Er det noen som kan like Tom Russel Band?
Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".
@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.
Men, noe som interesserer meg, er
begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?
Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.
Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass?

Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..
Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes

). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?
Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash.

Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.
Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke
country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt
videre. Og samtidig på en måte smalere også?
Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og
lidenskap er bare en fordel.