noe, som gjør lyden bedre - altså, den endrer.
(Hva den endrer er heller ikke noen stor trolldom, men det passer sikkert i en annen diskusjon..)
Så, hvis den ideelle forsterkeren din er en som ikke endrer, da er det forholdvis greit.
Lett å spesifisere, lett å sammenligne forskjellige forsterkere.
Det eneste problemet er at en må bestemme seg for en specc for det som er "bra nok".
Og her strides det jo tydeligvis.
Men hvis lineariteten er så god, at alle forvrengningsprodukter forsvinner godt under støygulvet, så kan jo det være et greit utgangspunkt.
(De tre andre faktorene som påvirker lyd er godt under kontroll i en effektforsterker, støy kan dog være et problem i feilkonstruksjoner og forforsterkere.)
Men hvis du søker en forsterker som har "god lyd", gjerne ved at den tilfører noe, kanskje maskerer noe annet, ja, da blir det vanskeligere.
Og kanskje mere interessant?
For da må kontruktøren gjøre to ting.
Først, så må det defineres hva som gir den tilsiktede gode lyden.
Deretter så må konstruksjonen lages slik at alle endringene den tilfører er i samsvar med kriteriene.
En oppgave som ikke nødvendigvis er helt triviell.
Hva som er riktig er jeg sannelig ikke sikker på.
Det blir vel muligens også et individuelt valg.
Sikkert er det i hvertfall at det finnes konstruksjoner som har en lyd som er tiltalende.
Eller kanskje det bare er noe jeg innbiller meg - i så fall håper jeg at jeg er i rett selskap på dette forumet.
Pris kan nok ha en viss betydning, spesielt så kan det bli dyrt å få ut store effekter.orso skrev:
Men så lenge en kommer seg opp på et nivå der en transistor eller fire ekstra til 30 øre per stykk ikke betyr noe, så koster ikke en veldig god design så mange kronene mer enn en skrapet, middelmådig konstruksjon.
Et eksempel på konstruksjoner som ikke er der, er effektforsterkerdelen i en AV-receiver som du kan kjøpe i butikken i morgen.
Der er det spart på mer enn størrelsen på strømforsyningen.
For hifi-apparater, så er det neppe delene i seg selv som er dyrest.
Kostnadene med produksjon i et begrenset antall drar vel opp prisen ganske kraftig i mange tilfeller.
- Ble medlem
- 11.02.2003
- Innlegg
- 360
- Antall liker
- 3
Grensene på det meste e i hode,som nevt....impulse skrev:orso skrev:Ser ut som man kan få rørlyd med transistor ogsåAudiophile-Arve skrev:
Orso, du mener jo mye om mangt. Tror du en transistorforsterker låter som om den har rør ved å sørge for at den ruller av mot toppen? Enhver som kan påstå noe sånt har enten aldri hørt en god rørforsterker, eller går på sentralstimulerende midler. Evt. begge deler.
Variasjon derimot,e det som gir mest. Og hjulene holdes i gang(produksjon av nye ting vi neppe behøver)
mvh epos
Ikke helt enig i det...Trompetnerd skrev:
http://www.6moons.com/audioreviews/firstwatt12/1.html
http://www.firstwatt.com/sitintro.html
http://semisouth.com/archives/610
Har i utgangspunktet tenkt det samme. Men hvorfor har ikke noen klart Clarke sin blindtest? Sansynligheten for at den ikke er gjort med en forsterker med høy crossover forvrengning anser jeg som svært liten. Da sitter vi igjen med følgende spørsmål:Asbjørn skrev:Jeg er ikke sikker på at det er umulig å høre forskjell på effektforsterkere som "ikke presses" og som er eq'et til samme frekvensgang.
Ett opplagt eksempel er crossoverforvrengningen i en klasse B eller AB-forsterker. Den vil være prosentvis størst ved svake signaler og består av forvrengningskomponenter med forholdsvis høye ordener. Øret er vel også mest følsomt for "unaturlig" forvrengning ved moderate lyttevolumer. Den forvrengningen er ikke tilstede med klasse A eller D. Jeg har ikke gjort det lytteforsøket selv, men jeg ville bli litt overrasket hvis det ikke var hørbart selv om forsterkerne omtrent har hvilepuls.
Her er en modell av maskeringen av en tone ved 1 kHz med forskjellige lyttevolumer.
