Politikk, religion og samfunn Hva gjør vi etter olja?

weld77

Æresmedlem
Ble medlem
19.09.2014
Innlegg
22.841
Antall liker
15.689
Hvorfor skal vi egentlig eksportere noe som helst fra Norge når det kan produseres nærmere der det brukes?
For land som baserer seg på vindkraft (les: Danmark) er det helt essensielt å ha utveksling med naboer. Det opplagte er at de kan få leveranse av kraft når det er behov men ikke blåser nok, det mindre opplagte er at når det blåser for mye ift etterspørsel kan Danmark eksportere til Norge og Sverige og energien kan brukes til å pumpe vann høyere i vannreservoarene. Et batteri, om du vil. Ikke så mye brukt i Norge så vidt jeg vet, men Sveitserene er ganske aktive her.
 
C

cruiser

Gjest
Tror ikke du "tog an" Jeg er forundra over motstanden mot eksport av strøm. Det er åpenbart greit å eksportere alt mulig annet, men strøm er fyfy.
 

alipax

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.03.2003
Innlegg
1.547
Antall liker
461
Sted
Herja
Torget vurderinger
2
- og hvorfor i svarte f@n skal vi da bygge de i Norge???
Er du redd for atomkraftverk eller?? Skal man ha inntekter av eksport av atomkraft kan ikke installasjonen ligge et annet sted, det fatter du vel.
 
U

Utgatt24668

Gjest
- og hvorfor i svarte f@n skal vi da bygge de i Norge???
Er du redd for atomkraftverk eller?? Skal man ha inntekter av eksport av atomkraft kan ikke installasjonen ligge et annet sted, det fatter du vel.
Vi kan investere og bygge ut kraftverk, atomkraft som fornybart, i utlandet, og fortsatt tjene penger på det - ikke helt ulikt som Equinor gjør utenfor NY nå på vindmøllepark.
 

alipax

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.03.2003
Innlegg
1.547
Antall liker
461
Sted
Herja
Torget vurderinger
2
- og hvorfor i svarte f@n skal vi da bygge de i Norge???
Er du redd for atomkraftverk eller?? Skal man ha inntekter av eksport av atomkraft kan ikke installasjonen ligge et annet sted, det fatter du vel.
Vi kan investere og bygge ut kraftverk, atomkraft som fornybart, i utlandet, og fortsatt tjene penger på det - ikke helt ulikt som Equinor gjør utenfor NY nå på vindmøllepark.
Selvsagt, men det betinger at landet har politikk som aksepterer atomutbygging. Politikere er som kjent lettskremte vedr. alt som kalles ATOM.
 

Ole_Martin

Hi-Fi freak
Ble medlem
11.02.2002
Innlegg
2.754
Antall liker
1.050
Har sagt det før;Europa er ute etter regulerbarheten til norsk vannkraft. Norges vannkraft er indrefileten. På millisekunder kan du endre produksjonen og dermed unngå systemkollaps (utfall pga frekvens). Ingen andre typer kraftverk kan dette; de er sirupstreige til sammenligning.
 

Terje-A

Æresmedlem
Ble medlem
16.05.2013
Innlegg
14.102
Antall liker
10.162
Sted
Østfold
Torget vurderinger
23
Det er skummelt hvordan politikere selv på relativt høyt nivå kan ha som mål å skru igjen krana for 20% av statens inntekter, uten å ha en plan på hvor disse pengene skal hentes fra.

Dessverre har vi ikke kompetansekrav til politikere. Noen ganger fører det til slike øyeblikk som dette, men dessverre gir vi disse folkene andre og betydelig viktigere oppgaver.


Faktum er at en forskyvning av stemmene kunne ført til at vi nærmest ut av det blå manglet flere hundre milliarder på statsbudsjettet. Skulle man øket skatten med 40% da?
Naturen fikser en gradvis nedtrapping helt av seg selv. Politikere som slåss for en politisk styrt nedtrappping kan sitte stille i båten.

https://www.npd.no/fakta/nyheter/Resultat-av-leteboring/
 

Bx

Bransjeaktør
Ble medlem
04.08.2005
Innlegg
9.391
Antall liker
4.855
Hvorfor skal vi bygge atomkraftverk her for å eksportere kraft over kabel- hvorfor ikke bygge kraftverkene der strømmen skal brukes?
Det er jo en av utfordringene med å satse på alternativ energi, slik f.eks. Equinor gjør en del av for tiden: Det er bedre forutsetninger for å få det til andre steder - kanskje også av andre organisasjoner.
 

