Ikke helt ferskt,og attpåtil fra Danmark.
Men aktuelt for mye av det som diskuteres i denne tråden-og aktuelt også for Noreg (Oslo)
-både nå,og i årene fremover,vil jeg tro.
https://www.rights.no/2016/10/de-som-setter-fingeren-pa-stedet-det-gjor-vondt/
Utdrag:
......Politiker for Socialdemokraterne Yildiz Akdogan, som har tyrkisk-kurdisk bakgrunn,
har også tatt til orde for et oppgjør med tradisjonell muslimsk oppdragelse av særlig gutter, som hun mener kan bli farlige for omgivelsene som følge av dette.
Akdogan har unektelig et poeng, da problemet går langt utover risikoen for terror og bandevirksomhet.
For alle parametre viser at en uforholdsmessig stor del gutter og unge menn med muslimsk bakgrunn klarer seg dårlig i det danske samfunnet.
Det gjelder i folkeskolen og på arbeidsmarkedet, hvilket igjen kan sees på den kraftige overrepresentasjonen i kriminalitetsstatistikken.
-Yildiz Akdogan
Vi hører stadig velmente bortforklaringer om at innvandrere fra den islamske verden er ressurssvake,
uvante med vestlig syn på oppdragelsesmetoder og barns rettigheter, ofte traumatiserte
og derfor sliter med å oppdra barna sine i Vesten.
Alle statistikker viser imidlertid at det er guttene som faller ut, mens jentene klarer seg bra
–de har med andre ord fått en hensiktsmessig, samfunnsgavnlig sett, oppdragelse.
Derfor må ovenstående (bort)forklaringer forkastes som feilaktige:
Foreldre som klarer å oppdra døtrene sine, har også forutsetninger for å oppdra sønnene sine.
Store deler av de uheldige statistikkene skyldes da også foreldede kjønnsrollemønstre, mener Akdogan:
”I nydanske familier skal pigen passe skolen, hjælpe med mad og rengøring og passe små søskende.
Mange piger fra konservative muslimske hjem bruger topkarakterer i skolen til at skabe mere frirum og respekt.”
Gutten er derimot den lille prinsen. Til ham blir det ikke stilt noen krav, det er ingen regler, det er ingenting, sier Akdogan.
Istedet blir han oppvartet og må ikke gjøre noe annet enn å være sønnen i familien.
Men så skal han ut i samfunnet og der er han bare en helt vanlig Ali:
det er ingen som henter kaffe til ham eller viser ham nevneverdig respekt i kraft av hans kjønn.
Nederlaget blir naturligvis stort. Når man har en slik bakgrunn blir det vanskelig for gutten å håndtere den kritikken og tilrettevisningen
som er en del av en normal oppdragelse.
Møter han f.eks. krav fra kvinnelige lærere er det full kulturkræsj.
De første 12-13 årene av sønnens liv er det moren som står for oppdragelsen.
Først når han kommer i puberteten blir stilt krav til ham, men da er det for sent.
