Hva er ondskap og hvor kommer den fra ?

[alipax]

Et tanke-eksperiment: Vi vet at alle mennesker har mulighet til å begå onde og gode handlinger. Videre kan man også si at det er menneskelig å feile, men ved at et menneske fortsetter med feiltagelsen - den onde handlingen - må man kunne si at det er noe mer enn en feiltagelse, det vil si ondskap. I tilfellet Breivik angrer han ingenting og ville gjort det samme om igjen. Altså ønsker han å utøve en ond handling. Kan Breivik da tilgis for det han har gjort ? Det er etter min mening mulig å tilgi han, men det betinger antagelig at han innser sine onde handlinger og ønsker selv å slutte med det. Hvor kommer så ondskap ifra ? Det er en svakhet som menneskene selv pådro seg etter syndefallet. Denne svakheten er så omfattende at den krever korrigering hele tiden for å holdes i sjakk. Her er det ikke forskjell fra Breivik eller noe annet menneske. Det er fullt mulig for enhver av oss å bli en drapsperson om våre tanker og ideeer ikke holdes i tømmene. Sånn er mennesket.

 

[Heimdall]

Man er da skapt i Guds bilde, og hvis en har begått en ugjerning er det sannsynligvis djevlens verk uansett og det kan vel ikke mennesket klandres for?

 

[Asbjørn]

Syndefall eller ikke syndefall, våre fettere og kusiner sjimpansene er ikke alltid helt gode de heller. Det holder kanskje å fastslå at mennesker er kapable til både ondskap og godhet, uten å hypotetisere at det er noe "menneskene pådro seg selv ved syndefallet."

PEOPLE are not alone in waging war. Their closest living cousins, chimpanzees, also slaughter their own kind—in brutal attacks that primatologists increasingly view as strategic, co-ordinated assaults rather than random acts of violence. But however tempting it is to see these battles through the lens of human warfare, the motives for chimp-on-chimp violence are poorly understood. In particular, researchers have long debated whether the apes fight for land, or for females.

A report just published in Current Biology may help to settle the question. The study it describes, led by John Mitani, of the University of Michigan in Ann Arbor, is the first to offer a detailed picture of organised conflict between chimpanzees. Drawing on a decade of observations in the field, it concludes that, as with human conflict, wars between chimpanzees are fuelled by territorial conquest.
...
Can chimpanzee skirmishes tell people anything about their own violent tendencies? One lesson, which may surprise cynics, is that humans are more peaceful than chimps. The rate of killing Dr Mitani reports is between one-and-a-half and five times that seen in human agricultural societies—and between five and 17 times higher than attrition due to warfare among hunter-gatherers, who could have less need to defend territory than farmers. (It is also, it must be acknowledged, higher than that reported for other chimpanzee communities, suggesting that the Ngogo troop may be exceptionally bellicose.) In the context of comparisons with humans, though, the most salient feature of chimpanzee combat may be its co-operative nature.

Chimps avoid single combat. To fight successfully, they must maintain complex, collaborative social networks—suggesting that only by bonding within groups can chimps engage in violence between such groups. This has big implications. It may be the ability to form bonds with strangers was forged by the demands of war. Thus, the human tendency to coalesce around abstract concepts such as religion or nation, which underpins civilisation, may well be an evolutionary legacy of a violent past. Signs of anything similar in a species that, albeit a close-ish relative, parted company from the line leading to humans at least 5m years ago are therefore interesting.

http://www.economist.com/node/16422404

Handlingene som den patetiske taperen står tiltalt for nå er forøvrig utilgivelige, etter min oppfatning. Uansett religiøs tro, psykiatrisk diagnose, strafferamme - det han har gjort er rett og slett utilgivelig.

 

[totte]

Hele dette tilgivelseskonseptet er litt utilgjengelig for meg, og også de som synes opptatt av slikt sliter med å gjøre rede for hva det egentlig handler om. Nuvel.

 

[Heimdall]

Tror ikke man kan tilgi en som ikke angrer eller ønsker tilgivelse.
Hvorvidt en gjerning er "ond" eller ikke avhenger vel også litt av motivet til utøvende? Tenker da ikke spesielt på ABB.
Mange mennesker begår handlinger som i noens øyne vil oppfattes som onde selv om utøver (og kanskje fler med ham) handler i beste mening.
Mer åpenhet. Mer demokrati. ;D

 

[KJ]

Hele dette tilgivelseskonseptet er litt utilgjengelig for meg, og også de som synes opptatt av slikt sliter med å gjøre rede for hva det egentlig handler om. Nuvel.