Bx

Bransjeaktør
Ble medlem
04.08.2005
Innlegg
9.391
Antall liker
4.855
Har sagt det før;Europa er ute etter regulerbarheten til norsk vannkraft. Norges vannkraft er indrefileten. På millisekunder kan du endre produksjonen og dermed unngå systemkollaps (utfall pga frekvens). Ingen andre typer kraftverk kan dette; de er sirupstreige til sammenligning.
Ikke bare hurtigheten, men strukturen med demninger osv gjør at vi i stor grad kan produsere kraften når behovet er størst, mao kan norsk vannkraft fungere som et batteri.

Og det er jo blant annet derfor det snakkes mye og seriøst om å bygge ut nettkapasiteten i Norge og mot utlandet.
 
H

Hardingfele

Gjest
Personlig tror jeg noen av de viktigste, uutnyttede ressursene vi har i verden i dag er ørkenområdene. Den rette satsingen på ørkenområdene kan gjøre dem fruktbare, endre klimaet på kloden, og ikke minst representere både matproduksjon og energiproduksjon i en skala som fullstendig endrer verden.

Se denne....

http://https://youtu.be/vpTHi7O66pI
om dette holder vann, så er det jo en av de beste nyhetene jeg har lest på aldri så lenge.
Savorys anslag er "too good to be true" og han har fått mye kritikk for å overdrive potensialet. Men prinsippet om helhetlig beitestyring er i ferd med å vinne innslag og er også nevnt en del her inne. Jeg har hatt mye kontakt med folk innen landbruket som arbeider med å få det innført som metode i Norge. Dette kan også forenkles ved hjelp av "No Fence" klavene som gjør det mulig å styre flokken med gps, fra område til område.

Drøvtyggere kan være netto karbonfangere dersom de slipper ut i utmark igjen og får beite der. Dessverre er norsk landbrukspolitikk innstilt på å holde dem i driftsbygninger og på innmark som beites ned. Bøndene vil at dyrene skal nå slaktevekt fortest mulig og misliker at de bruker opp energi på å gå fritt i utmark. (Også en av årsakene til innførsel av helårs sauefjøs).

Så det vil kreve en omstilling å få aksept for prinsippet. Anders Lerberg Kopstad, som jeg nevnte her inne i 2017, har nå hatt flere års forsøk med slik beitestyring på egen mark, med meget positive resultater. Og han underviser andre i samme.
https://www.aftenposten.no/norge/i/rLXx0/en-annerledes-bonde-mener-vanlig-jordbruk-oedelegger-jorden

Jeg arrangerte et fjellseminar i 2013 der jeg fikk Ulf Ullring til å orientere om mulighetene. Han styrer Langsua nasjonalpark der de har hatt prøveprosjekt og samarbeider, i likhet med Kopstad, med Savory. Prognosene er nå mer realistiske enn hva Savory meldte i sin Ted-Talk, men likevel løfterike.
https://okologisklandbruk.nlr.no/nyhetsarkiv/2018/vil-at-vi-skal-ta-hehetlig-styring-paa-gaarden/

Frankrike har innført et 4/1000 initiativ for karbonfangst i landbruket, der de viser at et fangstlandbruk kan bidra med det nødvendige nedtrekket for å snu karbonkurven. Problemet er at ekstremt sterke næringsinteresser er motstandere av at man skal vekk fra dagens intensive maskin- og kjemibaserte landbruk, som har eksakt motsatt effekt, siden det dreper mikrolivet i jorden som ville fanget all karbonen. Norge har, selvsagt, valgt å ikke bli med, av den enkle årsak at man ikke ønsker å undergrave et landbruk som trenger olje.
https://www.4p1000.org/4-1000-initiative-few-words

Veldig spennende felt som jeg har brukt noen år på. Yngve Rekdal fra Nibio har en fin presentasjon om potensialet i "klimalandbruk" som det kan være verdt å ta en kikk på.
PDF: https://klimalandbruk.no/wp-content/uploads/2019/10/yngve-rekdal-nibio.pdf

Få dyrene ut av driftsbygninger og ut i naturen. De er gratisarbeidere som kan bidra til karbonfangst.
 
