Er ikke så uenig i dette, men sterkeste pådrivere her er vel venstresiden som skal redde både fred og miljø for hele verden, men Erna og co er jo ikke helt beskjeden de heller det er sluppet ut den del tonn co2 i deres forsøk på å kapre en plass i sikkerhetsrådet så muligens er Norges politiker litt hardere rammet enn den gjengse borger……
Norge betaler litt avlatspenger i form av uhjelp, så vi tror at Norge er en fredsnasjon. Vi deler jo ut fredsprisen og deltok på 80-tallet i FN-fredsoperasjoner. Vi regelrett glemmer at fredsprisen er politisert opphøyd i n-te, og at Norge har deltatt i uttallige angrepskrigen siden 90-tallet.
Her er jeg enig, og det forklarer også i et mikrokosmos hvorfor MDG og andre løsningsløse klimaekstremister får slikt gjennomslag hos tilsynelatende oppegående folk her hjemme. De er en velstandsvorte som intet godt fører med seg.
Fredsprisen har blitt en vits, og deles ut i hytt og pine for å fremme politisk korrekthet.
Det var en generaltabbe å krige mot Hussein og Gaddafi og al-Assad. Rett og slett fordi det som kom etter, og alternativene er 100 ganger verre.
Er ikke så uenig i dette, men sterkeste pådrivere her er vel venstresiden som skal redde både fred og miljø for hele verden, men Erna og co er jo ikke helt beskjeden de heller det er sluppet ut den del tonn co2 i deres forsøk på å kapre en plass i sikkerhetsrådet så muligens er Norges politiker litt hardere rammet enn den gjengse borger……
Erna og co bryr seg ikke døyten for fred og miljø, se bare på handlingene hennes. Måkke høre på hva hun sier, men se på handlingene. Den eneste krisen Erna vil avverge er regjeringskrise.
Slik situasjonen er i dag så bør Canada få den plassen i sikkerhetsrådet. Norge har intet der å gjøre.
Norge betaler litt avlatspenger i form av uhjelp, så vi tror at Norge er en fredsnasjon. Vi deler jo ut fredsprisen og deltok på 80-tallet i FN-fredsoperasjoner. Vi regelrett glemmer at fredsprisen er politisert opphøyd i n-te, og at Norge har deltatt i uttallige angrepskrigen siden 90-tallet.
Her er jeg enig, og det forklarer også i et mikrokosmos hvorfor MDG og andre løsningsløse klimaekstremister får slikt gjennomslag hos tilsynelatende oppegående folk her hjemme. De er en velstandsvorte som intet godt fører med seg.
Fredsprisen har blitt en vits, og deles ut i hytt og pine for å fremme politisk korrekthet.
Det var en generaltabbe å krige mot Hussein og Gaddafi og al-Assad. Rett og slett fordi det som kom etter, og alternativene er 100 ganger verre.
Og hvem var det som sa at dette ville skje? Var det høyresiden eller venstresiden? Høyreleder Jan Petersen ivret etter å være USAs lapdog og presset bondevik (nå med tilnavnet bombevik etter jugoslavia) til å sende norske soldater til Irak. Venstresiden sa blankt nei.
Vedrørende Gaddafi så var prosessen til Stoltenberg 100 % håpløs. Avgjørelser om krigføring via SMS-er? Stoltenberg burde vært stilt for retten for krigsforbrytelser, men det skjer jo ikke. Høyresiden var 100 % enig i avgjørelsen, så de kan ikke akkurat peke på Stoltenberg. Ja, krigsforbrytelser, for når FN-oppdraget var utført så trakk ikke Norge sine styrker ut. Vi gjennomførte regimeskifte.
Og Erna har sine svin på skogen ved å sende norske soldater folkerettstridig til Syria. Her ville SV holdt AP i hardt ørene etter at SV ble grådig lurt om Libya. Det var jo ikke uten grunn at Russland la ned veto mot FN-resolusjon om å beskytte folk i Syria. Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.
Omstendighetene der var litt anerledes. FN ble lurt til å tro at det var et folkemord fra Gadaffi sin side og innførtre en flyforbudsone. SV som har stor tro på FN ble med på kjøpet. Det var jo forankret i folkeretten.
