Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Da jeg vokste opp på sent -70 tidlig -80 tall var den kommunale svømmehallen åpen flere kvelder i uka, pluss i skoletiden. På kveldstid var det badevakter der, og det kostet rundt en femmer for barn å komme inn om jeg husker rett.

    Mine barn går store deler av skoleåret uten tilgang på det samme bassenget, fordi kommunen ikke har råd til å varme opp vannet.

    Tilbudet til befolkningen ellers, altså utenfor skoletid, ble fjernet for mange år siden.

    Kan legge til at dette er en kraftkommune som har inntekter både fra eierskap i godt, gammeldags kraftselskap pluss en moderne vindkraftpark.

    Lurer på hvordan vi havnet der.

    Tja, mye av de gamle byggene har forfallt, vedlikehold av bygningsmasse er ikke akkurat en kommunal paradegren. Politikere som over lang tid har gitt innbyggere mer og mer individuelle rettigheter til det ene og det andre, samt en stadig eldre befolkning som skal ha pleie. Dersom noen har rett på individuell konstant oppfølging så krever det 6 (om ikke flere) fulltidsstillinger. Der det går skikkelig ille, altså at man havner på Robek, så er det gjerne en ekelt stor sak som er tungt medvirkende, typisk et signalbygg som er veldig dyrt å bygge og drifte. I det hele virker det som det er en tendens til ikke å ta høyde for drifts- og vedlikeholdskostnader på slikt, å vedta og å bygge er åpenbart mye morsommere.

    I den helt siste tiden forklarer renteoppgang mye - mange kommuner har mye gjeld og den er stort sett til flytende rente og da går det som det går. Det har også vært stor generell pris- og lønnsvekst. Og til liks med de nasjonale politikerene er viljen til å ta vanskelige beslutninger og prioritere litt såder. Jo mer pålagt tjenester man skal levere jo mindre blir det til andre ting.

    Jeg er født i 1977 og vi hadde svømmebasseng på barneskolen. Det var også en kommunal(?) svømmehall der det var familebading til sånn ca ingen penger to dager i uka, var der ofte. Det er forsåvidt ny svømmehall i kommunen siden min tid, den vi brukte på kveldstid var godt sliten allerede i min barndom. 5 kroner i 1983 tilsvarer ca 18 kroner i dag.
     
    Sist redigert:

    Proethifi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.04.2023
    Innlegg
    1.609
    Antall liker
    2.084
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    1
    Tja, mye av de gamle byggene har forfallt, vedlikehold av bygningsmasse er ikke akkurat en kommunal paradegren. Politikere som over lang tid har gitt innbyggere mer og mer individuelle rettigheter til det ene og det andre, samt en stadig eldre befolkning som skal ha pleie. Dersom noen har rett på individuell konstant oppfølging så krever det 6 (om ikke flere) fulltidsstillinger. Der det går skikkelig ille, altså at man havner på Robek, så er det gjerne en ekelt stor sak som er tungt medvirkende, typisk et signalbygg som er veldig dyrt å bygge og drifte. I det hele virker det som det er en tendens til ikke å ta høyde for drifts- og vedlikeholdskostnader på slikt, å vedta og å bygge er åpenbart mye morsommere.

    I den helt siste tiden forklarer renteoppgang mye - mange kommuner har mye gjeld og den er stort sett til flytende rente og da går det som det går. Det har også vært stor generell pris- og lønnsvekst. Og til liks med de nasjonale politikerene er viljen til å ta vanskelige beslutninger og prioritere litt såder. Jo mer pålagt tjenester man skal levere jo mindre blir det til andre ting.

    Jeg er født i 1977 og vi hadde svømmebasseng på ungdomsskolen. Det var også en kommunal(?) svømmehall der det var familebading til sånn ca ingen penger to dager i uka, var der ofte. Det er forsåvidt ny svømmehall i kommunen siden min tid, den vi brukte på kveldstid var godt sliten allerede i min barndom. 5 kroner i 1983 tilsvarer ca 18 kroner i dag.
    Koster litt i den gamle svømmehallen som ble brukt på skolen….

    IMG_2234.jpeg
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    11.380
    Antall liker
    13.302
    Sted
    Oslo
    ^
    Det er eit godt spørsmål kva som er riktig pris på ting som kommunale badeanlegg.
    En olje ingeniør sa i 2015 at oljeindustrien alltid gikk for Rolls Royce standard selv der Volvo standard hadde vært mer enn godt nok
    En del offentlige bygg bygges også på den måten, unntagen skoler og sykehus da, der holder det med 1980talls Lada kvalitet
     

    bambi

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.01.2011
    Innlegg
    18.558
    Antall liker
    16.610
    Sted
    Sølvbyen
    Vet ikke hva som er vanlig andre steder, men tar man med et barn på Drammensbadet f.eks. koster det ikke så langt unna det samme som å dra på kino, og mere også hvis man regner inn et par turer i kiosken for litt mat og drikke, og parkering etter kommunens satser i 4-5 timer som er vanlig.