Ditto.

Det er også litt uklart for meg hva ondskap er, men det kan muligens være et resulat av frykt som omsettes til hat i kombinasjon en sterk oppfatning av «egeninteresse» og en ide om at noe/noen skal «frelses» fra noe/noen annet.

mvh
KJ

 

[Espen R]

Et tanke-eksperiment: Vi vet at alle mennesker har mulighet til å begå onde og gode handlinger. Videre kan man også si at det er menneskelig å feile, men ved at et menneske fortsetter med feiltagelsen - den onde handlingen - må man kunne si at det er noe mer enn en feiltagelse, det vil si ondskap. I tilfellet Breivik angrer han ingenting og ville gjort det samme om igjen. Altså ønsker han å utøve en ond handling. Kan Breivik da tilgis for det han har gjort ? Det er etter min mening mulig å tilgi han, men det betinger antagelig at han innser sine onde handlinger og ønsker selv å slutte med det. Hvor kommer så ondskap ifra ? Det er en svakhet som menneskene selv pådro seg etter syndefallet. Denne svakheten er så omfattende at den krever korrigering hele tiden for å holdes i sjakk. Her er det ikke forskjell fra Breivik eller noe annet menneske. Det er fullt mulig for enhver av oss å bli en drapsperson om våre tanker og ideeer ikke holdes i tømmene. Sånn er mennesket.

Du skal være glad for at ondskap i bunn og grunn finnes, for da kan det motsatte som er godskap, samtidig eksistere. Og godskap uten dets motsetning, vil da bare et abstrakt begrep uten mening, når det er uten relasjon til "det som godhet ikke er". På samme måte som at en fryktbasert tilstand avhenger av det motsatte samtidig eksister; en kjærlig tilstand. osv.

Det som symboliserer det kristne omtaler som syndefallet, er at relativiteten kom inn i verden: lys/mørke, kaldt/varmt, opp/ned og hit og dit. Og ondskapen. Dette er ikke "fallet", men den største oppløftning for menneskene, for da kan vi erfare.

 

[Dr Dong]

ABB er en gjennomført utilitarist i en viss forstand.

 

[Gjestemedlem]

Stort sett alle kriminelle tilgis i Norge. Når de har sonet sin dom har samfunnet tilgitt dem deres lovbrudd. Og alle fanger som ikke dør i fengslene, slippes fri før eller siden. Det har vært en grunnleggende del av vårt rettssystem.

De eneste man kan holde på er dem som er syke eller farlige for seg selv eller andre, og det er rene beskyttelsesgrunner til at de ikke slippes fri. Samme hvis noen regnes som syke og dermed utilregnelige i rettslig forstand. Da blir de automatisk tilgitt tine handlinger, men kan bli utsatt for tvungen behandling for å få dem friske nok til å slippes fri.

 

[Kabeldragern]

Å blande inn "syndefallet" - altså bibelske betrakninger/forutsetninger - er en så stor avsporing at tråden burde vært stengt.

 

[Espen R]

ABB bedrev den 22 juli godskap, i hans øyne. Han redder jo bare mange fler menneskeliv fra den store grusomme blodige krigen som en gang i fremtiden kommer til å stå mellom den hvite ariske kristne rase og muslimene. Som han ser det.
Drev prestene i middelalderen på med ondskap når de brente hundrevis av folk på bålet? Nei, de gjorde jo bare gode handlinger støttet av Gud. I demmers øyne. Hva er forskjellen?

 

[Gjestemedlem]

Å blande inn "syndefallet" - altså bibelske betrakninger/forutsetninger - er en så stor avsporing at tråden burde vært stengt.

Barnslig overtro kan synes irrelevant, men det kan være viktig å forstå religiøse menneskers forestillinger om godt og ondt også. Spesielt siden en stor del av terrorisme begås av overivrige gudedyrkere.

 

[vredensgnag]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

 

[Heimdall]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

...og ergo er ikke ABB ond?
Han handlet proaktivt, og kalte det en selvmordsaksjon.

 

[vredensgnag]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

...og ergo er ikke ABB ond?
Han handlet proaktivt, og kalte det en selvmordsaksjon.

Du får ev. forklare hva du bruker til å tenke med ved en senere anledning.

