Albumet jeg heiv på snurra hos kompisen som skaffet husly for Jan Eggum på Jans 25 års dag etter konsert vi arrangerte en gang i forrige år tusen. Jan ble sur. Mente vi skulle spille hans debutalbum for ørtende gang. Det ville ikke jeg. Hadde kontroll på Dualen. Jan E. gikk å la seg. Lou rulet resten av natta.
Jeg fikk bedt Jan om unnskyld 40 år etter….
Et fantastisk album. Låter helt fortreffelig i Vinylkroken.
Jeg er hekta....må være noe av det absolutt beste av norsk rock på mange år. Singelen under er umiddelbar, men resten av albumet sitter også som en kule. Gleder som et barn til konsert på Last Train!