    Men det er et ganske fint badeanlegg med vannsklier, flere bassenger både innendørs og utendørs, og det er stort sett alltid mange mennesker der.

    Skjermbilde 2025-10-17 kl. 13.52.16.png
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Det er eit godt spørsmål kva som er riktig pris på ting som kommunale badeanlegg.
    Hvilke inntekter noe slikt eventuelt kan ventes å innbringe fra publikumsbetaling er, må man anta, en sentral del av beregningen på slike prosjekter. Dersom inngang skal være gratis så blir jo den biten null (men slitasje osv sikkert større grunnet mer bruk). Dersom man setter brukskostnaden til almuen lavt så endrer det ikke vesentlig på totalen for kommunen, eventuell differanse mellom driftskost og inntekter tyter uansett ut et sted på kommunale budsjetter.

    I tilfellet Bodø har de bommet med et sted rundt 6 millioner i året (sleggeregnet som 60.000 færre besøkende enn antatt og snittpris på en hundrings). I tillegg har selve bygget blitt nesten 3 ganger så dyrt som da vedtaket ble fattet. I tilegg har kapitalkostnaden steget med la oss si 4 prosentpoeng - så den totale smellen er sikkert et sted rundt 20 millioner kroner i året. Minst. Vedlikehold og drift, i den grad de har tenkt å drive med førstnevnte, har også blitt betydelig dyrere.

    Bodø Kommunes totale budsjett er på ca 6 milliarder kroner i året så det er ikke noen enorm del av det hele, men det har definitivt ikke blitt som forespeilet da vedtaket om å bygge stasen ble fattet.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.646
    Antall liker
    7.441
    Sted
    Market Snodsbury
    Hvilke inntekter noe slikt eventuelt kan ventes å innbringe fra publikumsbetaling er, må man anta, en sentral del av beregningen på slike prosjekter. Dersom inngang skal være gratis så blir jo den biten null (men slitasje osv sikkert større grunnet mer bruk). Dersom man setter brukskostnaden til almuen lavt så endrer det ikke vesentlig på totalen for kommunen, eventuell differanse mellom driftskost og inntekter tyter uansett ut et sted på kommunale budsjetter.
    NRK meiner at 5848 gjev eit snitt på 23/dag, så det betyr 254 opne dagar i året. At dei skal ha berekna å eit snitt på 275 besøkande kvar dag (NRK reknar med 254 opne dagar i året) i dei tidene dei er opne for publikumsbading, framstår absurd for meg. No anar eg ikkje kor stort dette anlegget er, men då må det jo nærma seg noko lik stinn brakke.

    I tillegg har selve bygget blitt nesten 3 ganger så dyrt som da vedtaket ble fattet. I tilegg har kapitalkostnaden steget med la oss si 4 prosentpoeng - så den totale smellen er sikkert et sted rundt 20 millioner kroner i året.
    Nett så gale var det no ikkje. 50% dyrare.

    NRK skrev:
    Det 25 meter lange bassenget ble langt dyrere enn planlagt med en prislapp på over 460 millioner kroner. Det er nesten 140 millioner mer enn da byggingen av bassenget ble vedtatt i 2020.
    Renoveringa av Tøyenbadet i 2007 skulle kosta 60 mill, og enda opp med 140 mill. Prosjekteringa for totalombygginga 2019-2025 var først på 1,4 mrd, men enda opp med 2,37 mrd.

    Men ut frå den eine gongen eg har besøkt anlegget, ein avsindig varm dag i sumar, såg det iallfall ut til å vera ganske populært. Vi stod ein time i kø, og simultankapasiteten er 750 besøkjande. Det er større enn Bodø-badet.

    Sidan eg spora av om Tøyenbadet, vil eg gjerne seia om det at inngangspartiet i flott etterkrigsmodernistisk stil verkeleg gav kjensla av å koma inn eit badeanlegg kommunen var stolt av.

    Men, altså:

    Eg trur kanskje at det ikkje er politikarane i Bodø som er eksepsjonelt dumme, men at det reint generelt er slik at symjehallar vert underbudsjetterte, og publikumsinteressa overvurdert.

    Civita såg på saka for eit par år sidan, s. 24-25 i denne rapporten:

     
    Sist redigert:

    4-string

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2011
    Innlegg
    8.468
    Antall liker
    16.085
    Sted
    Interiore Simplicitate
    Manglende vedlikehold og påfølgende forfall er nok et vesentlig problem i mange tilfeller, men svømmetilbudet finnes altså deler av skoleåret, så helt ubrukelig kan jo ikke fasilitetene være.

