Har vi en rettferdig valgordning?

[BT]

AP, SV, SP og Rødt fikk tilsammen 1.291.974 stemmer og med det 86 mandater.
FrP, Høyre, KrF og Venstre fikk tilsammen 1.302.443 stemmer, og med det 83 mandater.

Burde vi ikke hatt et system som gir mer samsvar mellom antall stemmer og antall mandater?

 

[Valentino]

Samme visa som sist. Blokken med færrest stemmer får makta.

Jeg mener at vi burde hatt et system som ga mer samsvar, ja.

 

[Spiralis]

Enmanns kretser som i England !

 

[Trondmeg]

Vi har 169 representanter som skal fordeles på 19 fylker. Det vil alltid innebære små skjevheter i og med at man skal ha hele landet representert med et forhåpentligvis helt antall representanter for hvert fylke. For å redusere avviket kan man tenke seg å øke antall representanter, men jeg vet ikke om det er hensiktsmesig. Utjevningsmandatene skal vel også til en viss grad kompensere litt for dette. På meg virker ikke dette avviket større enn at det må være innenfor et akseptabelt avvik. Selvfølgelig kan man reagere på at valgvinnerne fikk noen færre stemmer enn den andre blokken, men dette er vel et akseptabelt avvik.

 

[BangBang]

Samme visa som sist. Blokken med færrest stemmer får makta.

Jeg mener at vi burde hatt et system som ga mer samsvar, ja.

+1

 

[roffe]

Vi har 169 representanter som skal fordeles på 19 fylker. Det vil alltid innebære små skjevheter i og med at man skal ha hele landet representert med et forhåpentligvis helt antall representanter for hvert fylke. For å redusere avviket kan man tenke seg å øke antall representanter, men jeg vet ikke om det er hensiktsmesig. Utjevningsmandatene skal vel også til en viss grad kompensere litt for dette. På meg virker ikke dette avviket større enn at det må være innenfor et akseptabelt avvik. Selvfølgelig kan man reagere på at valgvinnerne fikk noen færre stemmer enn den andre blokken, men dette er vel et akseptabelt avvik.

Nei, det er ikke et akseptabelt avvik. Det er ikke fylkesstyrene vi stemmer over, det er styret av landet. Og da bør faktisk flertallet på Stortinget utgå fra et flertall av folket. Det er viktig å ha en geografisk fordelt representasjon i Stortinget, men det totale antallet mandater for hvert parti sett for landet under ett bør representere antallet stemmer partiet har fått på landsbasis. At en stemme i distriktene skal telle mer enn en stemme avgitt i folketette områder er en parodi på et skikkelig demokrati.

Som jeg sa i en annen tråd, så bør det internasjonale samfunnet reagere på det udemokratiske utslaget den norske valgordningen har når hver stemme ikke teller likt ved valg til landets nasjonalforsamling.

 

[nb]

At en stemme i distriktene skal telle mer enn en stemme avgitt i folketette områder er en parodi på et skikkelig demokrati.

Som jeg sa i en annen tråd, så bør det internasjonale samfunnet reagere på det udemokratiske utslaget den norske valgordningen har når hver stemme ikke teller likt ved valg til landets nasjonalforsamling.

Som jeg svarte deg i en annen tråd: Dette er helt normalt, og det er slik i en rekke velfungerende demokratier.

 

[roffe]

At en stemme i distriktene skal telle mer enn en stemme avgitt i folketette områder er en parodi på et skikkelig demokrati.

Som jeg sa i en annen tråd, så bør det internasjonale samfunnet reagere på det udemokratiske utslaget den norske valgordningen har når hver stemme ikke teller likt ved valg til landets nasjonalforsamling.

Som jeg svarte deg i en annen tråd: Dette er helt normalt, og det er slik i en rekke velfungerende demokratier.

Om slike valgordninger representerer det "velfungerende" kan vi godt debattere. At noe er normalt betyr ikke at det er rettferdig.

