Juss og økonomi Hva er spareraten din?

Hva er din sparerate?

  • Negativ

    Stemmer: 9 19.6%
  • 0-10%

    Stemmer: 7 15.2%
  • 10-20%

    Stemmer: 9 19.6%
  • 20-30%

    Stemmer: 12 26.1%
  • 40-50%

    Stemmer: 4 8.7%
  • 50% +

    Stemmer: 5 10.9%

  • Totalt antall stemmer
    46
  • Avstemningen er stengt .

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • ePi

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.04.2003
    Innlegg
    1.454
    Antall liker
    957
    Det er jo heller ikke en helt tydelig linje mellom forbruk og investering. Penger brukt på vin som er drukket opp er helt soleklart et forbruk. Penger brukt på ting som lar seg videreselge blir annerledes. Uansett om økonomien stuper så får du mer igjen enn ingenting. Og så har ulike produktkategorier ulik mulighet for videresalg. For egen del er i hvert fall eiekostnader og eventuelt tap en del av vurderingen jeg gjør om jeg skal legge litt penger i noe som jeg tenker at dette trenger jeg ikke, men det hadde vært morsomt å teste, eller å ha eid. Det er relativt mye som kan kjøpes som ikke er annet enn bundet kapital.
    Helt enig, men det betinger såklart at man også har kapital å binde. Det er vanskelig å investere i en Datejust og en 911 om alt man har råd til er Invicta og Avensis.. Det er vel egentlig atferdsøkonomi og rentesrente; å ta økonomisk fornuftige avgjørelser gang på gang, som i sin tur setter en i stand til å fortsette å ta bedre avgjørelser osv. Noen vil aldri få mye penger mellom hendene med mindre de vinner i Lotto, fordi alt som er "til overs" fortløpende blir blåst på noe økonomisk "ufornuftig", være seg sigaretter, tatoveringer eller energidrikk.

    Når det gjelder økonomi er dette dessverre et tema mange synes er kjedelig eller lite interessant. Det er jo ofte de samme som bruker enorme summer på hverdagskaffe, helgeshopping, sportsutstyr som står i boden, ekstravagant mat som kastes osv. Man burde egentlig gått regelmessig gjennom egen økonomi og fått oversikt over hva pengen egentlig går til. Tror de aller fleste ville fått store overraskelser. Er egentlig kaffen verdt 25 000/år? Trenger jeg energidrikk til 10 000/år? Først med slik innsikt vil kan kunne snakke om rasjonelle valg. Og selvfølgelig kan det være like riktig for den enkelte å bruke pengene på dyrt forbruk som å spare overskuddet i bank, aksjer eller bolig. Alle må selvfølgelig prioritere som man ønsker, men jeg tror egentlig at folk flest ikke har noe rasjonelt (i objektiv betydning) forhold til eget forbruk. De fleste ser vel år for år at inntekten matchet utgiften også dette året, uten å gjøre noen nærmere vurdering rundt dette. Når det er sagt er det jo også umulig objektive mål på hva som er korrekt bruk av egne penger. Det gir jo heller ingen glede i seg selv å se at bankkontoen/aksjene stiger i verdi år for år dersom man ikke har noe mål med sparingen, men for å kunne ta rasjonelle valg rundt dette må man i det minste ha tenkt gjennom sin egen økonomi.
    Tror jeg ville byttet ut "rasjonelt" med "bevisst", men i hovedsak enig i poengene. Kjenner mange som bare betaler hva det koster, for de har jo råd? Pengene er på konto, så liten grunn til å snu på krona? Hvorfor skal jeg IKKE kjøpe meg kaffe om jeg har råd?
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    20.948
    Antall liker
    6.128
    Det finnes de som sparer og sparer, og de som sløser og sløser. Så kommer sosialistene og bestemmer at begge skal ha like mye, for det er rettferdig.
     

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.596
    Antall liker
    910
    For de fleste er det mange gleder i livet å ta tak i, og den absolutte fornuft og kontroll trenger ikke å herske alene.
    Det gode liv er ikke objektivt.
    Jeg kjenner godt en person over 50 år, han greier ikke å ha penger, derfor får han lønn mand- onsd og fred. Men det er spesielt da, sykdom tror jeg.
     
    Sist redigert:
    C

    Cyber

    Gjest
    Det finnes de som sparer og sparer, og de som sløser og sløser. Så kommer sosialistene og bestemmer at begge skal ha like mye, for det er rettferdig.
    Så mye penger som trykkes rundt om nå så er vel håpet at det skal komme inflasjon som sluker litt gjeld og gjør pensjonistene med cash på bok relativt fattigere?
     
