Hva lytter du til i dag? (Del2)

[Bent]

Rival Sons - Head Down (2012)

 

[vinyl-jønki]

Savner stemmningen fra cruise,det jeg husker
Litt mer Mcclinton

 

[united]

Vis vedlegget 171647
Delbert Mcclinton var ikke han en del på Cruise,Aker brygge?

Jo, faktisk.
Han var der ofte, sammen med andre gullkorn i sjangeren. Jeg var blandt det faste interiøret på den tiden. Tror faktisk jeg har en Zippo med Cruise LOGO!!!

Koselig, da kan det hende vi skubba skuldre.Var ofte godt påseila når jeg først fikk rota meg dit.
Hvor ble det av interiøret?

Wilko og Uncle Tupelos Jeff Tweedy lurte på hvor det hadde blitt av Cruise. Var der også jevnlig uansett hvordan det stod til med balansenerven.

20 år sida var vi der på brygga, og nå er vi her på nettet. "Still going wrong".

 

[janfrt]

Kevin Coyne - Marjory Razor Blade (Virgin, 1973)

Vinyl.

Cruise var bra, sinnsynkt bra! Glad jeg opplevde den tiden. Men Club 7 og Sardines også. En vill aften med denne karen henger i. En viss erfaring med folk som skulle kurere ham, hadde han jo, særlig med den koselige Marjorie. Her er teksten i all sin grusomhet. Det er vel faen meg slik i dag óg:

Marjory Razorblade is as keen and sharp as can be
Will always settle my problems for me
She will sort out all my dusty neighbours
Cut a swatch right through their undignified ways
And if they talk about me behind my back
She will not play their game, she will not play that game, she will not play their game
Oh, Marjory Razorblade oh what a picture she made
In her long and her fusty dress a nd her hair that she plaited best
Oh what a woman, what a tongue, what an abrasive manner
And if anyone upsets me, they will regret it, they will regret it
Oh she's mine though she's over fifty-nine
She's experience of the world far beyond my years
Oh mother me Marjory oh Razorblade
Mother me Marjory oh Razorblade

 

[vinyl-jønki]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

 

[bluesbreaker]

Kevin Coyne - Marjory Razor Blade (Virgin, 1973)

Vis vedlegget 171658

Vinyl.

Cruise var bra, sinnsynkt bra! Glad jeg opplevde den tiden. Men Club 7 og Sardines også. En vill aften med denne karen henger i. En viss erfaring med folk som skulle kurere ham, hadde han jo, særlig med den koselige Marjorie. Her er teksten i all sin grusomhet. Det er vel faen meg slik i dag óg:

Marjory Razorblade is as keen and sharp as can be
Will always settle my problems for me
She will sort out all my dusty neighbours
Cut a swatch right through their undignified ways
And if they talk about me behind my back
She will not play their game, she will not play that game, she will not play their game
Oh, Marjory Razorblade oh what a picture she made
In her long and her fusty dress a nd her hair that she plaited best
Oh what a woman, what a tongue, what an abrasive manner
And if anyone upsets me, they will regret it, they will regret it
Oh she's mine though she's over fifty-nine
She's experience of the world far beyond my years
Oh mother me Marjory oh Razorblade
Mother me Marjory oh Razorblade

Ei anna Coyne -dame; Marlene: (fra en nokså vill aften)

 

[united]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tom Russell liker vi ja.

 

[united]

Bap Kennedy - Sailor's Revenge (2012)

Ei fin plate.

 

[janfrt]

Vis vedlegget 171659
Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

 

[decibelius]

Henger meg på Cruise-mimringa. Vanka vel aldrig der, men fikk med meg ett par øl og noen konserter jaffal. Husker jeg så han karen her rundt 1990. Om jeg ikke husker helt feil, så slo han hue opp i den vifta som hang i taket over scena ved en tidligere konsert på samme sted (correct me if i'm wrong).

Darden Smith - Trouble No More (1990)

 

[vinyl-jønki]

Vis vedlegget 171659
Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Hei Janfrt
Du mente kanskje dette innlegget til United men hvis jeg får lov?
Hvordan mener du at erfaring og historie spiller inn her?
Jeg er ikke ute etter å lage krangletråd, er bare interressert i å vite hva slags
tanker du og kanskje andre med mere lytteerfaring enn jeg har har.