H

Hardingfele

Gjest
Få dyrene ut av driftsbygninger og ut i naturen. De er gratisarbeidere som kan bidra til karbonfangst.
Hør hør! Så får mange også utsikten tilbake igjen :)
Dessverre er krattet vokst så stort mange steder at dyr ikke klarer få det ned, man må til med maskiner, for så å få dyrene utpå igjen. Rundt Vasetstølen, f.eks., blir fjellhytter til skogshytter langt hurtigere enn de hadde regnet med der oppe og bjørkekrattet må tas med maskin.

Men det er utrolig hva en brigade Boergeiter med No-Fence klarer å få til.
https://nofence.no
 
Sist redigert av en moderator:

BT

Æresmedlem
Ble medlem
13.10.2005
Innlegg
21.457
Antall liker
6.882
Vår neste store eksportvare blir nok eksport av trygd.
 
H

Hardingfele

Gjest
Bør nok unngå å kjøpe gasskraftverk eller gå inn i den virksomheten.

Også Goodall og Donovan peker på fornybar energi og forbedringer i energieffektivisering – der kraftselskapene kan matche tilbud og etterspørsel bedre enn før – som årsaker til GEs gasskollaps. De konkluderer med en klar advarsel:

«Utslettelsen av titalls milliarder dollar av GEs markedsverdi skjedde etter at sol og vind hadde vokst til bare 8 prosent av global kraftproduksjon. La dette være en advarsel. Verdien av selskaper som forsyner den fossile energiøkonomien kan stupe nesten uten forvarsel og langt tidligere enn det som kunne forutses. Investorer må inkludere en større gruppe av virksomheter blant dem som kan være utsatt for en karbonboble.»

IEEFAs råd til investorer etter GE-kollapsen er ikke mindre dramatisk:

«Mye av risikoen for tapte investeringer (stranded assets) i det globale energisystemet ligger fortsatt foran globale investorer. Nedskrivningene av kapital og gjeld som vi har sett i GE og i europeisk og indisk kraftsektor i løpet av det siste tiåret, er bare en forsmak på de potensielle tapene som kommer.»

GEs problemer er ikke over med nedskrivningene. I sommer ble beslutningen tatt om å stenge et stort gasskraftverk selskapet eier i California. Verket har bare vært i drift i ti år og hadde en forventet levetid på 30 år. Driften var ikke lenger lønnsom med stigende andel sol- og vindkraft i delstatens kraftmiks.
https://energiogklima.no/nyhet/sammenbruddet-i-general-electric-forvarsel-om-stigende-klimarisiko/?
 

OMF

Æresmedlem
Ble medlem
26.02.2002
Innlegg
16.432
Antall liker
9.688
Sted
Bergen
Torget vurderinger
14
Tja, det er vel mer i GE sitt fall en litt mindre behov for gassturbiner.

GE - How the Mighty Giant Fell
Published on September 17, 2019
James Wong
James Wong
FinTech | Business Management | Market Development | INSEAD Global Executive MBA
2 articles
Follow
On Oct 1, 2018, GE ousted John Flannery as CEO and Chairman after 14 months on the job, and for the 1st time in its 126-year history, GE will be led by an outsider, Larry Culp. For a company famous for its “people factory” in grooming Fortune 500 CEOs, it was no less than a complete cultural shock to be led by an outsider. Yet for many GE observers, this was just what GE needed. Between 2001 and 2018, the company lost almost 90% market value while the Dow Jones Index nearly tripled in the same period. The company lost its coveted “AAA” rating in 2007, and was kicked out of the Dow Jones Index in 2018 after more than a century as the original component. How can such a storied icon with long legacy of successes fall so precipitously? Many would attribute to a series of poorly timed capital allocation decisions, including the disastrous acquisition of Alstom. Some may say it was the earning collapse from its Energy division. However, I would maintain that these are the symptoms of the problem rather than the root causes. For an iconic company to tumble so unceremoniously, it has to do with much deeper elements, the very essence of the company, such as culture, organizational structure and corporate governance.