    Barnevern er en stor belastning på kommunen her, og noe jeg ikke helt klarer å forstå skal være kommunalt og ikke statlig ansvar. Pga beliggenhet og relativt lavt kostnadsnivå tiltrekkes et betydelig antall barnevernsflyktninger, og disse kan koste mye penger.
    Etter en tid blir barnevernet oppmerksom på dem, og de drar videre. Og så kommer neste familie hit.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Nett så gale var det no ikkje. 50% dyrare.
    Ja, ser du har rett, jeg husket det som prosjekter til 140 mill, koset 460 mill, men det var 120 mill dyrere enn planlagt. Fra en annen sak (da kommunen ble nominert til Sløseriprisen) så sier ordføreren at smellen koster kommunen 25 millioner i året. Så jeg kom i det minste frem til sånn ca riktig ballpark, om enn på feil teoretisk grunnlag...
     
    Sist redigert:

    Dr_BASS

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.12.2013
    Innlegg
    6.633
    Antall liker
    2.708
    Sted
    Rælingen
    Torget vurderinger
    4
    ^
    Det er eit godt spørsmål kva som er riktig pris på ting som kommunale badeanlegg.
    gratis ved bruk, du betaler allerede for vedlikehold og bygg via skatteseddelen
    selvfølgelig skal det være gratis, og spesielt for barn. Er en fordel at barn lærer seg både svømming og holder seg i aktivtet.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.786
    Antall liker
    14.542
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Nå er det vel omtrent ingen offentlige bygg i de siste åra som ikke har hatt massive overskridelser... ref Regjeringskvartalet..... at man i regjeringssammenheng bare sier "pytt, pytt..må vi så må vi" mens når noe i kommunene går at skogen så heter det "dette får dere nå bare fikse"...
    At bykommuner med stort selvbilde drar på så det monner er ikke noe nytt... i Bodø fantaserer man jo om å doble folketallet når flyplassflyttingen er ferdig..
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Skattelette og økt servicetilbud går som regel ikke i hop.
    Rent prinsipielt så er jo en del av diskusjonen hvor mye av sin inntekt man selv skal beholde for å bruke på hva man selv ønsker å bruke den på kontra hvor mye det offentlige skal ta inn av den for å bruke på ting politikere (eller velgere) ønsker å bruke den på. På ethvert nivå i offentlig forvaltning brukes det relativt omfattende midler på ting som det er vanskelig å argumentere veldig for er det offentliges kjerneoppgaver.

    Siden vi er på (prakt)bygg og lignende - da operaen i Oslo var et tema, altså før bygging ble endelig vedtatt, så husker jeg det var en viss diskusjon i avisene om i hva Oslo strengt tatt skal med et praktbygg hvis hovedformål er å holde i live en primært sentraleuropeisk og temmelig antikvarisk kunstform. Besøkstallene er, meg bekjent, temmelig gode ift kapasitet og det foregår mye annet enn opera og ballett i lokalene, men man kommer uansett ikke unna at det er et stort offentlig bygg for en temmelig liten del av befolkningen. Rundt 70% av Oslos befolkning har vært på minst en forestilling siden den åpnet, men så har den også være åpen i snart 20 år. Det er nå i overkant av 300.000 besøk årlig. Hvordan det er sammenlignet med f.eks. John Dee / Sentrum Scene / Rockefeller aner jeg ikke (prøvde en gang å finne tallene uten hell) men jeg tviler på at operaen har veldig mange flere, jeg antar de institusjonene drives uten nevneverdig offentlige tilskudd, men mulig jeg tar feil. Tons of Rock i Oslo har ca 100.000 besøkende i løpet av fire dager. Den norske opera har driftsinntekter på ca 165 millioner kroner og mottar 727 millioner i offentlige tilskudd. Sleggeregnet er da hver billett i snitt sponset med noe over 2000 kroner.

    Rent anekdotisk er jeg på operaen et par ganger i året men la oss si 20-30 ganger i året på Rockefeller/John Dee/Sentrum Scene/Spektrum.
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: ptb

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.786
    Antall liker
    14.542
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Også denne regjeringen signallerer tydelig at man ønsker koma og størst mulig avvikling av det meste utenfor østlandet..... Gratis ferge for øysamfunnene var feks for dyrt og for populært ble det sagt, da også turistene hadde oppdaget gratisfergene... men lokalbefolkningenes forslag om beboerbevis for de fastboende som er helt avhengig av fergene er uaktuelt... Det skulle forsåvidt heller ike være nødvendig, ettersom det bør være en smal sak å integrere lokalboende i Autopass betalingsordningen...
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Vi, da altså familien på fire var på operaen i Oslo og så La Traviata i januar i år. For billettene for to voksne og to barn, med OBOS-rabatt, betalte jeg 2550 kroner. Siden store operaproduksjoner er åpenbart mye dyrere enn ballett og konserter så la oss konservativt anta at den statlige sponsingen til gildet ikke er snittet på 2200 pr billet, men bruke 3.000 kroner (sannsyneligvis er det enda større, men skitt au), altså 12.000 for vår del