Dessverre så var det ikke noe folkemord på gang. Så Norge skulle ha avbrutt oppdraget, når dette ble klart. Men militæret var jo nå på plass i Libya. Vi hadde fly, piloter. Det krever mer å trekke soldatene ut enn å sende de der, når våre mektige allierte har skjulte agendaer.
For å være opprørernes flyvåpen så begikk norge grove krigsforbrytelser og Stoltenberg burde vært stilt for Haag og dømt for krigsforbrytelser. Men vi vet jo at det kun skjer for tapende statsledere fra land i Afrika eller jugoslavia.
Bush, Blair, Sarkozy, Stoltenberg, Obama... krigsforbrytere alle som en.
På nyhetene nå i morges høres det at Sverigedemokratene fosser frem og nå puster sosialdemokratene i ryggen. Analytikerne er ikke i tvil om at integreringsproblemer og gjengvolden er årsaken.
Raymond Johansen burde være bekymret for sin stilling, hvis man ser noen år fremover.
På nyhetene nå i morges høres det at Sverigedemokratene fosser frem og nå puster sosialdemokratene i ryggen. Analytikerne er ikke i tvil om at integreringsproblemer og gjengvolden er årsaken.
Raymond Johansen burde være bekymret for sin stilling, hvis man ser noen år fremover.
Ganske betegnende, folk flest ser problemet men «ekspertene» er rådløse. Jaja, bortsett fra det vanlige tullet med forståelse, fritidsklubber og generelt kaste penger etter «ofrene»for det norske storsamfunnets befolkningseksperiment.
Oslo kommer på 51. plass i en rangering av de tryggeste hovedstedene/storbyene i 101 land. Under bla.a. Islamabad og Addis Ababa, men den ligger enn så lenge høyere enn Tripoli, Stockholm og Baghdad.
The Numbeo Safety Index is an estimate based on the psychological perception of city residents. That is, index scores reflect the overall crime level in each city based on how safe citizens feel.
Hvor trygge folk føler seg trenger ikke ha noen sammenheng med hvor trygt det egentlig er. Fordi, igjen, mennesket er håpløst dårlig til å gjøre objektive vurderinger.
Vestkantfolk føler seg utrygge når de er i sentrum eller på Grønland (om de i det hele tatt tør å gå dit), men ingen statistikk tilsier at Grønland er noe mindre trygt enn andre deler av byen. Jeg går gjennom Grønlandsleiret om natta stort sett hver eneste helg og har aldri sett noe vold. Verste jeg har opplevd er å bli bøffa for en tohundrelapp en gang jeg var på fylla og gikk innom Vaterlandsparken på tur hjem for å ordne meg nattings (always try before you buy).
Den storbyen jeg har følt meg tryggest i er Tehrean. Nå synest jeg generlt ikke store byer noen steder jeg har vært er skumle, men Tehran hadde en veldig distinkt vibb av at her kan ingen ting skje. Eneste plassen jeg kunne vurdert å sove på en benk i en park tror jeg.
Det undersøkelsen sier noe om, er jo om noe folks mentalitet. København er på 10. plass, det er like mye innvandrere der som i Oslo. Og går du rundt i Istedgade og deromkring så er du omgitt av negre, narkiser og horer.
Dette er nok mer årsaken til å folk blir urolige over utviklingen. Selv ser jeg ikke på Oslo som en farlig by, og de gangene jeg har vært det drar jeg gjerne til Grønland for billig øl på slitne kneiper, og jeg har overnattet på en benk på Oslo S en gang også etter en rar utenatt. Jeg liker ikke byen spesielt, så det går år mellom hver gang jeg besøker den, men det handler ikke om innvandrere eller kriminalitet men mer om at jeg ikke finner trivsel i byen. Jeg er nok generelt litt for godtroende til å bli redd. Jeg har vært litt her og der, og prøver hardt å finne en by eller bydel jeg har følt meg utrygg i... men jeg klarer ikke å finne et godt eksempel. Jeg har vel kanskje reist og bodd litt for trygt. Jeg har nå landet på det at om man ikke søker konflikt så får man det heller ikke, nesten samme hvor du er og bor. Jeg kunne sikkert bodd et år i Rosengård eller Kabul uten å støte på noe som helst av problemer med de andre som bor der.