 

[janfrt]

Henger meg på Cruise-mimringa. Vanka vel aldrig der, men fikk med meg ett par øl og noen konserter jaffal. Husker jeg så han karen her rundt 1990. Om jeg ikke husker helt feil, så slo han hue opp i den vifta som hang i taket over scena ved en tidligere konsert på samme sted (correct me if i'm wrong).

Darden Smith - Trouble No More (1990)

Vis vedlegget 171667

Var ikke bare han som slo huet i viften. Den (viften) skulle vel kjøle ned DJen også. Devo, het han, spilte i "10 kniver ihjertet". Hadde en ypperlig samlig country og vi fikk ham til å spille alt mulig som var uglesett på den tiden (vi hadde t.o.m. med plater) og stemningen steg: David Allan Coe, George Jones, Jerry Jeff, Joe Ely o.s.v.

 

[decibelius]

Henger meg på Cruise-mimringa. Vanka vel aldrig der, men fikk med meg ett par øl og noen konserter jaffal. Husker jeg så han karen her rundt 1990. Om jeg ikke husker helt feil, så slo han hue opp i den vifta som hang i taket over scena ved en tidligere konsert på samme sted (correct me if i'm wrong).

Darden Smith - Trouble No More (1990)

Vis vedlegget 171667

Var ikke bare han som slo huet i viften. Den (viften) skulle vel kjøle ned DJen også. Devo, het han, spilte i "10 kniver ihjertet". Hadde en ypperlig samlig country og vi fikk ham til å spille alt mulig som var uglesett på den tiden (vi hadde t.o.m. med plater) og stemningen steg: David Allan Coe, George Jones, Jerry Jeff, Joe Ely o.s.v.

hehe, Devo ja. Ja veit godt hvem det er. Og Ivar Eidem fra Matchstick Sun som flippa burgere på Beach Club.

 

[Bent]

Walter Rose - Cast Your Stone (2012)

Andre lytt på denne etter at jeg lastet den ned fra Bandcamp tidligere i dag.
Fikk tidligere i kveld en epost fra Walter personlig der han lurte på hva jeg synes om platen, hvor jeg hadde hørt om den og hvor jeg kom fra i verden. Litt flaut da at jeg bare betalte 3$ for albumet, men hyggelig med en personlig takk.

 

[vinyl-jønki]

Avslutter med litt Tom Waits

 

[united]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.

Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass? Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..

Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?

Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash. Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.

Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt videre. Og samtidig på en måte smalere også?

Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og lidenskap er bare en fordel.

 

[janfrt]

Walter Rose - Cast Your Stone (2012)

Andre lytt på denne etter at jeg lastet den ned fra Bandcamp tidligere i dag.
Fikk tidligere i kveld en epost fra Walter personlig der han lurte på hva jeg synes om platen, hvor jeg hadde hørt om den og hvor jeg kom fra i verden. Litt flaut da at jeg bare betalte 3$ for albumet, men hyggelig med en personlig takk.

Ligger på Spoty, hører på den nå. Aldri hørt om fyren. Steel er det her.

 

[Bent]

Walter Rose - Cast Your Stone (2012)

Andre lytt på denne etter at jeg lastet den ned fra Bandcamp tidligere i dag.
Fikk tidligere i kveld en epost fra Walter personlig der han lurte på hva jeg synes om platen, hvor jeg hadde hørt om den og hvor jeg kom fra i verden. Litt flaut da at jeg bare betalte 3$ for albumet, men hyggelig med en personlig takk.

Ligger på Spoty, hører på den nå. Aldri hørt om fyren. Steel er det her.

Ganske bra musikere han har med seg også:
Members of Williams’s band that appear on Cast Your Stone include Doug Pettibone (who has also toured with Ray Lamontange and Marianne Faithfull) on Guitar, David Sutton (tour stints with Tracy Chapman and Ben Harper) on Bass, and Butch Norton (original drummer of The Eels) on Drums. Rose also welcomed Eric Heywood (an original member of Son Volt and Grammy-winner with Lamontange) on Steel.