    Prøv å i den offentlige debatten i Norge å argumentere for at det at en sånn passe velbemidlet familie bosatt i enebolig på Nordstrand i Oslo, som ganske uanstrengt kan bruke 2500 kroner på et par timers kulturopplevelse - vi var også sultne etterpå og stakk på Villa Paradiso og brukte sikkert 1500 kroner på pizza og en øl og et glass vin) har et så påtrengende behov for å bivåne et operastykke skrevet av en Italiener midt på 1800-tallet at staten må sponse opplevelsen for disse fire personene med minst 12.000 kroner. Fremstillt på denne måten ville mesteparten av Norges befolkning ment man var sprøyte gal. Og samme resonnement gjelder for de over 1000 andre i publikum hver eneste gang denne eller en annen opera settes opp. Dag etter dag etter dag.
     
    • Liker
    Reaksjoner: ptb

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    11.380
    Antall liker
    13.302
    Sted
    Oslo
    Vi, da altså familien på fire var på operaen i Oslo og så La Traviata i januar i år. For billettene for to voksne og to barn, med OBOS-rabatt, betalte jeg 2550 kroner. Siden store operaproduksjoner er åpenbart mye dyrere enn ballett og konserter så la oss konservativt anta at den statlige sponsingen til gildet ikke er snittet på 2200 pr billet, men bruke 3.000 kroner (sannsyneligvis er det enda større, men skitt au), altså 12.000 for vår del

    Prøv å i den offentlige debatten i Norge å argumentere for at det at en sånn passe velbemidlet familie bosatt i enebolig på Nordstrand i Oslo, som ganske uanstrengt kan bruke 2500 kroner på et par timers kulturopplevelse - vi var også sultne etterpå og stakk på Villa Paradiso og brukte sikkert 1500 kroner på pizza og en øl og et glass vin) har et så påtrengende behov for å bivåne et operastykke skrevet av en Italiener midt på 1800-tallet at staten må sponse opplevelsen for disse fire personene med minst 12.000 kroner. Fremstillt på denne måten ville mesteparten av Norges befolkning ment man var sprøyte gal. Og samme resonnement gjelder for de over 1000 andre i publikum hver eneste gang denne eller en annen opera settes opp. Dag etter dag etter dag.
    Uten statlig subsidier er det neppe liv laga for Opera, men når det offentlige sponser en så stor del av kostnadene så kunne de like gjerne sponsa såpass at prisen hadde ligget omtrent på kino billett nivå.
    Som du selv skriver, man bør være passe bemidlet for å skjelle ut 2500 kroner for å bli sponsa med minst 12.000 av det offentlige.
    En ganske stor del av byens befolkning har faktisk ikke råd til å la seg sponse med 12.000.- (og det tallet er konservativt ganske lavt)
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Uten statlig subsidier er det neppe liv laga for Opera, men når det offentlige sponser en så stor del av kostnadene så kunne de like gjerne sponsa såpass at prisen hadde ligget omtrent på kino billett nivå.
    Som du selv skriver, man bør være passe bemidlet for å skjelle ut 2500 kroner for å bli sponsa med minst 12.000 av det offentlige.
    En ganske stor del av byens befolkning har faktisk ikke råd til å la seg sponse med 12.000.- (og det tallet er konservativt ganske lavt)
    Ja det er mer eller mindre hele poenget mitt. Det er en, etter vanlig målestokk, helt absurd offentlig pengebruk for en liten "elite" som kan ta seg råd til og er interesert i å faktisk oppsøke tilbudet. Ungene våre er ikke påfallende interessert, men vi ser på det som litt oppdragelse. Jeg er den eneste i familen som kan uten betenkningstid gi navnet på mer enn fem operaer.

    Dette er altså ting man den gang da mente at en by/nasjon "måtte ha" eller "hadde råd til". Før den nye operaen ble bygget og åpnet var jeg på en del forestillinger i Folketeaterpassasjen som fortsatt er i drift, men det var åpenbart ikke svært nok for å gi et tilbud til en temmelig smal del av befolkningen. De gamle lokalene er fortsatt i drift, men da mer for musicaler og lignende.

