Interessant innlegg Gormj.
Når det gjelder å definere hva en måling er så tror jeg det kan snevres inn til noe så enkelt som at man oversetter en størrelse i et stystem til en tilsvarende størrelse i et annet system. For eksempel oversetter en spenningsmåler som oftest en gitt spenning til et tall. En mikrofon oversetter en størrelse i et akustisk system til en størrelse i et elektrisk system. Man kan således også kalle høyttalere for måleinstrumenter i den forstand at de oversetter en størrelse i et elektrisk system til en størrelse i et akustisk system. Den eneste innvendingen jeg har mot akkurat den måten å betrakte en høyttaler på er at normalt inngår høyttalerne som en del av systemet. Men da vi produsere forsterkere her på berget brukte vi høyttalere for å teste alle forsterkere ut av produksjonslinja. Det er jo også en form for måling i den forstand at man søker å få svar på hva som faktisk kommer ut av forsterkeren, og velger derfor å oversette dette til lydbølger som vi relativt enkelt kan oppfatte og tolke.
Når det gjelder å skille ut instrumenter så er jeg ikke så bekymret for at det potensielt ikke lar seg gjøre med måleinstrumenter. Vi har i dag systemer som kan skille ut enkeltstemmer blant flere stemmer, og presist bestemme hvem dette mennesket er. Den store forskjellen på disse systemene og de som er beskrevet i oppgaven du siterte ovenfor er nok datamengden, og evnen til å skille ut relevant data fra mindre relevant data. Det er jo nettopp på dette området hjernen er så genial, den kaster ut 99% av informasjonen fordi den ikke er relevant, og fokuserer på den siste prosenten den er interessert i. Den kombinerer så dette med erfaringer bygget opp over mange år. La oss si du hadde levd i jungelen i hele ditt liv. Plutselig en dag blir du plassert foran et orkester du ikke kan se, og du får beskjed om å finne ut når oboen spiller blant de andre instrumentene. Hvor presist hadde det da vært?
Det siste avsnittet her ligger helt klart over på dette som har med tolkning å gjøre. Dersom man foretar en måling med det for øyet å finne ut om man kan peke ut oboen, men så konverterer man den målte informasjonen tilbake til lyd igjen, så klarer man fortsatt rimelig greit å peke ut oboen. Det betyr at oboen i høyeste grad er en del av målingen. Spørsmålet er om vi er smarte nok til å finne ut hvilke kriterier vi skal bruke når lyden nå plutselig har blitt konvertert til andre verdier.
Og helt til slutt, en av tingene som gjør oss i stand til å ta dette med så stor presisjon er vår 3D persepsjon. Dersom en TV står på rett foran deg, og en person prater til deg fra siden, så skiller du relativt greit mellom de to lydkildene. Forsøk så å dekke til det ene øret. Det er plutselig ikke like lett å skille de to, fordi du ikke kan filtrere dem ut fra plassering i rommet. Dette er utvilsomt til god hjelp for å "finne oboen".
