Å kritisere islam med lovlige virkemidler kan innebære fare for den eller de som gjør det, i verste fall døden.Det var arumentasjonen om å ikke provosere islamister jeg reagerte på. Jeg ser ingen grunn til å " outsource" landets Innenrikspolitikk til disse.
Spørmålet blir jo til syvende og sist: Hva er det vi prøver å forsvare og bevare? Når vi endelig har fått satt kristendom på sin rette plass, skal vi da kryppe for en ny totalitær religion?. Kanskje på tide å stille seg selv spørsmålene:
1. Hvilket samfunn vil jeg at mine barn skal vokse opp i (religiøst eller sekulert)?.
2. Er det noe som helst jeg er villig til å leve, kjempe og dø for?
3. Hva kan det lansiktige resultatet bli av å stikke hodet i sanden.
All reilgion skal og bør kritiseres til de finner sin rettmessige, marginale plass i samfunnet.
Berøringsangst vil ikke funke i det lange løp, imo.
Å kritisere nær sagt alle andre religioner gjør som regel ikke det. Der er hele forskjellen.
Det finnes veldig mange kjempeålreite muslimer, men Islam har en råtten og mørk side som er helt enestående i verden i dag.
Derfor er det så vanskelig å få satt den religionen på sidelinja. De fleste er for glad i liv og helse til å gjøre noe.
Kristendom i Europa har ikke vært totalitær på flere hundre år vel, så å sammenligne de to er meningsløst.
Islam kom seg aldri gjennom noen opplysningstid og er stuck.
Du kan si hva du vil om Gud og Jesus og ingenting skjer annet enn noen sinte leserbrev som nesten ingen leser.