|
Da jeg vokste opp på sent -70 tidlig -80 tall var den kommunale svømmehallen åpen flere kvelder i uka, pluss i skoletiden. På kveldstid var det badevakter der, og det kostet rundt en femmer for barn å komme inn om jeg husker rett.
Mine barn går store deler av skoleåret uten tilgang på det samme bassenget, fordi kommunen ikke har råd til å varme opp vannet.
Tilbudet til befolkningen ellers, altså utenfor skoletid, ble fjernet for mange år siden.
Kan legge til at dette er en kraftkommune som har inntekter både fra eierskap i godt, gammeldags kraftselskap pluss en moderne vindkraftpark.
Lurer på hvordan vi havnet der.
Koster litt i den gamle svømmehallen som ble brukt på skolen….Tja, mye av de gamle byggene har forfallt, vedlikehold av bygningsmasse er ikke akkurat en kommunal paradegren. Politikere som over lang tid har gitt innbyggere mer og mer individuelle rettigheter til det ene og det andre, samt en stadig eldre befolkning som skal ha pleie. Dersom noen har rett på individuell konstant oppfølging så krever det 6 (om ikke flere) fulltidsstillinger. Der det går skikkelig ille, altså at man havner på Robek, så er det gjerne en ekelt stor sak som er tungt medvirkende, typisk et signalbygg som er veldig dyrt å bygge og drifte. I det hele virker det som det er en tendens til ikke å ta høyde for drifts- og vedlikeholdskostnader på slikt, å vedta og å bygge er åpenbart mye morsommere.
I den helt siste tiden forklarer renteoppgang mye - mange kommuner har mye gjeld og den er stort sett til flytende rente og da går det som det går. Det har også vært stor generell pris- og lønnsvekst. Og til liks med de nasjonale politikerene er viljen til å ta vanskelige beslutninger og prioritere litt såder. Jo mer pålagt tjenester man skal levere jo mindre blir det til andre ting.
Jeg er født i 1977 og vi hadde svømmebasseng på ungdomsskolen. Det var også en kommunal(?) svømmehall der det var familebading til sånn ca ingen penger to dager i uka, var der ofte. Det er forsåvidt ny svømmehall i kommunen siden min tid, den vi brukte på kveldstid var godt sliten allerede i min barndom. 5 kroner i 1983 tilsvarer ca 18 kroner i dag.
En olje ingeniør sa i 2015 at oljeindustrien alltid gikk for Rolls Royce standard selv der Volvo standard hadde vært mer enn godt nok^
Det er eit godt spørsmål kva som er riktig pris på ting som kommunale badeanlegg.
Hvilke inntekter noe slikt eventuelt kan ventes å innbringe fra publikumsbetaling er, må man anta, en sentral del av beregningen på slike prosjekter. Dersom inngang skal være gratis så blir jo den biten null (men slitasje osv sikkert større grunnet mer bruk). Dersom man setter brukskostnaden til almuen lavt så endrer det ikke vesentlig på totalen for kommunen, eventuell differanse mellom driftskost og inntekter tyter uansett ut et sted på kommunale budsjetter.Det er eit godt spørsmål kva som er riktig pris på ting som kommunale badeanlegg.
NRK meiner at 5848 gjev eit snitt på 23/dag, så det betyr 254 opne dagar i året. At dei skal ha berekna å eit snitt på 275 besøkande kvar dag (NRK reknar med 254 opne dagar i året) i dei tidene dei er opne for publikumsbading, framstår absurd for meg. No anar eg ikkje kor stort dette anlegget er, men då må det jo nærma seg noko lik stinn brakke.Hvilke inntekter noe slikt eventuelt kan ventes å innbringe fra publikumsbetaling er, må man anta, en sentral del av beregningen på slike prosjekter. Dersom inngang skal være gratis så blir jo den biten null (men slitasje osv sikkert større grunnet mer bruk). Dersom man setter brukskostnaden til almuen lavt så endrer det ikke vesentlig på totalen for kommunen, eventuell differanse mellom driftskost og inntekter tyter uansett ut et sted på kommunale budsjetter.
Nett så gale var det no ikkje. 50% dyrare.I tillegg har selve bygget blitt nesten 3 ganger så dyrt som da vedtaket ble fattet. I tilegg har kapitalkostnaden steget med la oss si 4 prosentpoeng - så den totale smellen er sikkert et sted rundt 20 millioner kroner i året.
Renoveringa av Tøyenbadet i 2007 skulle kosta 60 mill, og enda opp med 140 mill. Prosjekteringa for totalombygginga 2019-2025 var først på 1,4 mrd, men enda opp med 2,37 mrd.NRK skrev:Det 25 meter lange bassenget ble langt dyrere enn planlagt med en prislapp på over 460 millioner kroner. Det er nesten 140 millioner mer enn da byggingen av bassenget ble vedtatt i 2020.
