De som sier at ingen skal ha lov til å tjene mer enn deg. De som sier at du skal kreve din rett. De som tilsidesetter eiendomsretten for å "omfordele" - kort sagt sosialistene. Sosialisme og korrupsjon går hånd i hånd, doktrinen forderver folks respekt for eiendomsrett og andre menneskers eie. Det er bare å se på den massive korrupsjonen som nå springer opp i Russland. Sosialisme forderver befolkningens sinn, dens moral, dens entreprenørskap og evne til utvikling. Fin som en filosofisk motreaksjon mot 1700-tallets autokratiske samfunnsdoktriner, fullstendig passé i dag.
Logikken er sporet av. Forsøker med et eksempel som selv du er gammel nok til å huske. På slutten av 80 tallet valgte det Norske folk høyrepolitikk. Formuer ble gjort både her og der, og mens jappene flesket seg på luksushoteller i Abu Dabi og gud vet hvor, havnet menig mann i mye hardere lønnsforhandlinger. De som stakk av med verdiene ble enda mer tilbakeholdne med å la arbeiderene sine delta i festen. Klart du kan si at næringslivet blomstret, men men kun for noen få.
Ting kan ikke stige og stige til himmels, nedturen (regninga) kom. Pampene sendte konkursregningene sine til bankene. Menig mann måtte plutselig betale 18% rente på boliglånet sitt. Du kan også si at det stakkars næringslivet tapte mye, men verdien av korthusene de hadde bygget opp hadde intet grunnlag for denne fiktive høye verdien. Næringslivet hadde alt hanket ut store summer til private konti, det som var den reelle verdien av selskapene som ble slått konkurs var borte. Kapital fra private konti ble til en viss grad brukt til å kjøpe opp hus og eiendom etterhvert som familier gikk personlig konkurs, ekstremt billig vel å merke.
Selvsagt. Kommunismen holdt folket i stramme tøyler, de kunne ikke berike seg, bare drømme om det, samtidig som de ble lært opp til ikke å ha respekt for eiendomsretten. Folkets moral og respekt for hverandres eiendom ble systematisk fordervet og brutt ned over 80 år med kommunistisk styre. Når de så slippes ut i den virkelige verden slår korrupsjonen og faenskapet ut i full blomst. Det er selvsagt. Like selvsagt som at restriktiv norsk avholdspolitikk vil føre til at nordmenn går på flatfylla med én gang de kommer ut i den virkelige verden.
En hund som holdes i bur vil ikke bite noen så lenge den er stengt inne. Men dens sinn forderves og når/hvis den slipper fri, så er helvete løs. Når du holdes i fangenskap, mister du evnen til å håndtere frihet.
Det høres litt motsigende ut. Var ikke nettopp sosialismen grunnstenen i korrupsjon?
Dessuten, den virkelige verden består av innsidehandel og korrupsjon. Tør jeg nevne Enron?
Hvem har definert disse to som ekstremiteter? Man har intet holdepunkt for at en "mellomvei" mellom disse er det optimale, ikke engang paretooptimalt. De er to avskygninger av en sosial struktur konstruert av mennesker fra det 17. til det 20. århundre. Om tusen år kan det hende vi er på et helt nytt bevissthetsplan, hvor ingen av disse to begrepene gir noen mening. Å bruke ordet "ekstremiteter" betinger en definisjon av "nøytralitet". På hvilket grunnlag kan du definere noen som helst nøytralitet i spørsmål om samfunnsstyring? Hvordan kan noen? Samfunnsstyring er empiri, vi legger veien ettersom vi går.
Jeg definerte dem som ekstremiteter, fordi
1. de betraktes som ytterpunktene i vår politikk.
2. Fordi når ett parti får all makt, vil teoriene taes til sitt ytterpunkt. (Kommunisme fratar folk frihet, sosialisme glemmer å ivareta økonomiske betydninger, kapitalisme beriker en minimal andel av befolkningen på bekostning av de fleste). Det blir ekstremt.
Ingen av våre partier er nøytrale, og hva som er nøytralt er vanskelig å definere. Det nærmeste måtte vel være om samfunnspolitikken bestod i å vurdere og ivareta alle de politiske partiers tankesett og meninger.
Når vi ser på politikken i dag, er det selvsentrerthet og egoisme som rår.
"Nasjonen" er også en menneskelig kontruksjon. Hvorfor ønske det beste for "nasjonen"? Hvorfor er "nasjonen" i det hele tatt relevant? "Nasjonen" har ingen bevissthet, ingen autonom eksistens, intet liv. Politikere som først og fremst er opptatt av "nasjonens" velbefinnende er allerede i utgangspunktet på ville veier spør du meg.
Hvordan kan du engang begynne å forstå hva jeg mener med nasjonen?
Gjennom mange år er vår nasjon bygget opp til hva den er i dag med infrastruktur, lovverk etc. Pengene olje, gass, fisk mm representerer tilhører i utgangspunktet alle innbyggerne. Da mener jeg det er galt at noen få skal kunne griske til seg milliarder, mens andre får såvidt nok til å bo og spise.
De er nok på en måte smarte de som har funnet metoder for å hogge til seg av felleskassen (verdiene i landet, ref. olje ++), men deres grådighet skaper problemer for de som ikke har evnen til å sette seg inn i økonomi på samme måte, og de som har sine evner på andre felter.
Uansett, så er de aller fleste nødvendige for å drive et samfunn. Enten man er eier av en bedrift eller arbeider der så ville ikke bedriften kunne fungere uten begge deler.
Ingen arbeidere, intet produsert. Ingen ledelse, ingen styring.
Politikere som forstår at å ødelegge naturen sorterer ofte til venstre. Politikere som synes det er for dyrt å bygge renseannlegg sorterer ofte mot høyre.
Med samarbeide kunne industri og natur går hånd i hånd...