Men tilbake til tema:
Om utviklingen får fortsette så er det ikke så mange år før byen blir som Malmø. ..og vil vi dit?
Det STORE problemet er ikke at det kommer mennesker fra hele verden som vil bo her, men at når gruppene blir for store så får vi gruppekonfliktene på kjøpet. Gir vi individer asyl og opphold så er det noe vi bør gjøre, gir vi grupper asyl og opphold så importer vi konflikt. Jeg kan ikke helt understreke hvor viktig dette er! Gjenger, klaner, storfamilier, mafia, slekter, etniske grupperinger, folkeslag, religioner etc. etc. Vi må se hva vi gjør.
Jeg er på ingen måte innvandringsfiendtlig, men vi må ha ryggrad til å sette premissene. Mennesker fra hele verden er i utgangspunktet velkommen til Norge i mine øyne, så lenge de kan respektere våre lover og retningslinjer og har et genuint ønske om å kunne forsørge seg selv og kanskje også bidra positivt til samfunnet.
..
Tino Sanandaji
Godmorgon! Vi startar dagen med ett par normala rubriker.
• ”IS-anhängare bet Ica-anställd...Nyligen greps han i Borås, anklagad för att ha bitit och skallat en butikskontrollant som ertappat honom att stjäla”
En klassisk rubrik vi sett många gånger, där fattigdom och socioekonomiska faktorer tvingar hungriga svenskar att bita ICA-personal och strida för Kalifatet.
• ”Explosion på frisörsalong i Traneberg”
Bara en tråkig frisörexplosion utan jihadism, människobet eller någon human angle. Det blir en notis i lokaltidningen. Paulina Neuding i Spectator om normalisering av det abnormala:
"Normalisation’ is a term that we have come to associate with domestic violence: the victim begins to think of abuse as a part of everyday life. Explosions have become so normalised in Sweden that SVT, Sweden’s equivalent of the BBC, did not even mention the three explosions in the country’s capital on its national news programme that evening...
It’s tough for everyone to come to terms with the new reality. Gang violence is intimately tied to the issue of immigration and failed integration, so those who highlight the problem have often been smeared as bigots. Only a few years ago Sweden’s leading daily, liberal Dagens Nyheter, came up with the phrase ‘safety deniers’, which it compared to looney climate deniers. The government has invested in a PR campaign for the ‘image of Sweden’ — but every grenade attack makes it trickier.
After a bombing in Malmö this summer which forced families with children to flee through their balconies, an eight-year-old girl was approached by the newspaper Sydsvenskan. ‘I don’t want it to be like this, I want it to be calm. I don’t want any bombs here,’ she said"
One night last week, explosions took place in three different locations in and around Stockholm. There were no injuries this time, just the usual shattered windows, scattered debris and shocked people woken by the blast.
The police bomb squad was already on its way to the first explosion in the district of Vaxholm when it had to turn around and prioritise the detonation at a residential building in the more densely populated city centre. Residents whose doors had been deformed by the shock wave had to be rescued. The third target (seemingly unrelated) was a facility belonging to a Syriac Orthodox church, which had already been bombed twice in the past year.
‘Normalisation’ is a term that we have come to associate with domestic violence: the victim begins to think of abuse as a part of everyday life. Explosions have become so normalised in Sweden that SVT, Sweden’s equivalent of the BBC, did not even mention the three explosions in the country’s capital on its national news programme that evening. Instead, the main domestic story was the purported censorship of ‘big female bodies’ on Instagram. Apparently, we mustn’t be referred to as ‘women’ any more, but ‘female bodies’, lest anyone’s gender be assumed. The explosions were left to the local news.
To understand how Sweden arrived at this degree of normalisation, consider the statistics: between January and June this year, more than 100 explosions were reported in the country, up from about 70 in the same period last year. A total of more than 160 suspected attacks with explosives were reported last year. There are no comparable figures available for earlier years because it’s such a recent phenomenon. Until recently no one would have thought of adding a column on bombings to the national Swedish crime statistics.