 

[Bjørn.H]

Dette er ikke så ulikt slik systemet fungerer i USA, der de slik som i Storbrittania har flertallsvalg i enmannskretser. George Bush hadde faktisk over over en halv million stemmer mindre enn sin motstander Al Gore, da Bush ble valgt til president, men systemet der har i likhet med Norge en struktur der små delstater har større makt enn de større i forhold til sin proporsjon. Valgordningene er fundert på "kretser", "delstaer" liksom her "fylker" som krets med et gitt antall representanter til tinget. Representasjonen er noe skjev, men gir utkantstrøk og regioner med fysisk avstand og lav befolkningstetthet mer makt gjennom at færre stemmer ligger bak hver representant i disse regionene. Slike skjevheter er med "vilje" lagt inn i det demokratiske systemet for å å gi disse fylkene større muligheter til å påvirke beslutninger som tas.

Systemet i Norge er "parlamentarisk", dvs. at regjeringen må ha støtte hos et flertall på Stortinget for å danne regjering, og få støtte for sine forslag. Simpelt flertall er det som kreves, unntatt i saker som grunnloven krever skal ha kvalifisert flertall, der det må 2/3-dels flertall i.

Valgordningen i Norge er stadig i endring. Det er ikke så veldig lenge siden vi hadde et system med enmannskretser og valgmenn (i likhet med Storbritannia og USA). Systemet med utjevningsmandater er av nyere dato, og skal "bruke stemmer som ellers ville blitt til overs" -og det vil trolig i fremtiden justeres både antallet representanter fra hvert fylke, og antallet utjevningsmandater.


Mvh.

 

[Sniff]

Denne til-høyre-for-SP-blokken var vel ikke så helhetlig at det var fornuftig betrakte den som en blokk? Høyre/FRP ble det eneste reelle alternativet etter hvert. De endte med 71 mandater, de rødgrønne 86, med hhv 1060853 og 1262420 stemmer. Synes ikke utgjevningsmekanismene slår så galt ut.

(Norge hadde hatt gått av et sterkt og tydelige sentrum, men de har jo sklidd ut alle tre og sitter igjen uten gode saker, folk eller oppdatert ideologi)

Er først og fremst bekymret for rekrutteringen til tinget og hvorvidt folk egentlig har kompetanse til å stemme. Det blir mye bæ og mø som kommer inn på tinget gitt. Offentligheten ser et par håndfuller politikere med lederverv og posisjoner, men bak står kveget.

Mvh
Sniff

 

[LMC]

selv om det samme idiotiske og udemokratiske systemet med vektede stemmer finnes i flere demokratier,betyr det ikke at det er et sunt prinsipp!
jeg synes det stinker og resulterer faktisk at man ignorerer folkets vilje!
hvorfor er en finnmarksstemme mere verdt enn en oslo stemme
man bør jo se realitetene i den demografiske sammensetningen i et land og ikke premiere enkelte befolkningsgrupper for å bo utenfor allfarvei!
imo
mvh
Leif

 

[LMC]

utrykket et sterkt og tydelig sentrum er et PARADOKS!
sentrum er jo som en helgardering å betrakte
som å spille på Øvrevoll etter at hestene har gått i mål.
jeg synes det er knall at V er utradert som særintresseparti og satser på at det skinnhellige KRF følger etter!
HURRA det var nesten verdt det!
imo
Mvh
Leif

 

[nb]

utrykket et sterkt og tydelig sentrum er et PARADOKS!
sentrum er jo som en helgardering å betrakte
som å spille på Øvrevoll etter at hestene har gått i mål.
jeg synes det er knall at V er utradert som særintresseparti og satser på at det skinnhellige KRF følger etter!
HURRA det var nesten verdt det!
imo
Mvh
Leif

Du glemte SP.

 

[roffe]

Dette er ikke så ulikt slik systemet fungerer i USA, der de slik som i Storbrittania har flertallsvalg i enmannskretser. Valgordningene er fundert på "kretser", "delstaer" liksom her "fylker" som krets med et gitt antall representanter til tinget. Representasjonen er noe skjev, men gir utkantstrøk og regioner med fysisk avstand og lav befolkningstetthet mer makt gjennom at færre stemmer ligger bak hver representant i disse regionene. Slike skjevheter er med "vilje" lagt inn i det demokratiske systemet for å å gi disse fylkene større muligheter til å påvirke beslutninger som tas.