    Sist redigert av en moderator:

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    Det finnes de som sparer og sparer, og de som sløser og sløser. Så kommer sosialistene og bestemmer at begge skal ha like mye, for det er rettferdig.
    Er man lavtlønnet går man automatisk glipp av en god del automatisk sparing som pensjon som monner på den delen av inntekten over 7.1G samt at det er sikkert nok å få endene til å møtes. Men livet er jo ikke rettferdig.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Det er en ganske stor usikkerhet nyttet til IPS-ordningen neste år for de som driver med slikt eller vurderer å drive med det. Ordningen har noen gulrøtter - man kan putte inn 40.000 kroner i året og få 22% skattefradrag (da maks 8.800 kroner). Når man tar de ut i fremtiden så belastes uttaket med samme skattesats - 22%, så den største gulroten er at man kan investere skattefradraget. Om man er i formueskattposisjon så har ordningen også den fordel at den er skjermet fra beregningen, noe som også har stor verdi over lang tid. En annen og potensielt stor bakdel er at midlene er låst til man går av med pensjon, og når så skjer så må de tas ut over minimum 10 år.

    Om det blir regjeringsskifte så er det en relativt høy risiko for at denne ordningen kan bli endret, det er i alle fall signalisert noe i den retning. Siden den begunstiger de som har råd til å bruke den, kan være rimelig sikre på ikke å trenge midlene i mellomtiden og som betaler formueskatt så er fordelen ved ordningen åpenbart ikke jevnt fordelt i befolkningen. På en annen side er det svært uheldig at spareordninger man har en horisont på 20-30 år på er utsatt for politisk vingling.

    Konsensus for om man fortsatt bør benytte seg av denne ser ut til å være et kraftig, klart og unisont "tja".
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    Men når det kommer til innskuddspensjonen som arbeidsgiver betaler så vil man avhengig av prosenten de har satt få inntil 124 652 kroner i pensjon for beløpet mellom 7.1 og 12G.

    Opp til 7.1G får man maksimalt 50 371 kroner så det er pensjonsmessig >3 ganger så bra å tjene 1.2MNOK enn å tjene 700k.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Ja om man har nok lønn uansett så er det forsåvidt fint å få mest mulig av det som "utsatt lønn" som strengt tatt er hva innskuddspensjon er. Utsatt skatt og ikke formueskatt på innskuddspensjon. Bakdelen er at man selv har risikoen for avkastningen på den eller mangel på sådan, men det hadde man også hatt om det ble utbetalt som lønn fortløpende og man selv stod for forvaltningen. Så lenge man jobber betaler også arbeidsgiver for kostnadene ved ordningen..
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.044
    Antall liker
    1.452
    Torget vurderinger
    1
    Det er en ganske stor usikkerhet nyttet til IPS-ordningen neste år for de som driver med slikt eller vurderer å drive med det. Ordningen har noen gulrøtter - man kan putte inn 40.000 kroner i året og få 22% skattefradrag (da maks 8.800 kroner). Når man tar de ut i fremtiden så belastes uttaket med samme skattesats - 22%, så den største gulroten er at man kan investere skattefradraget. Om man er i formueskattposisjon så har ordningen også den fordel at den er skjermet fra beregningen, noe som også har stor verdi over lang tid. En annen og potensielt stor bakdel er at midlene er låst til man går av med pensjon, og når så skjer så må de tas ut over minimum 10 år.

    Om det blir regjeringsskifte så er det en relativt høy risiko for at denne ordningen kan bli endret, det er i alle fall signalisert noe i den retning. Siden den begunstiger de som har råd til å bruke den, kan være rimelig sikre på ikke å trenge midlene i mellomtiden og som betaler formueskatt så er fordelen ved ordningen åpenbart ikke jevnt fordelt i befolkningen. På en annen side er det svært uheldig at spareordninger man har en horisont på 20-30 år på er utsatt for politisk vingling.

    Konsensus for om man fortsatt bør benytte seg av denne ser ut til å være et kraftig, klart og unisont "tja".
    Hele ordningen er oppskrytt etter min mening. Det selges jo inn som skattefri sparing, men det er selvfølgelig snakk om skatteutsettelse (som jo kan være attraktivt nok). Meravkastningen av renters-rente mer enn oppveies av ulempen med at disse pengene må tas ut over 10 år - og ikke før 62(?) år. Det gjør jo i praksis at man ikke kan "kjøpe seg noe fint" av dem, men at de spres ut som et tilskudd til forbruket. Podcasten til E24 hadde en fin gjennomgang av denne ved innføring. Konklusjonen var: styr unna.
     
