Forsterkere Hva gjør at rørforsterkere er "kraftigere"?

[Snickers-is]

5. Hva skal vi si når Tim De Paravicini, som har konstruert rørforsterkere (og noe solid state, også) i en mannsalder, uttaler at: "Because Valves are much faster than solid state electronics, especially for power amplifiers"; at han ikke vet hva han prater om?

Det er to muligheter. Den ene er at han ikke vet hva han prater om. Den andre er at han vet at han prater tull.

Du kan ikke ha en forsterker som er "raskere" uten at det synes på båndbredden.

 

[michell]

Det er to muligheter. Den ene er at han ikke vet hva han prater om. Den andre er at han vet at han prater tull.

Du kan ikke ha en forsterker som er "raskere" uten at det synes på båndbredden.

Hva er en rask forsterker? Og hva er en forsterkers båndbredde?
En rask forsterker ville jeg tro er en forsterker som evner -50V til +50V på veldig kort tid?
Stigetid er et begrep jeg mener å huske fra langt tilbake...

 

[PeriodeLytter]

Og her stiller vel en forsterker med utgangstransformator med et handikap slik som Snickers er innom. Da hjelper det vel ikke om røra er raskest ut av startgropen.

 

[Aurora]

At effektforsterkere med rør er "raskere" enn SS er bortimot direkte tøv, - hvor utgangstrafoen er en del av forklaringen. Det aller meste av effektrør som brukes til audio er konstruert for nettopp det, og har relativt begrenset båndbredde.. 300B er feks konnstruert på 30-tallet, med henblikk på datidens kinoteatre... rett nok er ikke 20 kHz et stort rpobllem for noen av de mest brukte rørene, med forbehold om at utganstrafoen henger med i de øverste svingene.....
Sammenlignet med feks de nå utgåtte transistorene fra Sanken, Toshiba, Hitachi som faktisk har båndbredde til over 1MHz og deromkring, har ikke rør en sjanse..
Det snakkes og skrivves om "raske" forsterke, stigetid etc etcc, - men dette er direkte overførbart til båndbredde i enhver konstruksjon.. man må gjerne både tro og mene noe annet, men fakta er nå som de er - enten man liker det elller ikke... Stigetid har direkte sammmenheng med båndbredde - og er i seg selv uavhengig av spenning,- selv om man ofte referer dette til såkalt "slew rate" i V pr uS.... da blir det nokså selvsagt at store spenningssving krever hhøyere slew rate enn tlsvarende mindre, men er igjen ogs avhengig av hvilken effekt man forventer eller har tilgjengelig.....
Et poeng som ingen synes å berøre er samsppillet mellom høyttaler og utgangsimpedans... I en rørforsterker transformeres lastimpedansen direkte tilbake som lastimpedans til rørene.. en høyttaler som da har store impedansvariasjoner vil også føre til slike store variasjoner i lastimpedansen til rørene .. En typiisk forsterker med feks KT88 eller 6550 som har en designimpedans til rørene på feks 4-5 kohm som belastes med en normimpedans på 8 ohm, som feks svinger mellom 4-10 ohm vil påvirke rørene med en impedans på mellom ca 2 til 6-8 kohm...At dette fører til ulineariter i utspenning og er hørbart, er selvsagt helt naturlig... derfor varierer også utgangimpedansen fra forsterken betydelig mer enn ved SS forsterkere..Sterkt ulineære høyttalere og rør kan neppe påståes å være noen god kombinasjon.... om man liker lyden av en slik kombo - se det er en helt annen sak...

 

[Håkon_Rognlien]

Husker at jeg lot Leif Ernstsen lytte på en AN DAC 3.1x hos Vadseth for mange år siden. Han ble først sittende en stund og undre seg litt før han spurte:
-Sei mæ, e det trafoa i den DAC'en?

Ja sier jeg, det er store trafoer på utgangene. Leif Ernstsen rister på hodet og sier:

- Kordan faen kan den være så rask?