I nyhetene vises det jo nå til at Regjeringen i siste 4-års periode nærmest har diktert Stortinget gjennom sine representanter. Den lokale representasjonen har fått mindre å si, og selv partienes innbyrdes uenigheter utviskes av regjeringen. Da er det etter min mening viktigere at regjeringen utgår fra et flertall av folket som helhet enn at den lokale representasjonen gir innflytelse som i praksis ikke er reell.

 

[roffe]

Denne til-høyre-for-SP-blokken var vel ikke så helhetlig at det var fornuftig betrakte den som en blokk? Høyre/FRP ble det eneste reelle alternativet etter hvert. De endte med 71 mandater, de rødgrønne 86, med hhv 1060853 og 1262420 stemmer. Synes ikke utgjevningsmekanismene slår så galt ut.

Dette med uklarhetene rundt regjeringsalternativer på borgelig side er helt uinteressant, synes jeg. En borgerlig regjering med representanter fra kun noen av partiene vil likevel kunne styre. Bondevik gjorde det. Er det virkelig noen som tror at en Frp/H-regjering ville kunne få gjennom Frps fremmedfientlige standpunkter i Stortinget? Eller at V/Krf/H ville kunne ignorere Frp? Likevel har Bondevik-regjeringen vist at man gjennom praktiske løsninger basert på hvor man får støtte i ulike saker vil kunne styre stabilt.

Jeg liker tanken på makten til å gjennomføre en helhetlig politikk slik en regjering som utgår fra et stortingsflertall gir mulighet for, men det er ikke den eneste muligheten. Og jeg tror faktisk at det i en del tilfeller gir Stortinget den påvirkningskraften det behøver at man ikke alltid har en flertallsregjering.

Mitt personlige favorittregjeringsalternativ er for øvrig Ap/H , men tradisjonelle fiendebilder i norsk politikk gjør dette til en umulighet, selv om slike konstellasjoner har fungert med hell i kommunepolitikken i flere kommuner opp gjennom årene.

 

[LMC]

tipper vi får et arrogant AP, som kommer til å drive Kristin opp mot veggen!
imo
mvh
Leif

 

[roffe]

tipper vi får et arrogant AP, som kommer til å drive Kristin opp mot veggen!
imo
mvh
Leif

Er det noe nytt? Sikker på at SV får finansministerposten denne gangen? ;-)

 

[nb]

Er det noe nytt? Sikker på at SV får finansministerposten denne gangen? ;-)

Tipper hun fortsetter. Har vel fått relativt gode skussmål, og i det departementet er det uansett byråkratiet som bestemmer i realiteten regner jeg med.

 

[Sniff]

utrykket et sterkt og tydelig sentrum er et PARADOKS!
sentrum er jo som en helgardering å betrakte
som å spille på Øvrevoll etter at hestene har gått i mål.
jeg synes det er knall at V er utradert som særintresseparti og satser på at det skinnhellige KRF følger etter!
HURRA det var nesten verdt det!
imo
Mvh
Leif

Da tror jeg vi kommer på full fart inn i noe som ligner stygt på et amerikansk to-blokk system. Jeg mener Norsk politikk har fungert best når et sterkt parti har regjert, presset fra mellompartiene og nærmeste fløyparti. Da har flerpartissystemet høynet kvaliteten på demokratiet. Et to-blokksystem blir lett forsteinet, uten løsningsorientert pragmatisme.
Venstre har spilt en viktig rolle i et slikt politisk landskap. Det har (som regel dessverre) også KRF og S…S..entrprt uh.

Mvh
Sniff

 

[LMC]

her er facts om vektingen av stemmer:
http://www.hegnar.no/valg09/article392655.ece
mvh
Leif

 

[Slubbert]

Denne til-høyre-for-SP-blokken var vel ikke så helhetlig at det var fornuftig betrakte den som en blokk?

Det er jo nettopp det som gjorde den spiselig, med Venstre på vippen ville man fått en spedalsk mindretallsregjering med mye mindre kapasitet til å ødelegge enn en flertallsregjering.

"Never blame a legislative body for not doing something. When they do nothing, they don't hurt anybody. When they do something is when they become dangerous."

 

[noruego]

Tja, hva er rettferdig?

I representative demokrati vil det alltid være en rekke avveiinger av ulike interesser. Slik er det bare. Klart, de fleste valgsystems utvikling over tid vil også gjenspeile hvem som har sittet med makten siden allmenn stemmerett ble innført.

Ellers er det jo alltid artig å se hva andre mener om OSSe, og vårt system.

 

[Trondmeg]

Vi har 169 representanter som skal fordeles på 19 fylker. Det vil alltid innebære små skjevheter i og med at man skal ha hele landet representert med et forhåpentligvis helt antall representanter for hvert fylke. For å redusere avviket kan man tenke seg å øke antall representanter, men jeg vet ikke om det er hensiktsmesig. Utjevningsmandatene skal vel også til en viss grad kompensere litt for dette. På meg virker ikke dette avviket større enn at det må være innenfor et akseptabelt avvik. Selvfølgelig kan man reagere på at valgvinnerne fikk noen færre stemmer enn den andre blokken, men dette er vel et akseptabelt avvik.

Nei, det er ikke et akseptabelt avvik. Det er ikke fylkesstyrene vi stemmer over, det er styret av landet. Og da bør faktisk flertallet på Stortinget utgå fra et flertall av folket. Det er viktig å ha en geografisk fordelt representasjon i Stortinget, men det totale antallet mandater for hvert parti sett for landet under ett bør representere antallet stemmer partiet har fått på landsbasis. At en stemme i distriktene skal telle mer enn en stemme avgitt i folketette områder er en parodi på et skikkelig demokrati.

Som jeg sa i en annen tråd, så bør det internasjonale samfunnet reagere på det udemokratiske utslaget den norske valgordningen har når hver stemme ikke teller likt ved valg til landets nasjonalforsamling.

Nå er det ikke fylkestingsvalg vi snakker om heller. Hvert fylke stemmer inn sine representanter som skal ivareta lokale interesser. Jeg ser ikke helt hvordan vi skal ellers kan representere hele landet med et begrenset antall hele representanter og synes fremdeles det lille avviket vi får er innenfor rimelige toleranser. Har du noen forslag til hva som kan gjøres for å endre dette til å bli mer rettferdig?

Jeg er forresten mer bekymret over den lave valgdeltakelsen.

 

[el_mariachi]

Hvis vi ser på fordelingen av befolkningen i de forskjellige fylker er det vel ganske klart hvorfor ordningen er som den er:

 

[Trane]

tipper vi får et arrogant AP, som kommer til å drive Kristin opp mot veggen!
imo
mvh
Leif

Jepp, et noe svekket SV vil bli kjørt hardere av Jens enn vi har sett de fire siste årene. Jens'ern kan virke som et lam, men han er ikke redd for å bruke makten rått når det er behov for det. Det ser bare ikke alltid slik ut når han åleglatt smyger seg i bakgrunn og lar statsrådene ta støyten hver gang det blåser....


Innlegget er moderert av bjornh. Hold dere til Topic, før ting sklir helt ut.

 

[LMC]

ja han lærte nok noe av Ramin Amundsen saken
sikkert etter råd fra gammeln!
imo
mvh
Leif

 

[frans]

Valgordningen er rettferdig så lenge flertallet slutter seg opp omkring den.

Det er ikke valgordningen som har ført til stadig lavere deltakelse ved valgene.
Folket innser vel etterhvert at enkeltmennesket har liten makt gjennom valgene og at det finnes mer effektive metoder for å utøve makt og innflytelse i enkeltsaker.

Det som forbauser er at valgdeltakelsen ikke synker mer enn det det har gjort hittil.

 

[Trane]

Det er ikke valgordningen som har ført til stadig lavere deltakelse ved valgene.
Folket innser vel etterhvert at enkeltmennesket har liten makt gjennom valgene og at det finnes mer effektive metoder for å utøve makt og innflytelse i enkeltsaker.

Jeg forstår resonnementet ditt, men tror du drar feil slutninger: Sofavelgeren er ikke den samme som søker innflytelse ved andre metoder. De som er oppegående og pågående nok til å søke innflytelse gjennom andre fora tar seg nok også bryet med å stemme....om så blankt. Bermen som uteblir fra valglokalene trives best ved å ringe inn sin eder og galle til tabloiddebattene på TV..trygt og godt plassert i sofaen.

 

[roffe]

Nå er det ikke fylkestingsvalg vi snakker om heller. Hvert fylke stemmer inn sine representanter som skal ivareta lokale interesser. Jeg ser ikke helt hvordan vi skal ellers kan representere hele landet med et begrenset antall hele representanter og synes fremdeles det lille avviket vi får er innenfor rimelige toleranser. Har du noen forslag til hva som kan gjøres for å endre dette til å bli mer rettferdig?

Jeg er forresten mer bekymret over den lave valgdeltakelsen.

Løsning:
Alle partier får et antall representanter etter antall stemmer på landsbasis.
Alle fylkesrepresentanter i Stortinget tildeles etter noenlunde samme prinsipp som dagens utjevningsmandater (matematikken her får man titte på ved leilighet).

Det vil si at marginale småpartier som f.eks. Kystpartiet må ha massiv lokal oppslutning for å nå opp i landssammendraget, men det synes jeg er helt korrekt. Det er som du sier ikke fylkespolitikk man gjør valg til. For de aller fleste velgere er det faktisk viktigst hva slags regjeringsgrunnlag man ender opp med. Den lokale representasjonen i Stortinget får man uansett hvilke partier representantene kommer fra. For en representant fra Troms vil fiskerisaker være viktig uansett hvilket parti representanten kommer fra. For en representant fra vestlandet vil veiutbygging være viktig, uansett hvilket parti... osv.

For øvrig er fylkestinget en unødvendig utgiftspost. Fylkenes innflytelse bør nettopp utøves gjennom valg til stortinget.

 

[Bjørn.H]

selv om det samme idiotiske og udemokratiske systemet med vektede stemmer finnes i flere demokratier,betyr det ikke at det er et sunt prinsipp!
jeg synes det stinker og resulterer faktisk at man ignorerer folkets vilje!
hvorfor er en finnmarksstemme mere verdt enn en oslo stemme
man bør jo se realitetene i den demografiske sammensetningen i et land og ikke premiere enkelte befolkningsgrupper for å bo utenfor allfarvei!
imo
mvh
Leif

Det er fordi Alta Bataljon aldri overga seg eller opphørte å eksistere i 1940 under felttoget..! ;D

-det folk bør forstå først som sist, er at demokrati er "et kompromiss" til en hver tid. Det er ikke fiksert og ferdig som modell, men i stadig endring.

169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsmandater. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over sperregrensen og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen. Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en "formel" hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall stortingsrepresentanter (169).

Fordeling gjelder for stortingsvalget 2005 og 2009:


Akershus - 16 mandater
Aust-Agder - 4 mandater
Buskerud - 9 mandater
Finnmark - 5 mandater
Hedmark - 8 mandater
Hordaland - 15 mandater
Møre og Romsdal - 9 mandater
Nordland - 10 mandater
Nord-Trøndelag - 6 mandater
Oppland - 7 mandater
Oslo - 17 mandater
Rogaland - 13 mandater
Sogn og Fjordane - 5 mandater
Sør-Trøndelag - 10 mandater
Telemark - 6 mandater
Troms - 7 mandater
Vest-Agder - 6 mandater
Vestfold - 7 mandater
Østfold - 9 mandater
Utjevningsmandater utgjør av disse: 19 mandater

 

[roffe]

Hvis vi ser på fordelingen av befolkningen i de forskjellige fylker er det vel ganske klart hvorfor ordningen er som den er:
[... snip ...]

Joda, men antall representanter fra hvert fylke trenger ikke justeres. Det er greit for meg at Finnmark har flere representanter per innbygger enn Oslo.
Men partiene disse representantene kommer fra trenger ikke kun velges lokalt. Man har allerede utjevningsmandater. Denne ordningen bør utvides slik at antallet representanter per parti i landet totalt faktisk representerer de avgitte stemmene på landsbasis. Det er uansett blitt slik at en flertallsregjering dikterer Stortinget, og da teller lokal representasjon lite i sammenhengen. Regjeringsgrunnlaget MÅ komme først når man skal se på rettferdigheten i valgordningen. For lokal representasjon fra fylkene er det antallet mandater som er viktigst for å fremme de lokale interessene.

 

[BT]

Det som gjorde utslag nå var jo først og fremst sperregrensa. Kommer man under den må man ha mange ganger så mange stemmer per mandat som om man kommer over. Det rammet venstre veldig hardt i dette valget, og dermed borgerlig side.

De manglet 3.301 stemmer for å komme over den magiske grensa, og da ville resultatet blitt et helt annet.

Antall stemmer per mandat:
AP 14.758
SV 14.996
SP 14.948
KrF 14.800
V 51.672
H 15.318
FrP 14.883

Rødt er også under sperregrensa, og fikk ingen mandater til tross for sine 35.829 stemmer.

Høyre får alltid svi fordi de får flest stemmer i byene, hvor stemmene er litt mindre verdt enn i distriktene.

 

[roffe]

Oj. Var ikke klar over at sperregrensa gjorde så kraftige utslag. Det vil jo faktisk si at man må velge et relativt stort parti for å være sikker på at ens egen stemme skal telle.

For min del mener jeg da at sperregrensa er en uting. Jeg skjønner hvorfor den er der, men det gjør det veldig vanskelig å få sine meninger representert på Stortinget dersom de sammenfaller best med et parti som ikke er blant de som allerede er representert. Etter å ha sett at en mindretallsregjering kan fungere, så mener jeg at sperregrensa bør avskaffes, eller at den settes slik at dersom man får mindre enn (antall avgitte stemmer på landsbasis)/(antall stortingsrepresentanter), så kommer man ikke med.

 

[Bjørn.H]

Sperregrensa er der for å gjøre parlamentet beslutningsdyktigs- og styringsdyktig. Sperregrensen nå er på 4 % for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Denne gjelder ikke for distriksrepresentantene, men i praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.

I Tyrkia har man hatt en grense på 10 % for at et parti i det hele tatt skal kunne være representert i parlamentet, som fører til at det er svært vanskelig for et nytt parti å få seter i parlamentet. Italia har ikke sperregrense som igjen fører til at en mengde småpartier er representert i parlamentet. Dette har ført til man i lange perioder har gjort det vanskelig å etablere et styringsdyktig flertall, med stadige skifter av regjering som resultat.

 

[roffe]

Sperregrensa er der for å gjøre parlamentet beslutningsdyktigs- og styringsdyktig. Sperregrensen nå er på 4 % for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Denne gjelder ikke for distriksrepresentantene, men i praksis gjelder det likevel en sperregrense ved tildeling av distriktsrepresentanter ettersom divisoren ved tildeling av førstemandatet er 1,4 og ikke 1 (St. Laguës modifiserte metode). Dette gjøres for å forhindre at for små partier blir representert.

I Tyrkia har man hatt en grense på 10 % for at et parti i det hele tatt skal kunne være representert i parlamentet, som fører til at det er svært vanskelig for et nytt parti å få seter i parlamentet. Italia har ikke sperregrense som igjen fører til at en mengde småpartier er representert i parlamentet. Dette har ført til man i lange perioder har gjort det vanskelig å etablere et styringsdyktig flertall, med stadige skifter av regjering som resultat.

Ja, jeg kjenner bakgrunnen for sperregrensa. Likevel reduserer den en del avgitte stemmer til samme verdi som hjemmesittere. Det vil si at dersom man faktisk mener noe som avviker vesentlig fra de store partiene, så kan man like gjerne være hjemmesitter. Skjønner bedre nå at valgdeltakelsen er så liten. Faktisk synes jeg det er en av politikernes viktigste arbeidsoppgave å jobbe seg fram til kompromisser når det ikke er noe klart flertall. Eller er de så inkompetente at de ikke klarer å styre i regjering dersom man ikke har et flertall i ryggen som gir dem et 4 års tidsavgrenset diktatur?

 

[Bjørn.H]

Diktatur..?

 

[Sniff]

Bjornh kommer inn på noe meget vesentlig: Demokrati er kompromissets kunst. Flertallets diktatur kan til forveksling ligne, men er ikke det samme. Man må gi og ta. Det ser ut til at viljen til å fire/gi begynner å bli stadig mer utfordrede størrelser her på berget. Jeg tror det er derfor vi går mot et toblokkssystem fremfor et fungerende flerpartisystem.