 

[decibelius]

Ble helt på mimrer'n nå. Dette blir siste før Jon Blund tar over.

Matchstick Sun - Flowerground (1989)

 

[vinyl-jønki]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.

Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass? Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..

Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?

Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash. Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.

Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt videre. Og samtidig på en måte smalere også?

Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og lidenskap er bare en fordel.

Jeg liker tankegangen og har lyst til å være med å diskutere rundt. Ikke nå, et begynnende tannverk tar litt
av oppmerksomhetet.Prøver å døyve med en whisky, vet ikke hvor smart det er, men jeg får antagelig sove.
God natt

 

[united]

Walter Rose - Cast Your Stone (2012)

Andre lytt på denne etter at jeg lastet den ned fra Bandcamp tidligere i dag.
Fikk tidligere i kveld en epost fra Walter personlig der han lurte på hva jeg synes om platen, hvor jeg hadde hørt om den og hvor jeg kom fra i verden. Litt flaut da at jeg bare betalte 3$ for albumet, men hyggelig med en personlig takk.

Ligger på Spoty, hører på den nå. Aldri hørt om fyren. Steel er det her.

Ganske bra musikere han har med seg også:
Members of Williams’s band that appear on Cast Your Stone include Doug Pettibone (who has also toured with Ray Lamontange and Marianne Faithfull) on Guitar, David Sutton (tour stints with Tracy Chapman and Ben Harper) on Bass, and Butch Norton (original drummer of The Eels) on Drums. Rose also welcomed Eric Heywood (an original member of Son Volt and Grammy-winner with Lamontange) on Steel.

Får du, som meg, litt Ray LaMontagne-vibber av den?
Stemmen og stemningen?
Bra plate ja.

 

[united]

American Aquarium - Burn.Flicker.Die (2012)

Liker soundet, men fortsatt litt usikker på denne plata, hvor god den er.

 

[Bent]

Walter Rose - Cast Your Stone (2012)


Andre lytt på denne etter at jeg lastet den ned fra Bandcamp tidligere i dag.
Fikk tidligere i kveld en epost fra Walter personlig der han lurte på hva jeg synes om platen, hvor jeg hadde hørt om den og hvor jeg kom fra i verden. Litt flaut da at jeg bare betalte 3$ for albumet, men hyggelig med en personlig takk.

Ligger på Spoty, hører på den nå. Aldri hørt om fyren. Steel er det her.

Ganske bra musikere han har med seg også:
Members of Williams’s band that appear on Cast Your Stone include Doug Pettibone (who has also toured with Ray Lamontange and Marianne Faithfull) on Guitar, David Sutton (tour stints with Tracy Chapman and Ben Harper) on Bass, and Butch Norton (original drummer of The Eels) on Drums. Rose also welcomed Eric Heywood (an original member of Son Volt and Grammy-winner with Lamontange) on Steel.

Får du, som meg, litt Ray LaMontagne-vibber av den?
Stemmen og stemningen?
Bra plate ja.

Kanskje det ja, synes i hvertfall stemmen enkelte ganger minte litt om tidlig Steve Forbert.

 

[janfrt]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.

Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass? Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..

Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?

Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash. Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.

Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt videre. Og samtidig på en måte smalere også?

Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og lidenskap er bare en fordel.

Flott kommentar! For dette er interessant i mitt hode. Har diskutert det edru og i fylla i årevis. Om vi er en smule OT tror jeg vi driter i!

Jeg tror musikksmak har med 3 ting å gjøre:

1. Oppvekst (mor og far og hva de hørte på før vi kunne påvirke det selv, søsken (særlig eldre), venner, miljø, sedvane)

2. Hvordan vi er skrudd sammen (hissig, blid, konfliktsky f.eks.)

3. Tilfeldigheter og påvirkning fra andre

Dette blir litt Harald Eia og vi kan dermed diskutere dette i det uendelige. Så jeg tror at historien til hver av oss er det som har betydnig.

4. For meg kan oppvekst elimineres. Var såpass selvstendig og eldst slik at jeg brydde meg lite om hva andre mente. Det var jeg som bestemte og (det kan jeg innrømme) bestemmer/fører an i dag. Til faktisk andres glede. Tror jeg.

