Diverse Hvad er HiFi?

helvax

Hi-Fi entusiast
Ble medlem
20.03.2019
Innlegg
397
Antall liker
410
Sted
Viken
Hifi kan vel være nærmest all elektronikk for musikkgjengivelse - ref. hva som kan bli årets produkter i magasinet What HiFi.

På hifisentralen betyr kanskje hifi noe langt mer? Noe riktig SERIØS og BEVISST hifi? Ofte nærmere et annet begrep - High-End? Gjerne dyrt, men ikke nødvendigvis. Ihvertfall veldig bevisst.

Idealer og tilnærminger er ihvertfall svært forskjellig her på sentralen - og godt er det synes jeg (feks diy, bestemte merker og produsenter, deres historier, gamle fagdiskusjoner, analog, digital, rør, horn, elektrostat, streaming, klasse D, vintage, DSP, lytterommet, opplevelse, måling, strøm) - ulike bevisste tilnærminger for hver og en, og for våre venner - hva som enn gjør oss happy:love:
Liker å synes at det er litt viktig, og vil gjerne bruke mye tid på det - nærmere musikken.
 

Hønndjevelen

Hi-Fi freak
Ble medlem
12.04.2010
Innlegg
7.030
Antall liker
7.630
Sted
Oslo
Selvopplevd anekdote:
Tidlig 70tall, Tandberg s\h TV, et NRKprogram om kattunger. Katta vår stirra ikke på skjermen, men begynte å krafse på sidehøytaleren.
Høy troverdighet ja, men vil neppe kalle det hi-fi
 

ole

Overivrig entusiast
Ble medlem
15.01.2004
Innlegg
766
Antall liker
108
Sted
Bærum
Wikipedia har et bra svar på fidelity; .. derive from the Latin word fidēlis, meaning "faithful or loyal" ." Og slik jeg tolker fidelity når det gjelder musikk så har denne lojaliteten en referanse til noe, og dette noe er musikken slik den oppleves når den lyttes til i konsertsalen.

Og der starter allerede utfordringene, alle som har sittet i Oslo konserthus og lyttet til OFO vet at forskjellen på å sitte på rad 2 og rad 15 er som natt og dag. Dermed er lojalitet til utgangspunktet (eller den "ekte" musikken) ikke så enkel lenger. Har også sittet i et orkester, og det er en komplett annen opplevelse enn både rad 2 og rad 15.

Jeg har etter 40 års leting, kjøp, salg, bygging og prøving og feiling endt opp med noe som tilfredsstiller mine preferanser for en slags "gjennomsnitts-innspilling" av den musikken jeg spiller mest.

Om dette er Hifi bryr jeg meg ikke om lenger, det er et altfor upresist spørsmål som derfor heller ikke kan få bare ett svar.
 

Godalive

Overivrig entusiast
Ble medlem
16.02.2007
Innlegg
569
Antall liker
334
Torget vurderinger
0
I forbindelse med en prat om musikkteori og musikalske virkemidler for en stund siden kom spørsmålet opp som følger: "Når blir det egentlig musikk?" Greit nok å spille "riktig", teoretisk sett, med riktige skalaer, lydnivå, hastighet, instrumenter etc etc etc, men er det en grense for når det går fra å være teori til bli musikk? Måtte tygge noen dager på dette, og konklusjonen jeg kom frem til var/er at musikk vekker følelser. Når fremførelsen gjør at man føler seg vel, blir giret, eller trøstet for den saks skyld, at man får assosiasjoner mm synes jeg man kan kalle det musikk. Med hifi blir det for meg todelt. Det ene aspektet er at anlegget må kunne formidle følelsene som musikken bærer, dvs kunne gjengi musikernes formidling, instrumentenes egenskaper, dynamikken, melodien osv på en troverdig måte. Det andre aspektet er jo selvfølgelig lyden. Det er en stor tilfredsstillelse å sette sammen komponenter i et musikkanlegg som gjør at man f.eks kan høre om bassisten står til høyre eller venstre, eller høre overtonene i et flygel, eller høre hvor på trommen batteristen slår. Alt helt subjektivt, vel å merke.... :).
 
P

parafinoksen

Gjest
Wikipedia har et bra svar på fidelity; .. derive from the Latin word fidēlis, meaning "faithful or loyal" ." Og slik jeg tolker fidelity når det gjelder musikk så har denne lojaliteten en referanse til noe, og dette noe er musikken slik den oppleves når den lyttes til i konsertsalen.