    Jeg er en viss konsument av finkultur og synes sånn sett det er fint at det offentlige Norge legger opp til det, men har null problemer med å skjønne de som mener at dette er galskap.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.646
    Antall liker
    7.441
    Sted
    Market Snodsbury
    staten må sponse opplevelsen for disse fire personene med minst 12.000 kroner
    Mjo. Men vi har jo organisert kulturlivet, eller iallfall den offentlege støtta til det, ut frå tanken om at ein del kulturelle arrangement er det allmennyttig at nokon går på (eller at dei les bøker, aviser eller deltek i visse typar organisert fysisk aktivitet, helst med eit klart konkurranseaspekt). Altså, ein slags kvalitativ vurdering, ut frå samfunnsnytte.

    Kvifor delen for eigenfinansiering skal setjast til 2500 kr av 14500 kr, og ikkje 500 kr eller 5000 kr, er ikkje like klart (ut frå eit samfunnsperspektiv). Sjølvsagt, høgare pris er jo ein måte å sortera på (ein annan hadde vore kø), og for høg pris hadde gjort det litt trist (eg har no òg då sett kino åleine i salen, og det er litt rart).

    Men tenk på at når du går i operaen, gjer du det for oss alle, når du ser Dream Theater gjer du det for eigen del.
     

    Hønndjevelen

    Æresmedlem
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    11.380
    Antall liker
    13.302
    Sted
    Oslo
    Ja det er mer eller mindre hele poenget mitt. Det er en, etter vanlig målestokk, helt absurd offentlig pengebruk for en liten "elite" som kan ta seg råd til og er interesert i å faktisk oppsøke tilbudet. Ungene våre er ikke påfallende interessert, men vi ser på det som litt oppdragelse. Jeg er den eneste i familen som kan uten betenkningstid gi navnet på mer enn fem operaer.

    Dette er altså ting man den gang da mente at en by/nasjon "måtte ha" eller "hadde råd til". Før den nye operaen ble bygget og åpnet var jeg på en del forestillinger i Folketeaterpassasjen som fortsatt er i drift, men det var åpenbart ikke svært nok for å gi et tilbud til en temmelig smal del av befolkningen. De gamle lokalene er fortsatt i drift, men da mer for musicaler og lignende.

    Jeg er en viss konsument av finkultur og synes sånn sett det er fint at det offentlige Norge legger opp til det, men har null problemer med å skjønne de som mener at dette er galskap.
    Som jeg skrev tidligere, foreldra mine var på Staatsoper i Berlin før murens fall, billettene kosta 20 kroner og folk fra alle samfunnslag og aldre var blant publikum.
    Da har denslags sponsing av "fin kultur" noe for seg
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.786
    Antall liker
    14.542
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Nå er jeg av den opppfatning at et sivilisert land ( og ikke minst med Norges økonomi) bør ha råd til en nasjonal opera, teater, museum etc.... og de fleste med nnogenlunde fornuft i behold skjønner at det selvsagt ikke er logikk i å legge det midt på Dovre eller oppå Salltfjellet... samtidig sier det noe om hvor langt man vil strekke det for å understøtte slike institusjoner for en relativt smal elite... Direkte støtte til slike institujoner beløper seg vel minst et par mrd i året...
    Da blir det jo en smule interessant at man feks ikke har råd til 250 mill for feks å gi gratis ferge til øysamfunn som er totalavhengig av slike samband. Nå var ikke gratisfergene helt problemfrie, da turistene selvsagt også hadde oppdaget dette, og ville kjøre gratisferge til øyene og Lofoten i et omfang som gjorde at lokalbefolkningen som skulle på jobb ofte sto igjen i køen.. Dette kunne man jo garantert ha løst enkelt enten ved beboerbevis eller gjennom Autopass som de fleste samband benytter.. men neida... det var blitt for dyrt og vanskelig, var forklaringen....
    Jeg ser flere mediaoppslag som påstår at budsjettframlegget i stor grad favoriserer østlandet og Sørnorge generelt.. selv om jeg er enig, er jeg i både stort og godt selskap fra en haug med lokal- og fylkespolitikere.....
    Distriktspolitikk er jo blitt et skjellsord, og "By og land - hand i hand" er lenge siden... i den grad det noen gang var hand i hand..
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Kvifor delen for eigenfinansiering skal setjast til 2500 kr av 14500 kr, og ikkje 500 kr eller 5000 kr, er ikkje like klart (ut frå eit samfunnsperspektiv). Sjølvsagt, høgare pris er jo ein måte å sortera på (ein annan hadde vore kø), og for høg pris hadde gjort det litt trist (eg har no òg då sett kino åleine i salen, og det er litt rart).