Han tok andres liv, som jeg kan forestille meg de hadde behov for, for å tilfredsstille sine egne behov. Kan vel knapt forestille meg en bedre match med definisjonen, helt ned til dype filosofiske utlegninger om hvordan empati (eller fellow-feeling) skal styre våre handlinger.

 

[Heimdall]

ABB bedrev den 22 juli godskap, i hans øyne. Han redder jo bare mange fler menneskeliv fra den store grusomme blodige krigen som en gang i fremtiden kommer til å stå mellom den hvite ariske kristne rase og muslimene. Som han ser det.

Motivet er i følge hans forklaring godhet ja.

Drev prestene i middelalderen på med ondskap når de brente hundrevis av folk på bålet? Nei, de gjorde jo bare gode handlinger støttet av Gud. I demmers øyne. Hva er forskjellen?

Religion sår utvilsomt høyt på listen over utførte ugjærninger/onde handliner.
Krisningen av Norge f.eks gikk heller ikke spesielt fredlig for seg.

Et annet eksempel på "ondskap" (IMO) finner vi i den såkalte Alvdal-saken. Det var riktignok ikke like mange offer som i terrorsaken...

 

[Asbjørn]

Denne taperen har selv sagt at han ønsket å skape "en versjon av al-Qaida for kristne og nasjonalister". Den metafysikken kan han ha for seg selv. Dette er mer relevant:
http://en.wikipedia.org/wiki/Psychopathy

 

[BT]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

Fravær av empati er for meg at man ikke bryr seg om hvordan andre har det.
Ondskap vil jeg heller si er et ønske om å påføre andre lidelse.

Breivik ser ikke på det han har gjort som onskap. Målet er ikke å påføre andre mennesker lidelse, men å oppnå politiske målsetninger. Men han bryr seg ikke om hvordan ofrene og de etterlatte opplever det. Det virker egentlig å være helt uvesentlig for ham.

 

[vredensgnag]

Empati er å kunne sette seg inn i en annens situasjon, å forstå denne og kjenne delaktighet og medansvar for andres potensielle livsutfall. Om man ser det i et ganske strengt filosofisk perspektiv.
En rekke temmelig dyktige filosofiske tenkere har gjennom lange refleksjoner kommet frem til at empati er kilden til gode samhandlinger mennesker imellom, og til en rettferdigere fordeling av goder og muligheter.
Det å frata andre mulighetene og godene du unner deg selv, i slik utstrekning at det kan true andres liv, sikkerhet og velferd, er i varierende grad uttrykk for ondskap - som jeg personlig selvsagt ikke ser i religiøs relativisert betydning.

Denne boken er forøvrig en usedvanlig god gjennomgang av emnet, som også skuer fremover.

http://empathiccivilization.com/

 

[toriamos]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

Fravær av empati er for meg at man ikke bryr seg om hvordan andre har det.
Ondskap vil jeg heller si er et ønske om å påføre andre lidelse.

Breivik ser ikke på det han har gjort som onskap. Målet er ikke å påføre andre mennesker lidelse, men å oppnå politiske målsetninger. Men han bryr seg ikke om hvordan ofrene og de etterlatte opplever det. Det virker egentlig å være helt uvesentlig for ham.

Fravær av empati er at man ikke forstår hvordan andre har det. Fravær av sympati er at man ikke bryr seg. Sadisme er en trang til å påføre andre lidelse. Ondskap er religiøs konstruksjon og kan forklareres i en religiøs sammenheng, men ellers antageligvis ikke.

 

[vredensgnag]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

Fravær av empati er for meg at man ikke bryr seg om hvordan andre har det.
Ondskap vil jeg heller si er et ønske om å påføre andre lidelse.

Breivik ser ikke på det han har gjort som onskap. Målet er ikke å påføre andre mennesker lidelse, men å oppnå politiske målsetninger. Men han bryr seg ikke om hvordan ofrene og de etterlatte opplever det. Det virker egentlig å være helt uvesentlig for ham.

Fravær av empati er at man ikke forstår hvordan andre har det. Fravær av sympati er at man ikke bryr seg. Sadisme er en trang til å påføre andre lidelse. Ondskap er religiøs konstruksjon og kan forklareres i en religiøs sammenheng, men ellers antageligvis ikke.