    Sist redigert:

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    20.948
    Antall liker
    6.128
    Setter heller pengene på ASK og i et eller annet fond. Da skatter man heller ikke før man tar ut pengene, men kan gjøre det når som helst.
     

    BT

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.10.2005
    Innlegg
    20.948
    Antall liker
    6.128
    Men når det kommer til innskuddspensjonen som arbeidsgiver betaler så vil man avhengig av prosenten de har satt få inntil 124 652 kroner i pensjon for beløpet mellom 7.1 og 12G.

    Opp til 7.1G får man maksimalt 50 371 kroner så det er pensjonsmessig >3 ganger så bra å tjene 1.2MNOK enn å tjene 700k.
    Det er jo for å ha muligeten til å kompensere for at man ikke får noe fra folketrygden for den delen.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Snart får alle sine egen pensjonskonto, en nyvinning som lanseres nå om ikke så lenge (tror det er 1. februar stort sett). Da er det et håp om at i alle fall en del skal få en noe mindre komatøs holdning til sin individuelle innskuddspensjon. For det første er en del ordninger rimelig dårlige (lovens minimum på 2% innskudd er ikke akkurat noe å rope hurra for, mange har kun dette) og i tillegg har de fleste, som jeg muligens har nevnt tidligere, altfor lav aksjeandel og alt for tidlig nedtrapping. Jeg har satt min til 100% aksjer men default var nedtrappingen satt til å starte ved 45 år, og så 5% nedover hvert år. Det er fullstendig galskap. Nedtrapping betyr altså at leverandører gradvis reduserer andelen aksjer og øker andelen renter.

    I den grad man skal vurdere total fordeling (asset allocation som det heter på utenlandsk) så er det viktig å ikke glemme to ting før man tenker at 100% aksjer høres veldig skummelt ut.

    1) Siden man kan forvente å leve ganske lenge som pensjonist så bør man ha langsiktig horisont på den tiden også
    2) Folketrygden ligger i bunn uansett.

    Selv om Folketrygdbiten har blitt svært mye dårligere med pensjonsreformen og man må jobbe lenge og vel for å bli noe annet enn minstepensjonist i Folketrygden så har den noen særdeles attraktive egenskaper.
    - Den er garantert
    - den er i praksis inflasjonsjustert
    - den varer livet ut uansett hvor langt dette blir.

    Om det i markedet var mulig å kjøpe et produkt som betaler ut ca 200.000 i året (minstepensjon) så lenge man lever og denne utbetalingen blir justert med inflasjon og ikke har noen kredittrisiko eller markedsrisiko så ville man være villig til å betale rimelig mye for et slikt produkt. Baksiden er at når man går i pennalet så er det ingen som arver det, men siden man selv da er død er det uansett ikke noe man kan tenke særlig mye over.

    En side av saken er risikoen ved å tape mye om markedet går i driteren, og det skjer som kjent med ujevne mellomrom. En annen risiko man heller ikke skal kimse av er å gå tom for penger å ha et ålreit tilvære for. Spesielt i disse lavrentetider er det fint lite avkastning å hente på renteplasseringer og med mindre man vil ta veldig mye kredittrisiko så er det i praksis ikke mulig å finne noe som leverer noe i nærheten av positiv realavkastning og i alle fall ikke etter ymse skatter. Gitt en forventning om 2% inflasjon over tid så må man, om man er i formueskattposisjon, ha en rente på ca 4% bare for å oppnå 0% realavkastning.

    4% rente gir 3.12% avkastning etter skatt. 2.27% fratrukket 0.85% formueskatt og så med 2% inflasjon så blir realavkastningen 0.27% årlig.
    #neitakk når man på en god dag får 1% avkastning etter ymse kostnader.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Compounding interest på utenlandsk eller renters rente på norsk. Verdens 8. underverk om man befinner seg på riktig side av den og desto kjipere om man er på gal side av den. Det er tungt å komme i gang, men etter hvert gjør tid en stadig større del av jobben. Bruker en figur fra amerikanske forhold fordi jeg er lat, men prinsippet burde være greit å skjønne:

    compounding.JPG

    Jeg har noen ganger sitert den store filiosofen Warren Buffet. Så nå er det tid for en annen, mindre kjent filosof - Buffets sidekick Charlie Munger. Han er faktisk 6 år eldre en Buffet som i seg selv er en prestasjon (de er 90 og 96). En gang på 90-tallet under den årige happeningen til Berkshire var det spørsmål fra noen i salen om hvordan man best kunne bygge formue. Her er hva Charlie Munger svarte:


    “The first $100,000 is a bitch, but you gotta do it.”