    Men tenk på at når du går i operaen, gjer du det for oss alle, når du ser Dream Theater gjer du det for eigen del.
    Ad det første så er det sikkert litt "skin in the game" og litt køteori, men andelen av institisjonens inntekter som kommer fra billettsalg og andre inntekter er såpass liten at man kunne satt prisen til hvasomhelst og det ville vært en avrundingsfeil i statsbudsjettet.

    Men det er en ganske enorm offentlig preferanse for en viss type (høy)kultur som konsumeres av de få kontra mer mainstream greier som konsumeres av massene. Og som nevnt er det ikke umiddelbart åpenbart hvorfor det er et norsk offentlig anliggende å bidra til å bevare og tilby akkurat denne kulturformen. Sånn sett er statsstøtte til teater generelt eller Det Norske Teater spesielt langt enklere å argumentere for. Unasett så er det eksepsjonelt lite kulturopplevelse pr. offentlig krone. Det er sikkert gøy for de som får fast jobb (veldig mye utelendinger, for øvrig) men den offentlige interssen av noe slikt i en nasjon med langt utviklede puritanske gener har jeg større problemer med.

    Det er vanskelig å fri seg for tanken fra at det er et ikke ubetydelig mindreverdighetskompleks involvert, atlså at man ikke er en ordentlig nasjon eller storby uten en fjong opera. Hvorfor det skal være et større institusjonelt offentlig tilbud til folk som spiller fiolin eller danser ballett eller synger opera kontra noen som struderer trommer, gitar eller bass på et konservatorie eller heller ikke spesielt opplagt.
     
    • Liker
    Reaksjoner: ptb

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    bør ha råd til en nasjonal opera, teater, museum etc....
    Tenker du at det ikke er noen forskjell på en opera, hvis trekkplaster er stykker skrevet i sentraleuropa for over 100 år siden og teater/museum som primært fremfører eller viser frem norsk kunst/kultur/språk?

    En opera i Oslo som dedikerte seg til norskkomponerte operaer ville hatt et sted rundt 0 besøkende. Vi var en gang på en norskkomponert operaforestilling på den lille scenen. Det var, for å si det diplomatisk, helt forjævlig. Heldigvis var ungene for små til å skjønne hvor ille det var.

    Tankerekken for at noe ala dersom Verdi er så jævlig viktig for deg så får du fly til Milano er mye enklere. Ideen om at det skal være en norsk, statlig opplagt oppgave er ikke spesielt åpenbar. Selv om jeg er langt over gjennomsnittelig bevandret i opera og eier flere opera-CDer enn de fleste norske småbygder så lurer jeg genuint på hvordan man kom dithen at man mente at dette var noe man måtte ha. Jeg skjønner ting som Munch-museet eller nasjonalmuseet og lignende - men opera? Hvorfor? Det har knappest noe med norsk kultur å gjøre. Om slikt var viktig så burde man heller, som Happy-Tom (Thomas Selzer, bassist i Turboneger) sa den gang bygge en (black)metal dome i Oslo. Det er i det minste norsk kultur. Verdi og Mozart er kultur, men norsk er det ikke.
     
    Sist redigert:

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    17.786
    Antall liker
    14.542
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Opera er vel ansett som noe av det ypperste innen klassisk musikk, selv om de aller fleste neppe skjønner hvorfor.. kanskje ikke jeg heller... :cool:
    Kan kanskje ha noe med a jeg vokste opp i en familie og slekt hvor de aller fleste drev med musikk i en eller annnen form.. spilte selv treblås..
    Til din info, så så jeg min første opera som 17-åring... La Boheme, forøvrig.. ellers har jeg vært både i gamle operaen i Oslo, i Stockholm og Køben..
    Har ved et par andre anledninger vært å uheldig at det var ferie når jeg tilfeldigvis var der i Paris, Kiev og London...
    Moderne komposisjoner sliter jeg litt med, og en østerriksk kollega var enig med meg i at Wagner ofte var "a bit too loud"..
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Opera er vel ansett som noe av det ypperste innen klassisk musikk, selv om de aller fleste neppe skjønner hvorfor.. kanskje ikke jeg heller... :cool:
    Kan kanskje ha noe med a jeg vokste opp i en familie og slekt hvor de aller fleste drev med musikk i en eller annnen form.. spilte selv treblås..
    Til din info, så så jeg min første opera som 17-åring... La Boheme, forøvrig.. ellers har jeg vært både i gamle operaen i Oslo, i Stockholm og Køben..
    Har ved et par andre anledninger vært å uheldig at det var ferie når jeg tilfeldigvis var der i Paris, Kiev og London...
    Moderne komposisjoner sliter jeg litt med, og en østerriksk kollega var enig med meg i at Wagner ofte var "a bit too loud"..
    Som sagt er jeg godt over snittet interessert i opera. men skjønner ikke at det skal være en norsk statlig oppgave å sette opp stykker av Puccini, Mozart eller Händel til ekstremt subsidierte priser sponset over statsbudsjettet. At man vil ha et signalbygg i en ny bydel (Bjørvika) skjønner jeg forsåvidt, men ikke hvorfor det måtte være en opera.