Ja, ser du har rett, jeg husket det som prosjekter til 140 mill, koset 460 mill, men det var 120 mill dyrere enn planlagt. Fra en annen sak (da kommunen ble nominert til Sløseriprisen) så sier ordføreren at smellen koster kommunen 25 millioner i året. Så jeg kom i det minste frem til sånn ca riktig ballpark, om enn på feil teoretisk grunnlag...Nett så gale var det no ikkje. 50% dyrare.
gratis ved bruk, du betaler allerede for vedlikehold og bygg via skatteseddelen^
Det er eit godt spørsmål kva som er riktig pris på ting som kommunale badeanlegg.
Rent prinsipielt så er jo en del av diskusjonen hvor mye av sin inntekt man selv skal beholde for å bruke på hva man selv ønsker å bruke den på kontra hvor mye det offentlige skal ta inn av den for å bruke på ting politikere (eller velgere) ønsker å bruke den på. På ethvert nivå i offentlig forvaltning brukes det relativt omfattende midler på ting som det er vanskelig å argumentere veldig for er det offentliges kjerneoppgaver.Skattelette og økt servicetilbud går som regel ikke i hop.
Der ligger hunden begravet, uten tvil. Og fellesskapsgodene er det som lider.Skattelette og økt servicetilbud går som regel ikke i hop.
Uten statlig subsidier er det neppe liv laga for Opera, men når det offentlige sponser en så stor del av kostnadene så kunne de like gjerne sponsa såpass at prisen hadde ligget omtrent på kino billett nivå.Vi, da altså familien på fire var på operaen i Oslo og så La Traviata i januar i år. For billettene for to voksne og to barn, med OBOS-rabatt, betalte jeg 2550 kroner. Siden store operaproduksjoner er åpenbart mye dyrere enn ballett og konserter så la oss konservativt anta at den statlige sponsingen til gildet ikke er snittet på 2200 pr billet, men bruke 3.000 kroner (sannsyneligvis er det enda større, men skitt au), altså 12.000 for vår del
Prøv å i den offentlige debatten i Norge å argumentere for at det at en sånn passe velbemidlet familie bosatt i enebolig på Nordstrand i Oslo, som ganske uanstrengt kan bruke 2500 kroner på et par timers kulturopplevelse - vi var også sultne etterpå og stakk på Villa Paradiso og brukte sikkert 1500 kroner på pizza og en øl og et glass vin) har et så påtrengende behov for å bivåne et operastykke skrevet av en Italiener midt på 1800-tallet at staten må sponse opplevelsen for disse fire personene med minst 12.000 kroner. Fremstillt på denne måten ville mesteparten av Norges befolkning ment man var sprøyte gal. Og samme resonnement gjelder for de over 1000 andre i publikum hver eneste gang denne eller en annen opera settes opp. Dag etter dag etter dag.
Ja det er mer eller mindre hele poenget mitt. Det er en, etter vanlig målestokk, helt absurd offentlig pengebruk for en liten "elite" som kan ta seg råd til og er interesert i å faktisk oppsøke tilbudet. Ungene våre er ikke påfallende interessert, men vi ser på det som litt oppdragelse. Jeg er den eneste i familen som kan uten betenkningstid gi navnet på mer enn fem operaer.Uten statlig subsidier er det neppe liv laga for Opera, men når det offentlige sponser en så stor del av kostnadene så kunne de like gjerne sponsa såpass at prisen hadde ligget omtrent på kino billett nivå.
Som du selv skriver, man bør være passe bemidlet for å skjelle ut 2500 kroner for å bli sponsa med minst 12.000 av det offentlige.
En ganske stor del av byens befolkning har faktisk ikke råd til å la seg sponse med 12.000.- (og det tallet er konservativt ganske lavt)
Mjo. Men vi har jo organisert kulturlivet, eller iallfall den offentlege støtta til det, ut frå tanken om at ein del kulturelle arrangement er det allmennyttig at nokon går på (eller at dei les bøker, aviser eller deltek i visse typar organisert fysisk aktivitet, helst med eit klart konkurranseaspekt). Altså, ein slags kvalitativ vurdering, ut frå samfunnsnytte.staten må sponse opplevelsen for disse fire personene med minst 12.000 kroner
Som jeg skrev tidligere, foreldra mine var på Staatsoper i Berlin før murens fall, billettene kosta 20 kroner og folk fra alle samfunnslag og aldre var blant publikum.Ja det er mer eller mindre hele poenget mitt. Det er en, etter vanlig målestokk, helt absurd offentlig pengebruk for en liten "elite" som kan ta seg råd til og er interesert i å faktisk oppsøke tilbudet. Ungene våre er ikke påfallende interessert, men vi ser på det som litt oppdragelse. Jeg er den eneste i familen som kan uten betenkningstid gi navnet på mer enn fem operaer.
Dette er altså ting man den gang da mente at en by/nasjon "måtte ha" eller "hadde råd til". Før den nye operaen ble bygget og åpnet var jeg på en del forestillinger i Folketeaterpassasjen som fortsatt er i drift, men det var åpenbart ikke svært nok for å gi et tilbud til en temmelig smal del av befolkningen. De gamle lokalene er fortsatt i drift, men da mer for musicaler og lignende.
Jeg er en viss konsument av finkultur og synes sånn sett det er fint at det offentlige Norge legger opp til det, men har null problemer med å skjønne de som mener at dette er galskap.