Wilhelm Agrell, professor of intelligence analysis at Lund University, has warned that the situation has become so dire that the integrity of the Swedish state is in jeopardy. ‘The state’s monopoly on violence, the actual token of a sovereign government, has been hollowed out bit by bit and no longer exists,’ he wrote a few weeks ago. ‘The armed criminal violence is having effects that are increasingly similar to those of terrorism.’
A new report from the Swedish Defence University warns that clan structures in some immigrant areas are putting the Swedish justice system under ‘severe stress’. In these parallel societies, the Swedish state is weak, witness intimidation is systematic and ordinary citizens are pressured to submit to clan rule.
Sweden’s gangs, which mainly operate out of the country’s socioeconomically weak immigrant neighbourhoods, do not only use explosives to assert their dominance. Sweden had 45 fatal shootings in so-called criminal environments last year — a tenfold increase in one generation.
By contrast, Norway has fewer than three such shootings a year. According to the newspaper Dagens Nyheter, nine out of ten perpetrators of Sweden’s gang shootings are either first- or second-generation immigrants. The country has gone from having among the lowest rates of violent crime in western Europe to one of the highest. When it comes to bombings, no other developed country in the world which is not at war has experienced anything like Sweden’s epidemic.
At first, it was argued that these are just wars between gangs: awful, but avoidable if you just steer clear. But the bombings have now increased to such an extent that it’s impossible to ignore the collateral damage. The biggest blast so far, which took place in the university town of Linköping in June, demolished two residential buildings and damaged more than 250 apartments. A police spokesman called it a ‘miracle’ that no one was severely injured.
A bombing in the university town of Lund in September left a female student with severe facial injuries. She was passing by a shop on her way home after a night out when an explosive device detonated. Witnesses saw people jumping out of windows. Just weeks before, a young woman was murdered in an affluent neighbourhood in Malmö, in an attack which police believe was aimed at her boyfriend. Karolin Hakim, a doctor, was carrying her young child when she was gunned down. As she was lying on the ground, the shooter put a bullet in her head. Her baby is now in a government protection programme.
As inured as Sweden has become to gang violence, the country was shaken by this cold-blooded murder of a mother with a baby in her arms. Justice Minister Morgan Johansson declared on Twitter that the state would chase Ms Hakim’s killer ‘to the ends of the earth’. But gang violence has severely strained police resources. A month after the murder, more than a hundred witnesses are yet to be heard. So much for chasing anyone to the ends of the earth: there weren’t even enough police to knock on doors around Malmö.
Only days after the murder of Karolin Hakim, another young woman fell victim to the gang wars. Eighteen-year-old Ndella Jack was killed as someone fired an automatic weapon into her flat in western Stockholm, probably aiming for her husband, a well-known figure in Stockholm’s gang scene. Less than a week after the murder, associates of Ms Jack’s husband were lured to a middle-class suburb of Stockholm, where they had been promised information about her killer. Shots were fired, missing the targets and hitting instead a taxi driver and a resident in a nearby building. One victim, also a university student, lost his sight in an eye after it was hit by a bullet.
When to draw a line? The Swedish government — a coalition between Social Democrats and Greens with the support of the Left, Liberal and Centre parties — presented a long list of new policies this summer intended to curb gang violence. Its focus has clearly shifted to repressive measures, such as more effective laws to permit wire tappings, search warrants and CCTV surveillance. No one wants to be reminded of Sweden’s failed attempt at an ‘amnesty for explosives’ which was introduced at the end of last year, and which meant that those in possession of explosives could hand them in without facing prosecution. (Sweden’s police stations were plastered with posters warning citizens not to bring their explosives into just any police stations, only the designated ones.)
Three years ago, when the migration crisis was at its peak, Sweden started identity checks on the Oresund bridge with Denmark in the hope of stemming the influx of migrants. Now the Danes are starting to worry too. After two recent bombings in Copenhagen, both linked to gangs in the south of Sweden, the Danish government has declared that it will introduce checks at the border next month. Two Swedish nationals are being held in relation to a bombing outside the Danish tax agency.