Legg merke til at tonen må over 60 dB før den i det hele tatt begynner å maskere en tredjeordens forvrengningskomponent ved 3 kHz. Da er den forvrengningen hørbar 65 dB under signalet, ca 0,055 %. Med 100 dB ved 1 kHz må samme forvrengningskomponent opp i 65 dB før den er hørbar, bare 35 dB under signalet eller ca 1,7 %. Et lite kappløp mellom maskering og økende forvrengning, det der.
1. Blindtest er ikke egnet til å detektere små forskjeller. Mange forsøk gjør at hjernen ikke klarer å skille lengre.
Kan jo tenkes, men virker som blindtester fungerer bra til veldig mye. Og oppsiktsvekkende er det at at ingen en gang klarte å score høyere enn 65% i Clarke sine tester. Hvis det er reell forskjell, burde vel i minst noen ha greid over 65%?
2. Anlegget var ikke bra nok. Større feil i anlegget maskerte mindre forskjeller.
Mer sansynlig. Frekvensrespons og akustikk er sjelden prioritert og innfører store feil. Men kjenner ikke til forholdene blindtestene ble utført i.
Men ta en titt på dette eksperimentet angående crossover forvrengning:
http://thecarversite.com/yetanotherforum/default.aspx?g=posts&t=4481
Her var crossover forvrengning hørbart med en enkelt tone med kun 0,15% forvrengning. Men jo flere toner som ble lagt til musikken, så måtte man ha langt høyere crossover forvrengning før det var hørbart. Helt opp i 12% på virkelig kompleks musikk. Det forteller oss at musikk materiale vil være avgjørende for hva som er hørbar forvrengning. Har man tatt høyde for dette i blindtester mon tro?
Artig å lese om SIT teknologien. Her er Digital Do Main sin B-1a:
http://www.techradar.com/reviews/au...amplifiers/digital-do-main-b-1a-646182/review
http://www.6moons.com/audioreviews/roadtourdigitaldomain/visit.html
Pen sak.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
SpennendeAsbjørn skrev:
Begrepet rørlyd brukes først og fremst om en forsterker som manipulerer gjengivelsen. Når en forsterker gir en avrulling, endring av frekvensresponsen eller tilfører harmoniske overtoner, så er det åpenbart at man beveget seg vekk ifra en passthrough forsterker. Ikke noe negativt om det, men det er ikke da en nøytral forsterker. Det var transistorer som måtte endres til å låte som en rørforsterker i Clarke sine eksperimenter. Er derimot en rørforsterker laget for å låte nøytralt, så tyder det på at den låter mer eller mindre likt som en transistor. Og da kan det vel ikke være snakk om rørlyd lenger? Rørlyd representerer tross alt en egen karakteristikk slik det brukes av folk. Transistorer kan være alt mulig ser det ut som.Audiophile-Arve skrev:
Du kan forresten prøve deg på Hypex/NCore, men ikke regn med å få noe ekstra med varme/fylde o.l. fra forsterkeren. Det må du da få på andre måter.
Ikke helt billig, heller:Trompetnerd skrev:
http://us.element14.com/semisouth/sjdp120r085/jfet-silicon-carbide-sic-n-on-1200v/dp/55T0670
V
vredensgnag
Gjest
I linken din fra Carvers test over får vi jo et bevis på dette. Først forbløffes de over hvordan musikk er i stand til å maskere forvrengning, men så prøver de å finne et stykke musikk som har karakteristikk som den enkle testtonen de brukte for å finne laveste terskel for oppfatning av forvrengning.orso skrev:
Dette finner de i et musikkstykke for fire horn, innspilt av Vanguard. Et av hornene har lengre soli, og her opplever de forvrengning på tidligere stadier. Men dog med den karakteristikken at hornet lyder godt - det får en rikere og fullere lyd gjennom forvrengingen - og det er først ved hele 12% forvrengning at hornet begynner å "fuzze".
http://thecarversite.com/yetanotherforum/default.aspx?g=posts&t=4481
Den kurven for maskering vs høreterskel som jeg postet et par innlegg lenger oppe kan forklare ganske mye av det Carver også opplevde. Hvis vi f eks tenker oss en forholdsvis ren tone et sted rundt 500 Hz, hvor mye av musikken befinner seg, vil 4-5-6-7-ordens forvrengningskomponenter være helt umaskerte og hørbare ned mot 0 dB og kanskje enda litt lavere. Skal ikke så mye til for å farge lyden da. Komplekse lydbilder med mange samtidige toner oppe i diskanten vil derimot maskere det meste, men da øser også forsterkerne våre på med intermodulasjonsforvrengning i sjokkerende store mengder.
