HIGH END PLATECOVER FRA NORGE

[pemek]

Innpakning av Lp formatet har helt fra vinylplatens fødsel inspirert talløse grafiske designere og kunstnere. Mange utenlandske nettsteder er viet cutting edge formgiving i plateindustrien og mange kjenner omslagene fra Pink Floyds produksjon, Blue Notes profil eller ECMs grafikk.

I denne tråden slås et slag for norske cover. Bruno Oldani er den mest kjente av de norske formgiverne og står bak en en lang rekke viktige omslag. Dag Helleves bok ”Norske Lp-omslag 1959-90” er referansen på feltet. På sentralen er det forsøkt startet opp noen tråder, men det har ikke tatt av. Jeg prøver igjen.

Først ute er The Aller Værste med plata Materialtretthet. Layout skal være gjort av dem selv. En av de fineste visuelle statements i norsk plateproduksjon etter min mening.

 

[Grumpy]

Junipher Greene - Communication

Med tanke på at det er tidlig 70-tall, er Communication et forseggjort cover.

/-Jan P.

 

[BT]

 

[-HP-]

Genialt svartmetall-cover!

 

[Norlenning]

Genialt svartmetall-cover!
[/quote]Førr ikkje å snakke om innholdet ;D
mvh Filip

 

[montesi]

Det var nok ingen tilfeldighet at nettopp Nidaros var avbildet på "de mysteriis.."

Innholdet er heller ikke så verst nei 8)

 

[rolfozzy]

 

[pemek]

[No message]

 

[pemek]

[No message]

 

[pemek]

[No message]

 

[jojen]

Har ikke bilde, men coveret til Juniper Greene´s ¨Friendship¨ er vel gjort av Odd Nedrum.

Ellers har jeg sans for Ruphus sitt første album det med vinter- og sommerlandskap.

Popol Ace´s sitt cover på ¨stolen From Time¨ skulle jo ¨selge¨ albumet til resten av verden, men vet ikke hva en synes om dette i ettertid.

 

[pemek]

Det der kjente jeg ikke fra før. Her er det. Dobbelt LP i utbrettet format.
Et skikkelig kvalitetscover, ja.

 

[Gjestemedlem]

Først ute er The Aller Værste med plata Materialtretthet. Layout skal være gjort av dem selv. En av de fineste visuelle statements i norsk plateproduksjon etter min mening.

Den er jo stilig, men er jo også bare klippet fra en dropspakke da. Hadde vel neppe gått i dag i disse copyrightmafiatider.

 

[pemek]

Referansen til saltpastillpakken er noe av det som gjør coveret så flott. Et sterkt og gjenkjennbart motiv satt i ny sammenheng. The Willkoks talk gjør det samme. Både bilde og lydspor er stjålet fra statsministerens nyttårstale. NRK kjempet i lang tid om opphavsrettene til dette. Hverdagskunst og populærkultur på sitt beste.

Begge disse er fra tidlig 80-tall og foregrep klipp-og-lim estetikken som er blitt så vanlig i datamaskinalderen. I dag henter alle elementer fra overalt og setter dem sammen i datacollager. Opphavsrettproblematikken har virkelig fått noen ekstra dimensjoner med internett.

 

[emotikon]

Den E9 plata som det er vist bilde av tidligere i tråden er en veldig bra plate også
Og så er den trykket på tykk støyfri hvit vinyl 8)
Cover av Kim Hjorthøy.

 

[pemek]

Elephant9 er gitt ut på Rune grammofon http://www.runegrammofon.com
Selskapet er "a record label dedicated to releasing work by the most adventurous and creative Norwegian artists and composers", som de sier selv.

Sikkert mange meninger om det, men de satser på omslag av høy kvalitet. Å bla i katalogen deres er en liten hverdagskunstopplevelse. Det fortjener Rune grammofon og Kim Hiorthøy mye skryt for. Et plateselskap som velger konsistent kvalitet framfor salgspotensiale er det ikke altfor mange av. Hurra, sier nå jeg !

 

[Pink_Panther]

Kan noen forklare meg forskjellen på et high end platecover og et vanlig platecover ?

 

[rolfozzy]

Dette er ihvertfall ikke et high end cover. Syns jeg.

 

[pemek]

Kan noen forklare meg forskjellen på et high end platecover og et vanlig platecover ?

High end cover? For å følge den funksjonalistiske doktrinen ”form follows function” , skal det både gi sikker lagring for vinylplaten og selge utgivelsen. I platesamlingen min har jeg lp-plater fra vinylens barndom og fram til i dag. Det er laget utrolig mange variasjoner over selve innpakningskonseptet. Høydepunktet må være Deutsche grammophones førti år gamle sydde cover. Lavmålet er nice-price utgivelsene fra 1980 tallet der alt inkludert innercover og papp er dårlig.

Det samme gjelder grafiske løsninger. Det er ikke et spørsmål om hvilket bilde som er på framsiden, men hvordan bilder, tekst, layout og trykk makter å formidle innhold og være attraktivt i seg selv.

High end blir det når alle disse elementene går sammen. Er man uvant med å snakke eller skrive om form kan man stille seg noen spørsmål: hva slags cover liker jeg? og hvorfor?

 

[ePi]

Har absolutt sansen for de fleste av både ECM og Hiorthøys cover. Arne Nordheims "Electric" var jeg på nippet til å kjøpe kun pga. coveret....

...mens Biosphere/Deathprod "Nordheim transformed" ble kjøpt.

Dessverre hindrer hukommelsen meg i å komme på noen flere sånn på sparket :-\