    “I don’t care what you have to do—if it means walking everywhere and not eating anything that wasn’t purchased with a coupon, find a way to get your hands on $100,000. After that, you can ease off the gas a little bit.”


    10.000 dollar, eller ~83.000 kroner i året høres kanskje frytkelig mye ut, men det er mindre enn kostnaden ved å ha en noenlunde fornufrtig bil i året her i landet. Så kan man selv fundere på hvor lurt det er å sette seg selv i en situasjon der man trenger ikke bare en men to biler for å få hverdagen til å gå rundt.
     
    Sist redigert:
    C

    Cyber

    Gjest
    10 000 vs 100 000?

    Modellen forutsetter jevnt god avkastning - spennende om det er realistisk fremover.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.214
    10 000 vs 100 000?

    Modellen forutsetter jevnt god avkastning - spennende om det er realistisk fremover.
    historisk sett så har man vel aldri tapt penger over 30 år som den modellen skjer over.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    10 000 vs 100 000?

    Modellen forutsetter jevnt god avkastning - spennende om det er realistisk fremover.
    Det er snakk om 10.000 dollar i året, altså godt under 100.000 kroner. På en million kroner så er det 70.000 i året i avkastning som er greit betalt for ikke å gjøre noesomhelst.

    Det er en grei målestokk på utsatt konsum. Dette er langt innafor for svært mange i Norge i dag. Langtfra alle, men fryktelig mange.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.290
    Antall liker
    34.829
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    10 000 vs 100 000?

    Modellen forutsetter jevnt god avkastning - spennende om det er realistisk fremover.
    7 % er nokså nøkternt, omtrent som et defensivt globalt indeksfond, dvs moderat risiko. Langsiktig avkastning på Oslo Børs er nærmere 10 % i året fra 1983 og frem til nå. Det er selvsagt vanskeligere å spå om fremtiden, men så langt er det vanskelig å se at krakknissene fra 2009 har tjent mer penger på spådomskunstene sine enn de av oss som mente at dommedag varsles langt oftere enn den inntreffer. Nå er børsen rundt 1050, da var den rundt 200. Det er småpene 14,8 % pr år i gjennomsnitt.
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    10% årlig verdistigning ville man vel i snitt hatt hvis man hadde kjøpt hytte i Bamble skjærgården i 1988-1990 og solgt i år samt mer moro enn om man hadde hatt pengene på bok.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Ja, nå kommer en hytte i motsetning til Oslo børs med en del løpende utgifter også. På en annen side er investeringen som reglel gearet så avkastning på egenkapitalen blir høyere. Leie den ut kan man forsåvidt også.

    Prinsippet over er ikke begrenset aksjer eller andre finansinstrumenter, det gjelder jo alt som gir avkastning.

    Og med fond kan man begynne i det små uansett hvor lite man har. Det er verre med eiendom.
     
    Sist redigert:

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.290
    Antall liker
    34.829
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Prisindeksen for brukte boliger i Norge har gått med ca 7 % i snitt pr år siden 1993. Forventet avkastning der er litt mer komplisert, siden det er en del faste utgifter (som weld77 skriver), men også en besparing ved at man ikke behøver å leie bolig og betale ned noen annens lån. Det er også skattemessig kraftig favorisert. Fritidseiendommer er dyre i drift pr bruksuke, gir mye glede, og kan i prinsippet selges hvis man behøver penger. Eiendomsprisene i Blindleia svinger nok mer enn gjennomsnittsboligen.

    Det virker som norske mann i hus og hytte har brukt stort sett hele reallønnsøkningen og rentenedgangen til å by opp prisene på fast eiendom de siste 30 årene. Det er nokså eksepsjonelt. Forventet langsiktig verdistigning i eiendomsmarkedet er ca generell prisstigning. Det har også vært lange perioder hvor boligprisene ikke har holdt tritt med prisstigningen og falt i realverdi.