Empati er et ganske nytt ord. I tradisjonell filosofi snakker man gjerne om "fellow-feeling," om det å føle for og med andre, herunder omtanke med, følelser for, sympati for. En del etiske utlegninger som har dette som grunnsten for rette gjerninger, uten en religiøs dimensjon.
Men religionene er vel slik sett et forsøk på å stagge impulsene i oss som ønsker å ta, for å sikre seg og sitt, og demoniserer det å forgripe seg på andre (som er med i samme sekt, selvsagt), mens man kan gjøre som man vil med dem som står utenfor ...

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Ondskap er ikke et fagpsykologisk begrep og brukes heller ikke i psykiatri. Sympati, empati, sadisme og masochisme er relativt godt definert og almenn enighet om hvordan en skal forstå. I alle fall på individnivå, på samfunn og kulturnivå er disse begrepene gjerne noe annerledes.

Jeg kommer i hu en linje fra julenattsliturgien, der det synges: O salige synd, som fortjente en slik og så stor en gjenløser. Jeg tror det er i dette landskapet, det religiøse, en må søke opprinnelsen til begrepet ondskap slik som noen er inne på her. Og da som motstykket til godheten.

 

[Gjestemedlem]

Ondskap kan vel ikke helt knyttes til følelser heller. En autist kan jo være uten forståelse for andres situasjon, følelser og perspektiv men man vil jo ikke kalle dem onde av den grunn.

Så det går nok an å være ond med eller uten empati. Det handler nok om viljen til å påføre andre lidelse, død, sykdom, nød eller fornedrelse. Gjerne for å styrke sin egen posisjon eller dekke egne behov på andre mennesker eller dyrs bekostning. Empati og automatiske følelser av uvilje kan være en viktig bremsekloss for ondskap, men rasjonalitet og prinsipper kan også fylle samme funksjon. Empatien kan også avlæres, og mange drapsmenn forteller om hvor fort sperrene forsvinner hvis man først krysser disse grensene. Mennesker som har drept mange forteller om kvaler de første gangene. Siden er det mye lettere.

Breivik var jo ikke ond fordi han manglet empati. Han var fullt klar over risikoen med at følelser av empati skulle overvelde og hindre ham i å gjennomføre sine planer. Han medisinere seg derfor for at muligheten for dette ble minimert. Likevel er det vel ikke mange som tror at ondskap kommer i pilleform.

Så er denne mannen ond? Ja, hvis begrepet skal ha noen mening for andre enn de religiøse så fyller vel Breivik kriteriene bedre enn de fleste. Ingen sykelig sadisme, men viljen til å påføre lidelse for å fremme seg selv og sin agenda er jo åpenbart tilstede.

 

[vredensgnag]

Slik sa Kant det, om enn ikke på engelsk:



Verdt å ha maksimen i bakhodet.

 

[Heimdall]

Ondskap er fravær av empati med andres behov når man forsyner seg selv.

...og ergo er ikke ABB ond?
Han handlet proaktivt, og kalte det en selvmordsaksjon.

Du får ev. forklare hva du bruker til å tenke med ved en senere anledning.

Han tok andres liv, som jeg kan forestille meg de hadde behov for, for å tilfredsstille sine egne behov. Kan vel knapt forestille meg en bedre match med definisjonen, helt ned til dype filosofiske utlegninger om hvordan empati (eller fellow-feeling) skal styre våre handlinger.

Takk det samme.

I følge mediene har ABB i dag forklart litt om motivet bak sine handlinger, og disse har ikke vært å drepe flest mulig men å få oppmerksomhet rundt ”manifestet” sitt. Terroren var verktøyet, ikke selve målet.
Mente du at ondskap er synonymt med å ikke evne å sette seg inn i hvordan andre har det?
Jeg visste ikke at du ikke hadde fulgt saken i dag. Beklager hvis du følte jeg la ord i munnen på deg, det var ikke meningen.

Jeg er for øvrig uenig med deg i at ondskap er synonymt med mangel på empati med andres behov når man forsyner seg. Han hadde ikke vært mindre ond om han hadde felt en tåre over de drepte…

 

[Gjestemedlem]

Jeg kommer i hu en linje fra julenattsliturgien, der det synges: O salige synd, som fortjente en slik og så stor en gjenløser. Jeg tror det er i dette landskapet, det religiøse, en må søke opprinnelsen til begrepet ondskap slik som noen er inne på her. Og da som motstykket til godheten.

Synd og ondskap i religiøs sammenheng handler om hvorvidt man underkaster seg det man tilber i lydighet eller ikke. Ydmyk slave = god, fritt tenkende kunnskapsrikt menneske = ond og syndig.

Så ondskap i religiøs forstand blir derfor ganske irrelevant i denne saken i et minste.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Jeg kommer i hu en linje fra julenattsliturgien, der det synges: O salige synd, som fortjente en slik og så stor en gjenløser. Jeg tror det er i dette landskapet, det religiøse, en må søke opprinnelsen til begrepet ondskap slik som noen er inne på her. Og da som motstykket til godheten.

Synd og ondskap i religiøs sammenheng handler om hvorvidt man underkaster seg det man tilber i lydighet eller ikke. Ydmyk slave = god, fritt tenkende kunnskapsrikt menneske = ond og syndig.

Så ondskap i religiøs forstand blir derfor ganske irrelevant i denne saken i et minste.

Det er ikke det jeg skriver.

 

[vredensgnag]

Empati er blitt et klissord etter å ha blitt terpet til døde i dameblader og føleri. Det er også et nyord i forhold til tankearbeidet mennesker har lagt ned i å forstå "evne til å føle omsorg og medinnlevelse."

Det er en egenskap som er adferdsmessig betinget, og som er meget opplysende å se nærmere på. Om man ikke har kjent på empati fra sine omgivelser når man vokste opp kan man godt bli såpass avstumpet at man kan finne på å begynne å definere mennesker som "ny målsetting" (fra dagens rettssak), og ikke som et menneske. I The Economist artikkelen som er linket til tidligere i tråden henger de seg opp i at gruppeadferd kan være noe som dukket opp som et resultat av å ønske å samarbeide om krigføring (blant aper) - men slikt samarbeid er lang mer sannsynlig en funksjon av oppgavefordeling som gikk langt videre enn å begå krig. Vakthold, beskyttelse av de svakeste/minste, fordeling av goder, forståelse for at det skal være prinsipper bak denne adferden - bunner sannsynligvis i omsorg (fellow-feeling).

Slik hilser sjimpanser på hverandre. Dette er Jane Goodall, som vet litt om sånt:

 

[vredensgnag]

Kant skrev mye om ondskapen som fenomen, og så det som et utslag av en kamp mellom trangen til å tilfredsstille behov som gikk på bekostning av andre mer moralsk verdige motiver, som var i tråd med maksimen. Han fordømte ikke at man kjente slike behov, men mente at man burde være i stand til å subordinere dem i forhold til andre behov - der fellesskapsfølelsen ble satt høyt av ham.

 

[Gjestemedlem]

Det er ikke det jeg skriver.

Neida, jeg er ikke uenig i det du skriver, men ønsket dog å komme med litt utfyllende informasjon.

 

[Asbjørn]

Dualismen god - ond er vel en jødisk/kristen forestilling. Etter min smak overføres den litt for lett til en oss - dem greie. Andre religioner har ikke nødvendigvis den dualismen som hovedakse. Åsatru har en hovedakse mellom orden og kaos, ikke mellom godt og ondt. Selv gudene var høyst tvetydige: Hvorfor skulle nå Thor absolutt sparke dvergen Litr opp i Baldrs likbål bare fordi han sprang foran Thor under gravferdsritualet? Spesielt snilt var det jo ikke. På den andre siden hadde selv Loki sine lyse stunder. Heimdall kan muligens utdype dette?

 

[Torget]

Altså ønsker han å utøve en ond handling.
Hvor kommer så ondskap ifra ?

Ondskap kommer vel av avsky, vil jeg tro.

Avsky kan oppstå av mange årsaker.

 

[vredensgnag]

Vi får gi blaffen i Rig Veda og Upanishadene, da, Asbjørn. Karma er ondskapsmanifestasjon, bare for å begynne der, og Kant kunne gjerne hentet sin moralfilosofi og betraktninger rundt ondskap fra Veda.

