Da er julen godt over. Sist jeg skrev noe i denne tråden, var rundt juletider. Da hadde jeg bestil en Beyer Dynamic 990Pro. Etter å ha spilt den inn i 50 timer, fant jeg ut at den fortsatt var for ulineær. I mine ører var det ca. 12 dB feil i frekvensgangen i den. Så den eier jeg ikke lengre. Om noen lurer, det var for mye diskant i den. Men den hadde også en metallisk klang. Når jeg sier 12 db feil, så var det det jeg kom fram til når jeg koplet en studioequalizer til den. Så my måtte jeg stille for at ørene mine opplevde ca. tilsvarende klang som det er i HD650.
Bestilte da en Sennheiser HD650.
Den er såpass lineær i frekvensgangen at mine ører betrakter den som nøytral. Når den var helt uinspilt opplevde jeg at det var ca. 1db for my diskant i den, men etter noen få timer faller det på plass og blir helt nøytral i klangen. Da blir den mer slik at på noen apparat blir den for lystklingende, og på andre apparat blir de for mørklingende. Da dro jeg til slutt konklusjonen at den var temmelig nøytral. Og for en deilig dybde den har i lyden. All stålklang som jeg over klagde over, er også helt fraværende i en innspilt Sennheiser HD650. (Kan nevne at HD650 trykker litt vel hardt inn mot hodet, noe Grado sine modeller også gjør)
Har vært eier av 8 ulike Stax hodetelefoner før. Og bare en av dem har hatt slik dybde i lydbildet som i HD650, og det var en Stax Sigma Pro. Den eier jeg også nå. Og det er også den eneste Stax hodetelefonen som er nøytral i lydbildet, eller dvs. nesten. Den heller litt mot det mørke. Lambda-modellene er for lyse i klangen. Jeg var eier av den Stax-modellen som koster ca. 17.000 kroner med rørdriver i flere år. Men da jeg ikke likte lyden i den, ble det til at jeg omtrent aldri brukte den. Ikke forvrengte den, ikke hadde den stålklang, ikke var det mye ulineært i frekvensgangen, ikke var lyden sammenkneppt, men den hadde for mye diskant rett og slett. Og det var nok for meg. Opplevde feilen som ca. 2-3 db subjektivt i mine ører. Men så lite skal til for at jeg vraker noe som ellers er meget godt. Diskantgutter/jenter vil like den. For jeg fant ikke noe feil lydmessig på den ellers.
På salongborden mitt sitter jeg nå med en Sennehiser HD650 som er koplet på en rørdriver som heter Meier Corda Eartube-1 og en Stax Sigma Pro med denne Stax-driveren. Dette er de to beste hodetelefonene jeg noensinne har hatt på ørene. Stax-en låter mørkest av disse to og har også samtidig mest oppløst lyd. Men Sennheiser har best bass. Stax-en høres ut som den har ca. 1 db for lite diskant, men fordi den er så grådig oppløst, gjør det ikke noe. Stax-en booster litt rundt 80 Hz, mens Sennheiser kanskje har litt for lite nivå der. I mine ører høres Sennheiser litt mer nøytral ut enn Stax Sigma Pro, hele lydbildet sett under ett. Men samtidig høres det ut som Stax-en forvrenger mindre. Men forvrengningener så liten i begge, at jeg ikke tror noen legger merke til at Sennheiser har noe forvrening når en ikke får sammenlignet slik. Jeg fikk frysninger nedover rygger av lyden i Sennheiser. Det er første gang jeg har fått av noen hodetelefoner. Dette også tar jeg som et signal på at det er noe som den gjør rett, eller det meste faktisk. Alt tør jeg ikke skrive, for ikke noe er perfekt i denne verden, borsett fra meg da

(Bare tøyser u si)