    For meg er det nok en sikrere spådom å si at det vil være en forventet avkastning i aksjemarkedet enn i boligmarkedet fremover. Aksjer er eierandeler i bedrifter, som har til formål å tjene penger for eierne sine og som setter KPI-mål for administrasjonen om å oppnå en viss kapitalavkastning. Or else. Boligmarkedet har ingen tilsvarende mekanisme som driver forventet positiv avkastning. Hva skjer om en rødrød regjering innfører prisreguleringer, eiendomsskatt, arveavgift og rentene stiger?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Det blir også hevdet at det som gjør eiendom lønnsomt for hvermannsen er at det er så tungvint og dyrt å kjøpe og selge at man ender opp med å bli langsiktig eier. Og det lønner seg som regel nesten uansett hva det er.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.031
    Antall liker
    9.311
    Ja, nå kommer en hytte i motsetning til Oslo børs med en del løpende utgifter også. På en annen side er investeringen som reglel gearet så avkastning på egenkapitalen blir høyere. Leie den ut kan man forsåvidt også.
    Mange av hyttene med størst prosentvis verdistigning har hatt minimalt med vedlikehold. Ofte blir den opprinnelige hytten revet for så å bli erstattet med en ny. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet.
    Eksempel på galskapen: Sjøbod Lykke i Langesund | FINN.no
     
    C

    Cyber

    Gjest
    historisk sett så har man vel aldri tapt penger over 30 år som den modellen skjer over.
    Nei, men akkurat nå er markedet historisk høyt priset. Verre enn dotcom-boblen - og selvsagt er det grunner til det, men jeg tror vi skal ned en tur om ikke alt for lenge.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    36.290
    Antall liker
    34.829
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Nei, men akkurat nå er markedet historisk høyt priset. Verre enn dotcom-boblen - og selvsagt er det grunner til det, men jeg tror vi skal ned en tur om ikke alt for lenge.
    Er det? Husk at markedet ser fremover og priser inn nåverdien av forventet fremtidig inntjening. Selskapenes regnskaper viser faktisk inntjening for i fjor og balansen pr nå, som må sies å ha vært sterkt preget av covid-pandemien. Man ville vel forvente et historisk høyt forholdstall mellom forventet inntjening om et års tid og regnskapsført inntjening for foregående år akkurat nå.

    Et annet syn på det er de daglige sluttkursene fra 1983 til nå. Ja, det var en kjøpsmulighet i fjor vår da pandemien slo til, men jeg ser ingen blinkende boblelamper her. Bare en rask innhenting til trenden som har vært nokså stabil fra 2009 til nå. Raskere innhenting enn man kunne håpe på, egentlig.

    1621272683908.png

    Det vil uansett være svingninger der. Historisk har Oslo Børs gått ca 10 % pr år, dvs at den i snitt dobler seg på sju år. Men måten den gjør det på er gjerne at den firedobler seg på seks år og krakker med 50 % det sjuende. Hvis man greier kunststykket å komme seg ut av døra like før det smeller og gå all in på bunnen ville man fått langt høyere avkastning, men det er det ingen som greier. Det er først lenge etterpå man kan se hva som var toppen og bunnen. Hvor lenge det er til neste krakk er ikke godt å si. Det vil pr definisjon utløses av uforutsette begivenheter, og de er det jo ikke så enkelt å forutse.
     
    Sist redigert:

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.596
    Antall liker
    910
    Om boligsalg:

    Nå er det slik at en bolig kan selges med skattefri gevinst dersom eier har bebodd boligen i 1 av de to siste år. Hvis ikke blir det skatt av gevinst.
    Hvis man kjøper bolig i 1995 til 1 Mill. Oppgradere for 1 Mill. og så selger for 3,5 Mill. i 2025.
    Hva er da gevinsten som skal beskattes.? hvis man ikke har bodd der de siste årene.
    Vil man måtte dokumentere oppgradering, 2 nye bad, nytt kjøkken, nye gulv og dører etc.? Eller vil det være akseptert med et omtrentlig anslag av kostnadene, foretatt av en takstmann.?
    Noen som har prøvd, vet/tror noe om dette.? Det lureste er vel å bo i huset i 1 år, på et vis / formelt, før salg.
    Ellers har jeg ikke skjønt helt hvorfor en gevinst ved boligsalg kan være skattefri i det hele tatt, men føyer seg vel inn i de ellers milde skatteregler for bolig
    her i landet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Om boligsalg:

    Nå er det slik at en bolig kan selges med skattefri gevinst dersom eier har bebodd boligen i 1 av de to siste år. Hvis ikke blir det skatt av gevinst.
    Hvis man kjøper bolig i 1995 til 1 Mill. Oppgradere for 1 Mill. og så selger for 3,5 Mill. i 2025.
    Hva er da gevinsten som skal beskattes.? hvis man ikke har bodd der de siste årene.
    Vil man måtte dokumentere oppgradering, 2 nye bad, nytt kjøkken, nye gulv og dører etc.? Eller vil det være akseptert med et omtrentlig anslag av kostnadene, foretatt av en takstmann.?
    Noen som har prøvd, vet/tror noe om dette.? Det lureste er vel å bo i huset i 1 år, på et vis / formelt, før salg.
    Ellers har jeg ikke skjønt helt hvorfor en gevinst ved boligsalg kan være skattefri i det hele tatt, men føyer seg vel inn i de ellers milde skatteregler for bolig
    her i landet.
    Siden det ikke er skatt er det heller ikke fradrag for utgifter, det altså om salget er skattefritt siden du har bodd der 1 år selv.

