Det kan godt være at det lages mye musikk idag som er mer spennende enn det Beatles lagde midt på 60-tallet. Det skulle jo egentlig også bare mangle. Det meste av det som lages av såkalt "klassisk" musikk idag er mer spennende enn det Beethoven skrev. Men er det derfor mer betydningsfullt? Og er det det vi vil høre på om 30 år?
Det som slår meg hver gang jeg setter på en Beatles-plate er den gjennomførte kvaliteten i det de leverte. Elegant gitarspill, spennede slagverk (Ringo hadde som prinsipp å aldri spille det samme i hvert vers av en sang), utrolig flotte basslinjer (som vi ikke har hørt skikkelig før remastrene kom), spennede arrangementer (f.eks. solo vokal m/strykekvartett!), og super harmonisering i vokalarbeidet. Og det hele så godt som live - de hadde ikke "ørten" spor å jobbe med. Dette er musikk man ikke går lei av!
Se også på hva de leverte - i løpet av 7 år leverte de 12 (13) album (hvorav 6 er glimrende - 7 hvis du regner The Beatles som 2), 3 er svært kompetente, 2 er gode og 1 er ... "spennende". + mange singler og EPer.
Beatles gjeninnførte energien i pop-musikken. Den energien som Elvis hadde mistet. I tillegg integrerte de mange stilarter inn i noe nytt som ingen andre hadde tenkt på (eller i hvertfall ikke hadde vist eller greid å gjennomføre). De gjeninnførte den gitarbaserte rocken. I ettertid er det lett å le av Dick Rowe i Decca som avslo å gi ut The Beatles, men begrunnelsen hans var jo logisk : "Gitargrupper er ut." Og det hadde han rett i. Det han ikke greide å se var at det Beatles var mer enn en gitarbasert pop-gruppe. De hadde en kvalitet og en energi som de andre gitarbaserte gruppene manglet.
Så The Beatles på mange måter innførte det som i ettertid viste seg å være den vinnende resepten for rockegrupper - 4 dyktige instrumentalister som i stor grad var likeverdige og som lot seg inspirere av mange forskjellige stilarter og forente disse i et nytt uttrykk. Og som gjorde det med energi og stil.
Dermed er det ikke sagt at dette ikke ville skjedd uten The Beatles, men det var nå en gang The Beatles som gjorde det. Akkurat som at romantikken i musikken ville skjedd uten Beethoven, om enn kanskje noe senere.
Derfor må disse remasterutgivelsene se på som musikkhistorie. At de i tillegg inneholder utrolig mye spennede og god musikk er en bonus. Selvfølgelig behøver man ikke like The Beatles av den grunn, men å avspise dem som uinteressante blir veldig feil.
Musikken må alltid vuderes ut fra 2 kriterier - hvor spennende og god den er i forhold til annet som lages i den samme tiden, og hvor betydningsfull den er for den videre utviklingen av musikken. Det siste kriteriet kan man vanskelig se før i ettertid.
At det er mange band idag som lager mer spennende musikk enn The Beatles mener jeg er en selvfølgelighet - The Beatles' musikk er tross alt 40-50 år gammel, men om den er bedre og mer spennende enn annen musikk i sin egen samtid er jeg ikke så sikker på. Og om den vil få like stor betydning for musikken utvikling som det The Beatles gjorde er jeg svært i tvil om.
Det som slår meg hver gang jeg setter på en Beatles-plate er den gjennomførte kvaliteten i det de leverte. Elegant gitarspill, spennede slagverk (Ringo hadde som prinsipp å aldri spille det samme i hvert vers av en sang), utrolig flotte basslinjer (som vi ikke har hørt skikkelig før remastrene kom), spennede arrangementer (f.eks. solo vokal m/strykekvartett!), og super harmonisering i vokalarbeidet. Og det hele så godt som live - de hadde ikke "ørten" spor å jobbe med. Dette er musikk man ikke går lei av!
Se også på hva de leverte - i løpet av 7 år leverte de 12 (13) album (hvorav 6 er glimrende - 7 hvis du regner The Beatles som 2), 3 er svært kompetente, 2 er gode og 1 er ... "spennende". + mange singler og EPer.
Beatles gjeninnførte energien i pop-musikken. Den energien som Elvis hadde mistet. I tillegg integrerte de mange stilarter inn i noe nytt som ingen andre hadde tenkt på (eller i hvertfall ikke hadde vist eller greid å gjennomføre). De gjeninnførte den gitarbaserte rocken. I ettertid er det lett å le av Dick Rowe i Decca som avslo å gi ut The Beatles, men begrunnelsen hans var jo logisk : "Gitargrupper er ut." Og det hadde han rett i. Det han ikke greide å se var at det Beatles var mer enn en gitarbasert pop-gruppe. De hadde en kvalitet og en energi som de andre gitarbaserte gruppene manglet.
Så The Beatles på mange måter innførte det som i ettertid viste seg å være den vinnende resepten for rockegrupper - 4 dyktige instrumentalister som i stor grad var likeverdige og som lot seg inspirere av mange forskjellige stilarter og forente disse i et nytt uttrykk. Og som gjorde det med energi og stil.
Dermed er det ikke sagt at dette ikke ville skjedd uten The Beatles, men det var nå en gang The Beatles som gjorde det. Akkurat som at romantikken i musikken ville skjedd uten Beethoven, om enn kanskje noe senere.
Derfor må disse remasterutgivelsene se på som musikkhistorie. At de i tillegg inneholder utrolig mye spennede og god musikk er en bonus. Selvfølgelig behøver man ikke like The Beatles av den grunn, men å avspise dem som uinteressante blir veldig feil.
Musikken må alltid vuderes ut fra 2 kriterier - hvor spennende og god den er i forhold til annet som lages i den samme tiden, og hvor betydningsfull den er for den videre utviklingen av musikken. Det siste kriteriet kan man vanskelig se før i ettertid.
At det er mange band idag som lager mer spennende musikk enn The Beatles mener jeg er en selvfølgelighet - The Beatles' musikk er tross alt 40-50 år gammel, men om den er bedre og mer spennende enn annen musikk i sin egen samtid er jeg ikke så sikker på. Og om den vil få like stor betydning for musikken utvikling som det The Beatles gjorde er jeg svært i tvil om.