Jeg rappet kurven fra http://www.kfs.oeaw.ac.at, forresten.
Grensen for ytelse fra forsterkere går vel der hvor det ikke lenger er noen hørbare avvik i frekvensgang, ingen hørbare forvrengningskomponenter, og ingen hørbar egenstøy. Vi er ikke helt der ennå...
Edit: Den kurven viser også noen grunner til at THD alene er tilnærmet ubrukelig som måleverdi.
Jeg rappet kurven fra http://www.kfs.oeaw.ac.at, forresten.
Grensen for ytelse fra forsterkere går vel der hvor det ikke lenger er noen hørbare avvik i frekvensgang, ingen hørbare forvrengningskomponenter, og ingen hørbar egenstøy. Vi er ikke helt der ennå...
Edit: Den kurven viser også noen grunner til at THD alene er tilnærmet ubrukelig som måleverdi.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Noen forsterkerfantasier.
Jeg tenker at problemene begynner når vi plugger forsterkeren i et stikk.
Kunne det vært mulig å gjøre det på en annen måte, slik at spenningen kunne optimaliseres til komponentene og ikke omvendt?
Hvis forsterkeren lagret strømmen på en måte så man kanskje slapp trafoen (et slags batteri) og fri spenning.
Når det gjelder den forsterkerblindtesten så er det gjort samme metode tror jeg med fulle oppsett som spiller med lik frekvensgang. Billig mot dyrt uten resultat.
Fikk inntrykk av at disse som gjorde denne testen var garvede hifi-folk på en eller annen måte.
Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn i en slik test, men tankevekkende likevel.
Nå er det jo ingen som våger å si at det ikke er forskjell på høyttalere, så dermed kan vi ikke konkludere med at det ikke er forskjell på noe med blindtester med nullresultat.
Jeg tenker at problemene begynner når vi plugger forsterkeren i et stikk.
Kunne det vært mulig å gjøre det på en annen måte, slik at spenningen kunne optimaliseres til komponentene og ikke omvendt?
Hvis forsterkeren lagret strømmen på en måte så man kanskje slapp trafoen (et slags batteri) og fri spenning.
Når det gjelder den forsterkerblindtesten så er det gjort samme metode tror jeg med fulle oppsett som spiller med lik frekvensgang. Billig mot dyrt uten resultat.
Fikk inntrykk av at disse som gjorde denne testen var garvede hifi-folk på en eller annen måte.
Selvfølgelig er det mange faktorer som spiller inn i en slik test, men tankevekkende likevel.
Nå er det jo ingen som våger å si at det ikke er forskjell på høyttalere, så dermed kan vi ikke konkludere med at det ikke er forskjell på noe med blindtester med nullresultat.
- Ble medlem
- 04.02.2008
- Innlegg
- 2.596
- Antall liker
- 289
Usikker på hva du prøver å formidle her, men blindtester av høyttalere finnes og er klare.Trompetnerd skrev:
http://home.provide.net/~djcarlst/abx_spk.htm
1. Omgrepet er greitt nok, det brukast om gamle Dynaco og forsterkarar med karamellyd. Men er det eigentleg rør vi høyrer?orso skrev:
2. Eg tvilar på at det er noko slikt som ein nøytral forsterkar. Nokre ting kan ha fråver av mange særtrekk. Eg opplever at nokre (moderne, EL84- eller 6550-rørbaserte) rørforsterkarar (og nokre klasse A-forsterkarar) har stor grad av fråver av slik eigenlyd som eg kan kalle "transistorlyd" (metallisk og kald transientattgjeving, når ein skal leite etter mest utprega døma) "rørlyd" (feit lyd, med avrulling i toppen og udefinert bass som ikkje går særleg djupt, om du finn ein skikkeleg rørslede). Klasse D-forsterkarar som eg har hatt høve til å prøve ut skikkeleg, har mest av den omtalte "transistorlyden", men eg må seie at det er sider ved attgjevinga frå desse som er svært naturlege, sett frå slik min auditive persepsjon tolkar musikk. Eg tenkjer då på den sjølvsagde måten dynamikk vert formidla på av W4S sine største monotrinn, og den utruleg detaljerte og presise teikninga av bass som skjer via NuForce-monotrinna. Men det er noko feil med dette og, så eg leitar vidare. Lettast trur eg det ville vere å sjå etter forsterkarar i "miniwattområdet" (svært små og enkle forsterkarar med stor vekt på firstwatt, for å meine noko om dette. Problemet mitt er at eg har eit behov for ca 500 kvalitetswatt i 4 Ohm, og det er ikkje enkelt. Det kjem snart hybridar der klasse D kombinerast med rør på inngangen, så det skal bli spennande å sjå..