It’s tough for everyone to come to terms with the new reality. Gang violence is intimately tied to the issue of immigration and failed integration, so those who highlight the problem have often been smeared as bigots. Only a few years ago Sweden’s leading daily, liberal Dagens Nyheter, came up with the phrase ‘safety deniers’, which it compared to looney climate deniers. The government has invested in a PR campaign for the ‘image of Sweden’ — but every grenade attack makes it trickier.
After a bombing in Malmö this summer which forced families with children to flee through their balconies, an eight-year-old girl was approached by the newspaper Sydsvenskan. ‘I don’t want it to be like this, I want it to be calm. I don’t want any bombs here,’ she said.
Nei, man bør eller må jo begrense innvandringen fra Midt-Østen og Nord-Afrika, siden disse drar med seg patriarkalske og voldelige machokulturer til vesten. Men situasjonsbildet av Oslo som en farlig by og østkanten som en farlig bydel er ikke rotet i virkeligheten. Selv om det av og til er arabergjenger som lager bråk.
Artig nok var det faktisk et leserinnlegg i Nettavisen i dag som tok opp machokulturens rolle i dette:
Men dessverre bommer hun som de fleste venstreradikale når hun generaliserer problemet til at "det i barnehage og skole gjøres lite for å få bukt med tradisjonelle kjønnsbilder, og at kommunene som kontrollorgan gjør lite for å følge opp". Problemet er at dette er innvandrere som kommer fra ekstremt patriarkalske kulturer, hvor sønn bestemmer over mor, hvor moskéene har egne innganger og områder for menn og kvinner, hvor de krever kjønnssegregert svømmeundervisning og så videre og så videre. Fokuset i skolene burde jo være mer på å lære disse om likestilling og norske/vestlige kjønnsroller, heller enn gutter skal være utkledd som Tingeling.
Men hun har helt rett når hun skriver at "vi gjør samfunnet en bjørnetjeneste ved å stikke hodet i sanden og ignorere at kjønnsroller har en stor betydning." Det er bare at det er arabiske kjønnsroller og ikke norske det er snakk om.
news flash. Innvandringen er begrenset til minimum fra midt-østen og nord-afrika. Du kommer ikke inn.
Derimot, hvis du flykter grunnet fare for eget liv og helse, så _kan_ du kanskje komme inn, sånn at du slipper å _dø_.
Hvis Norge ikke ønsker flyktninger derfra, kanskje vi bør være en god venn overfor våre allierte og fortelle dem at krigføringen dems er en dårlig ide.
Nei, man bør eller må jo begrense innvandringen fra Midt-Østen og Nord-Afrika, siden disse drar med seg patriarkalske og voldelige machokulturer til vesten. Men situasjonsbildet av Oslo som en farlig by og østkanten som en farlig bydel er ikke rotet i virkeligheten. Selv om det av og til er arabergjenger som lager bråk.
Artig nok var det faktisk et leserinnlegg i Nettavisen i dag som tok opp machokulturens rolle i dette:
Men dessverre bommer hun som de fleste venstreradikale når hun generaliserer problemet til at "det i barnehage og skole gjøres lite for å få bukt med tradisjonelle kjønnsbilder, og at kommunene som kontrollorgan gjør lite for å følge opp". Problemet er at dette er innvandrere som kommer fra ekstremt patriarkalske kulturer, hvor sønn bestemmer over mor, hvor moskéene har egne innganger og områder for menn og kvinner, hvor de krever kjønnssegregert svømmeundervisning og så videre og så videre. Fokuset i skolene burde jo være mer på å lære disse om likestilling og norske/vestlige kjønnsroller, heller enn gutter skal være utkledd som Tingeling.
Men hun har helt rett når hun skriver at "vi gjør samfunnet en bjørnetjeneste ved å stikke hodet i sanden og ignorere at kjønnsroller har en stor betydning." Det er bare at det er arabiske kjønnsroller og ikke norske det er snakk om.
Det har alltid forundret meg hvorfor røde "feminister" har lagt sin elsk på de mest patriarkalske kulturene. Intet i mine øyne undergraver alle deres argumenter mer enn dette. Det har nok mye med intersectionality å gjøre, men det undergraver så til de grader deres posisjon.