    Når det gjelder salg som er skattepliktig er det litt mer komplisert. Hovedregelen er at du kun får fradrag for vedlikehold, men ikke for standardheving.

    Står litt om det her:

    Dersom du har gjort noe av det selv må du, så vidt jeg vet, ha inntektsført det i utgangspunktet for å kunne kreve fradrag ved salg.

    Om du ikke har kvitteringer eller annen dokumentasjon på at arbeidet er utført blendahvitt tror jeg du sliter uansett.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    For øvrig er nok din antagelse om at det gunstigste er å bo der ett års tid før salg korrekt om det ikke medfører for mye pes i praksis. Selv i best case at du får fradrag for alt, dvs 1 mill så sparer du 330k i skatt på å bo der ett år. Om du selger med skatteplikt kan du trekke fra en del omkostninger ifm selve salget, men best butikk er fort å bo der en stund. Jeg har ingen erfaring med slikt selv men vil anta at det tryggeste er å de facto bo der og ikke bare late som om du bor der.
     

    Stein 99

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2009
    Innlegg
    1.596
    Antall liker
    910
    De samme tanker her. Å flytte dit å bo der blir noe kronglete og kan også bli oppfattet som spekulativt, og da kanskje like langt?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    De samme tanker her. Å flytte dit å bo der blir noe kronglete og kan også bli oppfattet som spekulativt, og da kanskje like langt?
    Reglene er jo som de er, hva noe oppfattes som burde ikke vært så viktig så lenge man faktisk følger reglementet. Det er for øvrig så vidt jeg vet dato for aksept av bud som teller som "sluttdato", ikke når papirene underskrives eller overtakelse skjer - særlig sistnevnte kan fort være et par måneder etter budaksept. Så om du faktisk skal bo der bør du i alle fall sette deg nøye inn i regelverket om planen er å operere med ganske små marginer på 12-månedersregelen.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Reglene er jo som de er, hva noe oppfattes som burde ikke vært så viktig så lenge man faktisk følger reglementet. Det er for øvrig så vidt jeg vet dato for aksept av bud som teller som "sluttdato", ikke når papirene underskrives eller overtakelse skjer - særlig sistnevnte kan fort være et par måneder etter budaksept. Så om du faktisk skal bo der bør du i alle fall sette deg nøye inn i regelverket om planen er å operere med ganske små marginer på 12-månedersregelen.
    Jeg vil tipse om å kontakt med Stortingets administrasjonsavdeling. De kan alt om dette med skatt og bopæl osv... :D
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Inkassoselskapet Axactor la frem (dårlige) resultater i dag. Sjefen uttaler seg:

    «Det har vært både overraskende og bekymringsfullt å være vitne til hvor raskt folk forkastet den økonomiske forsiktigheten de viste gjennom pandemien. Vi tror at deres evne til å betale tilbake gjeld har blitt bedre, men folks vilje til å gjøre det ser ut til å ha blitt betydelig dårligere etter at de mottok vaksinene og samfunnene gjenåpnet i sommer», skriver Johnny Tsolis, administrerende direktør i Axactor, i en børsmelding.

    Selv om dette har svekket Axactors tall for tredje kvartal, mener Tsolis at det styrker selskapets fremtidsutsikter.

    «Konsumentenes økte pengebruk vil sannsynligvis generere høyere volumer av misligholdt gjeld», skriver Johnny Tsolis.
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    Det må bli fryktelig dyrt å reise på ferie istedenfor å betale purringer/inkassovarsler.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Noen tar det vel langt:
    (bak mur)



    Sparemiljøet på Instagram var ennå ikke etablert, tipsene for å knipe fant hun på Twitter, men også tid er penger.

    – Og jeg hadde ikke tid til å gå i tre forskjellige butikker for å finne det rimeligste, så etter hvert ble det lettere bare å si nei til det aller meste.

    Bourbon spiste bare det billigste, grøt og pasta med bønner. Hun delte erfaringene på en blogg, men sluttet nesten helt å bruke penger på å sosialisere.

    ...


    – En dag datteren min skulle på do sa jeg: «Du trenger ikke å skylle ned, altså bruke toalettvann, for det koster oss halvannen krone», sier danske Pia Derneke (52) – som fant på emneknaggen #sætprispådinhverdag.

