Fole plate. LOL ;D Typisk Møre.
Hvis dette ikke bare er i kveld, og om dere er litt kloke, så går det oftest greit. Hun bør ved 4,5 år være (for det meste) ute av det mest intense trassalderen, og samtidig ha blitt dypt opptatt av far, og vil mest sannsynlig være ganske sjalu både på sin mor og sin lillebror som får så mye (av fars) oppmerksomhet. Dette sammenfaller i tid med at hun ikke lengre er enebarn, og kan skape ganske mye frustrasjon for den lille frøken. Ville jeg anta.
Ofte løses dette av seg selv ved at mor og datter knytter seg sterkere i denne fasen, og at datteren identifiserer seg med mor - og slik via stedfortreder, så og si, får kloa i far! Det er i denne fasen ikke uvanlig at datteren sier hun vil gifte seg med pappa når hun blir stor (og sønnen vil gifte seg med mor). Noe som skaper deilig triumffølelse og samtidig stor skrekk. For hva kan ikke barnet da vente seg av den forsmådde forelder?
Så litt "positiv" forskjellsbehandling med litt ekstra oppmerksomhet og noen ekstra goder, så løser ofte disse vanskelige følelsene. Som vi jo er genetisk programert til å gå igjennom for å bli rustet til å håndtere voksenlivet på best mulig måte.
I følge teorien, jaffal.