Takk for alle tilbakemeldinger. Enkelte er altfor generøse, men jeg suger de til meg som trekkpapir!
Grumpy tar ikke helgfri før i morgen Roy. Vi bør jo snart komme dithen at vi mener noe konkluderende og R.E.S.iøst
om "den religiøse søndagen" på det Bødalske fjellplatået, midt i hjertet av
Nowboy City, en etter-, eller forstad
til Asker, avhengig av pilens retning og magnetens kraft.
Vi hadde vel kommet frem til at Achri-d beviste sin posisjon (nok en gang) som en respektert og seriøs lytter som det
går få av på dusinet - likeså EiK (må jeg motvillig innrømme). Disse har vært innom Roy før. De kjenner "hustonen", og
er herved invitert til å ytre sin sak om egen musikalsk opplevelse når jeg er ferdig.
MIN oppsummering:
Ved ankomst ser jeg et vakkert norsk møblert hjem, dekortert med alle nødvendige ting - ikke minst det mest
nødvendige. Det opptar en ikke uvesentlig plass av stua. En ting å si om det; vakkert, vakkert, vakkert og du
har en familie i huset som har skjønt tegninga at microbølge-ovn, TV og bil faktisk er less more important accesories,
selv om du har ca. to biler og kanskje fire TVer for alt jeg vet. Shit same - en
killerholdning in my eyes.
Los Montanas Monolittos XPS rager begge fløyer. Javel, tenker Grumpers og ser for seg et problematisk lydbilde.
Her har Roy hatt utfordringer så det holder, tenker jeg. Ihvertfall vet jeg at jobben starter med å skru ut 84 skruer i
transportkassa før disse 92.5dB følsomme gigantene kan "heises" på plass. De fleste av oss ville nok allerede da ha
tatt kvelden - og kanskje ikke våkna igjen heller? Det smarte trekket som jeg innbiller meg at Roy har vært helt
bevisst på, er å plassere de langt nok fra bakvegg. På den måten lar han Montanaene spille med rommet. XPS tåler
utmerket godt å stå inntil vegg med god toe-in omtrentelig on-axis på skinnstolen med sentralnegransk kvinnemyk
hud.
Helt eksakt spilte vi på Bladelius Embla, VPI Scoutmaster med "ringer" og "clamper" som tighta lydbølgene eksentrisk
midt i spot, med hårtørr bass, fast som rompa til Marianne Aulie! Hjernen som omdannet digitale og analoge signaler
vet vi var en spilla ny VTL TL-5.5 series II m/riaa-kort. Trolig den eneste i landet med riaa-kort hvor mye av teknologien
er hentet fra den eksentriske separate TP 6.5 riaan. De kliss nye effekttrinnene ankom fra leverandør umiddelbart etter
innspilling. Det synes jeg er bra. Grumpy har forundret seg mang en gang over leverandører som leverer utstyr til test som
ikke har gått seg til såpass at det yter en test nogenlunde rettferdighet. Det må ergre både lesere og reviewers. Nok om
det, men bra i dette tilfelle.
VTL MB-450 series III er vel også de første og kanskje eneste som har ankommet landet. Grumpy opplever at Forsmans
Feed4 høyttalerkabler heller ikke gjør noe galt hos Roy. Når flere lydkjennere jeg har vært innom den siste tiden har snakes
fra Forsman, så er det kanskje et kvalitetstegn. Det er bare én ting som undrer meg når jeg ser at Roy har kablet opp med
singel-ended signalkabler. VTL er kjent for å yte aller best med en helbalansert løsning. Roy hadde forsøkt med et sett
som kanskje ikke var godt nok skjermet. Allikevel dere:
Det er slagkraftig lyd vi hører! Montana har tydeligvis vært
grundige i jobben med å dele av de ulike frekvensområdene til denne 4-veis konstruksjonen bestykket med 7 elementer
i hver monolitt. Plasseringen av elementene skaper homogenitet i det vi hører. Det er særdeles lite, eller ingen frekvenser
som stikker av og skaper forstyrrelser i lydbildet. I hvilken grad VTLs krefter holder denne stramheten så kontrollert, har
Grumpy bare teorier på, men holder denne hemligheten for seg selv ...hehe.
Allikevel er dynamikken velvende fram og tilbake i rommet hvor mellomtoner synes å være sentrert omtrentlig perfekt og fyller
hele tomrommet mellom topp og bunn. "Bunn"! Tja, det kapitlet er helt unødig å beskrive. - Montanene skyver fast, tørr
luft - period end!
Grumpys Award, går allikevel til luftigheten. - Nettopp fordi det var dette jeg hadde minst
forventninger til i oppsettet, etter å ha sett på goodissene før spillejobben startet. Mycket Bra!
Om du vil eller ikke Roy, så ble dagen og kvelden religiøs. Religiøs i den forstand at Grumpy ble unGrumpy og etterhvert
veldig overbevist om at det vi hørte og opplevde er pretty good annerledes enn alle andre steder. Det var tidvis eksplosivt
trykkende og såpass luftig at vi gjerne kunne hatt ansiktsmaske for å slippe å bli overdoset med oxygen når luften
masserte kjakabollene. Du Roy, er nokså alene om å ha akkurat DEN musikalske scenen foran deg, som du delte med
oss - derfor ble Bødalen religiøs for meg, selv med totalt fravær av det nye testamentet!
BILLEDLIG OPPSUMMERT med nye positive inntrykk av en
musikkelskende
Goth som aldri spiller musikk etter eget utseende!
TUSEN TAKK FOR MEG, Hilsen Grumpy