5. Skrudd sammen? Nei!. Åpen for alt.

6. Ja, bare det skjer tidlig nok. Jeg er oppvokst med Harald Are Lund på slutten av 60-tallet og han (og Tandberg- og ITT-utstyret) fikk meg på sporet. Dernest en tilfeldig kar på NTH. MEN, den store oppvåkningen var da jeg, tilfedigvis, dro til Austin fra San Diego og damen jeg var sammen med i 1980. Der traff jeg et vidunder av en ny dame som studerte der (bor i Oslo nå) og hun guidet meg gjennom barer og klubbsteder i Austin. Fyttegrisen! Full rock´n roll. Overalt.

Jeg tok sjansen og ringte derefter til Tom Skjeklesæther og spurte om de ville ha rapporter fra Austin i "Beat". Nei, takk, var svaret.

For å gjøre det sånn passe kort: HFS er den beste inspirasjonskilden i dag sammen med Harald Are som aldri gir seg.

 

[lars_erik]

Det er altså den store Tom Russell-kvelden?

 

[rolfozzy]

Da har jeg kommet til nr. 4.
Blir nesten en julekalender dette.

1960-1965

 

[Townes]

American catapult - Band. Not the weapon (Tom Townsend, 2012)

Tok ikkje skrekken av førstelytten, så en ny sjans til katapulten. Alt.country. Ganske konvensjonelt og rett fram.

Spoty: American Catapult – Band Not the Weapon

 

[Townes]

Buddy Miller & Jim Lauderdale - Buddy and Jim (2012)

Lista må snart på plass. Det er for mye å velge mellom. Denne skal vel inn på Topp 100 denne også? Buddy Miller synger jo steike bra. Eller ka, Lyngen?

 

[rolfozzy]

Så snurres denne da. En av årets kjøp jeg liker godt. Fin jakke også.

 

[Townes]

Julian Fauth - Everybody Ought to Treat a Stranger Right (2012)

Lista nærmer seg med stormskritt. Skal man finne plass til denne?

 

[rolfozzy]

Beste fra Dan Stuart siden Green on Red.

En klokkeklar plassering blant årets beste.

 

[bluesbreaker]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.

Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass? Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..

Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?

Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash. Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.

Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt videre. Og samtidig på en måte smalere også?

Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og lidenskap er bare en fordel.

Flott kommentar! For dette er interessant i mitt hode. Har diskutert det edru og i fylla i årevis. Om vi er en smule OT tror jeg vi driter i!

Jeg tror musikksmak har med 3 ting å gjøre:

1. Oppvekst (mor og far og hva de hørte på før vi kunne påvirke det selv, søsken (særlig eldre), venner, miljø, sedvane)

2. Hvordan vi er skrudd sammen (hissig, blid, konfliktsky f.eks.)

3. Tilfeldigheter og påvirkning fra andre

Dette blir litt Harald Eia og vi kan dermed diskutere dette i det uendelige. Så jeg tror at historien til hver av oss er det som har betydnig.

4. For meg kan oppvekst elimineres. Var såpass selvstendig og eldst slik at jeg brydde meg lite om hva andre mente. Det var jeg som bestemte og (det kan jeg innrømme) bestemmer/fører an i dag. Til faktisk andres glede. Tror jeg.

5. Skrudd sammen? Nei!. Åpen for alt.

6. Ja, bare det skjer tidlig nok. Jeg er oppvokst med Harald Are Lund på slutten av 60-tallet og han (og Tandberg- og ITT-utstyret) fikk meg på sporet. Dernest en tilfeldig kar på NTH. MEN, den store oppvåkningen var da jeg, tilfedigvis, dro til Austin fra San Diego og damen jeg var sammen med i 1980. Der traff jeg et vidunder av en ny dame som studerte der (bor i Oslo nå) og hun guidet meg gjennom barer og klubbsteder i Austin. Fyttegrisen! Full rock´n roll. Overalt.

Jeg tok sjansen og ringte derefter til Tom Skjeklesæther og spurte om de ville ha rapporter fra Austin i "Beat". Nei, takk, var svaret.

For å gjøre det sånn passe kort: HFS er den beste inspirasjonskilden i dag sammen med Harald Are som aldri gir seg.