3. Kjenner ikkje til dette.
4. Å bruke omgrepa på denne måten, vil etter mi meining vere misvisande. Sjå #2
5. "Kvitbalansen" i ein forsterkar er for meg personleg eit relativt lite problem, så lenge mikrodynamikken er på plass like godt som makrodynamikken, oppløysinga på topp, og kontrollen på bassattgjeving, romoppleving og "servering" av instrumenta skikkeleg. Når ein forsterkar tilfører irriterande eigenlyd er det ille, nesten like ille som om oppløysinga ikkje er der. Skil Hypex seg frå dei andre klasse D-forsterkarane på spesielt vis? Dei er nok litt knappe effektmessig - prøvde med 320 W, og det var noko knapt når det skulle rockast ordentleg....Hypex er visst på 400W i 4 Ohm?
U
utgatt60135
Gjest
Spenningen blir optimalisert ved hjelp av trafo, likerettere og kondensatorer. Uproblematisk det. Det finnes jo forsterkere med batteri, men det er vel upraktisk og eneste fordel er vel å unngå støy fra nettet.Trompetnerd skrev:
U
utgatt60135
Gjest
Vanskelige spørsmål dette og jeg er egentlig ikke rette person å spørre, men synes ikke en forsterker bør koste mer enn 50k, høyst 100k som egentlig er ganske vanvittig pris med tanke på hvor billig elektronikk er. Det er jo gjerne de kraftigste som er dyrest, men er en så stor prisøkning reel? Er det egentlig så mye dyrere å produsere en med større effekt? Er det ikke egentlig mest en måte å tjene mer på? Jeg vet ikke, men det er tanker som slår meg.orso skrev:
Jeg har ikke allverdens erfaring med veldig dyre forsterkere, men det synes for meg at en tydelig forskjell fra rimeligere er mye tydligere "sort bakteppe", samt at de oftere er nøytrale. Men bevisst farging skjer jo i alle prisklasser.
Kjenner ikke til alle klasse D forsterkere, men virker som Hypex har satt ny standard for klasse D med NCore. UcD sine toppmodeller var en god del bedre enn IcePower og NCore er enda bedre. De burde levere nok krefter:Audiophile-Arve skrev:
http://www.hypex.nl/index.php?option=com_content&view=article&id=89
Noen inntrykk av NCore her:
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,58793.msg1285679.html#msg1285679
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=58793.msg1302301#msg1302301
Uten å dra dette så mye lengre, så stiller jeg meg spørsmål om du egentlig beskriver lyden i anlegget ditt framfor forsterkerne. Jeg tror det blir feil å kalle lydsignaturen til en forsterker som har som formål å være nøytral klinisk og kald. Det tonale har stor sammenheng med frekvensrespons og akustikk. Innspillingene har selvsagt også mye å si. Men erfaringer tilsier at det ikke låter klinisk eller mangel på fylde/varme når frekvensresponsen sitter. Tror mange i stor grad driver å manipulerer frekvensresponsen når de leter etter en optimal match av forsterker til anlegget. To veier til Rom? Nei, tviler på det. Man vil aldri finne en forsterker som treffer 100% på ønsket frekvensrespons. Det sier seg selv.Audiophile-Arve skrev:
Har dårlige innspillinger behov for en god del ørevennlig harmonisk forvrengning? Kanskje, kanskje ikke. Vanskelig å si. Spørsmålet er om man skal la musikken være kunst og anlegget gjengiver uavhengig av kildemateriale eller om anlegget også skal tilføre noe. Ingen av delene vil nok være optimalt til all musikk. I en ubehandlet stue så vil nok en form for farging ofte være å foretrekke da rommet vil tilføre svært mye groms og ikke takle en superåpen gjengivelse.
Om en forsterker kan være helt nøytral/tranparent i dag er det delte meninger om. Det er mange som mener det utifra studier, men jeg vet ikke.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Ok. Ikke helt seriøst forslag fra meg, bare et dårlig forsøk på å tenke nytt. Har bare registrert at mange bransjefolk snakker om at strømmen lager utfordringer.Lyngen skrev:
De batteriforsterkerene jeg vet om i dag erstatter bare samme spenning fra stikket.
