Svarthamren ligger uhensikstmessig til i forhold til arbeidskraft og markeder, så i den grad petrellene der har klart å avsette betydelige mengder avføring i fjellsiden så får den nok ligge der i fred for dem som utvinner og eksporterer slikt. Vi reiser videre til en ganske liten øy med under 1500 innbyggere som har hatt nettopp gammel fugleskitt som eneste eksportvare av betydninge, selv om de de siste 12 årene ikke har eksportert det en gang. Øya ligger ikke i vesten, selv om landet den tilhører klart regnes som et vestlig land. Flertallet av innbyggerne er dog av kinesisk herkomst. Navnet på stedet (øya) leder tankene denne gang ikke til kongelighet, men gir heller en følelse av høytid.
