Jeg jobber meg jo fra 2010 og bakover, og har nå fått god oversikt over 2009 og 2010. Er nå kommet til 2008 og
Virtual Landslide, servert av Spotify. Jeg redd for at platepusheren klarer å lure denne på meg også, selv om det føles som om mannen faktisk beveger seg i rett retning hele veien.
A Train Bound for Glory blir bare bedre og bedre. Holder vi EP-en utenfor som et eget prosjekt så er det vanskelige tredjealbumet muligens best. Det lover godt for fremtiden.
Jeg vil ikke si at det er en bratt kurve oppover, for dette er også top notch. Nå gjenstår det bare å gi debuten litt god tid. Har hørt at den skiller seg litt fra de andre, så jeg lar den vente litt til for å ikke forvirre en gammel sjel. Han meddelte forresten på søndag at han er i studio igjen.