Utenom de hodetelefonene jeg når har nevnt, har jeg også likt lyden svært godt i Grado sine fra SR125, SR225 og SR 325. Men de låter helt annerledes enn Sennheiser, og de gir meg ikke frysninger nedover rygger. Men synes de er helt greie, eller skal jeg heller si bra gode. Mellomtonen kommer mer frampå og nært i dem. Og de er litt mer dynamiske. Med SR125 sitter en på 3.rad i konsertsalen. Med SR225 sitter en på 4.rad. Med SR325 sitter en på 5.rad og med Sennheiser HD650 sitter en på 20-30 rad. Dette ikke for å fortelle hvem som er best, for dette har ikke noe med best eller dårlig å gjøre. Bare for å fortelle hvordan perspektivet oppleves i de ulike på klassisk musikk. Med SR80 sitter en på 1.benk i konsertsalen, og de sparker skikkelig heftig i bassen. Ypperlige til Rock. Men de har også litt for mye diskant. Men er ikke metalliske i klangen, heldigvis. SR-60 er litt runde og deilige i klangen, har lite perspektiv (om noe), men disse ville vært mitt førstevalg om jeg skulle hatt en hodetelefon på gitarforsterkeren og klimpret på gitar uten å forstyrre noen. Da er dem fantastiske. De filtrerer bort de ekle lydene i gitaren og alt blir deilig å høre på. Men det er jo ikke noe High End hodetelefon da. De er bare tvers gjennom snille i lyden. De er også glimrende til å høre tale på. F.eks. se på dagsrevyen med for ikke å forstyrre familien. Greier til musikk også, for alt i verden. Og en blir ikke fort lyttertrett i denne modellen. Jeg syntes at R225 gav mest valutta for penge av alle Grado sine som er nevnt her. Men min mening da. Sammenlignet alle mot hverandre i flere timer, på ulik musikk. Var heldig at butikken hadde alle modellene utstil til demolytting. Da fikk jeg gjort meg opp en mening om dem.
Kommer tilbake til mer tilbakemeldinger når jeg vet mer.
Når jeg får anledning skal jeg teste Sennheiser HD650 opp mot AKG-701. Mange skryter av den også, så da er det nok noe i at den er god også. Ser ut som Sennheiser HD650 og AKG701 er så jevngode at noen faller for AKG og noen for Sennheiser. Ut i fra det jeg har lest meg til, har jeg en svak mistanke til at AKG-en tendenserer til å låte litt mer likt Stax sine lambda modeller. De som opplever Sennheiser som nøytral i diskanten opplever AKG for skarp der. Og de som opplever AKG som nøytral, klager over at Sennheiser høres sløret ut. Men som sagt, dette er annenhåndsinformasjon som jeg har lest meg fram til. Ingen personlig erfaring. Men ved første anleding skal jeg sammenligne dem.
Alt som står her er rent subjektivt fra min side.
Alle som skal kjøpe seg hodetelefoner, må selv gjøre jobben med å finne det som dem liker. Jeg tror jeg liker et litt mørkere lydmilde enn majoriteten, eller skal jeg si - det som er motelyden akkurat nå. Jeg husker at jeg elsket lydbildet i Quad ESL63-høyttalerne også. Og Sennheiser HD650 låter noe i retning av det.
Med HD650 sitter en ikke og bare hører på detaljer og hvor mye sus det er på innspillingene. En hører mer på helheten, og klarer mer å nyte musikken uten å bli forstyrret av at knappenålen til dirigenten datt i golvet midt i konserten. Men de er klare nok til å få med seg det som er verdt å høre. Spesielt når lyden kommer så tett på. En skal jo også kunne lytte uten å få ødelagt hørselen. Med Stax Lambda modellene er det jo som å få pistolskudd rett in i øregangen. Men da er det lett for at høreselen blir knekt også. Så pass på. Jeg føler ikke at Sennheiser HD650 er en ørekiller. Jeg kunne lene meg tilbake og være helt avslappet. Billy Joels piano har jeg aldri hørt så flott før i noen lydgengiver. Det hørtes ut som et helt ekte flygel. Ikke rart at jeg fikk gysninger nedover ryggen.
oki, dette var den tilbakemeldingen jeg lovet.
Takk for hjelpen til alle som hjalp meg fram til målet.
Ballen må ofte litt på kryss og tvers på banen før den kommer i mål.
Slik har det vært med min vei også.
Med beste hilsener til alle
Consen