Selv synes jeg at hi-fi, og særlig high-end har blitt freak-show med et alternativt perspektiv på teknologi:
Gammel teknologi er bedre enn ny: Klassiske passive bassrefleks er greia, aktive høyttalere er jug. Det er best å la frekvensgjengivelse være i fred, korrigering med DSP er svært unaturlig.
Magiske materialer: Delefilter blir bedre om de fryses og tines igjen. Sølv som leder gir oppløst og transparent men litt spiss lyd. Kobber tilfører varme slik som fargen på metallet indikerer.
Alternative mekaniske forklaringer: Spikes under høyttalere gir bedre lyd, mer ro.
Målinger er for vitenskapsfolk som ikke hører på musikk: De som måler og evt. bygger selv lytter ikke på musikk, de måler hele tiden og skjønner ikke poenget. De som aldri måler har en høyere forståelse av musikk og anlegg, dette gir også en stor tillit til produsentenes reklamemateriell.
De som måler og er tilhengere av vitenskap, er det i begrenset omfang: Vitenskapen gjelder så lenge det støtter valg for egne produkter (bransjeaktører) og anlegg (avanserte DIY-ere). Utenfor dette virker ikke vitenskap likevel, det er ikke hørbart selv om det kan måles.
Er det rart vi blir sett på som en gjeng med "pussige skruer"?