Politikk, religion og samfunn Hva skjer i Frankrike…

[Odd J]

Et par riktig gode innlegg over her ja, på den måten at de treffer spikeren på hodet. Hvor villige folk er til å ta dette inn over seg varierer. Mengden av ‘isolasjon’ mellom seg og problemene har betydning. Når man lever trygt og godt, gjerne på oppsparte midler fra generasjoner før seg eller ikke jobber/bor konkurranseutsatt er det ganske fantastisk hvor lett man tar på andres problemer.

Selvbedraget er enormt i vår tid og gjennomsyrer snart alt. Vi fornekter klimaproblemene, vi fornekter utarmingen av større og større deler av verdens ressurser, enten det er folk eller natur. Makt - politisk, økonomisk og militært - opphopes på stadig færre hender. Demokrati uthules eller råtner innenfra. Medienes situasjon blir verre og verre, overalt.

Og alt blir delvis forsvart med glatt fjes fra sterke interesser. Det er nødvendig og/eller naturlig utvikling får vi høre. Tilpass deg eller forsvinn. I sannhet en trøblete verden vi har laget oss. At det kommer til å bli helvetes mye bråk før det roer seg er ikke vanskelig å spå.

 

[Slubbert]

Begynner du å hengi deg til konspirasjonsteoretiker-narrativet, Oddjodd? "Them, the sheeple", som lever i selvbedraget og ikke ser det du ser. Nuvel, at ting var så mye bedre før er jo slett ikke riktig,

World Poverty Clock

 

[Odd J]

Ingen konspirasjonsteorier nei, sånt tror jeg ikke på. Men at jeg er frustrert over samfunnsutviklingen er vel ikke vanskelig å se. Det blir for lettvint når det hevdes at vi ikke kan gjøre noe med ting, men at de ‘bare er sånn’ eller ‘dette er naturlig utvikling, en naturlov/samfunnslov vi ikke kan forandre uansett om vi misliker det’ osv. Svært mye rundt oss skyldes bevisste, aktive valg og det blir feil å framstille dette som uavvendelig og uangripelig. Det gjelder økningen i ulikheter og klimaproblematikken særlig. Og spesielt irriterende er samfunnsøkonomene som sementerer forholdene ved å nedsnakke alle tilløp til endringer som ulønnsomme på sitt tekniske, blodfattige vis.

Vi kan la alt gå sin gang, men da vet vi også at ting ikke blir bedre av seg selv. Det blir de svært sjelden, faktisk. Det må en innsats til.

 

[weld77]

Og spesielt irriterende er samfunnsøkonomene som sementerer forholdene ved å nedsnakke alle tilløp til endringer som ulønnsomme på sitt tekniske, blodfattige vis.

Det er veldig lenge siden politikere turte å ta en upopulær beslutning som medfører et høyst reelt umiddelbart ubehang for store velgermasser.

 

[Slubbert]

Ingen konspirasjonsteorier nei, sånt tror jeg ikke på. Men at jeg er frustrert over samfunnsutviklingen er vel ikke vanskelig å se. Det blir for lettvint når det hevdes at vi ikke kan gjøre noe med ting, men at de ‘bare er sånn’ eller ‘dette er naturlig utvikling, en naturlov/samfunnslov vi ikke kan forandre uansett om vi misliker det’ osv. Svært mye rundt oss skyldes bevisste, aktive valg og det blir feil å framstille dette som uavvendelig og uangripelig. Det gjelder økningen i ulikheter og klimaproblematikken særlig. Og spesielt irriterende er samfunnsøkonomene som sementerer forholdene ved å nedsnakke alle tilløp til endringer som ulønnsomme på sitt tekniske, blodfattige vis.

Vi kan la alt gå sin gang, men da vet vi også at ting ikke blir bedre av seg selv. Det blir de svært sjelden, faktisk. Det må en innsats til.

Jeg snakket ikke om konspirasjonsteorier per se, men konspirasjonsteoretiker-narrativet. Altså narrativet der "de andre" ikke ser ting for hvordan de er og lever i selvbedraget, mens noen få (konspirasjonsteoretikerne) har sett lyset og skjønt alt om verdens skyggefulle mekanismer. Innlegget var preget av det.