Feminisme for meg handler om égalité, det at det er ravende likegyldig for meg hvilket kjønn en person og politiker har. Det er slik jeg vil det skal være og vi kommer ikke dit med tårekluten og kvoteringer.
For en tid tilbake var det snakk om sykefravær i Norge og Sverige, nesten dobbelt i norge. Det var da fokusert på kvinner mest. Dobbelt så høyt sykefravær, Prøver å finne ut om norske menn, også er dobbelt så syke som svensker. Kan ikke finne noe om det. Hjelp?
For en tid tilbake var det snakk om sykefravær i Norge og Sverige, nesten dobbelt i norge. Det var da fokusert på kvinner mest. Dobbelt så høyt sykefravær, Prøver å finne ut om norske menn, også er dobbelt så syke som svensker. Kan ikke finne noe om det. Hjelp?
Menns sykefravær i Norge har vært stabilt (faktisk gått litt ned) siden 70-tallet. Norge har ikke et generelt problem med sykefravær, Norge har veldig spesifikt et problem med kvinners sykefravær. Det følger kjønn og ikke yrke. Ingen av de opplagte forklaringene (barn, omsorg, yrke osv) kan forklare det. Kvinner er bare veldig mye mer borte fra jobben pga sykdom enn hva menn er.
Det er nok riktig, og offentlig ansatte eder stort på den statistikken, - renhold, helse og omsorg... noe jeg faktisk ikke finner så merkelig etter å ha hatt pårørende på begge sider på institusjon. Når kommunene skal spare i budsjettene, - hvor kommer innsparingene først??
Hvor trygge folk føler seg trenger ikke ha noen sammenheng med hvor trygt det egentlig er. Fordi, igjen, mennesket er håpløst dårlig til å gjøre objektive vurderinger.
Vestkantfolk føler seg utrygge når de er i sentrum eller på Grønland (om de i det hele tatt tør å gå dit), men ingen statistikk tilsier at Grønland er noe mindre trygt enn andre deler av byen. Jeg går gjennom Grønlandsleiret om natta stort sett hver eneste helg og har aldri sett noe vold. Verste jeg har opplevd er å bli bøffa for en tohundrelapp en gang jeg var på fylla og gikk innom Vaterlandsparken på tur hjem for å ordne meg nattings (always try before you buy).
For en tid tilbake var det snakk om sykefravær i Norge og Sverige, nesten dobbelt i norge. Det var da fokusert på kvinner mest. Dobbelt så høyt sykefravær, Prøver å finne ut om norske menn, også er dobbelt så syke som svensker. Kan ikke finne noe om det. Hjelp?
Menns sykefravær i Norge har vært stabilt (faktisk gått litt ned) siden 70-tallet. Norge har ikke et generelt problem med sykefravær, Norge har veldig spesifikt et problem med kvinners sykefravær. Det følger kjønn og ikke yrke. Ingen av de opplagte forklaringene (barn, omsorg, yrke osv) kan forklare det. Kvinner er bare veldig mye mer borte fra jobben pga sykdom enn hva menn er.
Er du sikker frå at dette er korrigert i høve kvinne- eller mannsdominerte yrke? Eg veit at innan kommunal sektor er det langt høgre sjukefråver innan pleie og omsorg enn i det meir mannsdominerte (så lenge det varer) læraryrket.
Eg er med på Aurora sin forklaringsmodell. Når nedskjeringane innan bemanning og tungvinte arbeidsoppgåver kjem, aukar også sjukefråveret. Det er logisk.
Har kvinner som jobber i manneyrker like lavt sykefravær som menn?
Har menn som jobber i kvinneyrker like høyt sykefravær som kvinner?
Syns det lukter litt svensk av denne diskusjonen.
Er du sikker frå at dette er korrigert i høve kvinne- eller mannsdominerte yrke? Eg veit at innan kommunal sektor er det langt høgre sjukefråver innan pleie og omsorg enn i det meir mannsdominerte (så lenge det varer) læraryrket.
