Jeg tror knutinh sin test er korrekt nok uten at du nødvendigvis må ta helt feil av den grunn.
Hvis jeg har forstått min digitale lærdom rett så ER det forskjell på en CD-R brent på 1x og en som er brent på 56x. Forskjellen består visstnok i hvor dypt inn i "laget" på CD-platen dataene blir brent, ikke hvilke data som blir brent. Dette vil være synlig for det blotte øyet, men ikke hørbart på et CD-drivverk som leser av begge platene 100% korrekt, i og med at selve datastrømmen er identisk. Problemet oppstår når man bruker et drivverk som pga den dypere brenningen ved 1x leser denne av mer korrekt enn den klarer å lese av CDen som er brent på 56x. Jeg mener altså at knutinh kan konstatere at datastrømmen er helt identisk samtidig som bender kan høre forskjell på de forskjellige brenningene (det har jeg gjort selv også), og jeg tror fortsatt at hvis avlesingen av data er 100% korrekt så vil det ikke være noen hørbar forskjell fra den ene varianten til den andre så lenge datastrømmen er 100% identisk.
Helt enig. Og hvis vi vender tilbake til utgangspunktet - High-end CD-spiller vs. harddisk-basert avspilling så betyr det ganske enkelt at HD-basert avspilling i mange tilfeller vil være en bedre kilde også lydmessig. Dette fordi det interessante her ikke er om det som er lagret på en original (presset) CD er nærmere master enn en rippet kopi som befinner seg på en harddisk, det interessante er hvor nøyaktig den data-strømmen som blir omformet til det du hører på er. La oss ta utgangspunkt i 3 bra dokumenterte punkter:
1) Ripping av data fra CD til harddisk vil, gjort riktig, gi den beste mulige avlesningen av en CD. Evnen til å korrigere feil er betydelig større ved bruk av en god CD-rom og EAC (inkludert sjekk mot crc fra andre brukere) enn for noen high-end CD-spiller bygget så langt.
2) CD-plater slites ved bruk. Denne slitasjen gjør dem ikke nødvendigvis uleselige, men den medfører at avspillerens feilkorreksjons-mekanismer må jobbe hardere over tid. Hvor uheldig dette er for resultatet av avspillingen kan diskuteres (ref tidligere laaange diskusjoner om effekten av jitter etc.), men at det ikke under noen omstendighet er en fordel for avspillingen ser det ut til å være bra med enighet om.
3) Harddisk-plater slites også over tid, men i betydelig mindre grad (ingen fettede fingrer der...). Her finnes det også, som Knutinh har vært inne på, flere lag med feilkorreksjon, både i hardware og i filformat som flac. Skulle slitasjen bli så stor at det medfører at bit-feil ikke kan rettes opp før data-strømmen dekodes vil dette være høyst merkbart gjennom feilmeldinger, programkræsj, systemkræsj, eller i siste instans diskkræsj. Ved fornuftig vedlikehold og redundans er ikke dette et problem.
Gitt at 1, 2 og 3 holder, så betyr det at hvis vi ripper en original plate i jomfruelig tilstand så vil vi høyst sannsynlig sitte med en 100% kopi av master for pressingen (bit for bit). Denne vil, gitt fornuftig vedlikehold av lagringsmedia, ikke forringes over tid. Det vil derimot den originale CDen. Denne vil over tid bli vanskeligere og vanskeligere å avlese 100% korrekt. Dette fører til at sannsynligheten for at en (high-end) cd-spiller (transport) skal lese av datastrømmen like bra som en harddisk-basert løsning reduseres med tiden fra CDen ble tatt i bruk. konklusjonen er at CD-spilleren aldri vil kunne lese datastrømmen bedre enn den harddisk-baserte løsningen.
Hva som skjer etter avlesing er en annen sak - det finnes en del utfordringer i grensesnittene mellom PC og DAC, og at det er forskjell på DACer er det vel liten tvil om. Men kopien av dataene blir ikke noe dårligere av den grunn.