From “Vitality Curve” to “Management via App”

“…I came to see, in my time at IBM, that culture isn’t just part of the game – it is the game.” Lou Gerstner famously reflected on the importance of culture (Gerstner, 2003). Just like IBM, GE was famous for its distinctive culture as well. Under Jack Welch, GE was synonymous with “meritocracy”, “vitality curve” and “six-sigma”. In his book, Welch fondly told a story about his first raise in GE which almost drove him to leave the company. He was expecting a much higher raise than his colleagues after working his heart out. When he found out that he received exactly the same raise as everyone else, he was so angry that he quit. He was later convinced to stay after getting a hefty raise (Welch, 2001). That story illustrates Welch’s management philosophy succinctly – people should be rewarded for what they contribute, nothing else. The GE under Welch was a company thrived on differential treatments based on contributions, and insisted on removing underperformers every year. To make this work, managers were expected to spend significant amount of time on people management to ensure fairness. Welch himself spent more than 50% of his time on people management, and knew the top 500 leaders of the company by name, and personally reviewed their performance every year (Welch, 2001).

When Jeff Immelt took over the leadership role, he symbolically removed the formal ranking or the “vitality curve” of employees. 10 years later, he also ended the annual performance review, and replaced it with a less regimented system of more frequent feedback via app called “PD@GE”. The move was touted as a response to a younger workforce as “It’s the way millennials are used to working and getting feedback…” according to Susan Peters, GE’s head of HR (Nisen, 2015). Strategically, it might be seen as Immelt’s attempt to recreate GE in his own image since nothing symbolizes the Welch era more than the “vitality curve”. However, the new performance evaluation system lacked the objectivity in linking rewards with performance, fundamentally shaking the company’s meritocracy culture. The performance review became more subjective than objective, and over time, it fostered a culture based on interpersonal relationships rather than performance and contributions.

In Pursuant of Organic Growth 2-3 Times of World GDP Growth

Another major shift in Jeff Immelt’s overhaul of GE culture was the emphasis on sales growth and risk taking with less emphasis on bottom-line results (Brady, 2005). While Welch was no less fervent about revenue growth, he was laser focus on profitability and cashflow. GE leaders were measured not only on the top line, but also the bottom line. However, Immelt steered the company to focus on sales growth amid a slowing economy. He came up with slogans, such as “imagination breakthrough”, and changed the company’s tagline from “We Bring Good Things to Life” to “Imagination at Work”. To enforce the pivot to sales, he tied executive compensation to new idea generation and sales growth, and set ambitious targets to generate organic growth 2-3 times of the world GDP growth (Stewart, 2006). For a company the size of GE, such an ambitious undertaking was unheard of, but Immelt liked to set audacious goals. More importantly, he disliked bad news or pushbacks on growth targets, which created a culture where bad news gets sanitized before it reaches to the top (McGregor, 2018). During business reviews, he would scold executives for not pushing hard enough if the targets were below his expectations. On the other hand, when the leader of the Energy business presented an unrealistic growth target of 5% during the market downturn, he didn’t bother to challenge the assumptions, which turned out to be based on hot air, and directly contributed to GE’s huge earning miss in 2017 (Gryta, 2018).

The push to deliver high growth targets would drive GE to divest valuable businesses during market downturn while pursuing expensive acquisitions when the market was hot. For instance, GE spent $14 billion between 2007 and 2014 to acquire oil and gas assets, such as Lufkin Industries, when oil price was rising. When the oil price collapsed from 2014, profit from Oil and Gas plummeted by 92%. In 2014, GE acquired Alstom for $17 billion, the largest acquisition in the company’s history, with hopes of synergies from cost cutting and market dominance against the advice of its own experts (Bennett, 2018). It was another failed acquisition poorly executed with lots of wasted capital. Eventually, GE wrote off $23 billion of Goodwill from these acquisitions. With GE Capital under strict government supervision after the financial crisis, the business growth slowed down drastically, and Immelt exited the business with a fire sale that shrank the Capital portfolio dramatically in 2015. Instead of using the proceeds from Capital’s asset sale to shore up the company’s balance sheet, Immelt launched a massive share buyback program, costing more than $90 billion, to pop up the stock price.