    Et sted mellom ganske og veldig anekdotisk så er det en liten del av Oslos befolkning som benytter seg av kulturtilbudet i Oslo, som selvsagt er milevis over enhver annen by i Norge. Samboeren min ønsker seg formstøpte ørepropper i julegave i år, for som hun sa - "jeg må gå på mer konserter, for det er hvor jeg finner deg". Å gå på en konsert i Oslo koster typisk mellom 4-500 og 1000 kroner i inngang pluss ektrautgifter (øl, mat fordi man ikke går hjem før osv) kommer i tillegg. I det hele er det å gå på kultur en ganske kostbar greie og det er en snever del av befolkningen som kan drive med denslags.

    Man kan jo se for seg at en norsk statsborger som faktisk er interessert i opera får en tilgodelapp på 3-4000 kroner dersom man kan fremvise kjøpt billett til opera ett eller annet sted i verden. En slags statssponset finkultur strippet ned til sin essens. Det ville kostet staten ca det samme men ikke faen om noen ville godtatt det. For de som ikke er spesielt interssert i å gå i operaen men liker bygget så ville den relevante sammenligningen være hva det koster å oppføre bygget, drifte og vedlikeholde det men uten å fylle det med innhold. En ren kulisse om du vil.

    Tillegg: Den forhenværede samboeren til min søster snakket mye om hvor svært det var å bo i Oslo der mye skjedde. Hans personlige konsum av dette var ganske eksakt likt null. De kom hjem fra jobb, spiste middag foran Tven og hadde etter enhver målestokk et døllt samliv (de er nå separert eller hva det kalles når samboere flytter fra hvernadre, noe som skjedde flere år etter at de flyttet fra Oslo) Nasjonen suverent beste kulturtilbud var en spasertur unna (de bodde på Torshov) men benyttet deg seg av det? Nei - ikke i det hele. Åkke som var illusjonen av å være der ting skjedde stor, det var masse greier som skjedde men det var ikke på noe av det. Å sitte hjemme på en toroms på Torshov å snakke om hvor sats det var fremstod åpenbart som viktigere enn å faktisk delta i hovedstadens kulturliv.
     
    Sist redigert:
    • Liker
    Reaksjoner: ptb

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    6.295
    Antall liker
    4.180
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    I mellomtiden
    så egentlig er kommunepolitikerne etablert Excel ark
    celle a1= årets statens overføring
    celle a2= årets skatte inntekter
    celle a3- .. alle lov og forskriftsmessige krav

    celle b1- .. fjorårets resultat
    celle c1 - årets budsjett

    dette er det man bruker KI til
    så da ansetter, les velger, man en ordfører og resten er automatisert
    hvorfor ha en masse politikere og forvaltning når alt egentlig er gitt

    musk, hvor er du, kom inn og fiks
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    6.295
    Antall liker
    4.180
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Gleder meg til å lese papirutgaven
    godt å få nesten alle fordommer bekreftet i en overskrift
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Hehe, dersom du har lest artikkelen(jeg har ikke), kan du dele hva i all verden dette er?
    Det er en tulleartikkel, noe journalisten selv påpeker.

    Metoder
    Noen vil sikkert mene at det bare er dumt å lage en slik undersøkelse, og at det kanskje er enda dummere å skrive en sak om den. Her må det også skytes inn at eposten med tipset om denne saken ble funnet i søppelpostmappen i journalistens innboks. Men der havner til stadighet også eposter fra Nupi og Civita, så det får være opp til den enkelte leser å avgjøre om dette er noe å skrive om eller ei. Den som har lest helt hit, er kanskje dum nok til å fortsette også.

    Avsenderen av eposten, Martin Tunchev, opplyser at han er en av dataanalytikerne i teamet bak undersøkelsen, og teamet har nokså grundig redegjort for metodene som er brukt for å analysere hvor godt ulike nasjoner lærer, skaper og bruker kunnskap. Det er visst det som er formålet med hele undersøkelsen.


    ....

