joaquin skrev:
Audiophile-Arve skrev:
joaquin skrev:
fårikål er en alleuropeisk rett. det er bare uvitende folk som innbiller seg at det er en norsk rett.
å stappe lammekjøtt og kål oppi en gryte og la det putre i noen timer er noe som både irlendere, spanjoler og mange andre har gjort i nær sagt fra tidenes morgen.
de som har reist litt, vet dette.
det samme med kjøttkaker. er det noen som virkelig tror at det kun er nordmenn eller skandinaver som tar en håndfull med kvernet kjøttdeig og baker det sammen til en bolle/kake og deretter steker det i fett? LOL!
kjøttkaker i ulike varianter lages og spises over hele verden, noe som har blitt gjort i en god del år nå...
Men å brune mjøl, lage brun saus, servere med ertestuing, gulrøter og tyttebærsylte er etter måten ganske uvanleg.
På IKEA kan ein kjøpe dei svenske kjøttbullane. Merkar du ikkje skilnaden?
jeg lager aldri brunsausen fra bunn av, det går i toro.
dessuten ser jeg ikke vitsen med å understreke at krydderier og diverse tilbehør gjerne varierer fra matkultur til matkultur.
folk flest skjønner dette.
Jaja, vi har alle eit kosthald som baserer seg på karbohydrat, protein og feitt, så alt er i prinsippet heilt likt. At samansetninga av desse tre elementa varierer litt avogtil, skjønar også folk flest.
Det var ikkje mitt poeng.
Nokre kjøper endåtil kjøtkakene på kafeteria, og lever sitt liv der. Ikkje noko gale i det...kafelivet var m.a. ein viktig del av Ivar Aasen sin kvardag.
vi er alle menneske, men dei mellommennsklege skilnadane og variantane gjer oss unike. Eg tykkjer du gjer forsøk på å nedtone eigenart til noko bagatellmessig? Eit uttrykk for postmodernismen, kanskje?
Nedbygging av nasjonalstaten vil kanskje komme, men berre til fordel for supernasjonalstaten, supermakta, der maksimal mengde makt samlast på færrast muleg tal hender, og brukast. Eg trur neppe USA eller Russland er særleg interesserte i nedbyggjing av makt. Å alliere seg med ein stor og mektig storebror er å gje avkall på eigenart. Det var slik småbøndene i tidleg føydaltid innordna seg mektige landsherrar og småkongar, og enda opp med å vere liveigne. Tykkjer eg ser tilsvarande element i den elles så vakre globaliserings- og internasjonaliseringtendensen.
Dei små nasjonane i Europa er ein god ide, så lenge dei er så små at dei innbyrdes er i balanse, og at dei utviklar eigenart, lokale variantar på kultur, mat, skikkar, ideologi - og kan utveksle desse. Faren er at dei stengjer grensene, kallar dei annleis tenkjande for Store Satan, Uvitane Koneplagarar eller anna stygt, og slutter å kommunisere. Då får vi den "stygge" nasjonalismen.