Ad det første så er det sikkert litt "skin in the game" og litt køteori, men andelen av institisjonens inntekter som kommer fra billettsalg og andre inntekter er såpass liten at man kunne satt prisen til hvasomhelst og det ville vært en avrundingsfeil i statsbudsjettet.Kvifor delen for eigenfinansiering skal setjast til 2500 kr av 14500 kr, og ikkje 500 kr eller 5000 kr, er ikkje like klart (ut frå eit samfunnsperspektiv). Sjølvsagt, høgare pris er jo ein måte å sortera på (ein annan hadde vore kø), og for høg pris hadde gjort det litt trist (eg har no òg då sett kino åleine i salen, og det er litt rart).
Men tenk på at når du går i operaen, gjer du det for oss alle, når du ser Dream Theater gjer du det for eigen del.
Tenker du at det ikke er noen forskjell på en opera, hvis trekkplaster er stykker skrevet i sentraleuropa for over 100 år siden og teater/museum som primært fremfører eller viser frem norsk kunst/kultur/språk?bør ha råd til en nasjonal opera, teater, museum etc....
Som sagt er jeg godt over snittet interessert i opera. men skjønner ikke at det skal være en norsk statlig oppgave å sette opp stykker av Puccini, Mozart eller Händel til ekstremt subsidierte priser sponset over statsbudsjettet. At man vil ha et signalbygg i en ny bydel (Bjørvika) skjønner jeg forsåvidt, men ikke hvorfor det måtte være en opera.Opera er vel ansett som noe av det ypperste innen klassisk musikk, selv om de aller fleste neppe skjønner hvorfor.. kanskje ikke jeg heller...
Kan kanskje ha noe med a jeg vokste opp i en familie og slekt hvor de aller fleste drev med musikk i en eller annnen form.. spilte selv treblås..
Til din info, så så jeg min første opera som 17-åring... La Boheme, forøvrig.. ellers har jeg vært både i gamle operaen i Oslo, i Stockholm og Køben..
Har ved et par andre anledninger vært å uheldig at det var ferie når jeg tilfeldigvis var der i Paris, Kiev og London...
Moderne komposisjoner sliter jeg litt med, og en østerriksk kollega var enig med meg i at Wagner ofte var "a bit too loud"..
Det er noe av det dummeste jeg har lest.Gleder meg til å lese papirutgaven
godt å få nesten alle fordommer bekreftet i en overskrift![]()
Vi er Nordens dummeste (+)
Nordmenn har en gjennomsnittlig iq på under 100. Vi er i tillegg dummest i Norden, ifølge en ny undersøkelse.www.dn.no
Hehe, dersom du har lest artikkelen(jeg har ikke), kan du dele hva i all verden dette er?Det er noe av det dummeste jeg har lest.
Det er en tulleartikkel, noe journalisten selv påpeker.Hehe, dersom du har lest artikkelen(jeg har ikke), kan du dele hva i all verden dette er?
Hehe, dersom du har lest artikkelen(jeg har ikke), kan du dele hva i all verden dette er?
(Elles er det ein ganske lang tekst der dei beveger seg utforskande rundt tema)DN skrev:For å fange dette helhetsbildet analyserte vi de nyeste Oecd-resultatene fra Pisa-testen for 15- og 16-åringer i 2022 innen naturfag, matematikk og lesing i 77 land. Disse ble kombinert med nasjonal vitenskapelig publisering og gjennomsnittlig iq for å lage en samlet, global rangering av ’smarthet‘», skriver Tunchev.
Dum vs smart er svært diffuse omgrep, noko DN-saka også viser.Jaja, men da fikk jeg noen av mine fordommer bekreftet… at undervisningsnivået i Norge er labert
men det er jo gammelt nytt
(matteprofessoren på UiTØ i 89-92 beklaget seg da på nivået i matematikk sammenlignet med Frankrike)
I hine hårde dager gikk jeg på institutt for industriell gudommelighet og teknologisk frelse ved NTNU. Der er det som kjent temmelig høye inntakskrav men det var litt merkelig å se at ganske mange begynte å slite med matematikken der åkke som. I forhold til datidens pensum i 3MN på videregående var det strengt tatt bare rekketeori som var fundamentalt nytt, i det første mattekurset ellers var det mye videreføring av differensialregning og selvsagt med mer fokus på formalia og beviser enn hva som var tifellet på videregående.Matte er sannsynligvis eit fag der det er vanskeleg å gjera det særleg bra om ein har låg IQ og dårleg arbeidsminne, sjølv om pensum og lærebøker på bachelornivå er temmeleg likt over heile den vestlege verda iallfall. Til ein viss grad er det mogleg å kompensera, men ikkje så veldig høgt opp i systemet.
Siterer litt;Egon om lønninger i helseforetak
https://www.itromso.no/meninger/i/8qre7G/folk-er-forbanna-det-har-de-all-grunn-til
Egon Holstad er et glitrende eksempel på at det ikke er mangel på spisskompetanse i Nord NorgeEgon om lønninger i helseforetak
https://www.itromso.no/meninger/i/8qre7G/folk-er-forbanna-det-har-de-all-grunn-til