    – Så jeg ble jo for ekstrem.

    Hun sonderte enhver post på budsjettet, og etter hvert satte hun pris på alt. Å børste tenner: to kroner. Å lese under halogen pære i en time: 13 øre.

    Når hun fant ut at det hadde gått for langt?

    – Det var da datteren min sa: «Mamma, nå har du glemt å leve livet. Nå er det blitt nesten som å leve i en sekt», sier Derneke.

    ...


    «Jeg blir gradvis mer lei av ekstremsparepress», skrev @sparepassemassemor på Instagram nylig. Hun var også lei ideen om at «alle kan spare», at det bare handler om mindset: «Det er jo litt påfallende at det alltid er mennesker med stålkontroll som skal fortelle om hvor enkelt sparing er, uansett situasjon og inntekt».

    Dette er noe særlig Fire-bevegelsens forkynnere er blitt klandret for: ikke å snakke nok om privilegier. For det er ikke den kjøpekaffen som hindrer en deltidsarbeidende alenemor i å spare store deler av inntekten, og bli fri.

    Det siste året er det blitt postet innlegg om «spareskam», over ikke å ha råd til å spare hele barnetrygden, om «sparepress», «moneyshaming» og «frugal fatigue» – utmattelsen som kan komme av å spinke og spare.

    Man kan få en følelse av at sparing er blitt enda en arena å prestere på, sier en av dem som har skrevet om skam på Instagram, men som ønsker å forbli anonym, til DN.

    Det blir fort et element av gamification over sparingen, mener hun, som med alle spare-appene som teller og tracker for deg, som serverer nudges og positiv forsterkning.

    Og man kan jo spørre: hvis sparingen blir en del av den stadige selvovervåkningen – som tellingen av skritt og søvn og kalorier – hvor fri er man egentlig da?

    I akkurat dette sjiktet av sparetips i sosiale medier– tipsene om å slanke matbudsjett, klippe svampene i to og samle opp kaffeslantene til senere iskaffebruk – er dessuten menn et sjeldent skue. Mennene som snakker om sparing og investeringer i sosiale medier, snakker sjelden om familiens ukehandel.

    ...


    Svenske Sandra Bourbon hadde vært ekstremt sparsom i to år, da noe demret for henne.

    Hun hadde stått blant dagligvarene en dag, og fyst på bær til 50 kroner kurven, men klarte bare ikke å bære dem til kassen. At hun fikk nok, handlet åpenbart ikke bare om de bærene, sier Bourbon, men om alle de oppsparte 50-lappene som til sammen hadde snytt henne for et søtere liv: en erkjennelse om at «dette er jo verdens kjipeste liv».


    I regnearkene var Bourbon på god vei mot målet om 4,8 millioner svenske kroner investert, men hun hadde helt forsømt å holde regnskap med relasjonene. Et eller annet sted på veien hadde det blitt for dyrt å takke ja til invitasjoner, for folk forventer jo å bli bedt igjen.

    – Hvor lykkelig er man når man sitter der med alle pengene sine, sier hun.

    – Men man ikke har noen venner igjen?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Nå vet ingen hva fremtiden vil bringe, men for folk som har vent seg til at det ikke koster noe å låne penger og kjøpt seg en pen rekker forpliktelser i form av ting som har løpende utgifter er den en betydelig sannsynelighet for at den nærmeste fremtid kan bli interessant


    Har man grei differanse mellom inntekter og utgifter så går det nok rimelig greit uten de helt store omprioriteringene, men det knyttes med rette en viss bekymring til hva som skjer med de som har strukket strikken temmelig langt og som aldri har opplevd f.eks stigende renter i særlig grad. Spesielt blant de yngre lånetagerene er det knyttet en viss spenning til hvor mange som egentlig har tilgang til en mamma&pappa - bank som fungerer greit. Det er det mest sannsynelig ingen som vet siden det ikke har vært særlig aktuelt på lang tid. Det er nok mange som har lånt en ganske pen slump for å komme seg inn på boligmarkedet den siste tiden.

