Norge har aldri lykkes med noe annen industri enn den som er basert på naturressurser, dvs energi, hav, fisk. Vi er i store trekk en råvareprodusent som har blitt et postindustrielt velferdssamfunn fordi vi pumper penger opp av havet. De fleste andre som har samme levestandard som i Norge er mye mer konkurransedyktige på teknologiutvikling og industriell utvikling. I en epoke der nye og svært lønnsomme industrier er blitt skapt har vi nesten ikke fått til noen ting. Vi er et filial-land i de mest vekstkraftige industriene, dvs alt som er sterkt knyttet til IT, inkludert FoU-intensiv produkt-industri (der alt som enda ikke er digitalisert kommer til å bli det). Vi scorer ganske høyt på EU sin innovasjonsindeks, men der veier en forskningspublikasjon i historie like tungt som teknologi-og naturvitenskapelig forskning med stort næringspotensial. Vi scorer dårlig på de del-indikatorene som henger mest sammen med at industrien lykke internasjonalt. Det har vært noen suksesser etter norsk målestokk, f.eks. Opera og Fast, men det er puslete greier i det internasjonale bildet. Sverige har en mye mer allsidig næringsttruktur og mye bedre forutsetninger for å lykkes med nye ting. Det er ikke tilfeldig at Ericcson var svensk og Simonsen Radio var norsk (de var tidlig ute med mobiltelefoni), eller at Spotify ble til i Sverige mens den myggen som nå heter Tidal ble til i Norge. Tidal er selvsagt kulere pga tapsfri streaming, men selskapet er ikke akkurat i rute til å erobre verden.
Finland sliter fortsatt med ettervirkningene av at Nokia krympet til en dverg, så man kan jo bare se dit for å spekulere i ringvirkningene av å avvikle en næring som hele landet nyter godt av. Samtidig så viste Nokias fantastiske utviling fram til de ble utmanøvrert av smart-telefoner at Finnene er ganske dyktige på næringsutvikling. De er på vei tilbake, men det tar tid.
Natur-ressursene tar vi med oss videre, så bildet er ikke helsvart. Og en fordel med natur-ressursbasert industri er at risikoen for en Nokia-nedtur er mye mindre ettersom naturen gir oss beskyttende konkurransefortrinn. Og hvis vi klarer å forvalte oljeformuen på en bedre måte enn å fø på rike pensjonister, så burde det være mulig å få til noe med de pengene også.
En del av de nye energisatsingene som foregår globalt er av det slaget der Norge ikke har vesentlige naturgitte fordeler, ergo kan det hende at vi har en del ulemper, slik vi har når alle verdens land konkurrerer på like vilkår. Equinor går nå tungt inn i vindmølle-satsing. Men vindmøller kan produseres og settes opp av hvem som helst - uansett hvor i verden det er. Og det er ikke sikkert at Equinor har de beste forutsetningene for å lykkes. De har et høyt kostnadsnivå, og de får neppe brukt sine styrker på en måte som gir vesentlige konkurransefortrinn. REC var spennende en stund, men nå er de i ferd med å gå konkurs. De har hatt uflaks med handelskrigen i Kina, men solcellepaneler kan produseres av hvem som helst hvor som helst .... og sol er ikke en energiform der Norge har fortrinn.
Sysselsettingsvirkningene og den private kjøpekraften betyr mye for norsk økonomi i det daglige. Det brukes 200-300 milliarder årlig i oljevirksomheten.
https://www.norskpetroleum.no/okonomi/investeringer-og-driftskostnader/. En vesentlig del av investeringene går ut av landet, men det meste knyttet til drift, vedlikehold og modifikasjoner skjer i Norge. Dette er jo enkle beregninger for samfunnsøkonomer. Jeg tipper det dreier seg om 250-300 tusen norske arbeidsplasser totalt. Det betyr også 250-300 relativt kjøpekraftige lønnstakere. Ringvirkningene av oljevirksomheten er betydelige. Stort sett hele verftsindustrien langs kysten fra Rogaland til Trøndelag - og dermed hele kysten - er avhengig av oppdrag fra oljevirksomheten. I tillegg så sitter det en del ingeniører i Oslo/Bærum som bruker tiden sin på oljerelaterte prosjekter. En stund etter at oljeselskapene gikk i sparemodus i 2014 gikk mange av Stavangers utesteder konkurs. Og boligmarkedet tok en pust i bakken. Hvis oljevirksomheten legges ned så spår jeg konkurser over hele landet, like inn til uterestaurantene på Aker Brygge. Boligmarkedet vil bli preget, folk vil kjøpe færre biler og andre kapitalvarer. Alle vil få såpass mye dårligere råd at det blir vesentlig mindre pengesirkulasjon i samfunnet. Og det blir sikkert smalhans i kommunene også. Og med det jeg skrev om norsk næringsstruktur ovenfor, så tror jeg Norge vil blir hardere rammet av en petroleumsavvikling enn Finland ble av Nokia-nedturen - og at vi har mye dårligere forutsetninger for å reise oss etterpå.
Min generasjon, min foreldregenerasjon og mine barns generasjon er blitt vant til en økonomisk opptur uten ende. I et lengre historisk bilde har det vært lange perioder med stagnasjon, og også en og annen betydelig tilbakegang. FNs bærekraftsmål er viktige, men det er ikke gitt at bærekraften i norsk økonomi blir all verden etterhvert som vi nærmer disse målene.