Skjeklesæther var arrogant (og dum?) da synes jeg!
Han synes vel det var best å holde rattet sjøl vil jeg tro.

Likevel vil jeg hevde at det er mye hans skyld/fortjeneste at alternativ Country og Americana har en såpass god posisjon blandt musikkinteresserte i Norge i dag.
Jeg og mange med meg har nok mange plater i samlinga som var omtalt i "Beat" på 80 tallet. Country,Countryrock og dess like var uspiselig i mine kretser før "Beat " kjørte inn på det sporet.
Alternativet var vel det som foregikk i England. "New Romantics",-GRØSS&GRU!

 

[Torja]

Metallica on Spotify

 

[rolfozzy]

Klassiker. Sammen med Green on Red, det beste bandet fra 80tallet.
Og noen til.

Good old vinyl.

 

[utgatt60135]

Buddy Miller & Jim Lauderdale - Buddy and Jim (2012)

Lista må snart på plass. Det er for mye å velge mellom. Denne skal vel inn på Topp 100 denne også? Buddy Miller synger jo steike bra. Eller ka, Lyngen?

Det coveret er urovekkende ...

Jeg tør ikke ....


Spiller nå en av de gode Ty segall platene. Burde ikke du også? Så gammel er du vel ikke? Ty Segall må være "man of the year" for meg....

 

[Townes]

Ty Segall - Twins (2012)

Via Youtube av alle idiotkilder...

 

[sorgenfri]

The Peach Kings - Thieves & Kings

Dette er ei KUL skive!

 

[sorgenfri]

Fossil Collective - Let it go EP

Musikk er vinden, som blåser bort det daglige støvet av sjelen.

 

[rolfozzy]

Er det noen som kan like Tom Russel Band?

Tipper jeg har sett ham 3 - 4 ganger på Cruise og én gang på "Down on the Farm".

@united: Vi må jo glede oss over det som har vært og som er historie. Og lære. Depper overhodet ikke over fortiden. Tvert imot. Nå, og hele tiden, ser vi jo fremover. Ny musikk, nye musikere.

Men, noe som interesserer meg, er begrunnelsen for hvorfor man liker den og den musikken. Det har nemlig noe med erfaring og historie å gjøre, ikke sant?

Nei, jeg syns bare det er morsomt å høre flere som var på de plassene og konsertene jeg også var. Bare stas.

Og nå kommuniserer vi jo mer rundt det også, i og med internettet. Må vel innrømme at det sjelden ble så mye prat med sidemannen på Cruise, Club7, Sardines, Kjelleren, Circus, Vikateatret, Studio26, Renegat, Chateau Neuf eller hvor nå konsertene var. Muligens litt slarv på dass? Ellers holdt vi oss til kameratene som var der. Dog kan jeg bare snakke for meg selv..

Hvorfor liker vi det vi liker, ja det er et jævla bra spørsmål.
For min del går det mye på oppvekst, eldre brødre og kamerater med støggod smak (imo). Alle er vel - eller har vært - påvirkelige (muligens med unntak av Townes). Noe trigger, og så gjør man, eller så gjør man ikke, en innsats selv for å utforske og gå i dybden.?

Tilfeldigheter spiller helt opplagt inn. Feks. så jeg Townes Van Zandt på Cruise. Jeg ante da ikke hvem fyren var, og jeg var vel ikke så interessert heller. Men en kamerat - med bedre smak enn meg - hadde en billett til overs, jeg slengte meg med, og så jo (litt motvillig, nesten) kvaliteten. Evig takknemlig siden. Har mange slike eksempler. Har jo siden angret på noen slike som jeg sa nei til også. Feks en konsert med The Clash. Uten at det hadde noe å si for smaken, i dette tilfellet.

Sjangere?
Fram til midten av 80-tallet likte jeg virkelig ikke country. Bare lyden av steelgitar gjorde at jeg fikk lyst til harakiri. Men igjen påvirkning: Fra kamerater og fra rockeartister jeg likte og som samtidig likte country. Skal jo ikke høre veldig mye Byrds eller Neil Young for å skjønne at country betyr noe. Skikkelig bra roots rockeband, som Long Ryders m/flere, ble vel med på å knuse noen av mine fordommer? Tror smaken min aldri har endra seg (etter den verste puberteten var overstått), men den har blitt videre. Og samtidig på en måte smalere også?