    For å få adekvate svar på hvor dumme vi nordmenn er, må vi derfor ringe noen eksperter. Og det er faktisk noen som går rundt og skryter av at de er Norges dummeste. Det de har til felles, er at de har vært deltagere i TV 2-programmet med samme navn.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.646
    Antall liker
    7.441
    Sted
    Market Snodsbury
    Hehe, dersom du har lest artikkelen(jeg har ikke), kan du dele hva i all verden dette er?
    DN skrev:
    For å fange dette helhetsbildet analyserte vi de nyeste Oecd-resultatene fra Pisa-testen for 15- og 16-åringer i 2022 innen naturfag, matematikk og lesing i 77 land. Disse ble kombinert med nasjonal vitenskapelig publisering og gjennomsnittlig iq for å lage en samlet, global rangering av ’smarthet‘», skriver Tunchev.
    (Elles er det ein ganske lang tekst der dei beveger seg utforskande rundt tema)
     

    tjua

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.08.2012
    Innlegg
    6.295
    Antall liker
    4.180
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jaja, men da fikk jeg noen av mine fordommer bekreftet… at undervisningsnivået i Norge er labert
    men det er jo gammelt nytt
    (matteprofessoren på UiTØ i 89-92 beklaget seg da på nivået i matematikk sammenlignet med Frankrike)
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    6.646
    Antall liker
    7.441
    Sted
    Market Snodsbury
    Jaja, men da fikk jeg noen av mine fordommer bekreftet… at undervisningsnivået i Norge er labert
    men det er jo gammelt nytt
    (matteprofessoren på UiTØ i 89-92 beklaget seg da på nivået i matematikk sammenlignet med Frankrike)
    Dum vs smart er svært diffuse omgrep, noko DN-saka også viser.

    Matte er sannsynligvis eit fag der det er vanskeleg å gjera det særleg bra om ein har låg IQ og dårleg arbeidsminne, sjølv om pensum og lærebøker på bachelornivå er temmeleg likt over heile den vestlege verda iallfall. Til ein viss grad er det mogleg å kompensera, men ikkje så veldig høgt opp i systemet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    23.156
    Antall liker
    16.033
    Matte er sannsynligvis eit fag der det er vanskeleg å gjera det særleg bra om ein har låg IQ og dårleg arbeidsminne, sjølv om pensum og lærebøker på bachelornivå er temmeleg likt over heile den vestlege verda iallfall. Til ein viss grad er det mogleg å kompensera, men ikkje så veldig høgt opp i systemet.
    I hine hårde dager gikk jeg på institutt for industriell gudommelighet og teknologisk frelse ved NTNU. Der er det som kjent temmelig høye inntakskrav men det var litt merkelig å se at ganske mange begynte å slite med matematikken der åkke som. I forhold til datidens pensum i 3MN på videregående var det strengt tatt bare rekketeori som var fundamentalt nytt, i det første mattekurset ellers var det mye videreføring av differensialregning og selvsagt med mer fokus på formalia og beviser enn hva som var tifellet på videregående.

    Min private helt uverifiserte teori er at det gjennom utdanningssystemet er mange som først og fremst baserer seg på mye innsats. Det kommer man svært langt med på ungdomsskolen og videregående, men det skalerer stadig dårligere jo lengre opp i systemet man kommer og jo mer abstrakte ting blir. Og kanskje spesielt innen realfag der det er vanskeligere å skjule ting man ikke kan eller skjønner gjennom å snakke rundt temaet. Dersom man har vært sånn noenlunde med på notene skal det ganske mye til å ikke ha noe halvveis fornuftig å si om et spørsmål i mange fag, men om man på matteeksamen får en oppgave som sier "bevis at ditt og datt" eller skal regne ut et eller annet så kommer man fort ikke så langt om man ikke kan det.
     

    lars_erik

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    19.10.2006
    Innlegg
    36.538
    Antall liker
    21.208
    Sted
    Hades
    Torget vurderinger
    0
    Siterer litt;

    I alle virksomheter bør man av og til spørre seg: Hva er kjerneoppgaven vår? I helsevesenet er svaret enkelt, nemlig å hjelpe dem som trenger behandling. Alt annet er underordnet.

    Helsearbeid er, i ren økonomisk forstand, et tapsprosjekt. Likevel har vi som samfunn blitt enige om at dette er en kostnad vi skal bære – fordi det har en egenverdi. Det handler om å bygge et samfunn basert på tillit og trygghet, der alle skal vite at de får den hjelpen de trenger når livet røyner på.

    Likevel har vi i et par tiår nå fått servert den bisarre modellen om at helseinstitusjonene våre er butikk, hvor den hellige gral, New Public Management, er veiviseren, der markedslogikk og en klassisk bedriftstankegang er den ledende.

    På veien har til og med språket gradvis blitt infisert, hvor pasienter kalles «kunder», behandling kalles «produksjon», ventelister omtales som «biomasse» og «ordrereserver», og sykehusdrift omtales som «butikk». For å overvåke og sørge for at «butikken» Helse-Norge går med overskudd, har det derfor blitt ansatt en voksende administrasjon som skal telle tallene, og der lønnsnivået er helt tullete høyt.

    ......
    Fellesnevner

    NPM, giften som ødelegger det Norge skal være.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn