bjornh skrev:
For noen år siden så statsvitere mindretallsregjeringene som et problem... -men har man flertall så har man gjennomslagskraft. Det frarøver ikke ansvarlighet, opplysningsplikten som nå er lovfestet. Blir vi misfornøyde, kan vi alltids stemme inn noen andre....
Man kan kort og godt definere diktatur som et styresett der en person eller en gruppe av personer urettmessig overtar kontrollen over makten og utøver den uten noen form for begrensning. Et diktatur nøyer seg vanligvis med å oppheve skillet mellom den lovgivende og utøvende makt. Diktatur er det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de 3 statsmaktene er samlet i et personlig diktatur eller et oligarki. Som de tre statsmakter regnes:
* den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget)
* den utøvende makt (regjeringen)
* den dømmende makt (domstolene)
Du glemte fortsettelsen som ligger på wikipedia (
http://no.wikipedia.org/wiki/Diktatur ):
"Et diktatur nøyer seg vanligvis med å oppheve skillet mellom den lovgivende og utøvende makt. En viktig grunn er at det kan ha liten hensikt å kontrollere domstolene, når diktatoren (eller oligarkiet) selv kan bestemme lovene som domstolene må følge."
Ser at wikipedia-artikkelen for øvrig nevner en definisjon om at makten er urettmessig tilrøvet, men det er ikke noe allment krav i alle definisjoner. Wikipedia-artikkelen konkluderer presiseringen slik:
"Som det framgår av dette, er et diktatur ofte kjennetegnet ved at de rette eller akseptable meninger, avgjørelser og holdninger i et samfunn, blir bestemt av et maktapparat, hvor den lovgivende og utøvende makt (og i noen tilfeller - den dømmende makt) ikke er tilstrekkelig adskilt. Opposisjon til makten er som regel ikke tillatt."
Det er spesielt skillet mellom lovgivende og utøvende makt som viskes ut når man har en flertallregjering. Og når den regjeringen utgår fra et stemmemindretall kan man diskutere "rettmessigheten" av at den utøvende makten faktisk løper direkte ut fra et mandatflertall i nasjonalforsamlingen. Jeg mener ihvertfall at "stabiliteten" ved en flertallsregjering blir et mindre viktig argument i forhold til at nasjonalforsamlingen skal representere folket, når folkets stemmefordeling tilsidesettes av en sperregrense som bare tjener de store partiene, og man i tillegg vekter stemmer ulikt i forhold til hvor man bor.
Til syvende og sist kan man diskutere semantikken rundt begrepet "diktatur", men når utøvende makt dikterer hva lovgivende makt skal gjøre, så er det langt på vei et diktatur man har.