Todd skrev:
Hm...slik var det ikke når jeg var ung...Se bare hvem som dukker opp nede til venstre på debut skiva til Oasis....
Du som ellers har så god smak dag1234, burde jo gjenkjenne elementer fra Bacharach i mye av det du hører på. Tipper feks. Mark Oliver Everett (Eels) har hatt sine doser med Burt opp gjennom årene. Her må nok sosiologiske variabler inn for å forklare dine preferanser.
Når det gjelder Costello, så er jeg enig. Karrieren er meget ujevn. På sitt beste brilliant, på sitt svakeste; dørgende kjedelig og meningsløs.
Det er ikke få som har store elementer Bacharach i seg. Så og si alle har lært noe av ham, og så er det da heller ikke få som har gitt ham cedits heller. Det vemmelige discobandet
Steely Dan er et av mange eksempler. Det er viktig å kunne gi slipp på gamle dogmer og fordommer, for de fleste er stort sett missforståtte. Joda, jeg hatet også Abba i sin tid. Det samme gjaldt Bee Gees. Begge deler er like flaut å innrømme i dag, men med ryggen rak innrømmer jeg mangel av smak da håret var langt. Ofte er hårets lengde proporsjonalt langt med graden av manglende evne til å gjenkjenne kvalitet utenfor de stramt definerte skillelinjene mellom skitt og kanel i ens nærmiljø. Når håret sperrer for musikken så er det smart å se på hva store artister selv nevner som god musikk. Jeg har aldri hørt en oppegående musiker og låtskriver disse Bacharach.
Jeg digger Costello, og har en håndfull plater av ham. Men, jeg mener også at en stor andel av hans plater er kjedelige. Det gjelder spesielt endel av de rocka platene fra etter midten av åttitallet. Versatiliteten hans er gigantisk, og jeg liker å digge en artist som jeg samtidig må være kritisk til ut fra egen smak. Og når det gjelder det Buddy Holly-komplekset så er bare det en kul kritisk bemerkning som en eller annen har gjort populær for å bortforklare kvalitetene til en artist man ikke helt vet hva man skal kritisere for. I og med at musikken har svært få likhetstrekk så er det kun brillene på et par av de tidlige platene + den doble samleplaten som er referansen. Da har altså alle artister som har vist seg offentlig med Ray Ban Wayfarer Roy Orbison-kompleks? Ha ha ha ha :
Nei, den virkelige peilingen vises ved at man er i stand til å revidere sine meninger med tiden. Når man forstår at en 25-åring i en polarisert tidsalder (60 og 70-tallet) er et barn når musikksmak skal vurderes. Det tok lang tid før det pretensiøse Stones-publikumet klarte å innse at Beatles ikke var møkk, men i dag er det vel ingen som vurderer det slik lenger.
I ren indignasjon over denne sjokkerende debatten setter jeg på en plate der Costello har andre briller på enn de som ligner på Buddy Hollys briller. Her ligner han vel helst på John Lennon. Lider han av et John Lennon-kompleks også? Eller er det lov å bruke briller uten å bli satt i bås med en annen artist som har lignende briller?
Pop-mesterverket "Punch The Clock" er ikke 100% stuerent å like blant de som liker "Blood & Chocolate" blant annet. Noen av de jeg har møtt synes han ble for poppa på det albumet, jeg er totalt uenig. Og det er det morsomme med Costello. Få liker absolutt alt, og du kan finne fronter innenfor fanskaren. DET er et tegn på en allsidig artist, det.
God bless Costello!
Btw: Costello er en platesamler som oss. Artister som selv samler er ofte lette å kjenne igjen på den åpenbare innsikten i genre og det som er annerledes seg selv. Han har også god selvironi. Noen som husker Costello i Simpsons?
Og bare for å ha nevnt det; Det er både mer forståelig og akseptabelt å avvise Costello på grunn av smak enn Bacharach på grunn av kvalitet.