Det jeg fantaserte om var å være friere til å velge optimal spenning, men det lar seg nok ikke gjøre.
Det gjør det selvsagt, men hva er "optimal spenning"?Trompetnerd skrev:
Batteridrevne forsterkere kan jo være permanent koblet til en lader, så noe mindre praktisk i bruk trenger det ikke være, men behovet er tydeligvis ikke det helt store.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Prøver vel bare formidle at under kontrollerte forhold med samme frekvensgang uten å stresse komponentene er det vanskelig å høre forskjell uannsett hva man hører på.orso skrev:
Hvordan vi tolker nullresultatene får være opp til hver enklelt.
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Det var det da.Dazed skrev:
Er ute på dypt vann her nå. Prøver bare bruke min uvitenhet til å tenke nytt. Ofte lettere å ikke være kreativ når man ikke har kunnskap det må passe inn i.Bias-justeringer har for eksempel mye å si for lyden. Jeg tenker at man velger og produserer komponenter etter hvilken spenning man skal bruke.
All støy kommer av ulinæriteter i signalveien. Trafo må jo være et kompromiss som det burde gå an å forbedre.
Tror at batteridrift i dag koster mer og kjøpe og krever vedlikeholdning av batteriet. Derfor er det kanskje ikke det store, men det var ikke dagens batteridrift jeg siktet til.
Min ide går på at man kanskje kommer lenger med mindre støy og forvrengning hvis man kan tilpasse spenningen, men som sagt. Har egentlig ikke noe klart bilde av hvordan strøm lager lyd. Jobber med saken.
U
utgatt60135
Gjest
En tranformator består av en tråd viklet på jernskiver. Vikler man færre ganger på den ene siden får man lavere spenning. Alså kan man bestemme spenningen selv og også vikle flere samtidig og ta ut ulike spenninger. Alt etter hva man trenger. Som reglel er det en bestemt spenning som på en måte er arbeisspenningen til kretsløpet.Trompetnerd skrev:Det var det da.Dazed skrev:
Bias-justeringer har for eksempel mye å si for lyden. Jeg tenker at man velger og produserer komponenter etter hvilken spenning man skal bruke.
All støy kommer av ulinæriteter i signalveien. Trafo må jo være et kompromiss som det burde gå an å forbedre.
Tror at batteridrift i dag koster mer og kjøpe og krever vedlikeholdning av batteriet. Derfor er det kanskje ikke det store, men det var ikke dagens batteridrift jeg siktet til.
Min ide går på at man kanskje kommer lenger med mindre støy og forvrengning hvis man kan tilpasse spenningen, men som sagt. Har egentlig ikke noe klart bilde av hvordan strøm lager lyd. Jobber med saken.
Lyd lager man med samme prinsipp som generering av strøm, bare motsatt vei. Man vikler en tråd på en spole og setter i magnet igjennom som er festet til selve membranet. Når en vekselstrøm går igjennom spolen genereres et elektromagnetisk felt som beveger spolen og membranet. Mikrofoner (dynamiske) er bygd opp på samme måte, men motsatt vei slik som ved å lage strøm. Lydbølgene får via membraner magneten til å bevege seg og det produseres strøm. Kondensatormikrofoner er bygd opp mer som en Martin Logan (eller er det Magnepan?).
Nå er jo dette OT, men kan jo spørre om hva spenning, strøm og watt er for noe :
. En forsterker er egentlig ganske enkle greier, derav min skeptisme til skyhøye priser når man samtidig vet at alle komponenter er masseproduserte og billige. Noen unntak er det nok dog.
Finnes i ulike størrelser, f eks UcD180, UcD400, NC400, UcD700 - hvor tallene viser watt i 4 ohm. For OEM-markedet finnes alt fra UcD32 til UcD2k, pluss en NC1200 (som har 650W i 4 ohm). Er ikke det tilstrekkelig, går det helt fint å brokoble et par moduler, f eks 2 x UcD400 -> "UcD1600". Hvis det ikke er tilstrekkelig, bør man kanskje vurdere en hørselstest?Audiophile-Arve skrev:
Det unike med Hypex er at tilbakekoblingen skjer etter utgangsfilteret, sånn at klangbalansen i diskanten ikke påvirkes av lastimpedans (i motsetning til f eks ICE-forsterkere). Min erfaring med lyden fra Hypex-forsterkere er at UcD180 og UcD400 låter litt "varmere" og mer "organisk" enn UcD700, som kan virke litt "klinisk steril". Dette er bare små nyanser i klangbalanse. Jeg har ikke prøvd NC400 ennå, men det kommer nok...