    Som vi har vært innom i et par andre tråder har nordmenns gjeld økt svært mye, og nordmenn er det mest forgjeldende folkeslag i den vestlige verden, det er kun Danmark og Nederland som er i samme liga. Den "gode" nyheten er at så godt som alle har fllytende rente så effekten kommer mye raskere enn i mange andre land noe som normalt skulle begrense hvor hissig sentalbaken må gå til verks om de er redde for inflasjon, og det bør de være og det er de nok.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.400
    Antall liker
    1.135
    Torget vurderinger
    4
    Men det er vel strengt tatt bare å droppe et avdrag i året så blir lånekostnadene det samme…
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Men det er vel strengt tatt bare å droppe et avdrag i året så blir lånekostnadene det samme…
    Neppe, om boliglånsrentene stiger f.eks 2% så utgjør det 15.600 i året pr. million etter skatt. Omtrent alle har annuitetslån som også innebærer at jo høyere rentene er jo mindre avdrag betaler man (det er ganske lett å se ved å tenke at ved rente 0% så betaler man kun avdrag). Det gir forsåvidt greit mening å droppe avdrag om realrenten er negativ - det har jeg selv gjort, men problemet for en hel del blir fort kontantstrøm. Regninger skal betales og man skal gjøre ditt og datt. På ett eller annet tidspunkt må en del endre prioriteringene sine og det er ingen som vet hvem, når og hvor mye siden det ikke har skjedd på lenge. Bolig er rimelig nok det siste som ryker siden man må bo et sted og gjelden forsvinner ikke av seg selv, men om man lever fra lønnsslipp til lønnslippp nå så kan det fort ble nødvendig med en del omprioriteringer på privaten.

    Det er ikke rentenivået i seg selv som er problemet, men at det i disse tider kan komme på toppen av alt annet. Det er neppe morro være nyetablert, har lånt til pipehatten og ha planer om å pusse opp en gammel bolig i disse tider. Realitetene der har endret seg ganske mye.

    Som sagt er dette ikke et problem for mange, usikkerheten er hvor mange det faktisk blir et problem for. Det vet ingen. Det finnes ingen statistikk for om mamma og pappa kan stille opp dersom det kniper hos avkommet.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.044
    Antall liker
    1.452
    Torget vurderinger
    1
    Hva gjør man med sparepengene i disse dager? Kanskje noen av ekspertene her inne har noen gode innspill i en slik spennende tid?

    Fortsette sparing i indeksfond i usikkert marked, betale ned boliglån eller annen gjeld. Andre forslag?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    20.562
    Antall liker
    13.027
    Hva gjør man med sparepengene i disse dager? Kanskje noen av ekspertene her inne har noen gode innspill i en slik spennende tid?

    Fortsette sparing i indeksfond i usikkert marked, betale ned boliglån eller annen gjeld. Andre forslag?
    Holde seg til planen. Den største feilen private gjør når det kommer til aksjer er å gladelig kjøpe når ting går oppover men la være, eller endatil selge, når ting er surt.

    Å betale ned på gjeld fremstår ikke som spesielt lukrativt foreløbig utover eventuell godfølelse. Realrentene er kraftig negative. Penger i banken er garantert tap i kjøpekraft, som forsåvidt bare er speilbildet av å betale ned gjeld.

    Jeg har som (tror jeg) nevnt tidligere så vidt begynt å kjøpe litt rentefond. Kursene har fallt mye i takt med stigende renter og avkastningen begynner å bli mer interessant. Nå kan selvsagt kursene falle enda mer og inflasjonen kan bli ennå høyere, men det er i alle fall noe som kan være verdt å tenke på. I dette markedet er allerede effekten av fremtidige forventede renteøkninger bakt inn i kursene så med mindre forventingene endrer seg - noe de absolutt kan gjøre - så har ikke rentehevnignene fra sentralbaken som allerede er piset inn noen særlig betydning.

    Det triste faktum er at det ikke er mye som fremstår som spesielt attraktivt om dagen. Det er fortsatt ganske luftig prising av flere aktivaklasser og nesten uansett hva man velger må man være forberedt på langt lavere realavkastning enn hva som har vært tilfelle de siste 10+ årene som har vært ganske unike i historisk sammenheng.
     

    OMF

    Æresmedlem
    Ble medlem
    26.02.2002
    Innlegg
    15.824
    Antall liker
    8.799
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    14
    Hva gjør man med sparepengene i disse dager? Kanskje noen av ekspertene her inne har noen gode innspill i en slik spennende tid?

    Fortsette sparing i indeksfond i usikkert marked, betale ned boliglån eller annen gjeld. Andre forslag?
    Fortsett sparing i indeksfond.
     
    C

    Cyber

    Gjest
    Hva gjør man med sparepengene i disse dager? Kanskje noen av ekspertene her inne har noen gode innspill i en slik spennende tid?

    Fortsette sparing i indeksfond i usikkert marked, betale ned boliglån eller annen gjeld. Andre forslag?
    Jeg cashet ut de globale fondene tidlig i januar - angrer ikke på det.

    Ingen vet vel hvor vi skal nå, OSE er enda høyt priset, USA har falt mer.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn