Hva er dine terningkast?

[BangBang]

I artikkelen postet av HCS i en annen tråd om "Vinyl - en historie til glede..." kom jeg over en annen artikkel som tar for seg bruken av terningkast på musikkanmeldelser.

Utrolig underholdende, og litt "til ettertanke".
http://www.abcnyheter.no/kultur/musikk/080329/terningkast-fire

 

[Skink_123]

Ikke rart musikkjournalister ikke har peiling.

Slitsomt å høre på 10 strøkne sanger på rad?

Ikke vite om en skive er perfekt om flere år?

Nei makan til svada skal en lete lenge etter.

Dessuten er terningkast 4 en bra karakter, jeg vil si det slik at terningkast 4 plater er for de som har hørt andre album av et det bandet og liker det de presterer.

 

[BangBang]

Ikke rart musikkjournalister ikke har peiling.

Slitsomt å høre på 10 strøkne sanger på rad?

Ikke vite om en skive er perfekt om flere år?

Nei makan til svada skal en lete lenge etter.

Dessuten er terningkast 4 en bra karakter, jeg vil si det slik at terningkast 4 plater er for de som har hørt andre album av et det bandet og liker det de presterer.

Dette er vel egentlig det som er essensen her.
Tror ikke jeg eier en eneste mange plate(r) som er en "6er" i mine øyne. (man har da selvsagt noen favoritter).
Mulig jeg har noen som har fått "6er" av en eller annen journalist.... men har ikke sett etter.
Må si at jeg i utgangspunktet har vansker med å ta musikkanmeldelser med avgitte ternigkast seriøst.

 

[Skink_123]

Jeg har nok mange album som er en 6'er, men hva han mener med svake låter er irrelevant, han er jo ikke i stand til å si hva som er en god låt. At en låt er annerledes er jo bare bra, det gjør til at både låter og albumet oppfattes som bra.

 

[utgatt60135]

Sånn er det for Pål Angelskår, men for meg er det slett ikke slik.

 

[baluba]

Jeg skrev min siste plateanmeldelse da BA forlangte at jeg gav en plate stjerner (deres variant av terningkast før i tiden). Etter å ha flyttet til Bergen skiftet jeg avis å skrive anmeldelser for, og det endte med at første anmeldelse ble min siste for den avisen. Tidligere hadde jeg skrevet for aviser med mer seriøs holdning til plateanmeldelser (ikke VG-inspirert, for å skrive det på en annen måte).

Men lykken i situasjonen var at det gav meg anledning til å vurdere hele virksomheten som musikkskribent, og den vurderingen endte med at jeg valgte å fokusere på studiene med teaterkritiker som ambisjon. Den siste ambisjonen ble aldri effektivisert. Etterhvert kunne jeg igjen glede meg over musikk uten å være påvirket av dogmer og bekymring for min offentlige cred.

Terningkast er det mest fordummende påfunnet til musikkpressen.

 

[Trondmeg]

Helhetsvurderinger etter terningkastmetoden fremmer bare middelmådighet.

 

[utgatt60135]

Terningkast er det mest fordummende påfunnet til musikkpressen.

Hvorfor synes du det?

Jeg vil definitivt ha karakterer og det er en grunn til at nesten alle har det. Men en ulempe er at man kan unngå å lese anmeldelsen, og særlig de som får lav karakter. Men det bør jo være opp til leserene. Jeg liker ikke anmeldelser det man undrer på om anmelderene virkelig likte plata eller ikke. Karakterer levner ingen tvil.

 

[rolfozzy]

Det er mange seksere blant firerne.

 

[lydbjørn]

----Eller sagt på en annen måte. Det er mange enere gjemt bak seksere på terningen!

Har ikke tall på hvor mange CD,er som er blitt byttet pga. meget gode omtaler av enkelte musikkjournalister!

Den siste i rekken, er den nyeste til Thomas Dybendal. Hadde aldri gitt den mere enn en svak toer på terningen.

Det er greit å herme etter Prince, men da må man også ha en god stemme...

 

[utgatt60135]

----Eller sagt på en annen måte. Det er mange enere gjemt bak seksere på terningen!

Har ikke tall på hvor mange CD,er som er blitt byttet pga. meget gode omtaler av enkelte musikk journalister!

Den siste i rekken, er den nyste til Thomas Dybendal. Hadde aldri gitt den mere enn en svak toer på terningen.

Det er greit å herme etter Prince, men da må man også ha en god stemme...

Kjøper du musikk utifra anmeldeleres mening? Blir ikke det nokså bingo? Du må lytte til musikken selv og finne ut hva din karakter er og se hvorvidt du er enig med anmelderen. Å si at en sekser egentlig er en ener osv, er egentlig meninsløst. Jeg foretrekker f.eks Dybdahl klart foran Prince. Sånn er det bare.

 

[baluba]

Terningkast er det mest fordummende påfunnet til musikkpressen.

Hvorfor synes du det?

Jeg vil definitivt ha karakterer og det er en grunn til at nesten alle har det. Men en ulempe er at man kan unngå å lese anmeldelsen, og særlig de som får lav karakter. Men det bør jo være opp til leserene. Jeg liker ikke anmeldelser det man undrer på om anmelderene virkelig likte plata eller ikke. Karakterer levner ingen tvil.

Der bekrefter du min påstand om at karaktersetting er fordummende. Det oppfordrer til overfladisk vurdering, og det er fordummende å tro at det er mulig å kvantifisere musikkens kvaliteter. En anmeldelse er null verdt hvis man ikke er i stand til å lese mellom linjene. Siden man da fullstendig utelukker sin egen vurderingsevne ut fra det du leser om andres meninger er fordummende. Det er for de late som ikke gidder å vurdere selv om noe er godt nok for dem. Om ikke ved lytting så i alle fall ved å tolke andres meninger.

Det er forøvrig ikke sjelden at en plate som får dårlig eller middelmådig kritikk er et undervurdert mesterverk i mine ører. Bruker man bare andres ører til å vurdere hvor god musikk er så er det ikke bra. En nabo av mine foreldre satt seg ned i et par år og kjøpte alt som hadde fått terningkast 6 i VG og DB over en periode på x antall år bakover i tid. Han endte selvfølgelig opp med mye han ikke liker, og har gått glipp av mange gullkorn han hadde elsket.

Det er klart man kan sile utgivelser på den måten, men ikke kom å si at det ikke er en fordummende måte å gjøre det på. For det er fordummende å bruke andres mening i form av en karakter som de har satt som rettesnoren for hva man skal fordype seg i. Tenke sjæl, som Trond Viggo ville sagt det.

 

[ErosLoveking]

har et temmelig avslappa forhold til terninger, stjerner eller hva nå som brukes. Det handler om å gjøre seg kjent med anmelderne/publikasjonene og lese mellom linjene.

 

[baluba]

har et temmelig avslappa forhold til terninger, stjerner eller hva nå som brukes. Det handler om å gjøre seg kjent med anmelderne/publikasjonene og lese mellom linjene.

Eksakt. Det er en ikke-fordummende måte å forholde seg til musikk-kritikk på. Da kan ikke anmelderen skjule sin utilstrekkelighet for leseren når vedkommende faktisk leser det som står istedenfor å se på prestens ansiktsuttrykk. Å, den siste der var dårlig...
Men uansett lærer man ingenting av en anmeldelse uten å kunne lese mellom linjene. Normalt ender du opp med gode plater når du kun kjøper de som får 6, men det er ikke en spesielt smart måte å velge på. Terningene fordummer leserne, fordi de får mange til rett og slett hoppe over fordypingen. Dessuten må du ha et visst kjennskap til anmelderens skriverier for å kunne lese presis mellom linjene, slik som det var mulig å bruke gamle Beat som en referanse for platekjøp. Du visste hvor du hadde anmelderne etterhvert, og forstod hvorfor de mente det de mente. Ikke fordummende, men utfordrende isteden.

Det er faktisk svært få ting jeg har tenkt mer på de siste tyve årene enn teorien og ideene bak plateanmeldelser. Eller mangel på sådanne, og hvordan det påvirker både markedet og måten å forholde seg til musikk på. Eller rett og slett det å skrive og lese musikkanmeldelser i det hele tatt.

 

[Skink_123]

har et temmelig avslappa forhold til terninger, stjerner eller hva nå som brukes. Det handler om å gjøre seg kjent med anmelderne/publikasjonene og lese mellom linjene.

Eksakt. Det er en ikke-fordummende måte å forholde seg til musikk-kritikk på. Da kan ikke anmelderen skjule sin utilstrekkelighet for leseren når vedkommende faktisk leser det som står istedenfor å se på prestens ansiktsuttrykk. Å, den siste der var dårlig...
Men uansett lærer man ingenting av en anmeldelse uten å kunne lese mellom linjene. Normalt ender du opp med gode plater når du kun kjøper de som får 6, men det er ikke en spesielt smart måte å velge på. Terningene fordummer leserne, fordi de får mange til rett og slett hoppe over fordypingen. Dessuten må du ha et visst kjennskap til anmelderens skriverier for å kunne lese presis mellom linjene, slik som det var mulig å bruke gamle Beat som en referanse for platekjøp. Du visste hvor du hadde anmelderne etterhvert, og forstod hvorfor de mente det de mente. Ikke fordummende, men utfordrende isteden.

Det er faktisk svært få ting jeg har tenkt mer på de siste tyve årene enn teorien og ideene bak plateanmeldelser. Eller mangel på sådanne, og hvordan det påvirker både markedet og måten å forholde seg til musikk på. Eller rett og slett det å skrive og lese musikkanmeldelser i det hele tatt.

Lag baluba!

Støtter deg!

 

[Alex1967]

Jeg synes det presenteres et litt for unyansert syn på ratingens betydning. Det er et instrument for hurtig å lese en bedømmelse av en krtikers inntrykk. Satt i system der en benytter et statistisk signifikant utvalg av kritikere kan en få en representativ bedømming som faktisk stemmer overens med et stort utvalg av lytterer og deres forventning til kvalitet eller ikke.

Et magasin som Downbeat har benyttet skalaen fra 1-5 i 60 år. I de siste 10 åra har de tatt 4 plater hver måned hvor de lar 5 kritikere uavhengig av hverandre rate platene. Det er ganske morsomt å se samme plata få alt fra 2-4 stjerner. Det er verdt å bemerke at kvalitetsplatene stort sett alltid ender med unison høy score.

Amazon er en grei pass for enhver å handle plater, det kan de flerste være enige om. Hvorfor? Jo mange rater platene etter sin smak, som lagt sammen gir en grei vurdering som faktisk viser seg å stemme godt overens med forventninger.

 

[ch]

Resultatet av et terningkast er et tilfeldig tall mellom 1 og 6.
Og sånn er det med terningkast anmeldelser også.

 

[toriamos]

Det er da ikke selve terningverdien det er noe galt med, men en må se på hvem som er "terningmannen."

 

[utgatt60135]

Terningkast er det mest fordummende påfunnet til musikkpressen.

Hvorfor synes du det?

Jeg vil definitivt ha karakterer og det er en grunn til at nesten alle har det. Men en ulempe er at man kan unngå å lese anmeldelsen, og særlig de som får lav karakter. Men det bør jo være opp til leserene. Jeg liker ikke anmeldelser det man undrer på om anmelderene virkelig likte plata eller ikke. Karakterer levner ingen tvil.

Der bekrefter du min påstand om at karaktersetting er fordummende. Det oppfordrer til overfladisk vurdering, og det er fordummende å tro at det er mulig å kvantifisere musikkens kvaliteter. En anmeldelse er null verdt hvis man ikke er i stand til å lese mellom linjene. Siden man da fullstendig utelukker sin egen vurderingsevne ut fra det du leser om andres meninger er fordummende. Det er for de late som ikke gidder å vurdere selv om noe er godt nok for dem. Om ikke ved lytting så i alle fall ved å tolke andres meninger.

Det er forøvrig ikke sjelden at en plate som får dårlig eller middelmådig kritikk er et undervurdert mesterverk i mine ører. Bruker man bare andres ører til å vurdere hvor god musikk er så er det ikke bra. En nabo av mine foreldre satt seg ned i et par år og kjøpte alt som hadde fått terningkast 6 i VG og DB over en periode på x antall år bakover i tid. Han endte selvfølgelig opp med mye han ikke liker, og har gått glipp av mange gullkorn han hadde elsket.

Det er klart man kan sile utgivelser på den måten, men ikke kom å si at det ikke er en fordummende måte å gjøre det på. For det er fordummende å bruke andres mening i form av en karakter som de har satt som rettesnoren for hva man skal fordype seg i. Tenke sjæl, som Trond Viggo ville sagt det.

Det du beskriver her er hver enkelt sin tilnærming til plater. Det er ikke karaktersettingens feil at noen er så dumme å kjøpe plater blindt. Karakterer er etter en ekstra service, som sier i klartekst hvor bra anmelderen synes plata er. Å vurdere selv må man gjøre selv om de ikke gir noen karakter! Og i 2010 er det vanligvis lett å få hørt på plata før kjøp. Ofte sjekker jeg et album kun basert på høy karakter uten å lese anmeldelsen. Hvorfor? Det spiller egenlig liten rolle hva en anmleder synes hvis jeg er uenig. Det er interessant å lese, men det betyr ikke all verden når det er min tid med plata hjemme som er essensen. De få gangene jeg kjøper plater blindt er bare med artister jeg har et godt forhold til. Da er det moro å ikke vite noe om musikken før du sitter hjemme med plata.

Men en utfordring er å ikke overse plater som får middels karakter, men det gies ut så mye musikk at det blir for mye å høre på alt.

 

[baluba]

Jeg har ganske ofte kjøpt terningkast tre og fire som er gigantiske plater, langt bedre enn de som har fått seks hos anmeldere i samme periode.

 

[utgatt60135]

Jeg har ganske ofte kjøpt terningkast tre og fire som er gigantiske plater, langt bedre enn de som har fått seks hos anmeldere i samme periode.

For deg ....

Sånt er vel helt normalt ...

Hadde vært interessant om du kan komme med noen eksempler.

 

[baluba]

Jeg har ganske ofte kjøpt terningkast tre og fire som er gigantiske plater, langt bedre enn de som har fått seks hos anmeldere i samme periode.

For deg ....

Sånt er vel helt normalt ...

Hadde vært interessant om du kan komme med noen eksempler.

Selvfølgelig for meg. Hvem andre? Det er jo det som er grunnlaget for min kritikk av terningsystemet. Det er en verden av forskjell mellom tre og to, eller fire og fem. Det er i begge tilfeller noe som utelukker den ene, selv om det resultatet er ganske tilfeldig.

 

[ErosLoveking]

Stein Østbø, Rampelys VG, mistet siste snev av kredibilitet da ha han ga Alexander Rybak terningkast 6 for skiva som kom i kjølvannet av MGP ifjor.
Hvor mange (ti)tusen tror dere VG solgte ekstra den dagen pg.a den store røde 6-terningen som lyste imot på fronten. pføy!!

 

[utgatt60135]

Stein Østbø, Rampelys VG, mistet siste snev av kredibilitet da ha han ga Alexander Rybak terningkast 6 for skiva som kom i kjølvannet av MGP ifjor.
Hvor mange (ti)tusen tror dere VG solgte ekstra den dagen pg.a den store røde 6-terningen som lyste imot på fronten. pføy!!

Men det er vel ikke terningens skyld, men Østbø?

Hadde det vært veldig anderleses om det sto noe som som: "En særdeles god plate av Rybak"?

 

[ErosLoveking]

det finnes ikke noe så lite sexy og salgshemmende som en 3'er eller 4'er på førstesida. En god 1'er eller 6'er pirrer nysgjerrigheten eller virker bare veldig selvbekreftende og utløser ekstra salg.

Når Østbø gir en 6'er til selveste feletrollet, vel da lurer jeg fælt.

Personlig liker jeg best de anmelderne som tør å holde igjen, og ikke minst gi sine egne hjertebarn lunken kritikk når det er på sin plass. Ikke de som horer for sine lesere.

å slenge rundt seg med 6'er terninger som om man var på et casino i Las Vegas har liten interesse for min del.

 

[labrador]

Jeg leser plateanmeldelser som aldri før. Ikke for å få tips til nye platekjøp,- jeg kan jo lytte til plata på Wimp eller Spotify og gjøre meg opp min egen mening, - men som ren underholdning. Spesielt liker jeg anmeldelsene fra journalistene, i den eksklusive hovedstadsandedammen, som vagger i samme takt. At man forhåndsutdeler priser og gråter seg i søvn over enkelte utgivelser er morsom lesning.
Mvh

 

[utgatt60135]

det finnes ikke noe så lite sexy og salgshemmende som en 3'er eller 4'er på førstesida. En god 1'er eller 6'er pirrer nysgjerrigheten eller virker bare veldig selvbekreftende og utløser ekstra salg.

Når Østbø gir en 6'er til selveste feletrollet, vel da lurer jeg fælt.

Personlig liker jeg best de anmelderne som tør å holde igjen, og ikke minst gi sine egne hjertebarn lunken kritikk når det er på sin plass. Ikke de som horer for sine lesere.

å slenge rundt seg med 6'er terninger som om man var på et casino i Las Vegas har liten interesse for min del.

Jeg undrer når jeg ser seksere i aviser lenge før andre medier får tilgang til plata. Det skjer noen ganger, men husker ikke om det gjalt Rybak plata. Klart seksere selger. Er det en deal med plateselskapet mon tro?

Merker at det er lett å bli litt revet med når jeg selv gir karakterer. I etterkant kan jeg synes at jeg har gitt en karakter for høy, sjelden motsatt.

 

[lydbjørn]

Man vil jo automatisk høre mere på en sekser, enn på en ener på terningen!

Tror faktisk man ikke har vært enig med en eneste sekser på terningen av hverken VG, Dagbladet eller Aftenposten noen gang!

 

[utgatt60135]

Jeg er ofte uenig med VG og synes de kan skrive dårlige anmeldelser. Dagbladet og Aftenposten synes jeg er generellt flinke. Musikknyheter treffer min smak kanskje aller best og Groove skriver mye bra anmeldelser synes jeg. Jeg kommer ikke på noen norske som ikke bruker karakterer faktisk.

 

[baluba]

det finnes ikke noe så lite sexy og salgshemmende som en 3'er eller 4'er på førstesida. En god 1'er eller 6'er pirrer nysgjerrigheten eller virker bare veldig selvbekreftende og utløser ekstra salg.

Når Østbø gir en 6'er til selveste feletrollet, vel da lurer jeg fælt.

Personlig liker jeg best de anmelderne som tør å holde igjen, og ikke minst gi sine egne hjertebarn lunken kritikk når det er på sin plass. Ikke de som horer for sine lesere.

å slenge rundt seg med 6'er terninger som om man var på et casino i Las Vegas har liten interesse for min del.

Siden terningkastene er en billig forside så er det desken som bestemmer.

 

[ErosLoveking]

vi bestemmer ikke terningene på den desken jeg jobber på ihvertfall. :

 

[baluba]

vi bestemmer ikke terningene på den desken jeg jobber på ihvertfall. :

Indirekte. De som anmelder har deskens behov i tankene hele tiden, og vil påvirkes av det. Folket trengte å flyte litt på den selvtilliten MGP gav dem, og anmelderne gjorde jobben enkel for desken. De fikk en flott og garantert selger, og anmelderen føler han har bidratt til produktet på sin måte. I dette tilfellet ofret anmelderen noe av sin anseelse ved å gi den håndsrekningen.

Det er alltid desken som bestemmer. Det lærte jeg på den kjipe måten den tiden jeg var innom Haugesunds Avis. :-\

 

[ErosLoveking]

en av mine vaktsjefer (nest høyeste rang på kveldsdesk) som jeg jobber tettest med, er også anmelder. Han er dritstreng med terningene, ga en 6'er i hele fjor. Har aldri følt at noen har blitt tvunget til å gi noe annet enn hva de faktisk mener iløpet av de 15 årene jeg har jobbet i Dagbladet, men at det kan være sånn noen steder, det er godt mulig. Tviler sterkt på at det er noe annerledes hos Dagsavisen, Aftenposten eller Adresseavisen, som er andre musikkredaksjoner jeg kjenner ganske godt.

 

[baluba]

Eneste hovedstadsavis jeg har vært innom er et musikkbilag som de eldre husker som et blad med to artikler, og det mediet var jo døds-seriøst. Terningene var knapt oppfunnet i min tid, det vil se de var en hovedstadsgreie. Men det var en form for press til å skape litt røre å selge på, og jeg opplevde ved et tilfelle at er artikkel ble vektet annerledes en planlagt og redigert for å passe fysisk. En lettere amputert tekst på feil sted på tredje side. Kanskje det var der jeg fikk navnet baluba?

Etter det forholdt jeg meg i alle fall til avisens kommersielle behov. Derfor er ofte tekster mer og mer vissvass utover mot slutten. Det er den tekniske delen. Men jeg ble plutselig klar over at mine saker kunne ende opp langt fremme i avisen. Det trigget en greie i meg som jeg på tror er naturlig for endel kulturjournalister. Du blir mer deltaker i en prosess, og blir kvassere på den ene eller andre måten. Så lenger en journalist får utfolde seg på fjerde side i del 2 (fullformat i de dager) så lever vedkommende i en verden der grundighet og ærlighet får puste litt friere føler jeg. Men det var ikke grunnen til at jeg meldte overgang til reklame etterhvert.