Ellers sveller ordet rettferdighet i min munn. Har vokst opp med at for eksempel dødball-lag, lover, skattesystem og karaktersystem skal være rettferdige. Men med virkeligheten i fanget ser jeg at rettferdighet er en hypotese eller ett glimmer av noe slag. Testen er ikke om noe er rettferdig. De store spørsmålene er om det er anstendig og hensiktsmessig. Har vi et anstendig og hensiktsmessig valgsystem? Langt på vei etter min mening, men sperregrensen bør inn til revisjon

Mvh
Sniff

 

[roffe]

Diktatur..?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/valg-2009/artikkel.php?artid=594596

 

[Bjørn.H]

For noen år siden så statsvitere mindretallsregjeringene som et problem... -men har man flertall så har man gjennomslagskraft. Det frarøver ikke ansvarlighet, opplysningsplikten som nå er lovfestet. Blir vi misfornøyde, kan vi alltids stemme inn noen andre....

Man kan kort og godt definere diktatur som et styresett der en person eller en gruppe av personer urettmessig overtar kontrollen over makten og utøver den uten noen form for begrensning. Et diktatur nøyer seg vanligvis med å oppheve skillet mellom den lovgivende og utøvende makt. Diktatur er det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de 3 statsmaktene er samlet i et personlig diktatur eller et oligarki. Som de tre statsmakter regnes:

* den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget)
* den utøvende makt (regjeringen)
* den dømmende makt (domstolene)

 

[roffe]

For noen år siden så statsvitere mindretallsregjeringene som et problem... -men har man flertall så har man gjennomslagskraft. Det frarøver ikke ansvarlighet, opplysningsplikten som nå er lovfestet. Blir vi misfornøyde, kan vi alltids stemme inn noen andre....

Man kan kort og godt definere diktatur som et styresett der en person eller en gruppe av personer urettmessig overtar kontrollen over makten og utøver den uten noen form for begrensning. Et diktatur nøyer seg vanligvis med å oppheve skillet mellom den lovgivende og utøvende makt. Diktatur er det motsatte av demokrati, og beskriver en tilstand der de 3 statsmaktene er samlet i et personlig diktatur eller et oligarki. Som de tre statsmakter regnes:

* den lovgivende makt (parlamentet / nasjonalforsamlingen, i Norge: Stortinget)
* den utøvende makt (regjeringen)
* den dømmende makt (domstolene)

Du glemte fortsettelsen som ligger på wikipedia ( http://no.wikipedia.org/wiki/Diktatur ):

"Et diktatur nøyer seg vanligvis med å oppheve skillet mellom den lovgivende og utøvende makt. En viktig grunn er at det kan ha liten hensikt å kontrollere domstolene, når diktatoren (eller oligarkiet) selv kan bestemme lovene som domstolene må følge."

Ser at wikipedia-artikkelen for øvrig nevner en definisjon om at makten er urettmessig tilrøvet, men det er ikke noe allment krav i alle definisjoner. Wikipedia-artikkelen konkluderer presiseringen slik:

"Som det framgår av dette, er et diktatur ofte kjennetegnet ved at de rette eller akseptable meninger, avgjørelser og holdninger i et samfunn, blir bestemt av et maktapparat, hvor den lovgivende og utøvende makt (og i noen tilfeller - den dømmende makt) ikke er tilstrekkelig adskilt. Opposisjon til makten er som regel ikke tillatt."

Det er spesielt skillet mellom lovgivende og utøvende makt som viskes ut når man har en flertallregjering. Og når den regjeringen utgår fra et stemmemindretall kan man diskutere "rettmessigheten" av at den utøvende makten faktisk løper direkte ut fra et mandatflertall i nasjonalforsamlingen. Jeg mener ihvertfall at "stabiliteten" ved en flertallsregjering blir et mindre viktig argument i forhold til at nasjonalforsamlingen skal representere folket, når folkets stemmefordeling tilsidesettes av en sperregrense som bare tjener de store partiene, og man i tillegg vekter stemmer ulikt i forhold til hvor man bor.

Til syvende og sist kan man diskutere semantikken rundt begrepet "diktatur", men når utøvende makt dikterer hva lovgivende makt skal gjøre, så er det langt på vei et diktatur man har.