Tror jeg kunne skravla i vei lenge om dette temaet. I bunnen ligger tilfeldigheter og påvirkninger, men det er ikke nok. Det må være noe i oss som akkurat den og den musikken treffer. Og lidenskap er bare en fordel.

Flott kommentar! For dette er interessant i mitt hode. Har diskutert det edru og i fylla i årevis. Om vi er en smule OT tror jeg vi driter i!

Jeg tror musikksmak har med 3 ting å gjøre:

1. Oppvekst (mor og far og hva de hørte på før vi kunne påvirke det selv, søsken (særlig eldre), venner, miljø, sedvane)

2. Hvordan vi er skrudd sammen (hissig, blid, konfliktsky f.eks.)

3. Tilfeldigheter og påvirkning fra andre

Dette blir litt Harald Eia og vi kan dermed diskutere dette i det uendelige. Så jeg tror at historien til hver av oss er det som har betydnig.

4. For meg kan oppvekst elimineres. Var såpass selvstendig og eldst slik at jeg brydde meg lite om hva andre mente. Det var jeg som bestemte og (det kan jeg innrømme) bestemmer/fører an i dag. Til faktisk andres glede. Tror jeg.

5. Skrudd sammen? Nei!. Åpen for alt.

6. Ja, bare det skjer tidlig nok. Jeg er oppvokst med Harald Are Lund på slutten av 60-tallet og han (og Tandberg- og ITT-utstyret) fikk meg på sporet. Dernest en tilfeldig kar på NTH. MEN, den store oppvåkningen var da jeg, tilfedigvis, dro til Austin fra San Diego og damen jeg var sammen med i 1980. Der traff jeg et vidunder av en ny dame som studerte der (bor i Oslo nå) og hun guidet meg gjennom barer og klubbsteder i Austin. Fyttegrisen! Full rock´n roll. Overalt.

Jeg tok sjansen og ringte derefter til Tom Skjeklesæther og spurte om de ville ha rapporter fra Austin i "Beat". Nei, takk, var svaret.

For å gjøre det sånn passe kort: HFS er den beste inspirasjonskilden i dag sammen med Harald Are som aldri gir seg.

Skjeklesæther var arrogant (og dum?) da synes jeg!
Han synes vel det var best å holde rattet sjøl vil jeg tro.

Likevel vil jeg hevde at det er mye hans skyld/fortjeneste at alternativ Country og Americana har en såpass god posisjon blandt musikkinteresserte i Norge i dag.
Jeg og mange med meg har nok mange plater i samlinga som var omtalt i "Beat" på 80 tallet. Country,Countryrock og dess like var uspiselig i mine kretser før "Beat " kjørte inn på det sporet.
Alternativet var vel det som foregikk i England. "New Romantics",-GRØSS&GRU!

Ja Skjeklesæther har hatt en uvurderlig innflytelse på folks musikkvalg. Trenger ikke gå lenger enn til denne tråden for og se det.
Jeg kjøpte fast Puls, og etterhvert Beat og fikk imputs som holder den dag i dag. F.eks. R.E.M, Long Ryders og Paisleymusikken.
Green on Red fikk jeg andre steder fra.

Og gamle Puls hadde dyktige skribenter. Skjeklesæther var en av de som sagt. Tore Olsen, redaktøren av gamle Puls var også en dyktig kar.
Tragisk at han kjørte seg i hjel ved Ørje. Kom fra trykkeriet i Sverige med bilen full av Puls.

Finn Bjelke som tok seg av omtaler av popmusikken. Også en fornøyelse og lese.
Øivind Pharo, bluesspesialisten. Oppegående folk. Og fler som jeg ikke kommer på i farta.

Hender jeg treffer Skjeklesæther nedi byen her, og han har alltid noe han anbefaler. Noe liker jeg, noe ikke. Men som regel liker jeg det. Han kjenner nok musikksmaken min sånn nogenlunde.

 

[Torja]

Spiller litt mot JUL..
White Christmas: Amerikansk Jul - Hør spillelisten i WiMP