The mismanagement of company capital in pursuant of unattainable growth targets sowed the seeds of crisis, slowly depleting the company’s moat of defense, and began to unravel in 2017, leading to a cascade of events that brought the once mighty giant to its knees.

General Managers vs. Industry Experts

Under Welch, GE rotated managers across its many business divisions every 2-3 years, giving managers broad exposure to various businesses, which helped the company build a deep bench of talent ready to backfill any leadership vacancies.

Immelt felt differently, and decided to keep managers on the job much longer to build industry expertise. As a result, there was little management movements across the different divisions. For instance, while Immelt had jobs at Corporate, Plastics, Appliances and Healthcare before being promoted to the top job, John Flannery had spent most of his career at GE Capital. Consequently, GE managers knew little about other divisions in the company other than the presentations at company reviews. With that in mind, it was no wonder that John Flannery needed to spend months to dissect the various businesses after he took over as CEO even though he had been with the company for more than 30 years. Unfortunately, John was not able to sort out the mess before he was forced out. The company didn’t prepare him well to take over the job which was another departure from the meticulous succession process GE was famous for.

The lack of management rotation may also explain why the Energy division was able to stretch its service contracts to dress up earnings while the true cost of the long-term care insurance contracts at GE Capital was never fully disclosed until too late. For instance, the head of Energy, Steve Bolze, had been in the position since 2005, and surrounded himself with cronies motivated to help him succeed Immelt as the CEO (Gryta, 2018). With a different business leader at the helm, the problem could have been uncovered earlier with less dire consequences for the company.

Where was the GE Board?

During GE’s long steep decline, why didn’t the board take action to protect the company from demise? The GE board was a distinguished group comprised of accomplished top executives and leaders with relevant expertise to effectively oversee management. How could such a group renegade their responsibilities so badly that some of them would later suggested that they should all be fired (Gryta, 2018)? There are three possible explanations.

1. The board was too large. The GE board had 18 members while the average size of the public company board in the US is 11 (Pozen, 2018). The large number means no single director was able to hold sway of the board, and members could defer decisions to others without being singled out. The CEO was also the Chairman of the board, and had a lot of influence on the appointment and dismissal of board members. For instance, one board member was forced out due to disagreement with Immelt on some key issues (Gryta, 2018).

2. The board was complicit. GE had been accused of managing earnings to meet Wall Street projections since the Welch era through last minute adjustments at the GE Capital division. In 2009, the company was charged by SEC for revenue recognition frauds, and settled the matter with a $50 million fine. The board should have questioned management on the accounting practice or brought in external adviser to scrutinize over the matter, but it didn’t (Pozen, 2018)

3. The board was too accommodating. Many of the board members had started their board membership from the Welch era, and they were accustomed to letting Welch run the show, and share the credit for the outstanding performance. The company’s tradition of having long-tenured CEOs also meant the board was used to giving the CEO more leeway to run the businesses rather than micromanaging. In light of the external challenges, such as 9/11 and the global recession, the board might have also been more sympathetic and patient to Immelt’s performance than it would otherwise.

Final Words

Whilst GE’s downfall may have appeared to be sudden and unexpected, it was the culmination of a series of actions dated back to the beginning of the Immelt era and even from the Welch era. At the very heart of its demise is its culture. A culture that thrived on meritocracy and excellency was replaced with “superficial congeniality” and false competences. Ironically, those were the exact traits Jack Welch disdained the most. That might be the reason why he gave himself a “F” for choosing his successor. Incidentally, Larry Culp was almost cut from the same cloth as Welch, so there is hope that Larry could be the right guy to lead the company’s turnaround. There are still many strong elements in the GE system. With a competent leader in place, the culture could be changed again, and good things will come back to life for GE.

 
G

Gjestemedlem

Gjest
Vær så snill og ikke post i bold, det er like ubehagelig som caps-lock. Bold er til utheving av ord eller setninger som man vil fremheve. En hel tekst blir bare skriking.
 
Topp Bunn