M
Mr-T
Gjest
Enig med Asbjørn (som nesten alltid forresten) at UcD180 og 400 låter litt varmt. De legger på et lag av "musikalitet" som noen vil kalle det, noe som er åpenbart når man sammenligner med noe som er mer transparent, f.eks NC400. Sistnevnte en svært nøytral forsterker må jeg si. Til sammenligning mot andre klasse D ting som den store ICEpower 1000ASP, som feks sitter i Bel Canto, så låter denne temmelig harskt og grått.
Ble litt interessert nå
Forstår jeg rett slik at Hypex er varmere i lyden enn ICEpower (i BelCanto).
Er disse Hypex modulene i bruk av forsterkerprodusenter eller er det bare DIY?
For å spørre på en annen måte:Hvor finnes og hvor får man kjøpt klasse D som låter på den varme sida?
Hva er Wyred 4 Sound forsterkerne bygget rundt?
Forstår jeg rett slik at Hypex er varmere i lyden enn ICEpower (i BelCanto).
Er disse Hypex modulene i bruk av forsterkerprodusenter eller er det bare DIY?
For å spørre på en annen måte:Hvor finnes og hvor får man kjøpt klasse D som låter på den varme sida?
Hva er Wyred 4 Sound forsterkerne bygget rundt?
- Ble medlem
- 07.11.2005
- Innlegg
- 1.690
- Antall liker
- 8
Dette er feil. Bytter du ut en forsterker med en annen og får en annen lydsignatur / lyd er det forsterkern som gjør forskjellen. Rommet og akustikken vil selvfølgelig være det samme, og det finnes neppe noen god forsterker som har så avvikende frekvensrespons at det faktisk er hørbart uansett hva du kobler den sammen med.orso skrev:
- Ble medlem
- 04.03.2004
- Innlegg
- 8.699
- Antall liker
- 7.007
Vet dere grunnen til at Ncore lyder mindre varmt enn tidligere?
Mindre hørbar forvrengning?
Mindre hørbar forvrengning?
Hypex UcD er ikke varmere i lyden enn IcePower. UcD er mer nøytrale. Og si at de har en varm lydsignatur er å trekke det veldig langt IMO. Godt mulig NCore er enda mer nøytrale, men UcD er ikke det man velger dersom man ønsker en utpreget varmt låtende forsterker. De er ikke i nærheten av det.bluesbreaker skrev:Ble litt interessert nå
Forstår jeg rett slik at Hypex er varmere i lyden enn ICEpower (i BelCanto).
Er disse Hypex modulene i bruk av forsterkerprodusenter eller er det bare DIY?
For å spørre på en annen måte:Hvor finnes og hvor får man kjøpt klasse D som låter på den varme sida?
Hva er Wired 4 Sound forsterkerne bygget rundt?
Jeg tror Asbjørn mente at de største UcD modulene (700) låter en anelse varmere enn de mindre (400 og 180). Jeg har kun erfaring med 400 og 180, og de låter alt annet enn varmt synes jeg. Har hatt IcePower 125ASX2. Den er litt varm i sammenligning med UcD, men ikke i nærheten av det man opplever fra en EC, Abrahamsen eller rørforsterker. I forhold til de blir IcePower ASX2 nøytralt egentlig.
M
Mr-T
Gjest
Hypex låter mer rent og oppløst, og dermed kanskje noe varmere. Det er ikke snakk om mørk grumset "fuzzy" lyd for å si det sånn.bluesbreaker skrev:Ble litt interessert nå
Forstår jeg rett slik at Hypex er varmere i lyden enn ICEpower (i BelCanto).
Er disse Hypex modulene i bruk av forsterkerprodusenter eller er det bare DIY?
For å spørre på en annen måte:Hvor finnes og hvor får man kjøpt klasse D som låter på den varme sida?
Hva er Wyred 4 Sound forsterkerne bygget rundt?
Hypex Ncore låter enda renere og kan dermed sies å være "varmere", siden den ikke tilfører noe ekstra "fres" oppover i toppen. Jeg synes i hvertfall jeg har en mye "varmere" og mer naturlig klang med Ncore enn noe annet jeg har hatt.
Hypex for DIY kan kjøpes på hypexshop.com, både i løse moduler og som ferdige apparater.
W4S bruker ICEpower, som ikke er tilgjengelig for DIY.
Takk for kjapp respons ang Hypex/ICEpower.