Og der starter allerede utfordringene, alle som har sittet i Oslo konserthus og lyttet til OFO vet at forskjellen på å sitte på rad 2 og rad 15 er som natt og dag. Dermed er lojalitet til utgangspunktet (eller den "ekte" musikken) ikke så enkel lenger. Har også sittet i et orkester, og det er en komplett annen opplevelse enn både rad 2 og rad 15.

Jeg har etter 40 års leting, kjøp, salg, bygging og prøving og feiling endt opp med noe som tilfredsstiller mine preferanser for en slags "gjennomsnitts-innspilling" av den musikken jeg spiller mest.

Om dette er Hifi bryr jeg meg ikke om lenger, det er et altfor upresist spørsmål som derfor heller ikke kan få bare ett svar.
Interessante observasjoner om orkester. I skrivende stund lytter jeg til en CD fra Deutsche Grammophon med verker av bl.a. Leonard Bernstein. Jeg spiller på en liten 2x50 watts forsterker (Rega Brio) og et par små dynamiske toveis gulvstående. For at det skal være nok headroom for å ivareta dynamikken, må jeg spille forholdsvis lavt. Jeg kan pinpointe instrumentene og visualisere orkesteret, men det blir som å sitte i galleriet bakerst.

Det jeg egentlig ville si (...), var at på et av sporene kommer det plutselig en passasje med det jeg tror er kastanjetter, og de er tydeligvis nærmikket. Så der sitter jeg, «bakerst i salen» og har fugleperspektiv, og plutselig hører jeg kastanjetter helt oppe i fleisen. Krasjer veldig med resten av lydbildet på grunn av at romklangen ikke stemer. Så – hvor mye mening gir det da å snakke om hifi med tanke på avspilling, når ikke opptaket og miksen er «hifi»? Dette troverdige det strebes etter innen denne hobbyen blir i beste fall utopi.
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.540
Antall liker
7.230
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
Tja.... Hva skal man da si om mikser der trommene er spredd helt fra venstre til høyre i lydbildet i stedet for midt på "scenen"? Ikke så troverdig, det heller. :)
 

Dazed

Æresmedlem
Ble medlem
29.01.2003
Innlegg
20.540
Antall liker
7.230
Sted
Sarpsborg
Torget vurderinger
2
I forbindelse med en prat om musikkteori og musikalske virkemidler for en stund siden kom spørsmålet opp som følger: "Når blir det egentlig musikk?" Greit nok å spille "riktig", teoretisk sett, med riktige skalaer, lydnivå, hastighet, instrumenter etc etc etc, men er det en grense for når det går fra å være teori til bli musikk? Måtte tygge noen dager på dette, og konklusjonen jeg kom frem til var/er at musikk vekker følelser. Når fremførelsen gjør at man føler seg vel, blir giret, eller trøstet for den saks skyld, at man får assosiasjoner mm synes jeg man kan kalle det musikk. Med hifi blir det for meg todelt. Det ene aspektet er at anlegget må kunne formidle følelsene som musikken bærer, dvs kunne gjengi musikernes formidling, instrumentenes egenskaper, dynamikken, melodien osv på en troverdig måte. Det andre aspektet er jo selvfølgelig lyden. Det er en stor tilfredsstillelse å sette sammen komponenter i et musikkanlegg som gjør at man f.eks kan høre om bassisten står til høyre eller venstre, eller høre overtonene i et flygel, eller høre hvor på trommen batteristen slår. Alt helt subjektivt, vel å merke.... :).
Jeg tror jeg skjønner spørsmålet. Musikkteori kan jo appliseres til all musikk, men hvordan måler man hvor mye av teorien som må observeres før "lyder" blir til musikk?
 

Godalive

Overivrig entusiast
Ble medlem
16.02.2007
Innlegg
569
Antall liker
334
Torget vurderinger
0
Jeg tror jeg skjønner spørsmålet. Musikkteori kan jo appliseres til all musikk, men hvordan måler man hvor mye av teorien som må observeres før "lyder" blir til musikk?
Interessant... Tror musikalske preferanser er avgjørende. Hvilke assosiasjoner gjør man seg (til tidligere musikkopplevelser), hvilken sinnsstemning er man i (eller fremkalles). Kan det sammenlignes med et maleri? Hvilke farger og fargekombinasjoner brukes? Påføringsteknikk, lerret, hvor abstrakt/figurlig bildet er, motivet.... når blir det egentlig kunst?
 
Topp Bunn