Jeg tror at de som faktisk forsker på dette ikke er totalt og fullstendig nedsnødde, ja.
Det du egentlig spør om er hvilken vei kausaliteten her går:
- har "kvinneyrker" stort fravær fordi de er tunge/slitsomme/belastende/whatever?
- har yrker med stor kvinneandel høyt fravær fordi det er høy kvinneandel der?
Det jeg har lest om det vise at det følger kjønn og ikke yrke, altså det siste tilfelle. Menn i kvinneyrker har stort sett like lavt fravær som menn generelt og motsatt. Single kvinner uten barn har høyere fravær enn menn (det er uansett ikke det kortsiktige fraværet som at man blir smittet av barna som er problemet). Det sentrale poenget er at fenomenet er velkjent, grundig studert, men ingen vet hva grunnen faktisk er. Ingen av de tilsynelatende opplagte forklaringene kan forklare fenomenet.
Men om noen føler seg helt sikre på at grunnen er det ene eller andre og at dette er helt opplagt og veldig enkelt vil sikkert de som bruker karrieren sin på å forske på dette høre fra dere. Dere har helt sikkert mange nyttige innspill de ikke har tenkt på og undersøkt allerede.
Det underliggende poenget er at debatten rundt det, og hvilke (om noen) tiltak som faktisk fungerer blir veldig rar når det faktiske problemet ikke disukteres. Og det er hvorfor kvinner har høyt sykefravær i Norge. Menns fravært er stabilt lavt og sånn sett ikke så veldig mye å diskutere - det er uansett ikke der den store utfordringen ligger.
Det som er litt fascinerende er at omtrent ingen jeg har diskutert dette med aksepterer utgangspunktet: At kvinner, uansett livssituasjon, har mye høyere sykefravær enn menn. Alle er sikre på at det er barn osv som forklarer det.
Den viser jo at det egenmeldte (altså det kortsiktige) ikke er allverdens forskjellig fra kvinner og menn. For par med barn ville det for øvrig ikke overraske meg om mamma en sjelden gang ringer inn syk mens det egentlig er barnet som er sykt men mamma har ikke flere sykt-barn-dager igjen å ta av og den slags. Uansett utgjør det kortsiktige, som oversikten viser, en liten del av det totale fraværet.
Jeg tror sykefraværet til kvinner skyldes følende:
- Flink pike syndromet og dårligere evne til å prioritere på jobb. Skal man gjøre «alt» så blir det for mange løse tråder og påfølgende stress.
- Mer følsom for sjefer med psykopatiske trekk og påfølgende stress.
- Tar mer ansvar i hjemmet der fedre bruker jobben som fristed.
- et arbeidsliv og en kultur som tviholder på at menn og kvinner er helt like - og skal sette alle i samme bås. Kvinner velger oftere omsorgsyrker av en grunn mens mannen drømmer om Audi og karriere i finansbransjen..
- Jeg har sett for mange kvinner gå fra krevende yrker mye grunnet kultur og ledelse.
Det er også mye høyere sykefravær i offentlig sektor enn i privat sektor. Spesielt er det kommunesektoren som trekker opp. Her i Bergen kommune er sykefraværet ca 10%.
To grupper som har uforholdsmessig høyt sykefravær er 1) kvinner, 2) kommunalt ansatte.
Det er to sider av samme sak. Kommunal sektor har ca 75% kvinneandel. Det er ikke nødvendigvis noe spesielt med kommunalt ansatte, men det er veldig stor andel kvinner der, kvinner har mye høyere sykefravær enn menn og da blir det høyr sykefravær i kommunal sektor.
Jeg tror sykefraværet til kvinner skyldes følende:
- Flink pike syndromet og dårligere evne til å prioritere på jobb. Skal man gjøre «alt» så blir det for mange løse tråder og påfølgende stress.
Dette er etter min mening helt meningsløst begrep skapt av og til kvinner. Skal det liksom ligge implisitt at kvinner setter større krav til seg selv om å lykkes på alle arenaer?
det er sluppet ut den del tonn co2 i deres forsøk på å kapre en plass i sikkerhetsrådet så muligens er Norges politiker litt hardere rammet enn den gjengse borger……
