Tømmer ørene for ørevoks og hjernen for tanker med litt Stones - live:
Vedlegg
-
20 KB Visninger: 177
|
Nå også som jazznisse? ;DJanR skrev:![]()
Grei start på dagen, cd.
/jan
100% enig herfra. Side A står jo som en bauta! Brua på 16 days... nuff said 8)rolfozzy skrev:En til med Ryan Adams. Whiskeytowns beste. Dbl. vinyl.
![]()
Lurer på hvor mange ganger jeg har spilt den siden jeg fikk den i hus. Først på cd som ny. Og nå etter et par år på vinyl. Ække få nei.Townes skrev:100% enig herfra. Side A står jo som en bauta! Brua på 16 days... nuff said 8)rolfozzy skrev:En til med Ryan Adams. Whiskeytowns beste. Dbl. vinyl.
![]()
Den var jo bare helt nøff-nøff. I gamle dager (hmm) hette det at kveliteten ikke var like god på fargede plater, og spesielt ikke på picturediscs. Gjelder det enda?rolfozzy skrev:Her også dag.dag1234 skrev:Litt deilig formiddagsmusikk
Ryan Adams; Easy Tiger
Min utgave ser sånn ut. Orange vinyl.
![]()
Jeg må innrømme det er noe overflatestøy på den. Om det har med fargen og gjøre skal være usagt. Jeg har andre kulørte plater som er helt fine. Heldigvis har jeg evnen til og høre gjennom denne lille støyen, og nyte musikken.dag1234 skrev:Den var jo bare helt nøff-nøff. I gamle dager (hmm) hette det at kveliteten ikke var like god på fargede plater, og spesielt ikke på picturediscs. Gjelder det enda?rolfozzy skrev:Her også dag.dag1234 skrev:Litt deilig formiddagsmusikk
Ryan Adams; Easy Tiger
Min utgave ser sånn ut. Orange vinyl.
![]()
Her skal jeg forsøke å spille ferdig denne perlen som ble oppskaket av albumtailiban her tidligere:
Television; Marquee Moon
Kevin Coyne er en artig type. Jeg ble advart mot ham da jeg skulle møte ham for et intervju for 25 år siden. Det ble sagt at han var et vanskelig intervjuobjekt. Mitt inntrykk var at Coyne er en imøtekommende og varm person, og intervjuet gikk perlefint. Well I'm going to the house upon the hill, The place where they give you pills...JanR skrev:![]()
Vinyl.
/jan
Den plata der er bare nydelig! Usikker på kalla eg holder høyest av No other eller White light. Ganske forskjellige plater, og det er vel dagsformen som avgjør. Fikk lyst til å spelle no other sjøl nå...Roberten skrev:Gene Clark - No Other
![]()
Hvorfor denne evindelige bussingen, baluba ? Har du los ?
Akkurat samme problemet her også. Denne har betydelig mer overflatestøy enn mine andre Adams plater, sjøl om eg har vært litt uheldig og fått et halvvegs mandagsprodukt av Jacksonville City Nights :-\ Men musikken er jo så bra, at det gjør jo ingenting...rolfozzy skrev:Jeg må innrømme det er noe overflatestøy på den. Om det har med fargen og gjøre skal være usagt. Jeg har andre kulørte plater som er helt fine. Heldigvis har jeg evnen til og høre gjennom denne lille støyen, og nyte musikken.dag1234 skrev:Den var jo bare helt nøff-nøff. I gamle dager (hmm) hette det at kveliteten ikke var like god på fargede plater, og spesielt ikke på picturediscs. Gjelder det enda?rolfozzy skrev:Her også dag.dag1234 skrev:Litt deilig formiddagsmusikk
Ryan Adams; Easy Tiger
Min utgave ser sånn ut. Orange vinyl.
![]()
Her skal jeg forsøke å spille ferdig denne perlen som ble oppskaket av albumtailiban her tidligere:
Television; Marquee Moon
Min dagsform har aldri sviktet No Other. Klabert du skal spille den ! White Light bør jeg høre skjønner jeg.Townes skrev:Den plata der er bare nydelig! Usikker på kalla eg holder høyest av No other eller White light. Ganske forskjellige plater, og det er vel dagsformen som avgjør. Fikk lyst til å spelle no other sjøl nå...Roberten skrev:Gene Clark - No Other
![]()
Hvorfor denne evindelige bussingen, baluba ? Har du los ?
Hvorfor ikke? Jeg ha fått en middelmådig mp3 (192kbps) av Broken Record. Jeg har ikke hørt en tone enda. det lar jeg vente til jeg skal legge meg. Nattamusikk, skal det være. Klarte bare ikke holde meg lenger, så jeg fikk et familiemedlem til å laste den ned for meg. Platekompaniet var utsolgt før helgen, men jeg regner med at Engelstad har den når jeg kommer hjem. Og ærlig talt så foretrekker jeg å handle i Nygårdsgaten hvis det passer seg slik.musicus skrev:Det blir mye av denne mannen for tiden...
![]()
mvh
Les ellers her.With so much love on this album it runs the risk of becoming sickly sweet but Martha has a mellow and sensitive touch which steers the album in the right course and provides a melodic, timeless and mature piece of work. Marthas poetic and ambient lyrics perfectly suited to her soft, silky voice. The plush blend of bass, trombone, guitar, piano, bouzouki and mandolin are ably supplied by The Woods Matt Tweed, Tim Cotterell, Luke Parker, Beth Berry, Matt Kelly, Robin Tyndale-Biscoe, Mark Fisher and Cate Ferris whilst Lambs Jon Thornes evocative bass on Rockpools recalls Danny Thompsons work on Nick Drakes Five Leaves Left and, like that album, there is a real concern with nature and the eternal throughout. All of the songs are rooted in the land; places and memories are important as is the promise and hope of change.
Lucy & The Wolves is a cracking album, beautifully produced, which illustrates Marthas growth and maturity and is a fine compliment to her earlier work. Those new, and not so new, to Martha will find the album an absolute delight.