Men hva skal man tro da, når det i ene tråden fortviles over vårt sanseløse overforbruk mens det i andre tråden snakkes om at befolkningen blir utarmet? Forbruk er mer eller mindre 1:1 korrelert med rikdom, en utarmet befolkning har ikke råd til overforbruk. Og penger har forøvrig heller ingen annen funksjon enn som middel til forbruk, hvis du stapper dem i madrassen kan du like så godt stappe den med dasspapir. Greia er at utrolig mange mennesker har blitt løftet ut av fattigdom de siste femti årene, milliarder av dem, og når alle disse får råd til forbruk så tæres det nødvendigvis hardere på ressursene. Det er det miljøproblemene kommer av. At noen få individer har ufattelige formuer på papiret og at man derfor kan si ting som at "verdens ti rikeste eier mer en halve jordens befolkning" er egentlig irrelevant i det store bildet. Det de eier er rene børsverdier, store eierandeler i kunstig satte verdivurderinger basert på forventning om fremtidig inntekt, eller investorkapital (Tesla tjener ikke en krone på kundene sine, likefullt er Elon Musk verdens 80. rikeste person). Om Jeff Bezos eier verdier for 800 eller 8000 eller 800000 milliarder kroner har ingenting å si for resten av verden, det er bare et tall. Men når det blir bekymringsverdig er når tallene gir politisk innflytelse, for det har de. Pengemakt og politisk makt er ikke godt nok adskilt, det burde vært et maktfordelingsprinsipp av et slag her også. Men okkesom, så langt i dag har over 50.000 mennesker blitt løftet ut av fattigdom. Det går an å glede seg over det også.

 

[Terje-A]

Globaliseringen har løftet millioner ut av fattigdom men samtidig gitt betydelig større forskjell internt i landene i f.eks. Europa og USA. Flyttingen av produksjonen til lavkostland i Asia har hatt sin pris. Og når det samtidig har kommet millioner av immigranter til Europa og USA som jobber billigere og slåss om de få jobbene som er igjen så er det en oppskrift på misnøye og bråk.

 

[Odd J]

Men ser vi ikke verden med våre, egalitære øyne nå? I Norge er vi (foreløpig) veldig likestilte. Økonomisk, statusmessig, mulighetsmessig. Jeg tror vi for lett tenker at nesten alle i rundt oss har det mer eller mindre slik. Vi reiser rundt i Europa, legger igjen penger og forsyner oss av kunst og kultur. Vi spiller på lag med systemet og synes det fungerer ganske så greit for de fleste av oss. Hvilket det gjør.

Men så er det tydeligvis store (og voksende) grupper av folk som føler seg fucked av det systemet de i utgangspunktet var en del av, et system som i stadig mindre grad oppfyller sin del av kontrakten. Ikke skaffer det arbeid. Og skaffer det arbeid kan man ikke leve av den lønna. Og mister man bare en av de tre jobbene sine så går det i dass med økonomien. Osv osv. Frustrasjon og fortvilelse over stadig få det verre og over å ikke bli hørt avler sinne som igjen avler gule vester. Det viser seg stadig vekk at de styrende eliter overraskes over trykket på radiatoren når de letter litt på lokket. Bildet er ikke nødvendigvis helsvart overalt, men retningen på ting er feil for svært mange.

Jeg vet ikke, men jeg tror at vi i Norge ikke helt forstår hva som rører seg der ute. Det var den isolasjonen som er ganske tykk og hindrer oss i å føle den totale håpløsheten mange gjør utenfor Norden. Det er nok mat, penger og klima til alle, men vi evner ikke å fordele det rettferdig og da smeller det til slutt. Vi kan jo tenke oss en situasjon der du og jeg arbeider som fan for å få endene til å møtes, mens noen oligarkfamilier veltet seg i ufattelig rikdom rett foran øynene våre pga at de ranet til seg oljerettighetene for noen tiår siden. Det hadde ikke vært greit, selv om det sikkert var økonomiske beregninger som viste ‘verdiskapning’ i kjølvannet av ranet.

Jeg klarer ikke se det annerledes enn det. Det var enklere den gangen alle var like fattige, men med økende delta så har vi et problem. Globaliseringen har først og fremst hjulpet land utenfor Europa. Særlig i Vest-Europa har den ført mange ut i arbeidsledighet, sosial utforbakke og dårlige kår. Øst-Europa har hatt en oppside ved arbeidsutvandring til vest, men dette kan være av kortvarig natur og snart er det likt over hele fjøla.

 

[Audiophile-Arve]

Det vert vel slik at ulikskapane aukar og aukar i takt med globaliseringa. Dermed startar naturlovene: når skilnaden på fattig og rik vert store nok, vert det rom for ekstremisme. Då reduserast kanskje folketalet......