Rig-Veda 4/5

Great light, with full high growth hath he uplifted, and, as a pillar bears the roof, sustains it.
2 Reproach not him who, God and self-reliant, vouchsafed this bounty unto me a mortal,—
Deathless, discerner, wise, to me the simple, Vai?v?nara most manly, youthful Agni.
3 Sharp-pointed, powerful, strong, of boundless vigour, Agni who knows the lofty hymn, kept secret
As the lost milch-cow's track, the doubly Mighty,—he hath declared to me this hidden knowledge.
4 May he with sharpened teeth, the Bounteous Giver, Agni, consume with flame most fiercely glowing.
Those who regard not Varu?a's commandments and the dear stedfast laws of sapient Mitra.
5 Like youthful women without brothers, straying, like dames who hate their lords, of evil conduct,
They who are full of sin, untrue, unfaithful, they have engendered this abysmal station.
6 To me, weak, innocent, thou, luminous Agni, hast boldly given as ’twere a heavy burthen,
This P???ha hymn, profound and strong and mighty, of seven elements, and with offered dainties.
7 So may our song that purifies, through wisdom reach in a moment him the Universal,
Established on the height, on earth's best station, above the beauteous grassy skin of P??ni.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Dualismen god - ond er vel en jødisk/kristen forestilling. Etter min smak overføres den litt for lett til en oss - dem greie. Andre religioner har ikke nødvendigvis den dualismen som hovedakse. Åsatru har en hovedakse mellom orden og kaos, ikke mellom godt og ondt. Selv gudene var høyst tvetydige: Hvorfor skulle nå Thor absolutt sparke dvergen Litr opp i Baldrs likbål bare fordi han sprang foran Thor under gravferdsritualet? Spesielt snilt var det jo ikke. På den andre siden hadde selv Loki sine lyse stunder. Heimdall kan muligens utdype dette?

Dette er vel typisk for alle polyteistiske religioner. Gresk gudeverden har også denne orden-kaos dikotomien. Hinduismen og, selv om jeg ikke kjenner den så godt.

 

[vredensgnag]

Om jeg er noe selv, i forhold religioner, så er det taoismen som har resonnert hos meg, og alt er iboende i en, men det sies slik.

When beauty is abstracted
Then ugliness has been implied;
When good is abstracted
Then evil has been implied. (Tao-te Ching 2)

 

[Asbjørn]

Wikipedia-artikkelen er ganske interessant:
http://en.wikipedia.org/wiki/Evil

 

[Slubbert]

Jeg tror det er i dette landskapet, det religiøse, en må søke opprinnelsen til begrepet ondskap slik som noen er inne på her.

Joda, begrepet er av religiøs art, og derfor er det også kledelig nok i innhold lite mer enn en banalisert merkelapp på et vidt spekter sammensatte og ofte motstridende fenomener. Ikke noe som finnes.

 

[Go'dag mann kosteskaft]

Jeg tror det er i dette landskapet, det religiøse, en må søke opprinnelsen til begrepet ondskap slik som noen er inne på her.

Joda, begrepet er av religiøs art, og derfor er det også kledelig nok i innhold lite mer enn en banalisert merkelapp på et vidt spekter sammensatte og ofte motstridende fenomener. Ikke noe som finnes.

Okey... Ondskap finnes ikke. Cool story bro.

 

[Slubbert]

Okey... Ondskap finnes ikke. Cool story bro.

Hvis det er noe reelt, hva er da ondskap? Hitler var ingen sadist, hans nærmeste beskrev ham som en omsorgsfull person som aldri ville skadet noen rundt seg. Jan Helge Andersen var på den annen side en sadist, han hadde/har perversiteter av en helt annen natur, men han ville aldri utøvd politisk vold eller startet en krig. Sadisme er jo til dels en seksuell perversitet og mange har trolig sadistiske tilbøyeligheter uten at de skader noen. Vi definerer alle våre egne moralske rammer og innenfor disse rettferdiggjør vi alle våre handlinger. Og i større eller mindre grad vil de alle inkludere isolert sett "onde" (skadelige) handlinger. De fleste rettferdiggjør "onde" handlinger som straff eller hevn, vi rettferdiggjør "onde" handlinger på grunnlag av politiske overbevisninger, ellers hadde det ikke eksistert krig. Og i noens tilfeller avviker rammeverket så sterkt fra normen at de er å anse som sosialt dysfunksjonelle, farlig sadistiske eller bare klin gærne. Men "ondskap" som sådan er bare en floskel.

 

[topline]

Jeg tror ikke at Breivik saken har noe med ondskap å gjøre. Han er ikke ond, han er redd. Han er en redd unge som hadde som eneste forsvar å drepe de han mente truet overlevelsen til seg selv og samfunnet vårt. Jeg tror at det meste av våre handlinger kan forklares ut fra hjernen sin hovedfunksjon, nemlig overlevelse.

Trygge mennesker er fredelige. De har ikke grunn til noe annet, de føler seg ikke truet. Usikre mennesker bruker noen ganger angrep som det beste forsvar...