 

[Odd J]

Erling Kjekstad, Nationen: https://www.nationen.no/motkultur/kjekstad-pa-fredag/de-kjorende-klassers-oppror/

 

[Audiophile-Arve]

Erling Kjekstad, Nationen: https://www.nationen.no/motkultur/kjekstad-pa-fredag/de-kjorende-klassers-oppror/

Ja, det kan stå mykje interessant i Nationen:
"...her ulmer frustrasjoner som våre etablerte partier burde se, og fange opp. Det er nå vårt politiske establishment blir prøvet. Dette gjelder selvsagt særlig partier som bygger på brede folkelige bevegelser – som arbeider- og bondebevegelsen. Nå må de huske det gamle ordet om at misnøye kan være mor til fremgangen. Brede folkelige opprør av den typen som «de gule vestene» representerer Frankrike, gir muligheten for å bygge brede progressive allianser for en ny politikk ...."

 

[Dr Dong]

Was man sozialwissenschaftlich bisher über die Bewegung sagen kann, haben diese Woche 70 Soziologen für Le Monde zusammengetragen: Die Gelbwesten kommen überwiegend aus der unteren Mittelschicht der kleinen und mittelgroßen Städte, die meisten von ihnen sind einfache Angestellte, Arbeiterinnen, kleinere Unternehmer. Ihr mittleres Einkommen liegt mit 1.700 Euro 30 Prozent unter dem nationalen Median. Viele von ihnen bezeichnen sich als unpolitisch oder als "weder rechts noch links". Von einer Gewerkschaft oder einer existierenden Partei vertreten zu werden, lehnen drei Viertel von ihnen ab. Nach den Maßstäben des 20. Jahrhunderts ist diese Bewegung noch nicht wirklich politisch. Ein konstruiertes Gruppenbewusstsein, das strategische Signale nach innen und außen senden würde, haben die Gelbwesten nicht. Zwei Dinge einen sie: Sie fühlen sich nicht gehört und sie wollen mehr Geld für ein besseres Leben.

Indem sie die etablierten Formen politischer Repräsentation und das alte Rechts-links-Schema ablehnen, sind die gilets das werktätige Spiegelbild von En Marche!, sie sind Macrons logischer historischer Widersacher. Wie an ihm zeigt sich auch an ihnen der Niedergang der hergebrachten Art, sich politisch zu organisieren. Wenn die üblichen Instanzen der politischen Vermittlung wegfallen, dann artikulieren sich die Forderungen an die Welt, die Gesellschaft, den Präsidenten als chaotische Aufzählung. Jeder ist auf seine eigene Weise unglücklich, und in den sozialen Medien kann das auch jeder vor einem Publikum erzählen. En Marche! soll seine Volksbefragung natürlich mit avancierten algorithmischen Methoden ausgewertet haben. Facebook, wo sich die Gelbwesten in lokalen Gruppen organisieren, spült vor allem solche Videoselfies nach oben, die besonders emotional, wütend und teilbar sind.

https://www.zeit.de/kultur/2018-12/...ten-aufstand-reformen-neoliberalismus/seite-2

 

[coolbiz]

FRENCH MEDIA CAUGHT DOCTORING IMAGES OF YELLOW VEST PROTESTORS FOR TELEVISED NEWS





("Degage" = gå av)

 

[Terje-A]

En meget interessant artikkel, Macron holdt tale for sine ambassadører 27. August 2019

https://steigan.no/2019/09/macron-vestens-hegemoni-er-over-europa-kan-ikke-overleve-uten-russland/
Bl.a.

«Vi lever helt opplagt i en tid da det vestlige hegemoniet i verden tar slutt.»

«La oss se på India, Russland og Kina. De har en mye sterkere politisk inspirasjon enn europeerne i dag. De tenker verden med en ekte logikk, en ekte filosofi, en visjon som vi har mistet litt.»

«Jeg mener også at å skyve Russland bort fra Europa er en dyp strategisk feil fordi vi presser Russland til enten en isolasjon som øker spenningen, eller til å alliere seg med andre stormakter som Kina, som ikke ville ikke være vår interesse i det hele tatt.»

«Jeg mener at vi må bygge en ny arkitektur av tillit og sikkerhet i Europa, fordi det europeiske kontinentet aldri vil være stabilt, aldri vil være trygt, hvis vi ikke skaper et fredelig og avklart forhold til Russland. Dette er ikke interessen til visse av våre allierte, la oss være tydelige på dette punktet. Noen mennesker vil alltid presse oss til å ha flere sanksjoner, fordi det er deres interesse. Selv om de er vennene våre. Men dette er ikke i vår grunnleggende interesse.»

«Og jeg mener at for å nå det målet jeg nettopp nevnte, som er å gjenoppbygge et ekte europeisk prosjekt i denne verden som risikerer bipolarisering, er det nødvendig å skape en felles front mellom EU og Russland. Disse konsentriske sirklene, som strukturerer Europa til et nytt forhold til Russland, er uunnværlige.»